Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
De skal nå diskutere muligheten for skoleuniform i skolen med skolene og FAU, før de eventuelt kommer med et forslag til bystyret, står det i Drammens Tidende.
Og jeg følger dette tildels med vantro, men ser nesten fram til at vi skal få detaljer om hvordan dette skal foregå, betales, og ikke minst i hvilken form de tenker seg dette. Det kommer til å bli et sånt leven.
Men bevares, får vi dekket alt av det ungene trenger på skolen av klær av god kvalitet, så bring it on. Men det kommer til å bli så dyrt. Så utrolig dyrt, og er det virkelig det skolen trenger som satsing? :confused:
De skulle lest stilene de indignerte elevene mine i Bærumsskolen skrev om dette før jul. Innføring av skoleuniform er et brudd på menneskerettightene, for tenk! :nemlig:
Men nå skiller de ikke mellom barne- og ungdomsskolen, og jeg ser heller ikke henvisninger til rapporter om skoleområder, og om det er mobbing generelt, eller spesifikk klesmobbing.
Jeg tenker dog at yttertøy og sko f.eks. kan inngå i slike saker, men tenker de å dekke alt sånt også? Det blir fort dyrt, om det skal være av en viss kvalitet. Om staten eller foreldrene skal dekke dette sies det heller ikke noe om. Men jeg tenker det må være andre måter å angripe slike saker på. Få mobberne ut av skolen. I voksenverden godtas det ikke kontinuerlig plaging på en arbeidsplass. Hvorfor skal barn måtte finne seg i så mye da?
Min erfaring fra England tilsier at det ikke er kommunen som skal dekke utgiftene til skoleuniform, men foreldrene. Man får beskjed om hva slags klær som er akseptable, og så må man sørge for at ungene har det til enhver tid nødvendige utstyret til å gå uniformert på skolen.
Jeg kjenner (til min egen overraskelse) at jeg ikke er på langt nær så skeptisk til dette med skoleuniform som jeg f.eks er til karakterer i barneskolen. Hvis man finner en fornuftig uniformstype, a la t-skjorte, collegegenser og blå bukser, kan det jo ha mange fordeler. Ikke minst slippe å krangle med ungene om hva de skal ha på seg. :humre: Feel free to correct me med gode argumenter mot skoleuniform. :værsågod:
Jeg har null tro på dette for å minske mobbing, ei heller merkepress. Ungene er sammen utenfor skolen også, og på skolen kommer dette bare til å flytte seg til andre produkter, som for eksempel sko, hårpleie, smykker, undertøy, tilbehør osv. Jeg syns det er en unødvendig utgift som de heller kunne brukt på ulike sosiale tiltak i skolen for å få bukt med mobbingen. Når det er sagt er det få andre steder jeg har sett folk så nyrikt opptatt av merkeklær som i Drammen. Jeg tror ikke det var tilfeldig at det var en artikkel om en butikk i Drammen som satte i gang høstens debatt om merkeklær til småbarn.
Jeg synes det blir for lettvint å tenke "ok, barn mobber, slik er det med den saken, det får vi ikke gjort noe med, så da får vi heller kle dem likt".
BARN SKAL IKKE MOBBE HVERANDRE, ferdig med det. Barn skal ikke lære at de må kle seg likt med alle andre for ikke å bli mobbet. At det riktige er at alle skal være like, og at ingen skal skille seg ut. Barn skal lære at de ikke skal mobbe hverandre UANSETT hva de har på seg. Dette med mobbing og merkepress er vanskelig å få bukt med, det er noe det må jobbes med kontinuerlig, både blant barna og foreldrene. Det er en evig kamp som man aldri må gi opp.
Det kan sikkert være andre grunner til å innføre skoleuniform, men at det skal få slutt på mobbing er ikke en av dem.
(... også synes jeg at jeg hører frp i neste omgang, i diskusjonen om det skal være tillatt med hijab til skoleuniformene :gal: )
Jeg lurer på, av nysgjerrighet, om det er hjemlet i lovverket å gjennomføre et sånt forslag i norsk skole? Hva skjer om man nekter å delta og bare lar barna gå på skolen med vanlige klær? Er det slik at skolen, med loven i hånd, kan ta i bruk hva som helst av sanksjoner om man nekter å delta?
Jeg har heller ingen tro på at skoleuniformer vil hindre mobbing. Jeg bare lurte på om det er noen veldig gode prinsipelle argumenter mot skoleuniformer som jeg har glemt?
Min erfaring fra skole med skoleuniformer var et helsikes press på tennisracketmerker. :dramaqueen: Og importerte penal.
(Og at det ble mobbet hemningsløst basert på overvekt, undervekt, ubarberte legger, popularitet blant gutta, mangel på popularitet blant gutta, religion osv.)
Det er en enorm utgift for kommunen. Hvor mange skift skal de ha? Hva når de slår hull på kneet på buksa eller søler ett eller annet som ikke lar seg vaske vekk på genseren? Hva med vinterklær vs. sommerklær? Hva hvis noe forsvinner?
Det er svært sjelden man finner klesplagg som sitter godt på alle kropper (noe alle som har brukt uniform i jobben vet godt).
Jeg syns barn kan få være like individualister som voksne.
Jeg har enda til gode å se god forskning som sier noe om positive sider ved uniformsbruk i skolen, som ikke kan veies opp på andre måter.
Nei, egentlig ikke. Jeg er ikke tilhenger av skoleuniform sånn sett, men jeg er ikke så intuitivt mot det som jeg var før jeg fikk litt erfaring med det. Jeg ser en del praktiske fordeler, naturligvis veldig avhengig av hvordan det organiseres. Men man bør jo absolutt ha noen gode og forskningsbaserte argumenter for det hvis man skal innføre det.
Jeg er litt fascinert av at det automatisk antas at uniformene skal dekkes av kommunen. Det henger naturligvis sammen med gratis-skole-prinsippet. Men i et land der man ikke dekker skolemat må man jo ikke nødvendigvis velge å dekke uniformer heller. :blond:
Har politikerne som går inn for dette brukt noen andre argumenter enn mobbing? Det virker svakt begrunnet i så fall. Litt sånn quick fix på en komplisert problemstilling.
