Maverick sa for siden:
Tja, det var vel noe med at de ganske unge som kanskje synes det var fryktelig pinlig å snakke om prevensjon og slikt, og i hvert fall ikke etterlyse et kondom, gjerne tydde til angrepille dagen etter i stedet for.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Maverick sa for siden:
Tja, det var vel noe med at de ganske unge som kanskje synes det var fryktelig pinlig å snakke om prevensjon og slikt, og i hvert fall ikke etterlyse et kondom, gjerne tydde til angrepille dagen etter i stedet for.
My sa for siden:
Uten at jeg egentlig vet så vil jeg gjette at det er på grunn av risikoen det utgjør for det gjenlevende fosteret. Sjangsen er større for at dette overlever jo senere inngrepet gjøres.(Kjenner ei som måtte ta prøve av morkaka for en gentest, for å finne ut om fosteret hadde en genetisk arvelig alvorlig sykdom, i hvilket tilfelle de ønsket å avbryte svangerskapet. Dette er et risikofylt inngrep, og måtte gjøres så sent som mulig innenfor grensa for selvbestemt abort, slik at sjangsen for at fosteret overlevde inngrepet var størst mulig, i tilfelle det var friskt).
Maya80 sa for siden:
Nei dette synes jeg blir helt feil, på lik linje og ta abort for det er feil kjønn.
My sa for siden:
Så hvis du, jeg, og noen andre du har snakket med har hatt lette tvillingsvangerskap, så motbeviser det at de fleste tvillingsvangerskap er tøffe?Det er vel liten tvil om at tvillingsvangerskap er tyngre enn enlingsvangerskap, og at dersom man har hatt et veldig tøft svangerskap med en enling først, så er det store sjangser for at et tvillingsvangerskap kan bli enda tøffere.
Jeg hadde et lett tvillingsvangerskap. Men jeg hadde også et enda lettere enlingsvangerskap først. Jeg kjenner folk som har hatt det helt forferdelig i sine svangerskap med bare en, noen som har vært innlagt for å få næring, pga at de har kastet opp gjennom hele svangerskapet, noen som har vært nærmest invalid av bekkenløsning, fått svangerskapsforgiftning, vært plaget av store ødemer, fare for prematur fødsel og mye mer. Jeg tror ikke disse ville hatt et lettere svangerskap om de hadde blitt gravid med tvillinger, selv om mitt tvillingsvangerskap var lett. Så er man allerede i risikogruppen for å få jævlige svangerskap så blir det i alle fall ikke bedre av at man blir gravid med tvillinger.
Sitat fra nettsiden til tvillingforeldreforeningen:
Ekstrem svangerskapskvalme forekommer også hyppigere hos tvillinggravide enn hos andre.Katta sa for siden:
Jeg reagerer vel generelt på uttrykk som fjerner oss fra den handlingen vi begår. "Abort" synes jeg er greit, for det er et ord vi alle har et forhold til og som alle vet hva innebærer. "Fosterdrap" har et element av ulovlighet over seg og blir hovedsaklig brukt i forbindelse med propaganda, jeg synes det er et uttrykk som passer bedre på det som foregår enkelte steder i krig, at man faktisk dreper barn i mors liv som en krigshandling. "Selektiv abort" synes jeg er et uttrykk som fungerer helt greit på å gå inn og avslutte halvparten av et svangerskap om man kan si det sånn. "Fosterreduksjon" er i og for seg et greit uttrykk, men det skaper avstand til at det faktisk er snakk om å abortere en tvilling synes jeg. Det får et element av å bare jenke det til litt så det passer.
Floksa sa for siden:
Jeg har tenkt mye på dette og jo mer jeg tenker, jo mer feil synes jeg det blir.
