kie sa for siden:
Hvordan reagerer du på det:
Når det er du som blir baksnakket og slarvet om?
Når du hører baksnakking og rykter?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
kie sa for siden:
Hvordan reagerer du på det:
Når det er du som blir baksnakket og slarvet om?
Når du hører baksnakking og rykter?
carolin sa for siden:
Hva andre tenker om meg prøver jeg å ikke bry meg så mye om, men hvis jeg hører noen som baksnakker andre så pleier jeg å si at jeg ikke har sansen for at man snakker nedlatende om noen som ikke er tilstede og kan forsvare seg.
Agent Scully sa for siden:
Det er veldig sjeldent jeg blir baksnakket. :nemlig:
Tror jeg ... :gruble:
Maverick sa for siden:
Siden jeg vet at det har blitt sagt vanvittig sære og usanne ting om meg, tar jeg alt som blir sagt om andre med en stor klype salt. Legger heller ikke skjul på det.
NÅ gir jeg beng i hva andre sier om meg, men det var ikke like kult på ungdomsskolen.
kie sa for siden:
Mine svar:
Når det er du som blir baksnakket og slarvet om?
Jeg prøver å ignorere det. Noen ganger er det nesten underholdende å høre hva som sies. Som f.eks. at jeg har 5 barn fordi jeg er et undertrykt medlem av en sekt og slike ting. :knegg:
Det hender også at jeg gjør meg opp noen tanker om de som faktisk tror på alt som blir fortalt. Det forundrer meg litt.
Når du hører baksnakking og rykter?
Jeg sier ikke alltid så veldig mye, men jeg tenker ofte at det sier noe om de som gjør det og at sjansen er stor for at de vil snakke om meg når jeg ikke er der.
Og så hender det jeg lurer litt på hva de selv får ut av det. Hvorfor det er så viktig for vedkommende å trashe akkurat den personen. Hva de selv får ut av å stille den personen i et dårlig lys og hvorfor det er så viktig for dem at også andre deler det negative inntrykket.
Men også her blir jeg ofte gående og lure på andre tilhørere. Om de virkelig tror på alt eller om kanskje de også føler seg litt manipulert. Jeg burde kanskje oftere stille de kritiske spørsmålene høyt, men det er dette med å gidde det dramaet det kunne ført med seg.
Pastill sa for siden:
Bryr meg ikke så mye. Alle snakker om andre, noen ganger er det bra andre ganger ikke. Regner med at ikke alle liker meg til enhver tid og det syntes jeg er helt ok. Selv gode venner kan være sure på hverandre.
Sålenge man kan stå for det man sier, så ser jeg ikke helt problemet faktisk.
Syntes også det er forskjell på rykter og ondsinnet sladder og det å feks fortelle en god venninne at du er fortvilet over en annen venninne.
Elin sa for siden:
Er du medlem i en sekt da? :knegg:
kie sa for siden:
Hallo? Jeg har 5 barn. Når skulle jeg hatt tid til sånt? :knegg:
Kate sa for siden:
Når det er du som blir baksnakket og slarvet om?
Det kommer veldig an på hva det er. Jeg var i en kjempekonflikt med sjefen min på min gamle jobb, og byttet jobb etter kort tid. Det ble snakket veldig om, og de villeste historier florerte rundt omkring. Da ble jeg veldig trist, fordi jeg følte meg veldig urettferdig behandlet, og hadde følelsen av å ikke bli hørt. Jeg opplevde en gang like etter at jeg sluttet at to damer satt på et bord ved siden av meg og min venninne på kafe, og snakket om meg og den jobbkonflikten. De visste tydeligvis ikke hvem jeg var, så jeg lot dem snakke ferdig, og da de var ferdig brøt jeg inn og sa at jeg ble veldig lei meg over å høre hvilken vending den historien hadde tatt, og at det ikke var sånn det var. De mistet munn og mæle for å si det sånn.
Dersom noen har noe de lurer på, hvorfor kan de ikke komme til meg å spørre? Jeg vet at jeg kan oppleves som kvass fordi jeg ikke er redd for å si i fra og ta tak i ting. Jeg har ikke behov for at alle skal like meg, så vil de snakke om meg, så for all del. Så lenge de holder seg til sannheten.
Når du hører baksnakking og rykter?