Jeg tenker at dette blir behandlig av symptomer, i stedet for å ta tak i de egentlige problemene. Grunnene til mobbing er jo mye, men ofte går de jo etter de som skiller seg ut på en eller annen måte. Ja, de kan da velge noen utifra klærne de går i, men det kan like godt være ting man ikke like enkelt kan endre. Som kroppsspråk, utseende, familiebakgrunn osv.... Barn og ungdommer kan være eksperter på å gjenkjenne hva som gjør noen annerledes, selv om det i voksnes øyne er snakk om bitte små forskjeller.
Jeg vil tro at dersom de innfører skoleuniform, så vil det fortsatt være ting som blir gjenkjent som kult. Eller skal de sette standard for hårfrisyrer og nekte dem accesorier? I tillegg lever jo ungdommene i en verden der de bruker mye sosiale nettverk. Er det forskjell på å bli mobbet pga. klærne du hadde på deg på skolen eller klærne du hadde på deg på bildet du postet på nettet i går? Og hvilket signal sender det om toleranse for ulikheter når voksne plutselig skal gjøre alle prikk like for å unngå mobbing?
Hvis en kommune tvangsinnfører skoleuniformer går jeg ut i fra at de dekker dem ja. Det er tross alt i en noe annen utgiftsklasse enn mat hver dag, syns du ikke? For å ikke snakke om at unger må ha mat, enten de går på skole eller ikke.
Men jeg kan godt ta med at jeg syns det er enda mer premieidiotisk om de mener foreldrene skal dekke det. Da vil man være like langt; med ulike uniformsprodusenter slik som i England; de kjipe billige, og de dyre som sitter pent. Syns ikke du det er prisipielt feil å inføre uniform og tvinge foreldre til å ta utgiften?
Jeg syns det er veldig merkelig at du føler behov for å fremprovosere argumenter. Du sier jo både at du ikke er så veldig i mot, men heller ikke for. Siden du ikke er så veldig i mot så hadde det vært mer interessant om du faktisk møtte motargumentene med noe annet enn å slippe kleskrangler med poden.
Fordi foreldre har ansvar for at barna har klær.
Skolen utstyrer ikke barna med innesko, svømmeklær, gymtøy og annet som forventes å være på plass. Jeg regner derfor heller ikke med at man kan forvente at det offentlige betaler drakter ved evt. kleskode heller.
I andre land betales vel stort sett uniformer av foreldre selv om man har offentlig betalt skole?
Spørsmålet er vel om i hvilken grad skolen kan bestemme kleskode for elevene og hvilke sanksjoner som evt kan følge ved brudd, men det finnes det sikkert løsninger for dersom dette er noe det er politisk vilje til å innføre.
Hvor lurt det er er jeg usikker på, men jeg tror ikke man kan forvente at kleskode/uniform betyr gratis klær til barna.
Klær har ikke en helt ubetydelig symbolfunksjon i forhold til radikalisering av subkulturer hvor også barn dras inn. Hvorvidt dette er noe man ønsker å forhindre på skolen er jo er spørsmål som jeg ikke vet helt hva jeg tenker om.
Det kommer vel an på hvilke krav som stilles til uniformen. Er det snakk om bare en genser eller vil det være fulle antrekk med yttertøy og sko. Og dersom man først skal være konsekvente må man vel innføre uniform i gym og svømmetimer også. Da er det ikke så lett for de som kanskje har så dårlig råd at de er avhengig av at barna arver eller at man kan kjøpe brukt.
Jeg synes det er en forskjell på å forvente at foreldre skaffer klær til barna og å forvente at de skaffer klær fra en spesifikk leverandør til en fastsatt pris til et fastsatt tidspunkt.
Jeg syns det er ganske stor forskjell på å utstyre barnet mitt med det jeg mener har trenger, til den prisklassen jeg mener han trenger/vi har råd til. Her innfører man noe ekstra. Det er snakk om et antrekk som kun kan brukes i skolesammenheng, det gjelder ingen av de andre klærne hans. Kleskoder er jo mye rundere sånn sett, det pålegger ingen å ha bestemte plagg fra bestemte produsenter.
Jeg syns jo uansett det er en skikkelig dårlig ide, enten det er det offentlige eller foreldrene selv som betaler. Det blir en uforbeholden stor ekstrautgift okke som, så jeg syns ikke økonomiargumentet faller bort samme hvem som betaler gildet.
Jeg tenker at alle de praktiske problemstillingene ville kunne løses på en eller annen måte dersom man virkelig ønsket å innføre skoleuniform. For eksempel ville det være mulig å lage en uniform som var tilpasset alminnelig norsk barneklesmote i mye større grad enn det man typisk tenker på som skoleuniformer med slips og blazere og kjoler osv, man måtte selvsagt hatt mange nok skift til at klær kunne bli skitne og ødelagte, osv. osv. Enten det nå var foreldre eller kommune som skulle betale det. Det var derfor jeg etterspurte det prinsipielle ved saken. Gjerne fra både motstandere og tilhengere så klart.
Samtidig er jeg forsåvidt enig med Adrienne og Acsa i at bevisbyrden i grunnen må ligge på de som vil innføre en endring.
Skoleuniform i den sammenhengen jeg har sett både i Latin Amerika og et sted i USA innebar kleskode og farger, men hvor man kunne handle klærne på hvilken butikk man ville. Altså om kleskoden sa "sorte chinos" så var det likegyldig hvor man handlet disse sorte buksene. Ensfarget collegegenser og t-skjorte i skolens farge kunne også handles hvor som helst. Det gjør at merker fortsatt blir av relevans, men man forhindrer mye av de store symbolforskjellene man kan få om alle går i de klærne man vil.
Vi hadde barnet vårt på skole med semi-uniformering ett år. Alle klær skulle være i skolefargen, dvs mørkeblått, lyseblått og hvitt. Man kunne velge å kjøpe hvite og lyseblå tennisskjorter og mørkeblå collegegensere med skolelogo, eller bruke andre klær i riktig farge. Jeg syntes ikke det var spesielt fordelaktig på noen måte, ut over det jeg spøkefullt nevnte om å slippe å diskutere antrekket hver morgen, men jeg syntes heller ikke det var noe særlig problem knyttet til det, det var liksom greit nok. Å velge å innføre en slik ordning er selvsagt noe helt annet enn å bare tilpasse seg at det er sånn, så jeg ville nok ikke ha gått inn for det hvis jeg skulle ta stilling som kommunepolitiker eller FAU-medlem, men jeg synes bare ikke det er en så big deal.
