Vår integrerte komfyr med keramisk topp er i ferd med å takke for seg (både komfyrdelen og toppen, pga alder). Når vi nå skal bytte, står alternativene mellom å skjære bort benkedelen som det integrerte står i, og kjøpe vanlig, eller bytte til ny keramisk eller ny induksjon integrert.
Det jeg lurer på, er hvor mange av kjelene våre som må byttes ut dersom vi bytter til induksjonstopp. Kan jerngryte, aluminiumskjele og stålkjeler brukes på induksjon?
Og hva er fordelen med induksjon framfor keramisk?
Da vi bytta ut fra vanlig keramisk til induksjon, sjekka vi enkelt hvilke gryter vi kunne bruke, ved å sette en magnet mot bunnen av gryta. Er gryta magnetisk, kan den brukes på induksjon.
Eneste fordelen jeg har opplevd så langt, er at maten koker opp skummelt mye kvikkere enn på vanlig komfyr, og at toppen ikke er varm etter at komfyren er skrudd av.
Og sånn bortsett fra det, har jeg et inderlig hatforhold til induksjonskomfyren vår, for den er så sær på sonene sine - ikke tale om at den vil skru på ei plate om kjelen ikke passer perfekt til sona. Vi har hatt komfyren et par år nå, tror jeg, og jeg er ennå ikke venn med den. :mumle:
Vi hadde en kjele igjen i skapet da vi skiftet til induksjon i høst.
Jerngryta kastet jeg ut for mange år siden, den ripet opp den keramiske toppen.
Jeg er strålende fornøyd med induksjonstoppen, den er rask(vannkokeren er parkert i kjelleren), den har plass til en diger kjele og å steke medisterkaker til jul gikk som en drøm.
Aluminiumskjeler er typisk ikke magnetiske. Vi hadde et sett med veldig billige Ikea-kasseroller som ikke funka. Men de fra Ikea 365+ funker. Når man kjøper nye kjeler i butikken, står det info på merkelappen om de går til induksjon eller ikke.
Vår komfyr er også kresen. Dvs. er kasserollen for 'liten', så vil den ikke starte. Men for stor går fint. Vi har Bosch.
Ellers går ting mye raskere ja, og jeg liker egen klokke på hver av platene. Men hvorvidt det er mer 'brukervennlig' å trykke på induksjonstoppen kontra de tradisjonelle skruknappene vi hadde på gamlekomfyren vet jeg nå ikke. Men det funker nå.
Jeg synes uansett at det er verdt selv om man må bytte ut en god del kjeler. Jeg føler nå at jeg har mye bedre kontroll på varmen på det jeg lager. Jeg brukte litt tid på å lære meg hvor fort den responderer, men ellers er det supert. Og hvis noe koker over, så blir det jo rent igjen på et blunk for ingenting brenner seg fast.
Gamle jerngryter og jernstekepanner (type arvet fra bestefaren min og sikkert 30 år gamle) funker som bare det.
Vi har det sånn at komfyren har to plater som er "sære", altså at kjelen må dekke hele platen under. Men på den ene siden så har vi "fleksibel sone" som gjør at man kan sette kjeler over hele eller deler av siden. Altså kan man få plass til 3 kjeler på en halvdel hvis det kniper. Men da må alle de 3 stå på samme temperatur. Den siden kan fungere som to vanlige plater også, men de er ikke "sære".
Jeg har dårlige touchfingre, så av og til kommer det ut små banneord når jeg styrer med komfyrtoppen. Men jeg liker at det er tidsur på hver sone/plate, og at de er fire frie mht til boost. Dvs at jeg kan ikke booste alle samtidig, bare to tror jeg, men det er uansett hvilke to (Beha). Har sett hos andre (Siemens) at to og to soner er forbundet med hverandre, så du kan ikke kjøre fullt trøkk på to i samme sone samtidig.
Dere har også "elektrisk kapasitet" til å drive en induksjonstopp? Altså kraftig kraftig nok kurs.
