Det er så lenge siden sist jeg gikk rundt et juletre og sang julesanger at jeg nesten ikke husker når det var! Og jeg merker jeg savner det litt... Jeg vet at vi i min familie da jeg var liten gikk rundt treet, men tror ikke mannen har hatt den tradisjonen hjemme. Når sluttet vi med det, tro? På juletrefest går man jo ofte rundt treet, men det er mange år siden sist jeg var med på noe sånt uten at jeg var involvert i å spille musikken som andre gikk og sang til...
Går dere rundt juletreet hjemme i julen? Når gjør dere isåfall det, bare på julaften?
Ja, på julaften. Alle velger sang etter tur, vi synger så mange vers som vi kan (og har juksebok) på så mange sanger som vi kan.
Avsluttes med "på låven sitter nissen" og i det denne er ferdig kommer han.
I min barndom gikk vi også rundt treet på "knuse-pepperkakehuset"-dagen, da var en del unger samlet hjemme hos oss, gikk rundt juletreet, så reisen til julestjernen (som vi hadde på noe så eksotisk som kjøpevideo!) også knuste vi pepperkakehuset og spiste. Det var vel i januar, sånn rett før vi skulel ta bort jula.
Aldri gjort det. I oppveksten var vi kun tre personar og i nokre år berre to på julafta, så då var det teknisk umulig å få til.
No er vi vanligvis sju personar, men sidan vi ikkje er vant til å gå rundt juletreet har det ikkje blitt til at vi har begynt med det.
Nei. Jeg nekter å gå rundt et tre og synge til det. Der går grensen! Jeg gjorde det på juletrefester og tilstelninger der det var forventet da barna var små, men det er virkelig ikke min greie.
Juletreet vårt står for øvrig slik plassert at det ikke lar seg gjøre å gå rundt det.
Egentlig syns jeg hele juletre tradisjonen er rar.
Dra ut i skogen
Hogg ned et tre
Ta det med inn i stuen
Pynt det med masse kuler og lys
For så å gå i sirkel rundt det og synge for det!
Jeg har vokst opp med det, så jeg insisterer på noen runder rundt treet med ungene. Skyr juletregang ellers, også på juletrefest, det gir jo ingen mening når det ikke er julaften og pakker under treet. :nemlig:
Ikke på julaften, men vi pleier som regel å gå i et av romjulsselskapene. Jeg har egentlig vokst opp med obligatorisk juletregang med minst 6–7 sanger før man kunne få noen gaver, og er jo prinsipielt glad i å holde barn på pinebenken, men oftest er vi bare oss fire på julaften, og da sliter vi med å nå helt rundt treet.
Nei, vi gjør det ikke. Er ikke oppvokst med det heller. Vi sang mye julesanger hjemme, og spilte mye julemusikk, foreldrene mine er glad i musikk og sang. Men vi gikk ikke rundt juletreet nei.
Så for meg har det også bare vært under juletrefester, og ved tenning av julegran på torget etc. Men hvis ungene insisterer så blir jeg sikkert med, selv om vi ikke er mange nok til å rekke rundt da, og det står plassert i et hjørne så det må flyttes på hvis det skal la seg gjøre.
Jeg avskyr å gå rundt juletreet, og det ser ut til at min eldste sønn har arvet den aversjonen fra meg. Helt fra han var bitteliten og vi var i juletreselskap med barnehagen, har han blånekta å være med på det. I år, da klassen hans hadde ansvar for julegrantenninga her i området, og det var påfølgende juletregang, med musikk fra det lokale skolekorpset, ja så så han på meg med bedende øyne og spurte desperat: "mamma - jeg er vel ikke nødt til å gå rundt juletreet, er jeg!?"
Mannen sin familie er stikk motsatt - der skal det hoppes og danses og synges og klappes, og jeg holder på å bli sprø. Men, heldigvis - noen må passe på Lillemann og. Jeg melder meg veldig frivillig.
Nei, jeg syns det er litt kleint. Men jeg er jo ikke tilhenger av offentlig synging og slikt av lekmenn. Jeg strekker meg til å synge bursdagssang for barnet, det får holde.
I min barndomsheim gjekk vi rundt treet - og eg skulle gjerne gjort det nå også. Men eg får ikkje mannen med - for han veit godt at han høyres ut som ein falsk tenåring i stemmeskiftet når han syng. Mor mi greier ikkje gå lange biten, og tenåringsnevø og niese hjelper heller ikkje på. Ergo vil nokon sitte i ein stol og sjå på dei andre som går, og da blir det litt underlig.
Også den gangen alle vi søsken var blitt voksne, men ikke hadde fått barn selv. Vi gikk da også, sammen med mamma og pappa. Det var vel den eneste jula jeg syntes det var litt snålt.