Jeg tenker også at det ikke er noen big deal, men hadde kanskje sett fordelen dersom barnet mitt gikk på en skole hvor det var markante subkulturer hvor klesdrakt var en viktig markør. Nå tror jeg ikke det er veldig vanlig her til lands ennå, men det er ganske vanlig i andre land med stor grad av ghettoisering.
Hadde vi flyttet og valgt en skole med en eller annen form for uniform så hadde vi selvsagt forholdt oss til det, og sikkert heller ikke følt at det var noen big deal. Men jeg syns det er en big deal å innføre det. Både fordi jeg ikke har noen tro på at det fører noe godt med seg, i form av mindre mobbing og merkepress, og fordi jeg syns det medfører en negativ utgiftspost, enten for familien eller kommunen.
Om man skal ha hvit t-skjorte og mørkeblå chinos kommer jo garantert noen ha t-skjorte fra Lacoste og chinos fra Ralph Lauren, mens andre igjen har klær fra HM, konkursmarkedet på hjørnet og coop. Ergo er man like langt, merkepress-wise.
Jeg synes det er en relativt big deal fordi det vil kunne medføre ekstra kostnader til klær for familier som har det trangt økonomisk fra før av. Man mister mulighet til å arve klær, kjøpe brukt eller gjøre kupp på salg med en gang skolen eller kommunen bestemmer seg for type skoleuniform, selv om det holdes til å kunne gjelde hvilke farger som gjelder, og de det går ut over er de som allerede har lite i utgangspunktet. Og for å oppnå hva? Mindre mobbing? Så lenge det er mulighet for variasjon i klesmerke, yttertøy, skolesekk og annet tilbehør så vil det oppstå forskjeller likevel, samt det at man ikke unngår mobbing ved å innføre skoleuniform, man bare flytter fra ett mobbetema til et annet.
Og vil vi virkelig, som Lille*My påpeker så glimrende oppi her, at unger skal lære seg at alt må være likt for at det ikke skal mobbes? Er det virkelig det budskapet og den lærdommen vi vil at barna våre skal få?
Enig i dette. Som om ikke kravet om likhet er stort nok helt av seg selv. Det er så lite rom for å være annerledes at jeg kan ikke med min beste vilje se at uniformering av småbarn kan føre til noe godt rent samfunnsmessig. Jeg tror det, om noe, vil føre til enda lavere toleranse for at folk er forskjellige.
Jeg har lite sterke følelser for eller imot skoleuniform - men jeg problemer med å forstå hensikten - som om det ene alene er klær som man mobbes for? - Er det ikke det ene, så er det det andre, tenker jeg.
Hva med de familiene som har så dårlig råd at de ikke kan sende barn i bursdag grunnet penger til gave, så dårlig råd at de arver alt av klær, så dårlig råd at mor og far har vondt i magen hver gang det kommer info fra skole om pølse til grilling eller skøytedag eller hva det nå måtte være? De skal bare få det til fordi noen innfører det?
Det er ikke uvanlig at det finnes stønadsordninger for skoleklær til fattige barn.
Å arve klær blir ikke mulig for de første som evt blir utsatt for dette, men det vil nok være enklere å bruke skoleklær som er arvet enn å alltid henge noen år etter i motebildet fordi man arver klær fra andre.
Jeg tror praktiske og økonomiske utfordringer er løsbare også her til lands. Man klarer å få det til svært mange steder i verden og da tror jeg også det er mulig her.
Spørsmålet går mer på om det vil ha noen hensikt å innføre.
Hvis det stilles helt spesielle krav til tøyet som skal brukes, vil jeg anta at dette etter norsk lovgivning må dekkes av det offentlige. Som det ellers også har vært nevnt i tråden her - problemet er nødvendigvis ikke bukse og genser, men vel så mye sko og jakker.
Hvis man stiller krav til at klærte skal være etter visse "egenskaper" i forhold til form og farge, men kan være fra forskjellige leverandører, blir det raskt likevel forskjeller.
Norsk klima gir her en del utfordringer som en del andre land med uniformer ikke har. Kombinert med hvordan man ellers kjenner norsk administrasjon og byråkrati, er det ingen tvil om at dette kommer til å koste mye.
Så vidt jeg har fått med meg går flere land som har hatt uniformer bort fra dette. Og man ser også endringer der man har uniformer, men de kan ikke tvinge elevene å bruke dem.
På landsbasis vil det også pga. klima være forskjeller i kravene til uniformene. Og man må evt. også ta kulturelle og religiøse hensyn til uniformene vil jeg anta.
Skal eventuelt hver kommune sitte å styre dette selv vil man jo også sikkert rote bort ekstra mye ressurser på dette.
For meg framstår det bare som en lettvint løsning som egentlig ikke løser det egentlige problemet.
Personlig er jeg imot uniform men klarer fint å se for meg at det ville være fint for de som ikke har så romslig økonomi. Jeg kjenner flere foreldre som synes det er slitsomt med alt maset fra særlig jentene sine om å ha spesifikke merkeklær. Dette trenger ikke være annet en f.eks WOW men det kan være dyrt nok for mange.
Jeg vet det er individuelt og svært forskjellig fra skole til skole men jeg synes det er påfallende hvor opptatt de er i dag av visse type merker fra svært tidlig alder. På skolen vår er det veldig "synlig" hvem som har og ikke har de rette klærne. Uniform hadde vært flott selv om jeg personlig ikke ønsker det for mitt barn. :rolleyes:
Hvordan kan du være så bastant på det? Hvordan vet vi at det ikke hjelper på mobbing?
Da jeg gikk på skolen ble folk som ikke hadde Ball-bukser eller Poco Loco gensere mobbet. På skolen til barnet mitt er det "hun som har fake UGGS og fake Converse". Tenker det hadde vært kjekt for alle barna som ikke kan gå med Fjallreven jakke eller ekte UGGS at det var uniform.
Noen ganger er det nyttig å prøve å sette seg inn i andres sin situasjon. Det er sikkert kjekt for hun mora med tre unger og 7200 kr å leve på i mnd å slippe evige maset om klær fra x, y og z av unga tenker jeg.
Så igjen, om mobbing ikke handler om klær kan det jo være en årsak i et sammensatt bilde som bidrar til at barn ikke er med i den "kule" gjengen. Det er mange koder for å være innenfor og klær er definitivt en av dem, nå og før.
