En i min nærmeste omgangskrets har de siste månedene lagt seg til en dårlig uvane, og det er å avbryte omtrent alle samtaler. Jeg føler på dette tidspunktet at det begynner å gå utover vår relasjon, rett og slett fordi jeg aldri føler at jeg kommer til orde. Og kommer jeg til orde, så må jeg si høyt "nå avbryter du...", og liksom trumfe igjennom at "nå snakker jeg". Ikke noe OK når det må repeteres mange ganger hver gang vi møtes.
Jeg tenker at 1. Plutselig er alt jeg sier veldig uinteressant 2. Vedkomne er veldig uhøflig og selvsentrert blitt.
Jeg har aldri fått tilbakemeldinger om at jeg snakker altfor mye, ikke er fintfølende med andre mennesker, ikke kan lytte og at jeg bare snakker om kjedelige ting og repeterer meg. Og dette med avbrytelser er noe som har kommet den siste tiden. Jeg tror ikke han skjønner hvor utrolig frustrerende det er å ha noe på hjertet, noe viktig.. så skal man fortelle, og kanskje man forteller fordi man har ekstra tillitt til vedkomne. Så blir man avbrutt med "vet du hva jeg så på TV i går eller???:D".....ting som ikke har noe med mitt tema å gjøre i det hele tatt. Det skjer HELE tiden, jeg kan nesten ikke åpne munnen. Ofte snakker han om ting, så svarer jeg... så avbryter han med å snakke om noe helt annet. Ikke engang når han velger tema selv, så kan jeg få si noe ferdig.
Sånt er det VERSTE jeg vet! Det kuleste er jo når man prater til en venn, og man ser på hele vedkommende at han/hun er ukonsentrert og kun tenker på det han/hun skal si, og med én gang du er ferdig å prate (om du ikke blir avbrutt) kommer vedkommende med sin egen historie. Det er respektløst og frustrerende.
Jeg takler heller ikke når folk hele tiden "mhm"-er og lignende mens jeg prater, noen gjør det jo på en særdeles høylytt og forstyrrende måte.
Hadde det vedkomne avbrøt med i det heletatt vært relevant til det vi snakker om (som jeg tror vi snakker om, men som det viser seg at bare jeg snakker om....) så hadde det da vært noe. Men jeg blir stortsett avbrutt med historier fra jobben, prat om interesser han har eller andre ting som opptar han. Ser at etter jeg har sagt en setning, så blir han tom i blikket, og jeg ser han ikke følger med. Så ved første anledning så avbryter han og begynner snakke om noe annet. :o Og det på tross av at det tidvis er han som drar opp temaet jeg/vi snakker om.