Vi har abort mulighet for at kvinnen skal kunne velge bort svangerskap/barn når hun selv føler hun har gode grunner for det. Ikke for at man skal kunne velge kjønn eller antall barn. Jeg er redd slike historien, selv om det i praksis bare var noen få, er med på utvanne abortbegrepet og på sikt vil det være gode argumenter for å stramme inn abortloven. Ingen vil vel tilbake til nemdtiden. Men misbrukes abortmuligheten for mye og over lang tid tror jeg fort man kan oppleve innstramminger. Abort er et følsomt tema.
Tjorven sa for siden:
Jeg tenkte også at dette må da være en relativt marginal problemstilling.
Jeg hadde aldri klart å gjennomføre noe sånt. Jeg hadde alltid fryktet at jeg hadde abortert bort "feil unge". Men nå i voksen alder hadde jeg nok ikke klart å gjennomføre en abort uansett.
Katta sa for siden:
Bittelitt fakta:
Men @nødprevensjon: Dette er viktig. De pillene som er tigjengelig reseptfritt har en god effekt inntil 12 timer etter samleie og effekten avtar gradvis, og etter 72 timer har den ingen dokumentert effekt. Det er nå vist at den har liten effekt på overvektige kvinner og ingen effekt over ca 80 kg. Det finnes minst en gestagenbasert angrepille som er reseptbelagt (EllaOne) som har noe bedre effekt, kan tas inntil 5 døgn etterpå (men her også med gradvis avtagende effekt) og som ikke i samme grad påvirkes av overvekt. En annen mulighet er å sette inn en spiral inntil 5 dager etter samleie, men da har man nok mer effekten av en ekstremt tidligabort, altså at det ikke fester seg. Jeg synes det er viktig at folk vet dette, ikke fordi de skal satse på det, men fordi det tross alt er veldig mye bedre enn abort de gangene det virker.
Medisinsk abort består av to faser. En pille som motvirker svangerskapshormoner på en slik måte at fosteret dør. Og etterpå en stikkpille som setter igang sammentrekninger slik at livmorhulen tømmes. Dette blir på et vis det samme som skjer ved en spontanabort, bare at det er medikamentelt indusert.
Kirurgisk abort foretas med sug. Først dilateres livmorhalsen så man kommer opp med suget, så suges livmorhulen tom for det som måtte befinne seg der.
Senaborter foregår på den måten at man induserer en fødsel. da fødes fosteret levende og dør etterpå hvis det overlever fødselen. Det varierer med tidspunktet hvor lenge det evt lever.
him sa for siden:
Det skjønner jeg og er enig i. :nikker: Jeg mener bare at det ikke er noen målestokk for om noe er moralsk verre.Tusen takk for et informativt innlegg om nødprevensjon, siden jeg ikke greier å skjønne alt jeg leser må jeg spørre: Hvis en kvinne har hatt ubeskyttet sex og absolutt ikke ønsker å få et barn, så finnes det metoder som gjør at det er mulig å forhindre graviditet etter samleie? Og disse metodene er "yngre" enn abortloven? Da synes jeg det er rimelig at man prøver å få folk over på disse metodene fremfor "vanlig abort", og muligens også innskrenker abortloven. NB! Jeg tenker da på selvvalgt abort og ikke medisinske tilstander.
Katta sa for siden:
Hvis du bytter ut "forhindre" med "redusere risikoen for" så stemmer det du skriver. Det er ikke 100%. Men ja.
Neket sa for siden:
Med mindre man veier 80 kilo - da får man bare få ungen, samme hvor gode grunner det er til å la være?
Jeg syns ikke abortloven skal innskrenkes. Grensen på 12 uker gjør at man faktisk har litt tid på seg til å tenke seg grundig om før man gjennomfører, og ikke "panikkaborterer" fordi det er rett før fristen.