Å fjerne merkeklær kan kanskje hjelpe dem som blir mobbet for mangelen av dette (men ikke dem som blir mobbet av andre grunner) på kort sikt. Jeg tenker først og fremst at det hadde vært kjekt for alle barna som ikke kan gå med Fjellraven jakke eller ekte UGGs at mobberne ble tatt tak i og stilt til ansvar. I ytterste konsekvens at mobberne ble fjernet fra skolen og tatt ut av sitt miljø. At de som ikke tør å si fra og stå opp mot mobberne, men som stilltiende ser på og aksepterer, også blir stilt til ansvar.
Jeg gikk også på skolen da det var kult med Ball og Poco Loco, og Millet dunjakker, noe jeg aldri fikk. Jeg ble ikke ertet for dette. Det tror jeg heller ingen andre ble, på min skole. Jeg ble ertet fordi jeg hadde en annen dialekt enn resten. Lurer på hvordan uniformering skulle hjulpet meg med dette.
Alle trenger ikke være med i den "kule" gjengen. Det trenger absolutt ikke å være noe mål i seg selv. Jeg ønsket ikke engang å være en del av den gjengen, jeg likte dem ikke, og hadde det gøy med mine ukule venner. Jeg ser at min datter som nå går i tredje også distanserer seg fra de "kule" jentene, og ønsker ikke å være som dem, være kledt som dem eller gjøre det samme som dem. Men utestenging og mobbing er ikke greit, uansett om grunnen er klær, dialekt eller noe annet. Å innføre like klær tar kanskje bort muligheten å mobbe eller utestenge på grunn av klær. Men det lærer ikke mobberne noe som helst. Tvert om, det signaliserer heller at det er viktig å være likt kledt for å bli akseptert.
Vi skal ikke fjerne ulikheter for å unngå mobbing. Vi skal lære barna å akseptere ulikheter.
Enig i det du sier men så er det dette med den virkelig verden, slik ting er, og hvordan det burde være slik du beskriver. Mobbere blir ikke utvist fra skolen osv.
Mitt barn har de klærene som er "innafor" men mange ganger tenker jeg på hvordan det er for alle de jentene på trinnet som må svare "nei, de er falske" når de blir spurt om det er "ekte" Converse eller ikke. Så fint det hadde vært om de alle måtte gå med samme svarte skoene så hadde ingen brydd seg om den fordømte "ekteheten" på skoene tenker jeg da samtidig som jeg er hundreprosent bevisst på at jeg er del av problemet i den grad min egen unge går med klær som er de populære merkene.
Akkurat nå er det f.eks Kånken ryggsekk som er det store og dette er altså en dårlig tøysekk til 700-800 kroner som "alle" skal ha. Jeg visste akkurat hvilke jenter som fikk dette i julegave og ikke. Det er virkelig grotesk hvor synlig dette er på trinnet synes jeg og igjen, jeg er ikke for uniform, men ser absolutt hvor fint det måtte ha vært for veldig mange som aldri får ha det de gjerne skulle ønske seg. (Ja, jeg vet disse jentene også ønsker seg disse tingene).
Leste litt fort. OK, da er AP like dustete. Og dette er et prakteksempel på at politikere flest ikke aner en døyt om hvor skoen trykker i norsk skole. Epler! Karakterer i barneskolen! Skoleuniformer! Hva blir det neste? :gaah:
Når jeg gikk på barneskolen, så var det da egentlig karakterer i en rekke fag. "Kan bli bedre", "tilfredsstillende" og "Bra" het det vel. Var slik på alle tre barneskolene jeg gikk på, to forskjellige steder i landet, på 80-tallet. Var det noe bråk rundt dette da?
Så vidt jeg husker var dette fra ganske tidlig på barneskolen også - uten at jeg har sett i boka på mange år...
Nei, verden er ikke slik, men vi må aldri gi opp kampen og la mobberne vinne. Aldri vakle i holdningen om at det er de som krever "ekte" merke som tar feil, og de som ikke bryr seg om dette som har rett.
Noe annet er selvsagt det praktiske, særlig i forhold til klima. Uniform som inkluderer sko? Vil det si både joggesko, gummistøvler og vintersko? Skal uniformen omfatte vinterjakker, vinterbukse, luer, hansker, ryggsekker, pennal, gymtøy, hijab, hårfarge, hudfarge, tannstilling og dialekter?
Nei, jeg holder fortsatt på at vi må ha som mål å lære ungene holdninger, ta opp kampen mot mobbing og merkepress. Gå foran og signalisere klart og tydelig at vi ikke aksepterer at andre skal bestemme hvordan vi skal kle oss.
Ja jeg tenkte også på dette da jeg satt og bladde gjennom gamle karakterbøker her om dagen. De var blå og grønne, tre linjer med kommentarer til hvert fag.
Min datter går i femteklasse. De får jo poengsummer på prøver, 58/70 eller det står f.eks "17 ut av 19, bra jobba X". Dette blir det samme som karakterer i mine øyne. (Og jeg er glad det gjøres slik bare så det er sagt!)
Jeg gikk også på skolen i Ball-genserperioden, og jeg hadde alt en unge kunne ønske seg av merkeklær og utstyr. Og likevel ble jeg mobbet. Fordi jeg var tykk (som om uniformstvang ville hjulpet mot det, liksom), fordi jeg var sosialt klønete, og av og til fordi jeg "jammen er bortskjemt som har såååå mye klær".
Mobbere finner alltids noe å ta deg for, uansett hvordan det tilrettelegges. Det er mobbingen man må jobbe med. Det nytter ikke å bare prøve å fjerne de elementene som mobberne benytter seg av.
Det er jo også et element i henhold til uniform - når en del har kropp som ikke vil passe helt med stilen til uniformen. Kan raskt bli mobbing av det også, kontra valg av klær som kan passe bedre i henhold til kroppsfasong.
Jeg synes det var svært til problematisering av det praktiske rundt uniform. Det finnes allerede skoler her til lands som har skoleuniform, enkle bukser, t-skjorter og gensere.
Det blir for dumt å liste opp det du gjør i en problematisering av praktiske forhold.
