La oss si at du hadde en nabo, som var psykisk utvikligshemmet. Denne personen bodde i egetkjøpt hus/leilighet og hadde litt oppfølging av tjenesten. La oss si at ved et par anledninger hadde denne personen hatt fest, høylytt sådan, og masse folk som bland annet sto utenfor og ropte og festa.
Når du da skulle klage på dette, hva ville du ha gjort da?
Er det snakk om bråk langt utover natten og noe som skjer med jevne mellomrom? Da hadde jeg ringt politiet og latt dem avgjøre hvordan angripe problemet.
Jeg tror jeg hadde snakket med foreldrene. Det kan godt være at denne personen misbrukes av "festmiljøet" pga at denne personen ikke evner å si nei. De vet bedre enn både deg og politi hvordan det er best å angripe saken.
I og med at denne personen bor for seg selv går jeg ut i fra at vedkommende er i stand til å ta seg av seg selv til en viss grad. Derfor ville jeg i første omgang tatt det opp med naboen, slik jeg ville med en hvilken som helst annen nabo.
Hvis det ikke bedret seg ville jeg kanskje snakket med denne tjenesten (hva nå det er?), jeg ville i allefall ha undersøkt hva slags ansvar de hadde.
Jeg er ikke sikker på om jeg hadde snakket med foreldrene, kanskje de ikke trenger dette å uroe seg for i tillegg? Kanskje det er bedre å huke tak i de som jobber med ham/for ham? Eller henne ...
Joda, men det er mange som bor for seg selv som kaaanskje burde hatt mer nytte av et fellesskap. Der jeg vokste opp har de leiligheter som eies av trygdeetaten eller noe i den duren. Det har vært en god del mennesker i de leilighetene gjennom oppveksten min (og nå for den saks skyld) som ikke burde vært der.
Som det er nevnt over her så er psykisk utviklingsheming så mangt, men felles for mange er vel at det kan være vanskelig å stå mot press.
Av og til synes jeg de (politikerne) trakk HVPU reformen litt langt. Jeg tror mange kanskje hadde hatt det bedre i et bofellesskap enn i egen leilighet.
Jeg tror jeg ville ha tatt det opp med dem som var ansvarlig for tjenesten. Jeg har jobbet litt med psykisk utviklingshemmete, og det er kanskje derfor jeg selv ville følt meg mest fortrolig med å ta dette opp med de som jobbet med vedkommende. Slik jeg ser på saken er ikke dette et ordinært "naboproblem" - dette kan også være et problem for personen selv, og da bør de som er ansvarlig for boligen få vite om det. Foreldrene tror jeg ikke jeg hadde tatt kontakt med, vet ikke helt hva de skulle gjøre?
Jeg hadde ringt "tjenesten". Jeg har vært i familie med en som ble utnyttet på det groveste av "festevenner", så terskelen min for å ringe hadde vært lav (og særlig om det er snakk om 10 fester i løpet av 3 mnd).
Etter klokken 23:00 kan du vel ringe politiet uansett, men jeg hadde nok tatt turen over (eller sendt mannen) for å be dem roe seg før jeg koblet inn politi.
Jeg ville ringt og diskutert det med tjenesten. For å samle mer info, og ikke minst for å dele litt bakgrunnsinfo. Type "Vet dere at dette foregår? Er/kan dette være et problem for brukeren - blir han utnyttet?"
Det spørs vel helt på formen og graden av utviklingshemming. Deretter på din kontakt med vedkommende.
Hadde jeg bodd i et borettslag, så hadde jeg sendt en klage til stytet der etter hvert enkelt tilfelle.
Jeg ville ellers ha logget og hatt litt oversik ikke klaget på "noen ganger", men på at det torsdag 13/x -0X kl 03 var ..... osv. Altså konkrete klager.
Hvis denne personen er godt fungerende nok til å bo for seg selv med bare noe oppfølging, burde det da absolutt gå an å behandle ham som et selvstendig individ og snakke med ham.
Hvis det så er opplagt at han har problemer med å skjønne problemet av andre grunner enn at han er en festglad sjel, så ville jeg tatt kontakt med tjenesten. Hvis en fest tar av om natten for nte gang, ville jeg hatt samme terskel for å ringe politiet som for andre.
Dessuten - hvis han akkurat har flyttet til nabolaget, ville jeg kanskje invitert på kaffe og forsøkt å skape en relasjon til vedkommende - det er en god motivasjon til å ikke forstyrre hverandre unødig.
Tatt det opp med vedkommende først, hjelper ikke det gå til neste nivå (tjenesten) så til politiet. Kjenner du foreldrenen kan du ta det opp med de, dersom ikke ville jeg holdt de utenfor.
Jeg hadde helt klart gått og tatt en prat med naboen først. Om jeg hadde fått inntrykk av at dette ikke var noe som naboen klarte å holde kontrollen på selv eller det hadde gjentatt seg hadde jeg snakket med tjenesten.
Å ringe politiet uten at det er noen fare, bør man vel egentlig ikke gjøre, politiet har nok å gjøre som det er.