Koma sa for siden:
Jeg er en supersipper når det gjelder filmer og TV, gråter av nesten ingen ting.
Her er noen klassiske sippefilmer for meg
- I am Sam
- Cinema Paradiso
- Dead man walking
- A perfect world
- The champ
- Stand by me
- Billy Elliot
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Film, tv-serier og musikk
Koma sa for siden:
Jeg er en supersipper når det gjelder filmer og TV, gråter av nesten ingen ting.
Her er noen klassiske sippefilmer for meg
Tussa sa for siden:
Ingen film har fått meg til å sippe så inderlig som Steel Magnolias!
Skilpadda sa for siden:
Jeg pleier ikke å gråte av filmer. Jeg kvier meg for å si at jeg aldri gjør det, men jeg kan ikke i farten komme på noen filmer som har fått meg til å gråte. Det er ikke at jeg ikke blir grepet av film; Dead Man Walking satte meg ut i ukesvis, men jeg gråt ikke av den. (Men det hender jeg gråter av bøker.)
Koma sa for siden:
Den har jeg ikke sett, tror jeg:confused:
Du får starte egen tråd om sippebøker ;)
Dead man walking er en sterk film, ja.
Tussa sa for siden:
Steel Magnolias er frå 1989, med blant andre ei purung Julia Roberts på rollelista.
Miss Norway sa for siden:
AKA "Blomster av stål"
Koma sa for siden:
Nå har jeg kikket på coveret på ibmd. Jeg har ikke sett den. Men den er notert :)
Jeg kom på en sippefilm til; "When a man loves a woman"
Meg Ryan som drikker litt mer enn i barneselskaper.
Bluen sa for siden:
Jeg pleier ikke å gråte av filmer, men jeg sippet av "Dead Poets' Society", husker jeg. Det var den første filmen jeg så sammen med gamlekjæresten min, i 1990. Vi var 16 år og hemmelig forelsket i hverandre.
amylin sa for siden:
Tror jeg har svart på noe sånt som dette før. Jeg gråter jo alltid. 5 minutter av Kramer mot Kramer og jeg sipper. Tror ikke jeg skal ramse opp alle filmene som får meg til å gråte, men kan ramse opp dem som har fått meg til å skikkelig stortute.
Jeg stopper der, jeg. Som sagt, det er mange. Jeg blir rørt til tårer av å se på 17.mai-toget, glad-nyheter, RKB-vinner serien, Dæhlie tar gull på fem-mila, Smirre tar OL-gull på fem-mila, Norge vinner stafetten, Rekdal scorer på straffe, unger som opptrer og you name it.
Koma sa for siden:
Du høres ut som meg. Jeg gråter av alt. Da jeg var student gikk hele serien med Lille huset på prærien på TV hver hverdag klokken 16 i over ett år. (det er laget over 200 episoder). Jeg grein hver dag jeg var hjemme for å si det sånn.
Koma sa for siden:
Det er noen triste øyeblikk i filmen som jeg også gråter til (hver gang), men du sippet kanskje mer av lykke?
Enhjørning sa for siden:
:knegg:
Bingo - der har du meg også!
Men min dengang nyervervede kjæreste lurte bittelitt på hva i alle dager han hadde skaffet seg da jeg satt og gråt av Carrie og Independence Day... :o
Bluen sa for siden:
Nei, det var de triste øyeblikkene. Og så ble jeg så rørt av at han som senere skulle bli kjæresten min gjennom 5 år, også gråt. :)
LilleLeo sa for siden:
De jeg har grått mest over er:
Kommer muligens på andre etterhvert.
Eria sa for siden:
4 ord:
La Vita e Bella.
Dixie Diner sa for siden:
Jeg tror det er lettere å ramse opp hvilke filmer jeg IKKE sipper av. Ja, jeg har faktisk til og med grått i Jaws, Godzilla og Alien 4.
LaLuna sa for siden:
Jeg gråter også av så mangt, og tårene har sildret til mange av filmene som er nevnt over.