Mennesker rundt omkring i hele verden, også på steder som er kaldere og fattigere enn Norge klarer å finne løsninger for skoleuniformer hvis de finner det hensiktsmessig å ha uniform.
Som forebyggende mot mobbing tror jeg ikke det har effekt, men jeg tror ikke kleskode bare er negativt. Det er kanskje en menneskerett å bruke tights og utringet topp med "sexy babe"-print eller singlet og saggebukse, men jeg synes en del klær med fordel kunne vært fritidsklær og ikke jobbantrekk for unger. Man kan godt ha regler mot sånt uten å ha skoleuniform.
Der jeg gikk på ungdomsskolen var det gjengtendenser og dette ble sterkt understreket med klesplagg. Klær ble brukt til å understreke distanse. Jeg tror ikke det hadde vært dumt om man i skoletiden måtte ha gått litt mer standardiserte klær, selv om det på ingen måte hadde løst opp i gjengproblematikken.
Hvis klær er en sterk faktor i gruppeidentitetsdannelse kan man lett føle seg avkledd om man ikke får bruke dette og jeg tror ikke bare det er negativt å være avkledd på den måten.
Men som sagt så tror jeg ikke uniformer løser så mye egentlig, men jeg synes heller ikke det virker bare negativt.
Tenk at det klarer man faktisk også å finne praktiske løsninger på om man vil. En bukse i skolens profilfarge behøver ikke å ha samme snitt for alle størrelser.
Det jeg lister opp er i forhold til mobbing. Selvsagt ser jeg også for meg at det som er aktuelt vil være enkle, praktiske bukser og gensere. Og at man om vinteren uansett må stille med eget yttertøy og egne sko, dermed er man like langt.
Tja, man sparer sikkert inn en del tid på å slippe det valg av klær-dramaet som allerede utspiller seg hver morgen hos oss med "bare" fireåringer i hus. Og så kan det være litt stilig :hjerter: :
Men siden jeg ikke har mer hardtslående argumenter for, blir det et nei fra meg. Hindre mobbing kan jeg i hvert fall ikke tenke meg at det gjør.
Her måtte jeg enten hatt mange sett, ellers måtte jeg ha vasket uniformen hver dag. Har ei som ikke er i stand til å få i seg mat uten å søle på seg. :wacko:
Men igjen står man fritt i henhold til yttertøy. Og slik jeg har sett denne motepressedebatten, har det i stor grad vært snakk om å ha "den riktige jakka".
Det blir jo bare komisk når diskusjonen blir ned på detaljnivå om praktiske forhold. Altså, barn går med uniform i mange land. Det lar seg fullt ut uten for store utfordringer eller problemer sånn praktisk. :knegg:
Det er klart man kan finne praktiske løsninger hvis man vil innføre skoleuniform. Genseren kan finnes i ull for frossenpinner og i bambus for atopikere. Buksen kan finnes i superskinny svart og i baggy svart. Yttertøyet kan finnes i flere farger og med ulik vannsøyle, alt etter snak og lommebok, og for Bergen kan det finnes en egen overtrekkesdress i ekstra vanntett materiale.
Så hvis noen faktisk klarer å komme opp med en god grunn for å innføre skoleuniform, så er det klart at man kan klare å komme opp med gode løsninger for design og funksjonalitet.
Men det blir enten skrekkelig dyrt, alternativt så blir det frivillig å bruke uniformen (alternativt så lager man en billig uniform som ikke kan brukes om vinteren). Jeg klarer ikke se noen veier utenom de alternativet, som ikke vil innebære en ganske drastisk omlegging av skolelovgivingen her til lands. Man kan ikke innføre obligatorisk skoleutstyr uten å ta kostnadene ved det sentralt. Det må da være i strid med alle gjeldende peinsipper og lover om gratisskole?
Poenget er jo at det ikke finnes et eneste argument for å innføre skoleuniform. Hvorfor da gidde å styre med det. Og hvem skal følge opp elevene som kommer i feil klær mon tro...
Det som forøvrig er interessant er at det er såpass motstand mot uniform i "likhets" landet Norge. Vi liker jo ikke at noen stikker seg ut for mye og ser helst at alle er så like som mulige. Ikke skal vi ha synlige religiøse symboler eller noe som skiller elever markant ut fra andre. Det å kjøpe dyre merkeklær til barna blir nærmest frowned upon og i det store og hele så skal alt helst være nøkternt. (Utenom sportsutstyr da, det er alltid et hellig unntak i Norge).
Uniformer på barna hadde jo i så måte vært perfekt skulle en tro. Kunne man jo passe på å forby hijab i samme slengen så ble man kvitt det "problemet" også.
"Likhet" er en greie som Sv/Ap har fokusert mye på, men som her blir litt "mot sin virkning" etter min mening. Det man via uniform også vil tydeliggjøre, er at man skal være som alle andre. Det er normalen og slik det skal være.... Så hvis man på noen områder ikke er som alle andre?
Det er ganske stor forskjell på skoleuniform i Sør-Europa og i Norge altså. Det er litt lettere å komme opp med en fornuftig uniformering i land der "tskjorte og bukse" er adekvat bekledning.
Eller man kan sammenligne seg med Storbritannia, der unge jenter trasker til skolen i småsko, skjørt og tynne strømper, januar som juni og fryser absolutt hele tiden. Jeg ser ikke helt den gjennomsnittlige norske forelder legge vekk Devold-trøya og Nøstebarn-jakken til fordel for "minste-felles-multiplum-kommunevedtatt-standard" på klær. Jeg innbiller meg rett og slett at norske foreldre har en helt annen bevissthet, og veldig andre krav, når det kommer til barnebekledning enn det som er vanlig i de aller fleste ikke-Skandinaviske land. Det er noe som har vokst frem av klimagitte behov, sammen med generelt god råd. Og disse klesvanene tror jeg vil være nær på umulig å overstyre med statlige eller kommunale pålegg.
Jeg kan jo bare snakke for meg selv, men jeg vet i alle fall at jeg nok kunne akseptert et pålegg om skoleuniform hvis denne uniformen inkluderte Devold-genser og mellomlag av ull, men jeg hadde rett og slett boikottet uniformen om den ikke holdt samme standard og komfort som det jeg vanligvis kler ungene mine i.