Ang fosterreduskjon - jeg er usikker. Følelsesmessig stritter jeg imot, men jeg har ikke noen objektivt gode argumenter, egentlig. Jeg er for selvbestemt abort, og jeg syns ingen har noe med hvilke gode eller mindre gode grunner man eventuellt måtte ha for å velge abort. Enten er det lov, eller så er det ikke lov.
him sa for siden:
Nå nevner jo Katta flere metoder som kan benyttes, så jeg kan ikke se at vekten er direkte relevant? Feks nevner hun jo muligheten til å sette inn spiral. Jeg synes jo at både for barnet sin del og moren sin del, er det uheldig med uønskete svangerskap som må gjennomføres. Jeg ønsker ikke å at man skal få en anti-abort-lov, men jeg synes at man bør bestrebe seg på at flest mulig som ikke ønsker seg barn, og som er gravide får avbrutt svangerskapet så tidlig som mulig. Jeg tror ikke at man vil få veldig mange "panikkaborter" hvis man (som samfunn) prøver å skyve grensen for svangerskapsavbrudd nedover (i forhold til antall uker graviditet).Neket sa for siden:
Jeg syns det er relevant så lenge det ikke er like tilgjengelig. Man må til legen for å skaffe resept, eller man må til legen for å sette inn spiral. Jo større terskel, jo lettere er det å tenke "Det går sikkert bra denne gangen også". Helt til det ikke gjør det lenger. Tror jeg.
Neket sa for siden:
Kanskje ikke så veldig mange panikkaborter, men jeg tror også at det er viktig at den som gjennomfører inngrepet føler at hun har fått god nok tid på seg. Jo sikrere man er i beslutningen, jo lettere er det å forholde seg til det etterpå, og være trygg på at man tok det riktige valget.
him sa for siden:
Du må til legen for å utføre en utskrapning også? :confused:Jeg er klar over at dette typisk ikke vil dekke opp for alle tilfeller, altså, men jeg mener at det er mye å tjene på (både etisk, samfunnsøkonomisk og for opplevelsen hos de som trenger en abort) på at flest mulig kommer over på tidligst mulige måte for svangerskapsavbrudd.
Jeg vil jo påstå at nødprevensjon ("angrepillen") er lettere tilgjengelig en utskrapning. Dette er jo en av grunnene til at jeg mener at dette vil oppleves bedre for de som kan forhindre uønsket svangerskap på den måten (selv om det ikke gjelder or alle)Neket sa for siden:
Ja, klart man må til legen for en utskraping. Eller for en medisinsk abort. Eller for å føde. Men da er graviditeten allerede et faktum. Jeg snakker om før man blir gravid. Da er det lett å tenke at "det går sikkert fint". Men plutselig gjør det ikke det. Derfor mener jeg at angrepillen må være like lett tilgjengelig for alle dersom man skal bruke det som et ankepunkt for å innskrenke abortrettigheter.
zinatara sa for siden:
Men det vil jo ramme en god del av de mest sårbare dersom man setter en grense på færre uker enn det som gjøres nå. Det er jo ikke uvanlig at tenåringer nekter å innse det som skjer eller er livredde for at foreldrene skal finne det ut.
Nå har ikke jeg vært i den situasjonen at jeg har tatt abort, men når jeg ble gravid med min eldste gikk jeg på p-sprøyten. Da hadde jeg veldig uregelmessige menstruasjoner og dermed var jeg 8 uker på vei før jeg faktisk oppdaget at jeg var gravid. Hadde jeg ikke blitt så kvalm og trøtt i første trimester, er det ikke sikkert at jeg hadde oppdaget det før senere. For meg var det ikke aktuelt med abort, men for andre hadde det jo kanskje vært det. Og jeg følte jo ikke at jeg hadde vært uforsiktig, selv om prevensjonen ikke funket for meg.
Ang. hva som er moralsk riktig i forhold til abort og også forplantningsmedisin, så synes jeg at det er helt greit å diskutere. Men jeg synes at det er litt påfallende at denne saken kommer midt oppi den andre debatten som pågår om abort. Dette er jo sannsynligvis snakk om et veldig lite antall kvinner. Akkurat som det sikkert finnes nordmenn som drar til utlandet for å benytte seg av annen medisinsk teknologi som ikke er tilgjengelig i norge. Klart det er viktig å ta stilling til hva vi ønsker å ha muligheter til å gjøre her, men jeg tror nok aldri vi kommer til å kunne forhindre at noen velger å benytte seg av muligheter andre steder.