Når noen kommer til meg og spør "har du hørt...", så sier jeg at det har jeg overhodet ingen interesse av å snakke om, og ber dem ta kontakt med vedkommende det snakkes om. Derfor får jeg sjelden høre slarv.
kie sa for siden:
Tøft gjort. :klemme:
Elin sa for siden:
På natten vel!!!:rolleyes: Det har jeg hørt at det er mange som holder på med :nemlig:
kie sa for siden:
Hm. Kanskje jeg skulle startet min egen sekt. :vurderer:
Søster sa for siden:
Helt ærlig? Snakker dere aldri stygt om noen?
Det gjør jeg.
Det er ikke noe jeg er stolt av, men jeg er nok ikke av de verste sladrekjerringene heller. Men det ville være løgn å si at jeg alltid tar det med den det gjelder, jeg øser gjerne ut mine frustrasjoner til en venninne før jeg bestemmer meg om det er noe som skal konfronteres eller ignoreres.
Og jeg himler med øynene bak ryggen på folk som sier dumme ting. Og kjefter og smeller om diffuse sjefer når det er trøbbel på jobben.
Kanskje det er fordi jeg har så mange kolleger og stormfullt arbeidsmiljø? Eller så er jeg bare et litt dårlig menneske.
Tøtto sa for siden:
Når det er du som blir baksnakket og slarvet om?
Dat er ubehagelig hvis folk snakker bak ryggen din. Jeg tror jeg ville tatt det opp med den eller de personene som gjorde dette hvis jeg fikk vite hvem det var.
Når du hører baksnakking og rykter?
Jeg er desverre ikke så flink til å stille kritiske spørsmål ang sannheten i rykter o.l. Jeg er mer av den typen som bare jatter med uten å delta noe særlig i samtalen.
Hvis det er noen som ofte baksnakker andre så lurer jeg på hva hun/han sier når jeg har gått..
Pastill sa for siden:
Er det å baksnakke folk det samme som å snakke om en person?
Er det bare lov å si gode ting om folk? Er det ikke lov å være frustert over andre uten å konfrontere de?
Tier eller konfronterer dere virkelig alle dere har noe å utsette noe på?
Nekter jeg å tro....
Mandino sa for siden:
Jeg opplevde å bli baksnakket i ungdomsårene - det som ble slarvet om stemte overhodet ikke, og det endte med at jeg ble innesluttet og redd for hva folk ville tro om meg - noe jeg slet med i mange år.
kie sa for siden:
Jeg synes forresten at det å ha sagt noe til den man slenger dritt om ikke nødvendigvis gjør det bedre å baksnakke vedkommende.
Noen ganger virker det som om folk synes det gjør det greit. "Jeg har sagt det til han/henne, så jeg baksnakker ikke".
Sitron sa for siden:
Jeg snakker om både den ene og den andre. Men det er nå mest konstatering av fakta. Å sladre på kjerringvis gidder jeg sjelden.
Om jeg blir baksnakket, så bryr det meg særdeles lite. Jeg har fått gjennomgå på nett, av mange av disse sutreputrerne som syns jeg er så fæl og slem. De syns visst det er bedre å slenge dritt til hverandre på privaten enn å si hva de mener offentlig. Vel, bortsett fra på Voy da det eksisterte, men de unnlot vel nick da også. Jeg savner voy. :sukk: Det var jo timesvis med underholdning der til tider.
Elin sa for siden:
Jeg har fryktelig lyst til å kommentere. Men jeg lar være! :kneblet:
Sitron sa for siden:
Det kan du gjerne gjøre. Jeg har hvertfall tilgode å snakke dritt om deg bak ryggen din. Men jeg kan gjerne si at jeg ikke liker deg særlig til trynet ditt. Jeg har heller ikke påstått at DU slenger dritt om andre, så akkurat hva du klør sånn etter å kommentere, det begriper jeg ikke helt.
Elin sa for siden:
Du har aldri sett trynet mitt! :)
Og om du har snakket dritt om meg eller ikke er meg revnende likegyldig!
amylin sa for siden:
Jeg blir vel lei meg om jeg får greie på om noen baksnakker meg. Men det er stor forskjell på baksnakking. Tidligere ble jeg veldig såret, men da var jo baksnakking noe man drev med i det sosiale spillet jenter i mellom ved bytting av venninner og hele det spillet der. Ikke for at det gjorde noe mindre sårt, men ... Nå blir jeg lei meg hvis det er noen jeg stoler på og ikke hadde forventet det fra.
