Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Skal man først gjøre dette, så må man gjøre det skikkelig. La oss sette ned en barneklærkomite som kan lage en farge- og formnorm som kan være gjeldende for hele landet. Selvsagt kan foreldre kjøpe andre klær i utlandet, men det som selges i butikkene og brukes på skolene/barnehagene/offentlig støttede fritidssysler må følge barneklærnormen. Fargekoden kan tidligst endres hvert 10. år, slik at man er sikker på at klærne kan arves og slites ut. Evt kan staten etablere klesbibliotek hvor man kan låne det man trenger. Selvsagt tillates ingen forskjeller ut fra kjønn, alder, religion, eller noe annet. :nemlig:
Jeg syns politikerne i Drammen kan finne noe annet å ta tak i.
Mulig det, men jeg kjenner mange foreldre som overhodet ikke sponser eller applauderer slike kjøp. Samtidig som man faktisk ikke kan bestemme hva myndige barn bruker pengene sine til. men det er klart at mange unge studenter får økonomisk bistand i større eller midnre grad fra foreldrene siine.
Ja om studentene skal finansiere seg selv med husleie, strøm,telefonutgofter , mat og alt annet som man trenger i tillegg til rene studieutgifter ser jeg ikke for meg store muligheter til dyre kleskjøp selv om man jobber mye.
Bor man for eksempel gratis hjemme i studietiden er man pr def sterkt sponset.
Jeg synes ikke at skoleuniform er noen viktig sak jeg ville prioritert kommunale penger på tror jeg, men det kan helt klart ha sine fordeler. Jeg tror ikke helt på at det ikke vil ta bort noe av klesfokuset. Trondheim International school har skoleuniform. Du tenker ikke over det når du ser dem, for det er snakk om fargerike gensere, t-skjorter og hettejakker. Og de går rundt i de klærne utenom skolen også. Klærne er praktiske og greie. Jeg hadde ikke sett problemet om noe sånt ble innført på vår skole.
Jeg hadde fått mange dyre kleskjøp for alt jeg brukte på øl i studietiden. :rolleyes: Jeg prioriterte det ikke. Men ei venninne av meg jobbet mye mer enn meg, hadde bedre betalt jobb i ferien, festet litt mindre, og hadde flere dyre GoreTex-jakker, dyr sykkel, og ikke minst DYRE ski (flere par). Men bodde helt kummerlig. Jeg vet med sikkerhet at hun ikke ble sponset hjemmefra. Hun prioriterte dyrt sportsutstyr framfor andre ting. Men dyre ski og dyr sykkel vekker ikke like mange reaksjoner som en CG-jakke eller andre merkeklær.
Vi har BI i nabolokalet, og joda vi ser at det er en viss stil på noen, men likevel er det jo kompetansen som teller 'in the end'. Studier gir jo også et nytt miljø, gjerne litt ulike aldere, og varierte livssituasjoner for enkelte. Litt mer realistisk liv å forholde seg til. De lærer muligens noe om økonomi der også. ;)
Jeg har også "bodd ved" BI, har studert samfunnsvitenskapelige fag på Dragvoll (NTNU, frie fag), har jobbet på institutt for marin teknikk på Tyholt, har tatt videreutdanning på fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi på Gløshaugen, og kan vel skrive under på at det er svært forskjellig kultur ved ulike studieinstitusjoner. :knegg:
BI er ikke representativ for det gjengse universitetsmiljø, for å si det slik.
Jeg hadde vel egentlig minst like god råd til å bruke penger på meg selv da jeg var student som jeg har nå. Lite penger ja, men jeg bodde jo billig og hadde bare meg selv å tenke på, det var jo nesten ikke utgifter.
40 prosent av studenter oppgir at de er avhengige av økonomisk støtte fra foreldre og det er også forholdsvis trangere økonomisk for dagens studenter enn for de av oss som studerte på nittitallet.
40% som er avhengig av foreldrene er ikke bra, men jeg lurer da selvfølgelig på hvorfor. Hvis det er fordi studiestøtten er forholdsvis veldig mye mindre enn på nittitallet er det jo ikke bra, hvis det er fordi de materielle kravene har økt har jeg ikke like stor sympati.
Det med boligpriser er relevant, helt klart. Og antallet studentboliger. 3500 kr for leilighet var utopisk da jeg studerte, vi betalte 6000 gjennom samskipnaden og da hadde vi flaks.
Ja, det gir forskjeller. Men jeg synes egentlig det er irrelevant hva lønnsveksten i samme periode er, jeg synes at studietiden er såpass unntakstilstand at poenget ikke er hva man har i forhold til resten av befolkningen, men at forholdene legges til rette for at det er mulig å gjennomføre et studieløp. I så måte er studentboliger et vitkig tiltak. Faktisk synes jeg det er mer relevant å sammenligne med for eksempel minstepensjonister enn lønnsmottakere med forsørgeransvar.
Det som er relevant er vel å se på den muligheten man har til å gjennomføre studier uten jobb de månedene man studerer og uten foreldre som sponser. Uten at jeg har tallene her så har det blitt sagt at den er dårligere nå enn for 20 år siden økonomisk.