I tillegg nevner jeg "Broene i Madison County".
Og kune sikkert ramset opp noen hundre filmer til. :himle:
Fruktflua sa for siden:
-Den grønne mil
-Forrest Gump
-Dagboken
-E.T.
-Hotel Rawanda
-Dragonfly
-A million dolllar baby
++++++++++++++++++++
Nabbe sa for siden:
Den grønne mil
Veien til Guantanamo
Hotel Rwanda
Og så er det noen filmer fra min ungdom som jeg absolutt ikke husker navnet på...
Røverdatter sa for siden:
De som er triste og rørende. De fleste jeg ser faktisk. Det skal ikke mye til før tårene renner over bøker og film. :sippegurine:
Vanilja sa for siden:
De fleste kan få meg til å gråte, er jeg i det rette humøret. :flau:
Divine sa for siden:
Jeg griner ikke ofte på film, men jeg gråter bøtter og spann av Lost in Translation (selv om den er mer vemodig enn direkte trist), Brokeback Mountain og Emma Thompsons / Alan Rickmans historie i Love Actually.
banana sa for siden:
De fleste ... :flau:
Og som noen nevnte over her: 17. mai toget, fødseler, Ja vi elsker, alle slags gjensyn, alle historier med et snev av noe rørende over seg (selv om det er bare jeg som ser at de har det :knegg: ), sanger som minner meg om tenårene, kort sagt veldig mye.
Billa sa for siden:
Den siste filmen jeg så var Hotel Rwanda, og jeg gråt og gråt. Jeg blir bare mer og mer rørt etterhvert som årene går, og får klump i halsen og tårer i øynene av de umuligste ting. Jeg har arvet det etter min mor.
Pamina sa for siden:
Den med Debra Winger som dør av kreft, og Shirley McLane spiller moren hennes. Husker ikke hve den heter akkurat nå. Men nå, derimot kom jeg på det - Terms of Endearment.
Tallulah sa for siden:
Jeg husker jeg og en venninne gikk for å se den og hadde hørt at alle gråt så fælt, vi skjønte ingenting. Også kom slutten, der hvor hun vurderer å hoppe ut av bilen.. Gud, som vi gråt!
Jeg gråter nesten alltid på film, men de jeg har grått mest av som jeg kommer på i farten er:
Den Siste Samurai
Edward Scissorhands
Pans Labyrint
My Girl ( :flau: )
Steel Magnolias
Stekte Grønne Tomater
nolo sa for siden:
Og Shadowlands. Jeg hulket øynene røde og hovne og skulle ut på bar for å se etter min siste flamme etter filmen. Ikke noe sjakktrekk.:niks:
Divine sa for siden:
Den scenen er bare så sterk! Det er mange som hater denne filmen, men jeg kan ikke fatte hvorfor. "Æsj, Clint Eastwood er så gaaaammel", osv., men hva så?
Ole Brumm sa for siden:
Jeg sipper til det meste, alle filmene over jeg har sett, har jeg felt en eller uendelig mange tårer av.
Sipper også av bøker.
Mams sa for siden:
Her er en sippe til.
The champ, A requem for a dream, My girl er noen av filemen som får meg til å sippe. (stortuter av den første da)
scilla sa for siden:
Koma sa for siden:
...
Señora sa for siden:
Hva heter den igjen? Pianisten? Fra 2. verdenskrig, gikk på tv for ikke lenge siden.
Inagh sa for siden:
Nå griner jeg generelt i bøtter og spann av det meste, jeg -
men en film stikker seg spesielt ut, en film jeg så ørti ganger i min ungdom -
og hver gang den var ferdig, var jeg helt ødelagt av gråt...