Når jeg hører noe, det er egentlig sjelden jeg hører noe. Det meste som snakkes om andre er også av typen fakta som også blir snakket åpent om med vedkommende tilstede. Går nok ikke under baksnakking, kanskje.
Sitron sa for siden:
Så hva er det da du klør etter å si? Eller er du ikke mann nok til å stå for det du mener?
Elin sa for siden:
Jeg klør ikke. Dessuten er jeg kvinne i ordets rette forstand.
Sitron sa for siden:
Å, nok en rødstrømpe. :sukk:
Toffskij sa for siden:
Elin og Sitron, kan ikke dere bare prøve å overse hverandre?
gurgle sa for siden:
Ondsinnet sladder har jeg ikke særlig til overs for, men ellers så snakker jeg jo OM andre uten at de er tilstede.
Vimsen sa for siden:
Så edelt av deg.
007 sa for siden:
Jeg liker verken sladder eller baksnakking. Likevel hender det at jeg snakker om andre som ikke er tilstede, og det hender nok at jeg sladrer.
Dersom noen ser gravid ut, men jeg er redd for å spørre vedkommende dirkete, så kan det hende at jeg spør andre. Om jeg da er med på å starte et rykte, så sladrer jeg vel? :vetikke:
Det hender også at jeg baksnakker. Jeg snakker av og til om svigers, og det er ikke alltid positivt. Av og til blir jeg eitrende forbanna på mamma, og lufter det gjerne til venninner. Ikke særlig snilt, men slik er det nå engang. :sukk:
Bergensis sa for siden:
Kva er egentlig definisjonen på baksnakking?
Har ein i det store og heile ikkje lov til å snakke om andre personar?
Er det å vidreformidle informasjon om andre mennesker det same som å sette ut rykte eller baksnakke?
Fruktflua sa for siden:
Generelt;
Når folk setter ut ondsinnende og usanne rykter om personer av ren sjalusi, så blir jeg egentlig ikke forbanna. Blir bare veldig full av medlidenhet med personen som slenger rundt med usanne rykter. Det er jo tydelig at vedkommende sliter med dårlig selvtillit og dermed bruker usannhetene for å sette seg selv i et heldig lys.
Når det gjelder baksnakking av meg selv som person, hviler jeg veldig godt med tanken på at jeg selv vet hva som er sant eller ei.
Det er imidlertid småtrist å bli offer for ondsinnede rykter på grunnlag av at man kanskje har prestrert noe misunnelsesverdig -eller rett og slett er heldig med utseendet. Sistnevnte er visst en faktor som kan forårsake masse usanne rykter.
Obelix sa for siden:
Hvis andre finner underholdning i å snakke om meg, så værsågod.
Ellers snakker jeg om andre titt og ofte. Er ikke det vanlig da? Det er ikke nødvendigvis ondsinna sladder av den grunn. Det liker jeg ikke.
Maggie74 sa for siden:
Jeg er ei slarvekjerring. Jeg liker å få oppdatert meg på mennesker jeg kjenner og som jeg bryr meg om. Men jeg svelger ikke alt som god fisk allikevel. Alle mennesker ser ting fra sin vinkel, og jo flere ledd infoen har vært gjennom, jo mer blir ting vridd og vendt på. Dette tar jeg med i beregningen når jeg hører noe.
Selv har jeg hørt masse ondsinnet sladder om meg selv. Det er ikke noe morsomt når noen går bevisst ut for å sverte en. Men man går allikevel med høyt hode for man vet at man ikke har gjort det. Jeg vet med meg selv at alt jeg sier og gjør står jeg for. Og jeg er ærlig nok til å innrømme at jeg gjør og sier ting som kan være feil. Jeg prøver også å være nyansert og ikke slenge dritt om andre.
Che sa for siden:
Jeg tror vel egentlig ikke at jeg er blitt så veldig baksnakket egentlig - OM det så viser seg at noen gjør det, så tror jeg nok egentlig at jeg har hisset meg litt opp om jeg har fått hørt om det.
Når noen andre baksnakker kan jeg se underholdningsverdien i noe, men synes egentlig slikt er veldig uinteressant.
Pastill sa for siden:
Men fakta er ikke alltid fakta vel. Min og din opplevelse av verden/en situasjon trenger ikke være lik.. det er ytterst subjektivt. Og vi har vel ikke monopol på sannheten?
Bare tenker høyt. :)
Pia sa for siden:
Alle baksnakker da vel til tider? Hva kaller dere ellers klaging på sjefen til en kollega, eller om svigers til en venninne?