Det som kamuflerer er alle de som har steinrike foreldre som direkte eller kanskje oftere indirekte spytter inn penger.
Jeg har gått på BI og kan også fortelle at studentmassen er adskillig mer sammensatt enn hva man liker å fremstille det som. Jeg har også studert på Blindern, og vil påstå at miljøet der kan fremstå som like homogent som BI, bare med en annen stilsans.
Hvis man mener man skal ha det akkurat likt som da man bodde hjemme, så mener jeg kravene er feil. Da har noe gått litt feil på veien. Jeg ble sendt til Trondheim med klare formaninger om budsjett, fordele hver måned, leve sparsommelig samt arvegods på lasset. Det var sånn det var å være student. God råd ville man få senere i livet. Utdanningen skulle sørge for det. Det ble forventet at jeg hadde sommerjobb fra jeg startet på vgs. Bøker betalte jeg selv. Da kom jeg fra en familie som ikke hadde dårlig råd, men der selvstendighet og å bidra sto sterkt.
Selvsagt er det mange forskjellige folk på alle steder, inkludert BI. Jeg snakker om hovedinntrykket.
Og det er vel nettopp stilsansen det er snakk om.
Andelen "typiske pappagutter" var definitivt høyere på marin teknikk enn på geografi, og andelen fjellbukser var høyere på geografi enn på marin, selv om det fantes alle slags studenter begge steder.
Veldig få av studentene våre har bil eller bruker CG-jakke. Her har "alle" sykkel og allværsjakke i stedet. Jeg opplever studentene i Trondheim som forholdsvis nøkterne og vant til å klare seg på et begrenset budsjett.
De ler også godt av elevene fra videregående, som vi innimellom har på besøk, som rynker på nesa av baguetter med feil pålegg og holder på å dø på seg hvis vi ber dem om å gå fra A til B og det er en distanse på mer enn halvannen kilometer. :humre:
Men altså, en del av de allværsjakkene som går rundt på gløs koster fort like mye som en CG-jakke, og en del av syklene koster det samme som en liten bruktbil (ok, nesten da :humre: ). Så som Tallulah sier dreier det seg ofte like mye om en annen stilsans. Men du har kanskje rett i at det er relativt lite å se til det som regnes som "merkeklær" på NTNU, selv om det ikke trenger å bety at klærne er så mye billigere av den grunn. Men man kan vel slå fast med rimelig god sikkerhet at din sosiale status i NTNU-miljøet har svært liten sammenheng med prislappen på klærne du har på deg.
Jeg tenker at ganske mange studiesteder har "uniformer", men at hva uniformen er vil variere en del. Jeg studerte på NHH, men gikk et semester på HF i Bergen ved siden av. Jeg husker at de som jeg gikk på HF sammen med lurte på om jeg ikke syntes uniformeringen på NHH var litt plagsom. Jeg ba dem ta en litt titt rundt i HF-kantina der vi satt og svarte at uniformeringen nesten var større der enn på NHH, men at det var en helt annen "uniform".
Og selvfølgelig vil det på alle studiesteder være noen som kler seg helt annerledes enn flertallet.
Det er sant, men det er helt sosialt akseptabelt å bruke den samme allværsjakka alle fem studieårene, så det jevner seg ut på sikt for en del. (En av studentene mine gjorde et poeng av å kjøpe ny ytterjakke for den første lønnen sin, for da hadde hun brukt den samme Bergans-jakken hver dag i fem år, i åtte av årets måneder.)
:hehehe:
Der jeg studerte var det en sterk overvekt av lange frakker, Dr Martens-boots og fillete dongeribukser, mener jeg å huske. Det var i alle fall det folk gikk med, hvis man var opptatt av å ha en egen stil og skille seg ut fra de konforme. :knegg:
De fleste på BI bruker også Canada Goosen sin alle 3-6 åra de går der altså. Minst.
Hvis man skal se på moteutvikling så skjer det ting fortere på allværsjakkefronten enn på BI-stil-fronten. :knegg: Der ser de temmelig like ut, år etter år etter år.
Sønnen min har gått på både BI og NTNU, helt uten Canada Goose og på lavt budsjett. Han hadde ikke særlig lyst på de der tynne boblejakkene de gikk med på BI, sånne i prins Charles-hestestil eller hva jeg skal kalle det. :knegg:
Men hvis dere googler "polo quilted jacket" og trykker på IMAGE så kan man få mye bedre assosiasjoner til den jakken en Prins Charles altså. De har blitt riktig så mainstream og trendy. :knegg:
Vi hadde NTNU-ish uniform tror jeg. Typisk dongeribukser og en eller annen genser, lite sminke, lite dill. Det var allværstøyet som kostet penger, og da snakket vi jakker til 3-4000 kr. I 1995. Men jeg har fortsatt ikke noe problem med å forsvare sånne kjøp, det fulgte en livsstil med på kjøpet som gjorde det svært logisk at man måtte ha godt yttertøy. :nemlig:
Jeg var uniformert på samme vis dag jeg gikk på NTNU. Det var sånt som allværstøy, klatreutstyr, ski etc som kosta penger. Men jeg hadde ikke dyr allværsjakke altså, jeg hadde en gammel anorak (mao koiegruppa, ikke ski og fjell-).