Esme sa for siden:
Jeg har tenkt litt og hørt med Nettverket mitt (som er ganske stort :knegg: og består av fagforeningsfolk, gynekologer og jurister) og i mitt hode summeres det opp til dette:
Før 12 uke er det grei jus på at det er kun kvinnen selv som bestemmer om man skal ta abort. Det forandrer ingenting om det er alle fostre eller noen av dem. Om man bestemmer noe annet blir det en uthuling av abortretten.
At mange (svært mange vil jeg tro) hadde selv ikke greid å be om å få det utført er sånn sett ikke noe som bør gjenspeiles i regelverket.
Mor må få bestemme frem til uke 12. Sånn er det. Men man må regne med at flere leger vil reservere seg mot å utføre slike aborter.
En annen ting er at dette er en sak som blir kjørt nå og gjort mer kontroversielt enn hva det egentlig er, noen har en agenda. Jeg kan godt se for meg at abortmotstandere synes dette er aldeles glimrende som illustrasjon på at abort er umoralsk uansett.
Esme sa for siden:
Nemlig.
Og som du sier: det er snakk om kjempefå kvinner, og jeg tenker at siden de aller fleste har så motvilje å tenke seg å gjøre dette, så tenker jeg at det nok er bra gjennomtenkt av dem. Det er neppe noen lettvintløsning man impulsgjør.
Guava sa for siden:
At debatter kommer i kjølvannet av hverandre er ikke unaturlig. Det gjelder på alle sider i debatter og nå popper det opp saker som omhandler abort vinklet fra alle sider.
Esme.. Er det helt grei jus at kvinnen bestemmer antall også før uke 12? Det innebærer jo en annen prosedyre og har man automatisk krav på å få utført denne i stedet for utskrapning eller medikamentell abort?
Esme sa for siden:
Den juristen som jeg snakket med, sa i hvertfall at før uke 12 er jusen egentlig helt grei og lite kontroversiell. Det er selvbestemt abort før uke 12, så det hadde vært kontroversielt om det ikke var lov med fosterreduksjon.
Guava sa for siden:
Jeg skjønner juristens ressonement, men samtidig så har man vel ikke fritt valg på hvilke prosedyrer man kan få utført og jeg lurer også på om lov om svangerskapsavbrudd (som omhandler svangerskapsavbrudd, noe det ikke er snakk om når man ikke avbryter svangerskap) bare kan tolkes slik din jurist hevder.
Jeg er litt nysgjerrig på debatten videre.
Esme sa for siden:
Jeg kan ikke se at det spiller noen som helst rolle at man bruker andre prosedyrer, man har rett til å få et enderesultat, at metodene varierer innenfor kirurgi er jo hverdagen. Det kan da virkelig ikke ha noe å si, da man kunne begynne å gjøre medisinske aborter så var det helt uavhengig av abortloven.
Det er jo bedt om avklaring i forhold til abortloven siden at dette ikke var aktuell problemstilling da den kom. Kompisen min sa i hvertfall at det ukontroversielle er å tillate fosterreduksjon før uke 12, det er derimot kontroversielt å forby det.
Guava sa for siden:
Retten er basert på svangerskapsavbrudd og ikke retten til å bestemme antall foster man vil bære fram. Jeg ser for meg at det må en ganske grundig presisering til og reformuleringer av innledende lovtekst. Ikke en liten sak i grunnen.
Esme sa for siden:
Det må en presisering til ja, men det er etter det jeg har forstått juridisk sett logisk og riktig å videreføre lovverket som er nå, til at det skal være tillatt. Det er mer inkonsekvent å forby det.
For eksempel så har man rett til fosterreduksjon mellom uke 12 og 18 av sykt foster dersom man hadde fått innvilget abort om fosteret var det eneste. Og sånn er lovverket nå. Og så har man full bestemmelsesrett før uke 12 nå.