Eller mener dere baksnakking kun er beviste, usanne rykter? Isåfall baksnakker jeg definitivt ikke. Og tror ikke det er forferdelig mange andre som gjør det heller.
Jeg blir garantert baksnakket selv, men siden jeg sjeldent får høre det reagerer jeg ikke voldsomt på det. Jeg oppleves nok som krass og frempå av konfliktskye mennesker, så jeg må bare regne med at det snakkes om. Men det bryr meg ikke særlig da jeg som oftest kan stå for det jeg gjør.
Det finnes lite mer irriterende enn konfliktskye mennesker by the way.
Pia sa for siden:
Jeg er sikker på at man kan finne minst et innlegg fra hver av dere som sier dere ikke baksnakker, der dere baksnakker etter min definisjon. Ikke at jeg gidder, så ta det med ro.
Men det forundrer meg at noen kan si de ikke baksnakker.
kie sa for siden:
Er det noen her som har sagt at de ikke omtaler folk som ikke er tilstede, altså?
kie sa for siden:
Ellers tenker jeg nok mer på sverting og rykter i forhold til den problemstillingen jeg tok opp i utgangspunktet.
Altså hakket over frustrasjonsutbrudd. Muligens litt mer ondsinnet også.
Mams sa for siden:
Jeg har vel ikke noe problem om noen snakker bak min rygg så lenge de holder seg til sannheten, men er det bare piss og ingenting de kommer med kan jeg bli irritert. Vel og merke om jeg får det med meg da....
Ja, jeg har snakket negativt om andre, da har det stort sett hatt utgangspunkt i frustrasjon.
Spekulere om andre er ikke helt min greie, og jeg har heller ikke det store behovet av å være oppdatert på andre sitt liv til hver minste lille detalj heller.
Har vel stort sett nok om meg og mitt.
FOlk vil alltid slarve og slenge med leppa.
Men for meg er det mye mere skremmende med de som til enhver tid er oppdatert om andre sine liv, og har det som eneste samtale emne.
Og gjerne ispedd egene synspunkter som er utrolig farget av hva personen mener om han/hun det blir snakket om.
Om man lurer på når man har time til legen og kan går til naboen for å bli oppdatert synes jeg det er en smule ubehagelig.
(det var kun et eksempel)
Pia sa for siden:
Men da er det jo veldig vanskelig å svare på dette, om det ikke er noen fast definisjon.
Hva mener du med ondsinnet foreksempel? Jeg kan gjerne le litt rått og ondskapsfullt av min urteite sjef til min kjære.
Om det er å bevist sette ut usanne rykter du mener blir det en helt annen sak igjen. Men jeg personlig definerer ikke baksnakking slik, uten at jeg sier min definisjon er den rette.
Maverick sa for siden:
Det var det jeg også svarte i forhold til. Å utøse frustrasjon over problemer man har i forhold til andre til en god venn, er ikke for meg å baksnakke, men å bearbeide. Da går det mer på relasjonene oss i mellom, og ikke ting som kun går på den andre parten.
Jeg skulle ønske det var uvanlig at ondsinnede, usanne rykter ble startet, men det er ikke det jeg har erfart personlig.
Line* sa for siden:
Jeg er nok hverken bedre eller verre enn andre.
Men jeg har opplevd en del selv, altså bli satt ut ganske grove, usanne rykter om.
Slikt gjør jeg ikke i forhold til andre, og sier at jeg ikke vil dømme noen før jeg eventuelt opplever de tingene som snakkes om selv.
Angående ting om meg:
Jeg har valgt å tie, og de har stilnet etterhvert. Av og til har jeg konfrontert enkeltpersoner, om jeg har fått muligheten og VET at de har snakket om meg. Men ytterst sjeldent.
Men noen har jo et enormt behov for å holde på sånn, og jeg føler at det sier mer om dem enn om meg, og roer meg med at i og med tingene ikke stemmer, kommer alltid ting for en dag.
Jeg VET at sannheten alltid kommer frem, en eller annen gang, og da er de som har snakket som får et problem, ikke jeg.
Og har man god samvittighet og "ryggen fri", er det lettere å ignorere, tror jeg.
Det er sikkert vanskeligere om det faktisk er noe i ryktene...
kie sa for siden:
Det kommer jo an på, da.
Noen ganger kan ondsinnet baksnakking være usant nettopp på grunn av det som ikke sies.