"Into the west" - irsk, selvsagt. :knegg: (www.imdb.com/title/tt0104522/)
Fibi sa for siden:
Sipper av alt jeg. :flau:
My girl
Romeo & Juliette
The Green Mile
Practical Magic
A.I - Artificial Inteligence (Stavefeil, i know. :flau: )
Braveheart
Titanic (BOMBE :knegg: )
Lilja 4-ever (Var satt ut i flere dager etterpå)
Pocahontas :flau:
Shindler's List
Har en laaaang liste egentlig, men kan ikke sitte her hele dagen. :knegg:
Candy Darling sa for siden:
:dulte:
Av de siste husker jeg spesielt Brokeback Mountain og Babel. :hylgrine:
Filifjonka sa for siden:
Brokeback Mountain. Greys Anatomy. Og Bonanza. :flau:
Estrella sa for siden:
Ikke uten min datter
Den grønne mil.
Divine sa for siden:
Jeg glemte å nevne Lorenzos Oil. :hylgrine:
turi sa for siden:
Champ, gud som jeg grein..
steel magnolia, satt i stua til x-svigers og grein,mens de så lettere overrasket ut
masken, med Cher og Sam Elliot, tuta vilt
3 bryllup og 1 begravelse, satt på kino på en første date, grein vilt
Armageddon på storskjerm i Oslo, jeg tok helt a..
ET, say no more..
Vinterkysset, bynte å grine 5 minutter ut i filmen, og det ekskalerte... Satt siste 20 minutter på do og hyla.
2 gode venner, siste 10 minutter på do..
Dead poet sosiety, skulle kose oss på kino i Australia i -89, kom ut med hovent ansikt, grein så jeg nesten kastet opp...
Det var hvertfall de jeg kom på i farta..
Estrella sa for siden:
Å ja, den får meg til å gråte skikkelig. Har sett den et par ganger.
Nessie sa for siden:
Jeg husker jeg gråt vanvittig av Lidenskapens pris den gang den gikk på kino.. og Titanic.. :sparke:
Ellers gråter jeg titt og ofte når jeg ser tv og filmer. Kommer helt an på dagsformen og, men jeg merker jeg gråter mer pga ting som har med barn å gjøre nå, enn før jeg fikk barn selv :nemlig:
Gråt litt da jeg så Så som i himmelen husker jeg.
Esme sa for siden:
Jeg kan sippe når filmer er akkurat passe sentimentale, de må ikke være for mye, da funker det ikke.
De som treffer meg er:
Finding Neverland
V for Vendetta
Enkelte episoder av Band of Brothers
Lost in Translation
Titanic og The Champ blir for suppete (sorry til de som liker dem) og jeg er ikke alene om det:
One evening in 2001, Denis Leary went to see Titanic. "I really just wanted to see the ship sink," he recalled, "so I thought, I'll take a nap for an hour and a half and I'll wake up in plenty of time. So I fall asleep and I wake up and everybody - and I mean everybody - is crying. I look up and people are floating in the water and DiCaprio's dead already. I'm like, 'You've gotta be kidding me!' I couldn't stop laughing and people were bawling. So I walked out."
amylin sa for siden:
Finding Neverland, ja. Den gråt jeg også av.
MokkMokk sa for siden:
Awakenings ("Oppvåkningen" på norsk) fikk meg til å grine i strie strømmer. Har sett den flere ganger, og sipper like mye hver gang. :flau:
turi sa for siden:
Da har jeg også sett Brokeback mountain, og herregud så trist. Jeg grein i 1 time etter at den var slutt, gudskjelov att mann og barn sov...
Tror den nesten topper alle triste filmer jeg har sett. Men jeg var litt nervøs for at
.Dronningen sa for siden:
A.I har jeg grått masse til 2 ganger. Det er noe med at jeg blander det jeg ser med den virkelige verden og unegne mine og meg selv og hele sulamitten. Et salig rot i hodet.
Titanic gråt jeg mye til første gang, og Ghost. Da var det bare meg og mannen.
Ellers gråter jeg veldig lett av mye. Alt som har med unger å gjøre er veldig vanlig.Eller dokumentarer, filmer, hendelser, nyheter. Bare i dag har jeg allerede sippet her på jobb. Er jeg trøtt og sliten er terskelen ekstremt lav.