Der er jeg også. Gåing rundt juletreet er en sånn ting jeg blir flau av. De gjør det hos eks-svigersene, og da vi var bare voksne og ingen barn, føltes det som tortur. Nå som jeg har en alltid syngende treåring, kunne det kanskje vært utholdbart, men jeg er i grunnen glad jeg slipper.
Nabolaget har juletre på lekeplassen utenfor huset vårt, der er det et felles opplegg med bl.a. juletregang som vi pleier å være med på. Det synes jeg er ganske hyggelig, også er vi så mange at det ikke føles kleint. Vi gjør det ikke hjemme.
Nei, eg nekter. For meg er det ein sær ting å gjer, tusle meir eller mindre frivillig rundt eit tre i stova. Hadde eg gjort det ute i skogen, ville eg blitt sett på som gal, og der er treet i det minste naturleg.
Seier ho som har ei kvitmalt, svært grein med farga minilys og pynt på, i stova året rundt. :knegg:
Nei, det gjør vi ikke. Hverken jeg eller mannen er vant til det hjemmefra, og ingen har lyst til å innføre det heller (gå rundt et tre mens man synger, det er rett og slett sært, og ikke noe for oss).
Jeg hadde noen år da jeg syntes det var småflaut og unødvendig, men nå synes jeg det er hyggelig igjen - kanskje fordi det er småbarn med? Jeg var tilogmed forsanger på Villes juleavslutning, da gikk vi rundt treet utendørs i regnvær.
Det gjør vi bestandig på julaften, og det er tradisjon og den vil også fortsette. Både store og små går rundt treet og alle får velge sang om de vil. Så er det gaveutdeling og evnt. nissebesøk rett etter vi er ferdig med det. Vi har godt av å røre på oss litt etter julemiddagen. ;)
Vi har alltid gjort det hos mine foreldre, men her hjemme hos oss, har vi ikke begynt med det. Ikke har vi norske flagg paa treet heller. Mannen min er ikke norsk, og de gjör det ikke der han kommer fra. Er det bare i Norge man gjör det, mon tro?
Nei, det har jeg aldri likt.
Liker godt å synge julesanger.
Men å gå rundt juletreet, spesielt å holde andre voksne i hånden,
er jeg ikke veldig begeistret for.
Går rundt treet på jobb når(bhg) og hvis ungene skulle ønske det på juletrefest,
men det sistnevnte har ikke skjedd.
Nei,vi har aldri gått rundt juletreet i de 23 årene jeg har hatt barn. Husker vi gjorde det èn gang da jeg var barn,med diverse bamser og dokker for å forlenge ringen. :knegg: Jeg forbinder juletregang med juletrefester,husker det som veldig stas da jeg var barn selv. :hjerter:
Nei, vi har ikke plass. Vi er ikke vokst opp med det heller, noen av oss. Vi hadde ganske god plass hjemme da jeg var liten, og vi prøvde det et år eller to, men det var ikke noe særlig.
Nei, det har vi aldri gjort. Treet står i en krok i stua også, så det er fysisk umulig. Som helt liten kan jeg husket å ha gått rundt juletreet hos farmor, men der var det plass til det, og vi var veldig mange.
Nei, jeg kan ikke fordra det. Mener å huske at jeg ikke likte det som liten heller, det føles utrolig unaturlig. Ungene liker det heller ikke. Det var påmelding til juletrefest her forleden. Guttungen spurte oss på forhånd om han kunne slippe å gå rundt treet.
Klart vi gjør! Første juledag i familieselskapet. Så gjør vi så når vi ruller vårt tøy og jeg hører hjemme i hoppeland, og så avslutter vi med deilig er jorden fordi det var den vakreste sangen pappa visste om, da blir alle litt ekstra blanke i øynene og skjelver i stemmen og så kjenner vi på hvor glade vi er for å ha hverandre. Tror forresten at barna synes det er skikkelig fint og flaut når alle vi voksne holder hverandre i hendene, synger falskt, glemmer teksten og hinker rundt treet. :hjerter:
Jo færre vi er jo kleinere er det. Og ja, det er sjikkelig kleint. Men jeg er vokst opp med det, og barna synes det er gøy (dvs trettenårsfjortisen begynner å synes det er kleint nå, men hva gjør man ikke for å få gaver), så det hører med. Vår filippinske Au Pair vår var med i fjor og var sånn :sjokk: :sjokk: :sjokk:
Vi gjør det hver første juledag, i selskap hos mine foreldre. Alltid med en god dose ironi. De fleste barna begynner å bli voksne og noen synes helt klart det er skikkelig kleint, men alle må med! Aldri særlig seriøst, men alltid veldig gøy, mye snubling i bein og tekst og masse latter.