Jeg hadde stusset sånn fra sidelinja om da det skulle være forbudt med fosterreduksjon før uke 12, ut fra dette.
Katta sa for siden:
Jeg ser den samtidig som det er en grunn til at man egentlig ikke gjør tidlige ultralydundersøkelser i dette landet. Seleksjon er problematisk. Dette er et godt stykke forbi å bestemme over egen kropp og om man vil gå gjennom et svangerskap, man ønsker å bestemme hva slags svangerskap og med hvilket barn.
Men jeg reagerer nok ut fra å måtte utføre et slikt inngrep selv, og det hadde vært fullstendig og komplett uaktuelt. Selv om det sannsynligvis er mer humant enn kirurgiske aborter. Jeg hadde slitt med dem også. For bare det å forestille seg hva det suget gjør med et foster er for meg såpass tøft at å stå med den oppgaven på daglig basis hadde jeg neppe greid.
Kobler jeg derimot ut den biten er det først og fremst det elementet av seleksjon som er vanskelig synes jeg, og det har man i diverse lover forsøkt å unngå så godt man kan. Det må vel også være vesentlig mer ressurskrevende enn "vanlige" aborter. Er det riktig å bruke ressurser på noe sånt?
Esme sa for siden:
Men at det er mer påkjenning for de fleste leger å utføre det er jo irrelevant? Det hadde vært uaktuelt for meg å utføre også, men det har ikke noe med saken å gjøre.
Og ressursbruken også, det kommer jo aldri til å bli noe annet enn noe svært få kvinner det handler om.
Katta sa for siden:
Ja, jeg er enig i at det er irrelevant. Jeg bare rydder i toppetasjen. Men "det føles feil" er av og til grunn god nok for å stoppe opp og finne ut hva det er som egentlig gjør at det føles helt feil. Og etter opprydningsaksjonen i mitt hode har "helt feil" to dimensjoner.
Det første er at det tvinger meg til å tenke gjennom hva en abort innebærer og hvordan loven benyttes i praksis. Dette er irrelevant i denne sammenhengen.
Det andre er det elementet av seleksjon av foster som foreligger når man velger bort en av to tvillinger. Det mener jeg i forhold til norsk lov er relevant nok. Jeg har nå pløyet abortloven, og selv om jeg skjønner utgangspunktet til de du har snakket med, er det ikke helt logisk for meg at "svangerskapsavbrudd" skulle innebefatte å gjøre hva man vil med svangerskapet inkludert å selektivt avlive den ene tvillingen. For det strider ganske solid mot intensjonen i andre deler av lovverket.
Storm sa for siden:
Er det ikke lov med reduksjon uansett antall? (F.eks. hvis en Pergotime-kur går over styr)
Appelsin sa for siden:
Jeg synes det er fælt å tenke på at dette er noe som blir gjort. Det skar litt i magen da jeg hørte om det på vei til jobb i går,
og det blir for meg en indikasjon på at det er mer problematisk etisk, uten at jeg klarer helt å sette fornuftige ord på det.
Jeg tenkte i hvert fall,
at om jeg fikk vite at min mor hadde tatt abort før hun fikk meg, så ville jeg ha akseptert det valget på en helt annen måte enn om jeg fikk vite at hun hadde valgt å fjerne tvillingen min.
Både om provosert og spontan abort har jeg en kanskje grunnløs idé om at barna man siden får blir justert eller forskjøvet, slik at mange vil kunne tenke at de barna man faktisk fikk aldri ville vært født om man ikke tok det valget (eller mistet) den gangen. Den "trøsten" vil man ikke få ved "fosterreduksjon".
Note sa for siden:
Og denne tråden er et glimrende eksempel på at det har fungert uventet godt.
Alfa sa for siden:
Kvar finn du eksempel på det i denne tråden? :undrer:
him sa for siden:
Du mener at denne tråden er et eksempel på at flere konkluderer med at abort er umoralsk uansett? :confused:Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.