Shamu sa for siden:
Jeg er VELDIG lettrørt og gråter av det meste... :knegg:
Lver meg veldig inn i filmer... og gråter også av dramaserier.
Fulgte med på One Three Hill da den gikk og gråt på slutten av hver episode... er det mulig liksom.... :lol:
Kaktus sa for siden:
Cry Baby har jeg grått mye til :leppe:
Tallulah sa for siden:
Åh, Cry Baby er så kul! Men jeg tror ikke jeg har grått til den. :gruble:
Kaktus sa for siden:
Jeg tror jeg var 14 da jeg så den første gangen, skikkelig grine-fjortis. :knegg:
Slettet bruker sa for siden:
Jeg er gravid, så nå sipper jeg av hva som helst. Til og med reklame.
Shamu sa for siden:
:knegg: Det er faktisk ganske plagsomt.. :lol:
turi sa for siden:
[quote=turi;798083]Da har jeg også sett Brokeback mountain, og herregud så trist. Jeg grein i 1 time etter at den var slutt, gudskjelov att mann og barn sov...
[quote]
For å oppdater litt flere:
Finding neverland, jeg var helt knust og ulka høyt, så den alene
Into the wild, jeg og mannen så den, og jeg måtte gå ut av rommet
Blood diamond, måtte også gå ut av rommet.
Misteri sa for siden:
Gi meg en dramafilm og jeg griner.
Det er ikke en film som har fått meg til å grine mest, men en dokumetar som handlet om dødshjelp til en gammel mann i Nederland.
turi sa for siden:
Og jeg tuta de de spilte Jokke for Ole Gunnar Solskjær på siste kampen hans. Mannen syns jeg er håpløs :sparke:
Stompa sa for siden:
Det kommer veldig an på dagsformen - noen dager er jeg i sippehumør og gråter av nesten hva som helst. Kommer ikke på så mye konkret jeg har grått over nå, annet enn en film jeg så for noen dager siden som het Rails & Ties. Da rant tårene opptil flere ganger.
Ellers husker jeg enda da broren min og jeg så The Champ på TV. Jeg var sikkert 13-14, han tre år yngre. Vi satt i kjellerstua alene, mamma var oppe på kjøkkenet. Da filmen var over kom vi begge stortutende opp. Hun ble jo livredd, stakkars. Det tok lang tid og mye trøst før vi roa oss. :knegg:
MegaMie sa for siden:
Jeg gråter av My girl...:rørt:
leliane sa for siden:
Hallo! SippeguriTM her!
Sist sett gråtende foran Livet er herlig - forøvrig en film som også fremkalte latteren i de tristeste stunder.
Ellers så jeg Så som i himmelen da den gikk på NRK her forleden, og da storgråt jeg også. Men ikke av det samme som da jeg så den på kino.
Jeg har imidlertid aldri grått så lenge og plagsomt som da jeg så The English Patient. Men det hadde nok med andre omstendigheter i livet å gjøre også.
Sansa sa for siden:
Jeg har virkelig grått av to filmer. Den første var ET da jeg var 8-9 år, og den andre var Lilja Forever. I tillegg er det nok mange filmer som har rørt meg i større eller mindre grad.
Maya80 sa for siden:
Den filmen jeg har gråte mest av er vel annie når jeg var 7-8 år gammel. Ellers er det stort sett filmer fra virkeligheten jeg liker å se å mange av dem har jeg sippet til, men titlene bemerker jeg meg ikke så mye till.
Amelie sa for siden:
Turi: jeg må nesten smile litt av at filmer får deg til å gråte så du nesten kaster opp, gråter i timesvis etterpå, må forlate rommene osv. Det er litt søtt! :dulte:
Men jeg er fryktelig lettrørt selv!