Teofelia.. Man kan også sammenligne seg med nordstatene i USA og Canada. Helt vanlige bukser lik dem norske barn bruker om vinteren med ullstillongs under og som overdel brukes vanlig bomullsgenser eller collegegenser. Klærne kjøpes på vanlige butikker og butikkene i nærområdene har bra utvalg i skolenes farger.
Uniformer kan være ganske enkle og praktiske og ikke alle har koder på yttertøy og sko.
Jeg ser poenget enkelte steder med å ha det sånn, men foreløpig ikke her vi bor. Jeg ser poenget en del steder i USA hvor skoler er sterkt ghettoisert.
Heh... Så lenge man skal kunne velge hvor man kjøper disse uniformene selv, så blir det ikke noe bedre. Det er jo ikke det at en del populære parkaser skiller seg så veldig i stil - det er merkedetaljer som gjør at noen er "det riktige" og andre ikke. Så hvis man bare sier hvilken stil klærne skal ha, så kommer man ikke noen vei i henhold til press ovenfor merker. Det jeg antar at man her mener, er at de alle skal ha de samme klærne - da inkludert hvor de kommer fra.
I Canada er vel uniform ikke vanlig i offentlige skoler. Og igjen - det er "inneklærne" det gjerne er snakk om, og det er kanskje ikke der det største problemet ligger i dag i norge.
Jeg trenger ikke å vaske dem hver dag, fordi de har andre klær de kan ha på seg neste dag. Det er derfor vi har skittentøykurv. :enkel:
Men altså, jeg ser ikke på det som det største problemet, det var vel et litt mer flåsete innspill. Det meste hadde sikkert latt seg ordne praktisk, det er vel bare et spørsmål om penger. Men jeg skjønner rett og slett ikke hva man skal med skoleuniform i det hele tatt, og tviler sterkt på at det vil gjøre noe særlig fra eller til når det gjelder merkepress og mobbing. Og jeg har fortsatt til gode å høre gode argumenter for skoleuniform som ikke går på det med mobbing.
Det er ganske få i verden som bare har ett sett jobbklær eller ett sett skoleklær. Ensfargede gensere og skjorter er ikke dyre og mange foretrekker å ha mer enn en. Klærne kan også brukes etter skoletid om man ønsker. En grønn collegegenser er brukbar til mangt.
Prismessig tror jeg de fleste ville kommet bedre ut enn å ved å handle andre klær og markedet for arveklær er det potensiale for, men kjedelig med en farge er det helt klart. Kjedelig og kanskje ikke noe poeng er det nok, men dyrt og komplisert tror jeg ikke det trenger å være om man velger en casual stil.
Akkurat. Vi hadde dårlig råd (eller gjennomsnittlig økonomi, men mange barn) og jeg var en av få i klassen som aldri hadde Ball-genser eller Levis- bukse. Jeg ble likevel ikke mobbet. Kanskje fordi jeg var sosialt flink og tynn? :vetikke: Poenget er, som Teofelia sier, at mobbere alltid vil finne noe å mobbe for. Det er utrolig naivt å tro at like klær vil ha noe å si. Når man kan velge klær selv, har man i det minste mulighet til å velge noe som passer kroppsfasongen. I en standard skoleuniform har man ikke det og heldige og mindre heldige sider ved kroppen vil bli blottlagt i all sin prakt.
Jeg kunne tenkt meg å sett statistikk på hvor ofte det er klærne ungene blir mobbet for i motsetning til alt annet, som overvekt, undervekt, hår, tenner, briller, foreldre, bil, økonomi, matpakke, bare fordi osv.
... også kunne jeg tenke meg å se en statistikk på om det er mindre mobbing i skoler der barna har uniformer, sammenlignet med skoler hvor barna ikke har det.
Så enkle sammenhenger klarer du ikke å sette opp. Mobbing handler ikke om klær eller fedme, men om (mangel på) godt miljø, aksept for andre, inkludering, gode verdier, barn som blir sett og anerkjent, tydelige voksne som er gode rollemodeller..... Tusen ting.
Merkeklær kan medføre press som er uheldig, og vondt for de som ikke klarer å bli som de andre, og dyrt for de som klarer det, det skaper dårlige forbruksvaner og er dårlig for miljøet. Men mobbing tror jeg er en marginal del av det.
For oss ville uniform for øvrig økt klesbudsjettet dramatisk. Det jeg bruker penger på er det som ikke synes (bambus og ull) eller det som er ytterst og på beina og som jeg antar vil holdes utenfor noen slags uniform. Det i midten er alt sammen arvet fra Bergen eller kjøpt her inne. :knegg:
Derav forstår jeg heller ikke hvorfor politikerne velger skoleunifom som løsningen på et komplekst problem. For det første må de da bevise at det faktisk er klær som er problemet og for det andre må de da bevise at skoleuniform løser dette.
Å kjøre på med skoleuniform for så å si seg fornøyd med dette blir som å stikke hodet i sanden. Vi har gjort noe i det minste, men til hvilken nytte?
Jeg tenkte på akkurat det samme; en skoleuniform vil typisk være et ekstra lag, utenpå og inni det som er dyrt. Ikke minst for syvåringen.
For 11-åringen ville det nok være en litt annen historie, for hun bruker ikke ullundertøy på samme måte. På den andre siden så er hun og flertallet av venninnene mer enn happy med å subbe rundt i Adidas-bukse og fotballjakke på skolen, så hvilket problem en skoleuniform ville løse for dem, klarer jeg ikke helt å se. (Bortsett fra at de ville være penere i tøyet da. Joggebukse er virkelig ikke pent. :hehehe: )
For oss også, til tross for at vi har bare ett barn. Sønnen min klatrer og herjer, og har nesten ikke bukser uten hull på knærne. Han skifter som regel klær hver dag, bortsett fra kanskje bukser på vinteren når han har på utebukse utenpå. La oss også si at uniformen besto av lys overdel og mørk underdel slik at de ikke kunne vaskes sammen, så måtte vi hatt ganske mange skift, og kanskje vasket flere, halvfulle maskiner.
Jeg ser ikke for meg at Hiawata hadde brukt uniformstøyet utenfor skolen, så det ville komme i tillegg til alt annet tøy han allerede trenger. Vi bruker ikke mye penger på barnetøy, kjøper mye brukt og på salg, men liker å finne ting som er litt anderledes. Som svoren individualist og estetiker gjør det meg vondt at barn ikke skal få utrykke hvem de er gjennom tøy, og at man ikke heller skal jobbe mot å akseptere dette.
