Jeg er en sucker for feel-good-greier, og kan finne på felle noen tårer av happy-snappy-cola-reklamer og den slags. Denne gangen var det et PR-stunt som bare ble så...så...rørende! :hylgrine:
Det er jo ikke rasjonelt å bli så rørt av et PR-stunt som dette. Eller av Libero-ungen som reiser seg opp på to ben for første gang - til storslagen musikk. :flau: Men min sentimentale side vekkes før den kritiske sansen slår til, lizzom. :o
Rørt blir jeg vel ikke, men jeg syns det er et veldig hyggelig stunt, og er barnslig nok til å bli glad over slikt, uansett hvor kommersielt det egentlig er. Jeg liker at folk blir glade, jeg.
Noen ganger er det litt slitsomt å være så lettrørt (jeg grugleder meg til St. Lucia denne uken, for eksempel), men jeg er samtidig glad for at jeg er slik. Det er jo litt vitaliserende, på en måte. :jupp:
:dulte: Men jeg er egentlig ganske letrørt, altså.
(På juleavslutning med klassen i går, måtte jeg dog presisere for de som satt nærmest at det jeg felte var lattertårer. De opptrådte med blokkfløyter for første gang; skjærende toner og tidvise forsøk på å gjenfinne takten med bakgrunnsmusikken, som skulle fungere som en slags støtte. Søtt, og ustyrtelig komisk.)
Jeg er også lettrørt, og denne fikk gang på slusa. Elsker slike reklamer og filmer :jupp: (Jeg tenkte også at han som ønsket seg sokker og truse kanskje angret bittelitt på at han ikke sa noe annet da han så at det gikk i oppfyllelse :knegg: )
Jeg ble rørt av tmobil sitt pr-stunt for noen år tilbake også. Kommer alltid på det pr-stuntet rundt juletider, siden det minner litt om åpningsscenen i Love Actually.