Breaking the waves er den som for meg utpeker seg mest. Fordi jeg var på kino, og holdt på å miste kontrollen helt. Jeg var redd for å tutehulke, og klarte å holde igjen det verste til vi kom på kinoens wc etter filmen. Da rant all sminke av, og vi ble kastet hulkende ut av kino-doen fordi det skulle stenge. Det var flaut. Og vi hulket hele veien hjem. :glis:
La Vita e Bella (Livet er herlig) er også forferdelig trist og rørende, men også litt morsom.
Og ja - The Champ... Jeg kunne aldri sett den igjen, så altfor trist.
Nå som jeg har fått 2 barn, kjenner jeg at jeg vil unngå triste filmer, for jeg vil ikke miste kontrollen. Da må jeg være alene, eller sammen med sippehyppe venninner.
Men noen ganger blir jeg dritsur av at gode filmer har sterke, triste scener som tar meg fullstendig på senga og som får meg til å gråte på nullkommaniks - når jeg overhodet ikke hadde planlagt det! :snurt:
jannski sa for siden:
Jeg griner av det meste, men har hulket til Piano (Campion sant?), Breaking the waves og en Disneyfilm om en hundehvalp og en rev som er venner :rødmer littegrann:
Hasselnøtt sa for siden:
Jeg sippet sist i går da jeg så en video med reklamesnutter for den nye sesonen av Grey's Anatomy. Ikke få meg til å snakke om filmer.
Optimist sa for siden:
Grey's :rørt:
Filmer kunne jeg nevnt i fleng, men gjengangerne i denne tråden; Den grønne mil, Titanic, Broene i Madison County, The Champ er noen av de jeg har grått til.
Ellers er jeg veldig lettrørt, og jeg gråter bl.a HVER gang de roper "MOVE THAT BUS!!!" i Extreme Home Makeover, USA!! :o
Mandino sa for siden:
Det er mange, men noen jeg kommer på i farten er:
Braveheart
Titanic
Cry freedom
Almost like heaven
Hotel Rwanda
The lion king
Schindlers list
Under solen
Breaking the waves
Dancer in the dark (da trodde jeg ærlig talt jeg skulle kaste opp).
Forrest Gump.
Bergensis sa for siden:
Ikkje så ofte eg tar til tårene i sånne anledningar, men det har vore nokre filmar som har gjort veldig inntrykk. I farten kjem eg berre på desse to:
Schindlers Liste - filmmusikken åleine gir meg klump i halsen.
La Vita e Bella
Tango-sekvensen i Duften av en kvinne er så vakker at eg blir alldeles rørt og gråtkvalt kvar einaste gong eg ser den, og eg får samstundes akutt trong til å lære å danse tango.
Avelonia sa for siden:
En offiser og en gentlemann
Den grønne mil
Fru Snurp sa for siden:
Me too...
Trenger ikke se hele filmen en gang. Hvis jeg tilfeldigvis flikker innom (de ørten gangene den går på tv i løpet av året) og ser scenen hvor Vada går ned trappa og slenger seg på kista til Thomas J og sier "Where are his glasses? He can't see without his glasses"... :hylgrine:
Jeg hulker like mye på samme sted i filmen hver gang.
Grey sa for siden:
Jeg gråter visst av det meste. Jeg er bare så fryktelig dårlig til å huske titler. Men jeg husker jeg grein som en foss da jeg var med klassen på videregående og så Schindlers liste. Ikke kult.
Men jeg gråter av reklamer, såpeserier, filmer, sport osv.
De gangen jeg har vært gravid, har jeg grått av nasjonalsangen. :rødme:
Kanina sa for siden:
Jeg grein en god del gjennom "Legends og the fall", inntil det bikka over og vi satt og fniste på kino fordi det ble så svulstig og overdramatisk. Ellers sipper jeg også ganske lett til filmer. Jeg klarer ikke å plukke ut en spesiell.
MillyMollyMandy sa for siden:
The green mile- eller het den det? Den het i allefall "Den grønne mil" på norsk- Tom Hanks spilte i den. Det er lenge siden jeg har sett en gråtefilm...