Jeg har jo vært mobbet selv og kan ikke huske at klærne var noe de mobbet spesielt for. Sannsynligvis fordi jeg hadde helt normale klær som hverken var veldig dyre eller veldig billige. I forhold til ungdommer er det jo gjerne sånn at klær symboliserer tilhørighet, så da kan det jo bli like feil dersom man kler seg i samme klær som en gruppe som har høyere status enn det du har selv. Husker jo selv at det var helt krise en gang jeg kom i samme sko som mobbet meg, selv om det ikke var min intensjon å kopiere henne. Det er til og med godt mulig at jeg kjøpte dem først. Det handlet jo så klart egentlig ikke om skoene i det hele tatt.
Når jeg var ferdig med ungdomsskolen valgte jeg å kle meg i en mer frika stil. Men da hadde jeg også funnet mine venner og et miljø der jeg trivdes der andre hadde samme stil. Da gjorde det liksom ikke noe at noen ropte jævla hippier, for man var ikke alene.
Det som gjør vondt er jo når de klarer å få deg til å føle deg dummere enn du er og mindre verdt fordi de manipulerer omgivelsene. Når man får beskjed om at din oppfattelse av virkeligheten er helt feil og blir flirt av. Eller når noen hvisker i øret ditt at de hater deg. Når du ikke føler deg fri til å gå dit du vil i skolegården og ingen vil sove i telt sammen med deg på skoletur. En bukse eller en genser vil aldri være en del av deg, selv om klær kan være en del av en identitet. Det som svir er når du får beskjed om at du som person ikke er verdt noe og dine følelser er uviktige.
Min oppfattelse av politikere er at mange liker enkle løsninger som gjør at de føler at de gjør noe med problemene. Dermed lager de regler for uniformer, skriver under på manifest mot mobbing og arrangerer kampanjer. Her i kommunen jeg bor i har de masse sånt, samtidig som mobbeofrene på den kommunale ungdomsskolen flykter til en privat skole.
Jeg synes det blir alt for enkelt å tenke på uniform eller ikke som middel for bekjempelse av mobbing. Jeg tror heller ikke man finner statistikker som udiskutabelt kan begrunne hverken det ene eller andre i den sammenheng. Mekanismer som utløser mobbing handler om helt andre ting. Samtidig har ikke klær en helt ubetydelig rolle. I alle fall mener veldig mange foreldre det når de uten at de egentlig har råd kjøper spinndyre klær til barna sine "for at de ikke skal bli mobbet". Da bekrefter man på en måte at uniformering, om enn av uformell art forebygger mobbing.
Så har man også en faktor som går på om man ønsker å ha felles symboler i en gruppe og utnytte det potensialet som ligger i det. En gruppes enhet kan understrekes med noenlunde like klær. Noe skiller oss fra de andre. Er dette en verdi som er viktig å understreke for gruppa eller er det viktigere å vise et synlig mangfold? Jeg tenker at idealet om mangfold virker mest forlokkende på meg, men er usikker på hvor langt jeg ville holdt det idealet opp om det i praksis blir veldig sterk uformell uniformering.
I en del store byer i Europa er det stadig større fokus på felles symboler innenfor ulike folkegrupper. Idealer om integrering har mange steder slått feil og i subkulturer blir det å symbolisere gruppeidentitet ved klesbruk så sterk at det knyttes til identitet. Enkelte familier kan oppleve dette presset som svært sterkt.
I famlier som aldri for eksempel har brukt tradisjonelle drakter blir gruppepresset med tanke på bruke tradisjonell drakt sterkt. Det viser seg også at gruppekleskoder for nasjonalitetsgrupper i ghettoer er sterkere enn de noen gang har vært i landet der kulturen har sitt opphav. Logisk i grunnen fordi man i hjemlandet ikke har behov for å markere identitet på samme måte.
I skoler i slike områder blir de ulike subkulturers symboler sterke hvis barn går med sin gruppes identitetsmarkører på skolen. Ved uniform tar man derfor et aktivt valg og sier at vi på skolen skal uniformeres som en enhet og ikke som subkulturer som markerer seg i forhold til hverandre.
Slike utslag har vi ikke i Norge i særlig grad, men uformell uniformering finnes i massevis og om slik uniformering får sterk symboleffekten og virker inn på en gruppes, klasses eller skoles samhold kan det gjøre noe med miljøet å bestemme at man på skolen går i like klær.
Som sagt så tror jeg ikke man er helt der og jeg vet heller ikke om det er en riktig måte å angripe alt på, men jeg vil ikke undervurdere klærs symbolfunksjon og klærs betydning for identitet.
Altså, hvis foreldre og barn er opptatt av å vise omverdenen at de har råd til å kjøpe dyrt, så finner de måter å demonstrere det på selv om ungene skal ha uniform på skolen. Jeg tror som flere, at mobbing er et symptom på noe som er fryktelig feil i miljøet, uavhengig av krav om Canada Goose (som vel nå har mistet noe av glansen) eller liknende.
Jeg kan ikke fri meg for å mene at dette med mobbing handler mye om foreldreskapte holdninger om hvordan vi behandler hverandre. Hvordan vi SKAL og BØR behandle og snakke om medelever, kollegaer, naboer og tilfeldige folk vi ser på TV. At alle går i jeans og collegegenser kommer ikke til å forandre det... "Ja" til å flytte mobberne, ikke mobbeofferet!
Men da må man ha som forutsetning at de fleste skoleungdommer kler seg svært forskjellig om man skal se nyttet av skoleuniform. Etter å hatt barn på skolen i noen år så har jeg sett (altså er jeg åpen for at jeg tar feil) at de fleste handler i samme butikker og noenlunde samme klær. Dagens barn er allerede uniformert etter en slags standard de har laget selv. Likevel mobbes det over en lav sko. Om det er CG de går med eller en skoleuniformsjakke må da gå for det samme? Det eneste man kan se på da er prisen, men hva vil den eventuelle uniformen koste og blir den mulig å kjøpe i forskjellige butikker slik at prisforskjellene vil synes likevel?
Det er jeg klar over og studier kan finnes i hopetall på det feltet og de fleste kommer fram til at det ikke kan konkluderes noen veier med tanke på mobbing.
Jeg prøver å tenke litt rundt andre forhold som kan bety noe med tanke på felles bekledning eller ei.