For å ta et eksempel:
Det snakkes om at noen som har vært på besøk hos deg måtte ta seg av ungene dine og lage mat til dem etc. mens du bare satt og tastet ved dataen. Alt er helt sant.
Det som ikke blir fortalt er at mannen din hadde skadet ryggen og at denne personen var der nettopp for å hjelpe mens du tok hjemmeeksamen.
I dette tilfellet er alt som blir fortalt sant. Det er det som ikke fortelles som gjør at det allikevel ikke fremstiller virkeligheten.
En del baksnakking er sånn, synes jeg. Folk lyver ikke direkte, men de "kryssklipper" den de vil stille i et dårlig lys slik at det blir feil allikevel.
Line* sa for siden:
Ja, det har du jammen rett i. :nemlig:
Maz sa for siden:
Godt oppsumert.
Jeg er i den situasjonen at jeg har en som setter ut usanne rykter om meg, men det er ikke med overlegg, for i vedkommendes verden er det vel sikkert slik. Vedkommende mener vel de bare er frustrert..... Det jeg skriver her er jo da også baksnakking.
Jeg snakker om andre mennesker, mye positivt men også frustrasjoner osv. Jeg kan til og med si ting om som jeg kvier meg for å si til. Akkruat der er jeg feig.
Jeg kan godt si at det er trist x bruker den kjolen, den kler henne ikke. Men jeg vil nok sjelden oppsøke noen å si at de ser "for jævlig ut". Men jeg vil nok være ærlig om jeg blir tatt med på råd.
At noen snakker om meg tar jeg nesten for gitt.
Der er jo ting som er værre....å ikke bli snakket om for eksempel.
Esme sa for siden:
Det kommer litt an på synes jeg. Da jeg startet ny jobb hadde jeg jobbet der bare i 2 dager da en av overlegene snakket stygt om en av asslegene, det reagerte jeg på og sa i fra om det.
Men så har jeg bare en annen kvinnelig kollega da, og vi rotter oss sammen vi altså, og snakker mye om de andre, men absolutt ikke bare negative ting. Antagelig er det likevel ikke spesielt pent gjort av oss, men det er en måte å overleve på.
Line* sa for siden:
Jeg er glad jeg har mest mannevenner. Minst av sånt blant dem.
Mulig det er fordi de unngår å snakke om ting?
Behagelig er det i hvertfall...
Verre med damene deres. De tror jeg legger an på dem...:dåne:
Tinka sa for siden:
De gangene jeg har fått høre at jeg har litt baksnakket så har jeg gått til den personen det har gjeldt og sagt at dette har jeg fått høre at du har sagt og da har den personen blitt meget flat og aldri snakket mere dritt om meg som jeg har fått høre ihvertfall.
Gidder ikke å høre på rykter og baksnakking og det vet folk så det er emner som aldri blir berørt.
Fara sa for siden:
........
Pastill sa for siden:
De gangene jeg har opplevd å bli baksnakket og det det snakkes om er mildt sagt satt på spissen, så har jeg tenkt at jeg faktisk er mer tjent med å heve meg over det, og vise at jeg er bedre. :stolt:
De som ikke reagerer på rykter er også de som ikke har noe å skjule, eller de som ikke har noe de føler de må forklare....tenker jeg.
Tinka sa for siden:
Tåler ikke baksnakking og derfor konfronterer jeg de det har gjeldt.
Føniks sa for siden:
Jeg har hørt så mye rart om meg selv opp igjennom årene, så på et tidspunkt sluttet jeg å bry meg.
Når jeg er frustrert og oppgitt over personer som står meg nær, prøver jeg å ta det opp med den det gjelder. Hvis ikke er mannen min den som får høre alt. Kanskje er det baksnakking av personer ovenfor mannen min, men jeg velger å la det passere for det gir meg en mulighet til utlufting.
bina sa for siden:
Hvis noen baksnakker meg er det vel egentlig sjelden jeg får høre noe om det. Og hvis jeg får høre det, så trekker jeg mest på skuldrene og glemmer det før jeg har snudd meg rundt.
Når det gjelder baksnakking av andre, så må jeg innrømme at jeg skiller litt...
På den ene siden - hvis jeg oppfatter baksnakkingen som ondskapsfull eller at den det snakkes om ikke er i stand til å forsvare seg selv - da blir jeg ofte sint - og sier klart i fra om det - gjerne med klare meldinger om de som bedriver baksnakkingen.