Tangerine sa for siden:
Jeg gråter av mye, men av en eller annen grunn ikke så mye av filmer..
Jordmorserier og visse dokumentarer, derimot.. Og utrolig mye annet her i verden. :)
Maverick sa for siden:
Svært, svært få. "Once" fikk meg nesten til å tippe over. "Finding Neverland". Ellers kommer jeg ikke på fler. :gruble:
Interference sa for siden:
A perfect day og green mile..
Merra sa for siden:
Jeg griner av det meste... Pinlig.
Che sa for siden:
Den filmen jeg har grått mest til er helt klart "den grønne mil" Er ikke sikker på hvorfor den fikk meg til å gråte så mye som jeg gjorde, men jeg hulka og sa "nei, nei, nei" da han lettere psykisk utviklinghemma fyren skulle i stolen.
Bøker er jeg like ille på. Første boka jeg grein av har jeg fortsatt ikke lest ferdig. Det var påska 87 - boka var Onkel Toms hytte.
Jeg er sippeguri sånn generelt jeg altså - til og med reklamer kan jeg grine av.
Divine sa for siden:
Samme her. Jeg gråter nesten aldri av film, men det var nære på da jeg så "Once", ja.
Også gråter jeg litt av "Muriel's Wedding". Alle sier den er så morsom, jeg synes bare den er trist, trist, trist. Med veldig høy gjenkjennelsesfaktor.
Skremmern sa for siden:
Lilja 4 ever.
Divine sa for siden:
Jeg gråt ikke av den, men jeg satt som lamslått og klarte ikke å riste den av meg. Det samme med "Irreversible". Det er to filmer som har gått sånn innpå meg at jeg aldri, aldri skal se dem igjen. Jeg nekter å utsette meg selv for den påkjenningen.
Skremmern sa for siden:
Scenen hvor Lilja løper etter bilen når moren forlater henne, er den versteste. Kom noen tårer da, ja.
turi sa for siden:
Den var helt fryktelig ja, lånte den på biblioteket nå, og jeg orket ikke se den ferdig, jeg grein så fælt.
Også barnefilmer, jeg går ikke på kino med eldste, for på nesten alle barnefilmer så er det noe som skjer med barn eller dyr, og da er løpet kjørt. Da får vi heller se filmer sammen hjemme, og tute alt vi bare orker.
Jfr:
Istid
Kamilla og tyven
Spirit
2 gode venner
My girl
Free Willy, for å nevne noen.
Kate sa for siden:
Jeg griner av alt jeg, men jeg tror aldri jeg har grått så mye til en film som jeg gjorde til Titanic. Jeg var utrøstelig.
Shamu sa for siden:
Jeg gråter av alt! Også thrillere.. det går jo oftest bra til slutt, sant?
Hulkegråter og er like flau hver gang.
Enhjørning sa for siden:
Filmnerd som jeg er, klarte jeg aldri å gråte eller på noen måte engasjere meg emosjonelt i Titanic.
Jeg var bare så umåtelig skuffet over at den lenge påventede storfilmen til en av mine favorittregissører - med to av de beste unge skuespillerne som var å oppdrive på den tiden! - ble redusert til et klissete såpedrama.
Med Kate og Leo på autopilot, jeg hadde sett dem begge så mye bedre før. :sukk:
mosol sa for siden:
Gråter ofte av film, og tårene sitter uten tvil løsere etter et par barnefødsler. Gråtefilmen over alle gråtefilmer er likevel gode gamle 'Kramer mot Kramer' fra 1979 eller noe sånt.
turi sa for siden:
Fallene engler, jeg gikk ut av rommet etter ca 2 minutter.
Enhjørning sa for siden:
Sukk.
Kom på noen til:
Edward Saksehånd - den har jeg bare sett en eneste gang, men den gjorde et uutslettelig inntrykk.
Jeg har rett og slett ikke orke å utsette meg for den emosjonelle påkjenningen en gang til.