Husker ikke helt tallene på dette, men de svakeste skal vel ha en 20A-kurs alene hvis alle områdene skal benyttes samtidig. Det er vel imidlertid mer vanlig at det er 25A eller helst 32A - i hvert fall for de med skikkelig boost-funksjon. F.eks. kan det for en del med keramisk topp være at de har en 25A eller 32A som er delt mellom stekeovn og toppen. Stekeovn legges i dag opp med en egen separat 16A-kurs, mens altså induksjonstoppen i tillegg har en egen 32A.
Vi har induksjonskomfyr fra Siemens. Den er sikkert både snill og grei den, altså, men veldig sær på at kjelene må passe, ellers så nekter den å virke. Jeg angrer veldig på at vi ikke kjøpte sonefri komfyr, for å si det slik.
Induksjon er nok vel å bra, men har gjort det vanskeligere for oss som koker på gass. Det meste som produseres av kjeler og panner i aluminium og kobber i dag,har innbakt en stålplate i bunn som blir oppvarmet av induksjon. På gassflammen virker denne som et varmeskjold som gjør at man mister den raske responsen som en gasskomfyr har. Men noe må man vel ofre for teknologiens framskritt :)
Lekekasserollene til Ikea funker også på induksjon. :jupp: Det er faktisk helt sant, jeg har av og til smelta smør i den ene kasserollen til lekekjøkkenet til ungene. Den har så passende størrelse.
Vår er heller ikke sensitiv på kasserollestørrelse. Jeg er stort sett fornøyd, men har litt problemer med at maten brenner seg fast oftere enn før (og at dersom smørpakken ligger for nært tar papiret fyr :sjokk: så det er tydeligvis magnetisk). En stor fordel er at temperaturen endres umiddelbart når du skrur opp eller ned, nesten like rakst som med gass.
Når man først har blitt vant til induksjon, er det et helvete å gå tilbake til noe annet. Når jeg skal lage middag hos min bror eller mor, eller venninner som ikke har induksjon, er det jo et lite mareritt å stå der i år og dag før vannet koker, eller at maten tar 10 år på å reagere på temperaturskiftninger. Jeg er jo også vant med å kunne skru av plata og la gryta fremdeles stå på plata, trenger ikke å flytte den vekk for varmen blir jo borte så og si med en gang. Glemmer jeg dette på en vanlig koketopp - oh noes!
Nei, induksjon for livet, jeg kan aldri gå tilbake til noe annet. Never!
Jeg tror ikke det finnes flere fordeler enn de du nevner (?). Men det holder for meg, det med at det er lettere å kontrollere varmen raskt er en så stor fordel at jeg aldri mer vil tilbake til gammeldags komfyr.
Når det gjelder kresne soner kan man velge bort det ved nykjøp ved å velge en komfyr som tilpasser sonene etter kjelestørrelse. Vi har en sånn - helt topp!
Jepp. Enig. Folk ler av meg når jeg stønner over en vanlig komfyr. Men man har jo null kontroll på regulering og alt tar hundre år.
Vi har også Siemens-komfyr. Aldri opplevd det Inagh beskriver. Vår er ikke sonefri, men det gjør ingenting om grytene er større eller mindre enn sonen.
Haha, min bror kjøpte ny leilighet i sommer og sa han hadde fått seg induksjon. Jeg skulle lage mat hos ham en dag, og det tok jo tre kvart år før stekepanna ble varm. Det viste seg at han trodde det var induksjon fordi det var keramisk platetopp med display på selve toppen, det hadde han aldri hatt før, så han gikk bare ut fra at det var induksjon. At han ikke har merket det selv under matlaging, altså! Men har man ikke prøvd det før, så aner man vel ikke hva man går til.
For å si det sånn, jeg kastet ut vannkokeren da vi fikk induksjon. Vannet koker 3 ganger fortere på komfyren. Og vi har heller ikke sonefri topp, men det spiller ingen rolle hvor store grytene er, heldigvis. Det har jeg aldri hørt om før, det høres jo helt vilt ut??
Samme her. Vi testet, ved å sette nøyaktig en liter kaldt vann på kok samtidig, på komfyren og i vannkokeren, og komfyren vant med god margin. Dermed flyttet vannkokeren inn til hybelboerne.
Sikringsskapet har en 20A som heter "teknisk kjøkken". Den er 20A. Til den er både kjøleskap, koketopp og stekeovn koblet. Med andre ord mangler vi en 32A til toppen.
