Eldstemann har vokst fra høytlesningbøkenevi har og vi trenger noen nye som fenger. Han liker tull og tøys og dinosaurer og ting som helt klart ikke er virkelige, men skumle ting som kanskje kunne vært virkelige er ikke noe populært. Selv om jeg synes det er interessant med faktabøker om dinosaurer, er det begrenset hvor mange kvelder på rad jeg gidder å lese fra de.
Eller SVK av Roald Dahl. Kjempene der er jo ganske brutale, men de er temmelig langt fra realistiske. Doktor Proktor er ikke skummel i det hele tatt (med forbehold om at vi bare er ca 3/4 ut i den første boka).
Mummitrollet går under skummel, tror jeg. Han her løper ut av stua når vi ser på vanlige Disney-filmer, så han er ekstremt var for alt som lukter av skumle ting altså. Det må i så fall være helt fantastisk usannsynlig og artig fortalt for at potensielt skummelt skal bli greit. Han likte godt Den utrolige historien om den kjempestore pæra.
7-åringen vår liker Pinglas dagbok. Han leser den selv, men vi leser et par kapitler til kvelden for ham. Han liker også fakta fra leseløve om dinosaurer, maskiner og andre småkryp. Vi leser også Donald og andre tegneserier. Innimellom er det gamle klassikere som Pippi og Emil og Marikken
Georgs magiske medisin har mine barn likt. De har også like Karlson på taket (jeg liker han ikke) - Ellers så er det faktabøker som fenger mest. Jeg har ikke tall på hvor mange kvelder vi har lest i Guinness rekordbok altså.
ja, og så Donald da....
10 åringen min ble redd av disneyfilmer på den alderen, men doktor Proktor gikk greit.
Passer jo bra med den boka nå som den kommer på kino. :jupp:
Zombie-Bjarne er en rektor som kommer hjem fra karibien og er blitt til en zombie. Nabobarna passer på han og må førehand med bringebærgele formet som en hjerne. 7 åringen her liker den veldig godt, men er nok litt påvirket av å ha hørt mostue lese høyt fra boka selv.
Det var denne jeg også skulle til å foreslå. Festlig bok om snille søte spøkelser.
Min gutt var også engstelig og kan ikke lese sånne spøkelsesbøker som er tilpasset barn. Denne slo veldig an.
Ellers leser jeg Svein og Rotta serien nå. Morsom og lettlest høytlesning.
Jeg synes Doktor Proktor-bøkene hadde så lange setninger og var slitsom å lese høyt.. men vi kom oss da igjennom. :o
Dunderly var en kjempehit hos oss, og han har prakket den på de andre i barnehagen, men den fenget ikke så godt hos dem.
Og nå har vi lest "den rikeste gutten i verden" - kjempemorsom synes han. Og litt artig for oss voksne. De var så rike at de hadde 89 bad, og noen av badene var så store at de hadde egne bad og til og med de badene var så store at de hadde egne bad. Men den stakkars gutten har ikke det han ønsker seg aller mest, nemlig venner.
Vår er redd for alt som er skummelt. Blir det for skummelt i bøker har vi løst det med at vi tar et kort ressymé av handlingen, fremfor å lese.
Han liker bla. Ronja Røverdatter, Karlsson på taket, The giant peach (husker ikke hva den heter på norsk, er av Roald Dahl), Den fantastiske mikkel rev, Georgs magiske medisin, Doktor Proktor, Bakkebygrenda, Marikken, Knerten (men der forkortet jeg litt når det ble for kjedelig), teskjekjerringa-historier, Gubben og katten, Matilda, SVK (men den kan fort bli for skummel) og Reven og grisungen-bøker.
Teskjekjerringa har slått an her også, og diverse andre fortellinger av Alf Prøysen. Alle tre ungene er overraskende fascinert av "Den grønne votten". Den har jeg lest flere ganger, blant annet som føljetong ved kveldsmaten i førjulstida (har tradisjon for høytlesning og levende lys ved kveldsmaten i advent). Den handler riktignok om nyttår, men det er likevel noe "julete" over Alf Prøysen.
Joda, den er skummel for barn som min Junior. Mye skummelt skjer i kloakken. Barn bryter regler (huttetu!). Noen barn er slemme mot andre osv. Junior gjemte seg tidvis under dyna da vi leste, men holdt ut.
Samme her. :nikker: Særlig det med at barn bryter regler, og det brygger opp til at de vil bli oppdaget og noen vil bli sinte. :iiik:og nr 3, med verdens undergang, var egentlig for skummel i utgangspunktet, på grunn av omslaget, tegningen av Bulle som balanserer på slakk line over en gapende monsterhund-kjeft. Og da det begynte å dra seg til med månekameleoner var det bare å legge boka på hylla.
Han likte heller ikke Rampete Robin (som "alle" liker). Ikke fordi den var skummel, men han syntes det var så trist at de to brødrene var så slemme mot hverandre. Han skjønte ikke hvorfor de alltid var så sinte på hverandre, det var ikke noe gøy (selv forguder han søstrene sine, og blir dypt ulykkelig hvis de er sinte på han). Han lever seg voldsomt inn i historiene, og jeg tror nesten han kjenner all smerte som om det var han selv som opplevde det.
Det samme gjelder selvsagt filmer.
Da storesøstra var på samme alder var vi i full gang med Harry Potter, og hadde lagt mange skumlere bøker bak oss. Jeg tror bare det er Gollum som har blitt for skummel for henne så langt (noe som kan ha med min innlevelse og hvesende "gollumstemme" da jeg leste Hobbiten. :flau: Ble litt revet med ... :fnis:). Så det er stor forskjell på barn.
Hun er 8.
Samme her. Den har han overhodet ikke lyst til å lese, fordi han vet at den er skummel. Brødrene Løvehjerte utgår også, selv om storesøstra elsket den (elsket å skremme seg selv ved å hente boka og lete fram det skumle bildet av dragen Katla og ligge å se på det i senga, og fryde seg og grøsse på en gang).
Han tør ikke engang å se Kaptein Sabeltann på barne-tv. Linus i Svingen går heller ikke, pga gjentatte regelbrudd og konflikter.
Det morsomste er at han blir sett på som en av de tøffeste og kuleste i klassa, den som de andre ser opp til, og som får anerkjennelse fra andre gutter langt oppi de eldre klassene. Enda han aldri har prøvd å late som om han er tøff på dette området. Han er av de første til å gå ut av rommet når de ser film på skolen, fordi han synes det er for skummelt, og er ikke redd for å si det høyt.
Det å være god i fotball ser ut til å hjelpe på det meste.
Min 8-åring elsker Kaptein Supertruse! De har lesetid på skolen hver morgen, og han har lest ut de to første (+et par andre) etter jul. Vi venter nå på nr.3.