Dying Young - med Julia Roberts som hjemmepleier og Campbell Scott som kreftsyk.
A.I - tuuut!
Moulin Rouge - Dobbel-tuut!!
E.T - "I'll be right here"... :leppe:
Powder, om en annerledes ung gutt, og Shine, filmen om pianisten David Helfgott - to av de svært få filmene jeg har sett min mann gråte av.
Obelix sa for siden:
Jeg gråter ofte til film, men jeg kan også felle noen tårer til Ekstrem oppussing.
For ikke snakke om alle de andre rørende tingene her i livet som 17.mai, skoleavslutniger hvor barna opptrer osv.
Den siste filmen jeg gråt til ( hulkegråt faktisk) var PS! I love you.
Ellers husker jeg ikke alle sammen altså. Det er mange
:lettrørt:
Maverick sa for siden:
Jeg begynte nesten å grine av den forferdelige Prada-filmen. SÅ dårlig var den. :dåne:
Enhjørning sa for siden:
:eek:
The Devil Wears Prada!?
Jeg syntes den var knas!
Maverick sa for siden:
Meryl Streep rocker, men storyen? :gaah: Og all den fantastiske moralen? :gaah: Jeg satt sånn: :himle: hele den siste halvtimen.
Shamu sa for siden:
Den filmen så jeg en natt her på sykehuset.. lå og hulkegråt og håpte virkelig ikke de skulle komme inn og sjekke til meg.. :knegg: Litt pinlig liksom... "Nei det er ikke meg, det er filmen.."
indie sa for siden:
Ikke så veldig ofte jeg gråter av filmer, men en som berørte meg veldig (den gjør vel det fortsatt) var en film som heter Nobody Knows.
Jålebeinet sa for siden:
Min bror bjørnen. Heldigvis ber ikke barna om å se den så ofte.
Hvorfor jeg sipper til den filmen: Jeg så den på kino med storebror, og etter at vi kom hjem dro jeg på sykehuset og var der til min bestemor døde senere samme natt.
Ellers så er "Stekte grønne tomater" og "Blomster av stål" på lista. "PS jeg elsker deg" derimot, der var jeg tørr i øyene.
Lilith sa for siden:
Jeg griner av alt mulig. The Crow, Mamma Mia når hun synger Slipping through my fingers, Beloved og mange mange flere.
Fruktflua sa for siden:
PS. I Love You, fikk meg til å stortute i nesten 2 timer. Jeg våknet med de mest hovne øyne på lørdags morgen. :cool:
Obelix sa for siden:
:dulter:
Jeg også.
Var helt stiv i ansiktet da filmen var ferdig. Jeg pleier normalt ikke hikste når jeg ser film, men det gjorde jeg her. Tror faktisk dette er den filmen jeg har tutet mest til.
Ennå jeg ikke likte boka spesielt.
"The Champ", "Dad", "Tornefuglene" ( dog ikke film) er andre Kleenexfilmer.
Grey sa for siden:
:herregud:
Er det feil å bli rørt av tyskeren som vant triatlon (eller hvordan det skrives) i OL idag når jeg ikke har noen tilknytning eller "interesse" av verken Tyskland eller sporten triatlon?
Jeg er håpløs. Rett og slett.
Bobbelur sa for siden:
Og jeg kom akkurat på den filmen som har satt seg mest fast hos meg - og som gjorde at jeg aldri mer kan høre "You are my sunshine, my only sunshine..." igjen uten å få tårer i øynene. Ikke klarer jeg å finne filmen noe sted og ikke er jeg sikker på tittelen, men noe slikt som "Scenes from Lakeview" tror jeg det var. Dokumentar om et kjærestepar, begge får hiv - den ene starter med å filme dem og deres verden i det den andre får diagnosen. Og det er han som var frisk lengst (uten hiv) som dør først - og når han døde synger han som er igjen (og selv har hiv) den sangen.
Om det er noen som vet hva filmen heter så blir jeg veldig takknemlig for å få vite det...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.