Noen som vet hvordan en elektriker gjør det for å legge en 32A ekstra til kjøkkenet? Og hva prisen på noe sånt er?
Hvis det stemmer at kjøleskap er koblet på dette, så er det ulovlig vil jeg anta. Det kan løses ved at det er lagt opp en 20A-kontakt på kjøleskapet, for det er ikke lov å montere vanlige stikkontakter på kurs kraftigere enn 16A. Skulle dere få kontroll - og det stemmer at kjøleskap er koblet til 20A - vil jeg tro at dere får pålegg om utbedring.
20A-kontakt = samme type kontakt som man har på komfyrer/koketopp.
Er det også andre stikkontakter på kjøkkenet som er koblet til denne 20A-kursen?
Hvor mye det koster blir avhengig av flere faktorer - ikke minst konstruksjonen av huset med tanke på hvor kabel kan strekkes. Og her kan det jo samtidig være behov for å kanskje få lagt opp en kurs ekstra mens dere er i gang hvis det stemmer at kjøleskapet står på en 20A - evt. lagt opp en lovlig kontakt for å bruke kjøleskapet på 20A.
Videre vil det være et spørsmål om hva dere har kapasitet for på hovedsikringen kontra den generelle installasjonen i huset.
Hvor gammelt er sikringsskapet dere har i dag? Hvis dette er en del år gammelt - og f.eks. uten jordfeilsautomater - blir det nødvendigvis ikke så mye dyrere å bytte hele greia i samme slengen - og kanskje gjøre besparelser i henhold til andre renovasjoner man har tenkt å gjøre og andre ting som kan sette nye krav til det elektriske anlegget.
Anbefalingen blir egentlig å få noen elektrikere på besøk og få et prisoverslag. Er det et eldre elanlegg (f.eks. 20 år+) kan det være greit å få kjørt en elsjekk også og sett om det er annet som må gjøres samtidig.
Kan raskt være at en enkeltjobb på en "småting" kan koste f.eks. 7000 kr, og så kan hele sikringsskapet byttes ut for 13000 for en del. Er det da et eldre anlegg er det en god anledning til å få tatt det i samme slengen.
Forrige stedet vi bodde burde jeg ha tatt sikringsskapet i samme slengen som vi tok badet - i stedet for ekstra jordfeilbryter ved badet osv. Når vi senere skulle bytte varmtvannstank var reglene slik at det måtte installeres jordfeilbryter for den også og ekstrakostnadene her for elektriker var slik at vi vel ikke var så langt unna 50 % av kostnaden av å få byttet hele innmaten i skapet (riktignok ganske enkelt skap i det huset - bare 8 kurser så vidt jeg husker)
20A-kursen har en trefas-kontakt og en vanlig enkeltkontakt på seg (til kjøleskapet). Resten av kjøkkenet står på en 16A-kurs. Da vi flyttet inn i 2005, opplevde vi ganske raskt at sikringen røk når vi belastet koketoppen for mye. I den forbindelse hadde vi elektriker her, men det er mulig at han aldri var bak ovnen og så at vi hadde mer enn komfyren på samme kurs.
Sikringsskapet har automatsikringer og jordfeilbryter, og er ikke så gammelt. Det ble ikke byttet da selve inntaket til huset ble økt (vi hadde for lite kapasitet inn, i forhold til alt vi belastet det med), og vi fikk i stedet et lite tilleggsskap ved siden av det opprinnelige sikringsskapet. Vi har hatt kontroll og har blant annet gjort en stor (og dyr) jobb med jording i kjelleren. Alt er selvfølgelig gjort av autorisert elektriker.
Jeg skal kontakte elektriker og få dem til å se på hva som må gjøres nå. Jeg har stor respekt for feil i det elektriske, så om noe ikke er "etter boka", skal det selvfølgelig sjekkes.
Én jordfeilbryter, eller jordfeilbryter på hver av automatene? En felles jordfeilbryter for et helt anlegg er noe herk - og hvis det er en slik installasjon vil jeg anta at det begynner å bli ganske gammelt.