På den andre siden - det meste av baksnakking og rykter er mest av nyhets-interesse. Dvs spekulasjoner om hvem som er gravide, rykter om folk som flytter fra hverandre, osv. Og der må jeg innrømme at jeg vel er interessert. Veldig mye informasjon kommer via andre enn den det gjelder. Men når det gjelder videreformidling av rykter så er jeg veldig varsom.
Maverick sa for siden:
Tja. Da jeg gikk på ungdomsskolen i fjellheimen fikk min bror som bodde i Oslo høre fra en kompis der som hadde hørt fra osv osv osv. at jeg tilbrakte tiden min med å selge sex til eldre, gifte menn for å få penger til dop.
Røyk uten ild, jeg hadde hverken noe å skjule eller noe å forklare, men jeg synes fortsatt jeg var i min fulle rett til å reagere. Kraftig også.
Pastill sa for siden:
Ungdomsskolen er uansett ungdomsskolen.. jeg snakker om hva jeg ville gjort i dag. Tviler på at jeg hadde gitt beng uansett når jeg var 14.
Maverick sa for siden:
Mente seff Vgs, uten at det egentlig har noe å si. Det var voksne mennesker som spredde dette videre, og jeg reagerer like sterkt i dag. Jeg tillater meg å blir forbanna for at andre sprer fullstendig usann dritt om meg.
Jessica sa for siden:
Jeg syns det er forskjell på type baksnakking. Det har også mye å gjøre med hvem som baksnakker. Dersom det er en person som til stadighet må få ut dritt om andre da unngår jeg å holde fyr på den "flammen". Jeg nyanserer i stedet.
Kate sa for siden:
Vi fikk en ny sykepleier på avdelingen for et halvt års tid siden. Vedkommende ble så til de grader snakket dritt om, og fikk høre hvor uønsket hun var. det endte med at hun ble sykemeldt fordi hun gruet seg sånn til å begynne hos oss. Hva gjør ikke slikt med et menneske? I dette tilfellet gikk jeg til leder og sa fra om hvor mye drittslenging det var rundt vedkommende.
Da ble ikke jeg så populær ei stund heller, men det driter jeg i.
Ole Brumm sa for siden:
Ja jeg snakker om andre når de ikke er til stede, men jeg håper da virkelig jeg ikke sprer usanne rykter. Det er i vertfall ikke meningen. Men alle snakker jo om andre når de ikke er til stede, selv om det i de fleste situasjoner (håper jeg) ikke er drittslenging.
Jeg har opplevd at det har blitt spredd usanne rykter/ baksnakket om meg i en tidligere arbeidsplass. Jeg er svært glad jeg ikke fant ut av det før etter jeg hadde sluttet der, vet ikke helt hva jeg hadde gjordt om jeg forsatt hadde vært der. :grøsser:
kie sa for siden:
Så tøft gjort.
Pastill sa for siden:
Jeg syntes fortsatt ikke man er kjempevoksen på vgs. Men galt er det jo fordet. Jeg bare tror ikke jeg ville reagert på samme måte som 18åring og som 30åring.
safran sa for siden:
Jeg har svært lite til overs for folk som slarver om andre. Og med slarving så mener jeg ryktespredning og ondsinnet kjerringsnakk. Jeg vet jeg ble baktalt på en tidligere jobb jeg hadde, det var en forferdelig ukultur der. Sjefen satt og klaget over andre ansatte på spiserommet og sånt. Veldig hyggelig. Jeg var i konflikt med ham fordi jeg ble gravid og de nektet å gjøre jobben mulig for meg å gjøre. Nestsjefen gikk også og slarvet og klaget, og en dag hun og en av de andre kjerringene lot sin irritasjon over en annen ansatt flyte over til meg, sa jeg fra. Det var regelrett baksnakking de drev med, av typen "Vet du hva hun gjorde, eller? Er det ikke fælt?" Gjett hvem som ble baksnakket etter det? :rolleyes:
safran sa for siden:
Jeg har forresten vokst opp i et hjem hvor baksnakking og drittslenging om andre var dagligdags. Det tok meg noen år før jeg skjønte hvor mye det ødela, og det er kanskje derfor jeg har blitt så allergisk mot sånt? Mine foreldre driver fremdeles med det, og de får høre det DIREKTE når de prøver seg. Jeg er ikke interessert i sånt dritt. Og de får iallefall ikke ødelegge barna mine med det!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.