Jeg lurer litt på en ting, f.eks løk som man begynner å grine av når man kutter den opp - kroppen reagerer jo veldig på det. Og chili - når man kutter den opp, spiser den så brenner det i munn og kroppen. Sitron på hendene kan svi og alene smaker det jo utrolig surt…
Prøver egentlig kroppen vår å fortelle oss at vi ikke skal spise dette? Eller renser det bare kroppen?
Chili og løk har jo bakteriedrepende egenskaper, noe som gjør godt i tarmen i spesielt utsatte strøk (plasser med mindre god hygiene enn her). Jeg tenker det er stor forskjell på å "putte det på huden"/ få det på øynene og spise det, og at det nok gjør godt for kroppen. Men at det muligens ikke er meningen vi skal spise det bart, men blande det inn i mat, selv om det går jo bra det også, selv om det er sterkt. Man kan jo lære seg til å spise sterkere mat også.
Av en eller annet grunn så er det fuktige steder løksafta lander, dvs. øynene våre er det som er fuktig når vi kutter løk, og hvorfor øynene begynner å renne av den vet jeg ikke. Nå når jeg kutter løk så stikker jeg ut tunga så brei den er og så langt jeg kan når jeg kutter løk, da er det den som er fuktig og ikke øynene som kommer først når en kutter, og øynene svir ikke. Merkelige greier, men hvorfor det er sånn aner jeg ikke. :knegg: En merker ikke løksafta på tunga at det smaker noe, men øynene svir ikke fordi løksafta har et annet fuktig sted å havne før den treffer øynene.
Jeg gråter sjelden når jeg skjærer løk, men jeg gjorde det oftere da jeg var yngre. Eldstejenta gråter når jeg skjærer løk og blir helt blindet om hun skjærer løk selv.
Jeg gråter ikke når jeg skjærer løk. Jeg gjorde det da jeg var yngre og en sjelden gang om løken er helt helt fersk. (Jeg gråter litt av min egen selvdyrkede økoløk, kan umulig være tegn på noe galt). Ellers tror jeg på Shabana Rehmans råd om å ikke onanere etter man har hakket chili. :nemlig:
Jeg tror ikke man skal tenke så mye eller kjenne så mye etter. Bare spise ting man har lyst på eller liker og nyte livet. Tralala.
Det er mye mat som kan gi plager, men som er sunt og bra og godt.
Kål for eksempel er ikke det magen min setter mest pris på, men jeg tenker at det er bra likevel. Det samme gjelder løk og chili. Chili er krydder i min matlaging og ikke noe som inntas i store mengder. Hadde jeg tagget flere chilier hadde jeg nok blitt dårlig. Mye annet krydder kan være kjipt i stor mengder. Tenk bare på muskat og hallusinogene stoffer.
En nøtt muskat er heller ikke mye og der blir det advart siden ungdommer stadig forsøker seg med de uheldige konsekvensene det gir. Jeg tror det er mindre attraktivt å teste grensene med vann.
Javisst. Poenget mitt var at man ikke skal være redd for å ha litt muskatkrydder i den hvite sausen sin, eller et dryss med kanel på maten sin, men man kan være obs på at om man spiser en spiseskje, av det, så kan det være uheldig. Men så mye får man jo ikke i seg, om man spiser normalt.
Jeg har lest at grunnen til at chili er sterkt er fordi fugler ikke har smakssans. Dermed unngår andre dyr planten, mens fuglene spiser den og sprer frøene over større områder.
Joda, men grunnen til at jeg nevnte akkurat kanel, er at selv forskerne ikke var sikre på hvor mye kanel som er normalt å ha på grøten. Et barn bør ikke ha i seg mer enn 0,2 g daglig, og det er nesten 3 g i en teskje.
Jeg er likevel ikke redd kanel, altså, jeg følte bare for å kommentere det.