Kan bl.a. være "dumt" at en jordingsfeil et eller annet sted slår ut strømmen for alt i huset - inkludert frysebok o.l.
Begynner vel å bli ganske mange år siden dette var en løsning som ble brukt. Ville sjekket ved det du ellers skal gjøre hva det vil koste å få byttet ut alle til automater med egen jordfeilsikring. Når de først er i gang og skal gjøre noen endringer i skapet, er det ikke sikkert det blir så mye mer og man får en nyere og bedre løsning.
Jordfeil er ikke uvanlig. Med separat jordfeilsikring på hver av automatene kan de være langt lettere å lokalisere også. Og som sagt - man vil ikke at en liten feil skal forårsake større skader - f.eks. det at fryser blir slått av, varme blir slått av på vinteren mens man er borte (frosne vannrør...) m.m.
Takk for velmente råd, mrc, men vi må nok se dette opp mot den totale utgiften som det å skifte ovn vil være. Jordfeilbryteren har blitt utløst en gang på nesten 9 år, så så veldig vanlig kan det umulig være.
Hos oss skjer det av og til at det er noe som slår ut jordfeil. F.eks. hvis mye klær blir liggende i tørmetrommelen blir det en jordfeil i trommelen når den startes. Har også ei sag som av og til kan utløse jordfeil i fuktig vær.
Da vi flyttet inn i huset vi bor i nå var det en felles jordfeilbryter. Den viste det seg at tidligere eier hadde koblet fra - trolig pga. den ble utløst når terrasevarmere ble slått på i fuktig vær....
Det er også en del apparater som kan ha en slags jordfeillekkasje som ikke er en riktig jordfeil, men som slår ut hos en del. F.eks. motoren i en del vaskemaskiner.
Men er det vanlig at jordfeilbryteren slår ut i tide og utide?
På femten år har det skjedd to ganger hos oss. En gang fordi det var noe galt med en lampe i garasjen, lampen ble koblet fra og byttet. Alt OK.
Andre gangen skjønte vi ikke hva det var og måtte tilkalle elektriker. Ingenting galt hos oss. Absolutt alt ble målt og testet. Jordfeilbryteren ble byttet og ikke noe mer feil. Konklusjonen til elektrikeren var at det var feil hos en nabo.
Da vi hadde elkontroll her forklarte kontrolløren at det gikk an. Han målte alle duppeditter vi har(til og med hårføneren).
Hvis den slår ut i tide og utide er det noe galt. Men det er ikke direkte uvanlig for mange at det er produkter og situasjoner som utløser det. Samtidig kan det være ille nok at det skjer en sjelden gang - på et mindre "passende" tidspunkt, f.eks. hvis man er bortreist.
Samtidig her hvis man har et såpass gammelt anlegg at man er uten dette, vil man ved en renovering av sikringsskapet i dag blant annet få mellomvern (overspenningsvern). Mellomvern vil gjerne også være en forutsetning for at finvern (altså overspenningsvern på f.eks. forgrenere) o.l. skal fungere bra.
Hos noen kan også feil hos en nabo føre til at jordfeilbryter slår ut - som du sier. Å finne jordfeil kan sådan være vanskelig fordi feilkildene kan være mange og feilene svært midlertidige - dvs. feilen slår ut, men når man så prøver å finne den er det ikke sikkert det problemer er "aktivert" for eksempel hos en nabo (og feilen hos naboen kunne vært noe som var akkurat da, og ikke noe som senere har oppstått).
Nå har vi kommet så langt at vi har sett på induksjonstopper, og har i tillegg kjøpt stekeovn. Det siste ble en utstillingsmodell fra Siemens. Hvite fronter er ikke lett å få tak i, ser det ut som, og vi skal ikke bytte resten av kjøkkenet.
Av topper falt vi for denne www.expert.no/koketopp/samsungnz643ncncbkeeinduksjonstopp/p/9075/ som har et fleksibelt felt på den ene siden. Noen som har erfaringer? Jeg er litt usikker på de metallkantene på siden, men ser at det er god avstand fra kokefelt til kant, sånn at det bør ikke ha noe å si når det står store kjeler på toppen.
Elektriker kommer på befaring i morgen :)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
