Jeg har lett og lett, og ikke funnet noen annen tråd om dette, så beklager veldig hvis det finnes og jeg har klart å gå glipp av det.
I dag har jeg vært inne på tv3play og sett første episode av den nye sesongen med Hellstrøm rydder opp. Jeg regner med at mange av dere har fått med dere dette, det har i alle fall vært den store snakkisen på jobb, hvilket var grunnen til at jeg i dag gikk inn for å se episoden.
Det som var den store samtaleemnet på jobb var dog det sjokkerende i at en voksen mann kun spiste kneipbrød med nugatti til alle måltider, fra han var 12 år til han var 30. Jeg er helt enig, det er jo rimelig... spesielt...
Det som jeg savner dog, etter å ha sett programmet selv, var beretningen om hvordan mannen imponerte stort da han for første gang på 18 år (!) skulle smake på ny mat.
Jeg mener: Er det bare hormonene mine som gjør at det var utrolig rørende å se en voksen mann spise fiskegrateng for første gang, like det og dagen etter lage fiskegrateng selv som om han ikke har gjort noe annet (tross alt... med tanke på hva han har prestert på kjøkkenet de siste 18 årene). Jeg grein ikke, men ble veeeldig blank i øynene, det må jeg fan meg innrømme. :flau:
:knegg: Må innrømme jeg var rimelig fornøyd med tittelen selv.
Jeg mistenker fremdeles at jeg er styrt av hormoner ja. Satt og tenkte på stakkars mannen som ikke hadde smakt noe ordentlig god mat på alle de årene, og var SÅ lykkelig for at han endelig kunne begynne å kose seg i helgene og "leke" med vennene sine igjen. :fnis:
Jeg synes også det var en sterk episode - men det var fordi jeg så at mannen overvant angsten sin og faktisk klarte å tørre og smake på nye ting og spise det selv om han ikke synes det smakte noe godt - for det tror jeg ikke han syntes. Jeg tror ikke dette dreide seg om noe så enkelt som at han "ikke likte" eller "hadde lyst på". Hvor riktig det er å vise dette på TV kan nok diskuteres men jeg velger å tro at TV3 ikke ville vist episoden om den ikke fikk et lykkelig utfall.
:nemlig: Jeg liker også å tenke det siste der.
Og så synes jeg på en måte det er greit å vise slikt når det er snakk om en voksen mann som er i stand til å gi samtykke selv, og vite hva han begir seg ut på. I motsetning til enkelte av de programmene (fra tidligere sesonger) hvor det har vært snakk om problemer ift barn.
Så det nå, men og fikk veldig lyst til å prøve Hellstrøms fiskegrateng med parmesan. Stemmer det at han bare hadde fisk, løk, hvit saus, eggehvite og parmesan i gratengen? Ikke pasta av noe slag? :gruble:
Ellers forresten, jeg ombestemmer meg. I den oppskriften jeg linket til skal det være brødkrumme på, og det mener jeg bestemt det ikke var på den som ble laget i nugatti-programmet. :gruble:
Tror jeg trikser og mikser litt, jeg. Mye fisk, en del løk, litt mindre parmesan enn det Hellstrøm brukte (man prøver tross alt å gå litt ned i vekt :knegg: ) hvit saus og litt fullkornspasta. Er konsistensen gratengaktig, blir det nok bra uansett. :nemlig:
Fekk også lyst til å prøve denne gratengen - ungane mine er glad i fisk, men fiskegrateng er dei ytterst skeptisk til. Dei er ikkje så glad i blanda mat - så der må vi øve litt.
Imponerande av Nugatti-mannen. Det var tydeleg at han var stressa da han skulle smake på alle dei ulike varene - sitron, pasjonsfrukt, endiviesalat etc. Det liknar meir på angst enn "vil ikkje" ja, enig der. Det mest himmelfallande var da Hellstrøm spurde om han likte fisk, og han svarte "Jeg tror ikke det". Han hadde altså aldri smakt ein gong, aldri, i løpet av heile sitt liv. Det er jo heilt utrulig. Så han hadde altså aldri komme så langt at han ville prøve ein gong.
Og det må vere eit signal om at det er bra å overtale ungane til å smake på mat, utan krav om å ete opp eller like. Smake, og så er det greit. Og smake på nytt, sjølv om ein ikkje likte det første gongen.
Jeg lurer på av og til om tv3 gir psykologhjelp i bakgrunnen av disse programmene. Jeg reagerte veldig på denne mannen som kun spiste kjøttdeig til middag og reagerte på at det så ut som om det var gått noen uker mellom hvert opptak (uten at jeg husker hvorfor).
Er det noen som vet om disse vrangspiste får psykologhjelp til å takle whatever issues de har til mat?