Ok, jeg forsto det slik at du mente at skoleuniform kunne være med å utligne forskjellene fra de forskjellige subkulturene, men da tok jeg feil. Beklager.
Nei, det finnes faktisk ikke studier i hopetall. Jeg forstår for øvrig hva du vil frem til, men jeg er fremdeles ikke enig med deg i at uniform er et godt virkemiddel.
Skolen hvor mine barn går kommer alltid godt ut i nasjonale tester for skolemiljø. Av de beste i landet faktisk. Det har vært skrevet om skolen i aviser, og vært innslag om dem på Supernytt blant annet, og de har vunnet Benjaminprisen på grunn av dette (dvs arbeid mot rasisme, som igjen har ført til bedre skolemiljø generelt). Det har ikke med klær å gjøre i det hele tatt.
Skolen har hatt et enormt fokus på det med sosialt miljø. De har deltatt i diverse program mot mobbing, har satt inn en del konkrete tiltak som inngår i disse programmene, som har vist seg å ha god effekt. Det sosiale miljøet er alltid et tema på alle foreldremøter, og de har jevnlige samtaler med elevene. Det hjelper nok at befolkningen i skolekretsen er veldig sammensatt, med barn fra alle sosiale lag og med bakgrunn i mange ulike nasjonaliteter. Jeg har inntrykk av at det med merkepress er et større problem på skoler i områder med mer ensartet befolkning, der flesteparten er velstående (tantebarna mine går på en slik skole, og bor i et slikt område, og er mye mer opptatt enn mine barn av at klær o.l. skal være "ekte"). Her er det ikke nok barn som får dyre merkeklær til at det klarer å etablere seg et så veldig massivt press.
Men det betyr ikke at det ikke finnes mobbing på skolen. Selvsagt mobbes det der også, og jeg har selv merket at det har vært en del episoder på trinnet til eldste, med utestenging og klikker blant jentene. Men det jobbes med det kontinuerlig, og elevene oppfordres hele tiden til å ta alle problemer opp med voksne. Noe av det første elevene (og foreldrene) lærer når de begynner på skolen er at på denne skolen er det ikke noe som heter "sladring". Elevene har en plikt til å si fra til voksne dersom de vet at noen blir mobbet, eller dersom de blir utsatt for mobbing selv. Elevene har fått en garanti for at lærerne ikke skal fortelle hvem som har sagt fra, dersom noen varsler om mobbing. Og ved ubehagelige hendelser eller konflikter er regelen at alle de involverte skal få fortelle sin versjon til en voksen, helt til alle har fått si alt de har på hjertet, og ingen føler at de har noe usagt. Og alle tilfeller tas på alvor. Holdningen om at elvene skal ordne opp selv ved konflikter er totalt fraværende.
Hva som virker og ikke skal jeg ikke uttale meg skråsikkert om, men jeg tror ikke det er tilfeldig at skolen er blant de beste i landet når det gjelder sosialt miljø, og har vært det i flere år.
Skoleuniformer og funksjon er studert og belyst i veldig mange vinkler i vitenskapelige artikler og gjennom studier. Man finner lett de svarene man vil ha. Veldig mange er sterkt farget av sosiologiske forhold lokalt og kan ikke overføres på norske forhold.
Skal man bruke studier som er gjort må begrunnelsen for at nettopp "denne" studien bli brukt være sterk.
Jeg har forresten ikke sagt at uniform er et godt virkemiddel.
Lurer på hvordan en del ungdom opplever det å gå fra vgs. til å bli student. Å bevege seg fra en sfære der du betyr noe ut fra riktige klær, popularitet, et.c, til å havne i et miljø der det du presterer/bidrar med i mye større grad definerer deg. For det er gjerne veldig lukket og trygt i disse skolemiljøene. Interne forhold, regler, definisjoner, som bare gjelder for akkurat den institusjonen. Litt som i fengsler, slik de er beskrevet på tv. Så møter de en verden der ingen bryr seg hvem som er kjæreste med hvem, der det å være for pen/'sexy' (opphengt i dette) kan bli oppfattet som 'dum', og der du ikke når fram om du ikke viser til resultater. (Den usedvanlig deilige biten med å bli voksen for oss som ikke var 'der').
Og de forstår det jo ikke. Jeg har av og til hatt lyst til å snakket til en gjeng 15-åringer, og virkelig knust det absurde verdensbildet og verdisynet som en del av dem har. At de de bare har noen få år på seg i denne bobla, og så svisj - bortevekk.
Det er ikke en bærekraftig utvikling. Det holder ikke å være stolt av mamma og pappa (og det de er villig til å bruke på deg) i det lange løp. Det gjør deg ikke mer verdifull. Det er mye viktigere å få til noe selv, og rett og slett være en grei person.
Men de hadde vel bare ledd seg ihjel, så jeg får sørge for å indoktrinere mine egne.
Ja, jeg er med på den tanken Dronningen, når det gjelder de som er "innenfor". For meg, som var litt outsider, var det lykken på jord å bli student.
Men når det er sagt så opplevde jeg ekstremt lite merkepress/gruppepress på videregående. Det var først og fermst på ungdomsskolen at dette var et problem. Muligens på grunn av noen "raddiser" med sterk personlighet i klassa på videregående, som høyt og tydelig tok avstand fra det meste. :knegg: Det med popularitet var heller ikke like aktuelt på videregående som på ungdomsskolen, på langt nær, siden de "populære" og de etablerte klikkene fra ungdomsskolen ble i stor grad splittet og blandet med tilsvarende fra andre skoler, som hadde helt andre koder igjen, så videregående var mer som en litt gradvis overgang fra ungdomsskolen til universitetet.
Jeg var heller ikke av de kule/pene/fyll inn hva som måtte passe. Det var heller ikke et veldig merkepress, men det var ganske definerte rammer på vgs. Alle tilpasset seg bare sine roller på en måte. Så jeg husker også det å bli student som befriende. For meg ble det litt uttesting egentlig rundt hvem jeg skulle/kunne/ville være. F.eks. kunne jeg ikke pynte meg noe på vgs, for da ville jeg jo 'trodd jeg var noe', så det var alltid litt neddempet. Ikke skille seg ut. Mens som student - og voksen - så kan jeg være akkurat den jeg vil. Det liker jeg. :)
