Alfa sa for siden:
Då eg las Hobbiten-tråden vart eg litt overraska over at såpass mange ser ut til å kreve at born skal lese boka før dei ser filmen. Er det ein grunn til at de gjer det slik? Gjeld det alle filmar, eller denne spesielt?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Film, tv-serier og musikk
Alfa sa for siden:
Då eg las Hobbiten-tråden vart eg litt overraska over at såpass mange ser ut til å kreve at born skal lese boka før dei ser filmen. Er det ein grunn til at de gjer det slik? Gjeld det alle filmar, eller denne spesielt?
Skremmern sa for siden:
Nei, det må de ikke. Ser ikke poenget.
Jeg ser poenget med å lese gode bøker med historier jeg tenker at de kommer til å like, men ikke som et must før de får se filmen.
Katta sa for siden:
Noen bøker, da spesielt hvis de egentlig er litt for små til å se filmen eller det er historier som er såpass gode i bokform at jeg synes de skal gjøre det først. Hobbiten er vel ei sånn bok. Harry potter også.
Mei sa for siden:
Nei det må de ikke - men av og til gjør vi et poeng av at når de er ferdige med boka kan vi kjøpe/låne/se filmen.
apan sa for siden:
Nei, det blir som det blir. Å kreve det har aldri slått meg.
Inagh sa for siden:
Nei, Guttungen må ikke lese boka før han ser filmen, enkelt og greit. Ser ingen grunn til å pukke på akkurat det.
oslo78 sa for siden:
Hos oss brukes det å se filmen sammen med mamma og pappa som gulrot og belønning for å lese litt lengre og krevende bøker.
Derfor skal jeg i morgen se Ronja Røverdatter sammen med syvåringen - jeg gleder meg like mye som henne. Hun har lest som en helt for å bli ferdig til fredag før vinterferien :-)
veobra sa for siden:
Mine må ikke, men jeg ser fordeler ved det. Det er ofte mer innhold i en bok, mer detaljer. Det tar litt av gleden ved boka hvis man har sett filmen først og vet hvordan det ender. Noen bøker er jo sånn at jeg definitivt vil de skal lese dem, eller bli lest for. Da synes jeg det kan være naturlig å lese boka før film/teater. Jeg leser Doktor Proktor for mellomste nå. Det er bla. fordi jeg har lyst til å se den på teater og vil at hun skal ha et forhold til historien først.
oslo78 sa for siden:
Ja, også dette. Jeg synes det er lurt å lese bok først og se film etterpå - det motsatte fungerer ofte dårligere.
veobra sa for siden:
Jeg kan si det samme om ditt innlegg over. :knegg:
Eldste leste en Harry Potter og så så filmen med faren før hun leste neste bok.
Toffskij sa for siden:
Jeg vil ofte at ungene skal ha det primære forholdet til boka, og ikke til filmen. Og så bruker vi det som gulrot iblant. Men bare hvis jeg synes boka er noe de bør ha med seg og som jeg tror de vil ha glede av, så klart.
Blå sa for siden:
Klassiske bøker, som Ringenes Herre, Ronja Røverdatter ogsåvidere, vil jeg gjerne at de kjenner som bøker først og fremst. Jeg synes det er trist om det er filmen som skal bli det første møtet med historiene, som uten unntak er bedre som bøker enn som filmer.
Men jeg er klar over at det er meg som er rar. Og selv om jeg prøver å holde på det så går det ikke alltid.
Blå sa for siden:
Og så sa Toffskij det mye bedre enn meg. Som vanlig. :rolleyes:
Toffskij sa for siden:
De er enige med meg, dessuten. :kry:
oslo78 sa for siden:
:riktig:
apan sa for siden:
Vi ser så lite film at jeg tenker at sannsynligheten for at de får det primære forholdet til filmen og ikke boka er helt minimal. Selv har jeg ikke et forhold til en eneste film.
For meg er det veldig fjernt å benytte noe pressmiddel for å få noen til å lese en bok. Og siden vi også ser utrolig lite film, blir det litt som det passer.
Bokormen sa for siden:
Noen ganger synes jeg det er en viss sammenheng mellom modenhetsnivået som kreves for å se filmen og å ha utbytte av boka. Men det hender vi finner boka etter at en film har fenger også, rekkefølgen her er jeg ikke så nøye på alltid. Men jeg synes det er et tankekors om man ofte viser barna filmer hvis bøker er for voksne, skumle eller upassende for barn.
Vi ser an barnet og filmen, og er ikke fanatiske på aldersgrensene. Men jeg ser ikke poenget i å vise seksåringen vår filmer der han ikke har modenhet til å få med seg innholdet og dialogen.
Toffskij sa for siden:
Vi ser mye film og leser mye, så det er en reell problemstilling. Og så synes jeg det er idiotisk stråmannsargumentasjon å kalle det "pressmiddel". Jeg har fått unger som er glade i bøker og som jeg kan sitere yndlingspassasjer av yndlingsbøker med, det er jo toppen av toppen!
IzziCreo sa for siden:
Nei, ingen krav her. Vi synes selvsagt at det hadde vært flott å lese bøkene først, og oppmuntrer til det, men ikke noe krav. Jeg synes bok og film utfyller hverandre (i de fleste tilfeller), og ser ingen grunn til at man fint kan se film og så lese bok. Har selv gjort det i flere tilfeller. Men jeg ser bok og film adskilt da. To ulike medier, og de er ikke i konkurranse med hverandre. Men vet det er mange som ikke er enig med meg der :)
Poden leste første del av Hobbiten før han så første filmen. Det var mest fordi han ikke klarte å vente på at filmen skulle komme. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at Hobbiten og Ringenes Herre er relativt tunge å lese for barn. Poden synes også det, selv om han er en særdeles habil leser og ligger godt foran sin alder.
Katta sa for siden:
I såfall bruker jeg pressmiddel på mye. Kvikklunsj som pressmiddel for å få barna med ut på tur for eksempel. :nemlig: Jeg velger å se på det som ekstra oppmuntring.
zinatara sa for siden:
Det er vel der jeg er også, men min eldste er også svært glad i å lese og spesielt fantasy. Dette er en måte å forberede henne på filmene, da kommer ikke innholdet overraskende. Hadde hun ikke lest bøkene først kan det godt hende at jeg hadde utsatt når hun fikk se filmene.
Jeg vet ikke hvordan vi kommer til å gjøre det med de to neste. Jeg ser an hvordan barna reagerer på innhold i filmer og hva de er interessert i.
Linella sa for siden:
Spørs veldig hvilken bok/film det er snakk om. Harry Potter må leses før filmene ses her i huset. Grunnen til det er at det er så veldig mye som er utelatt i filmene, slik at jeg mener de får betydelig større utbytte av filmene etter å ha lest bøkene.
apan sa for siden:
Du ville vel fått unger som var glade i bøker uansett antagelig?
For meg ER det et pressmiddel når man begynner å kreve at man skal lese ut en bok for å få se en film, og jeg synes det blir veldig rigid. I mitt hode er det naturlig å se en film når man har lyst, og lese en bok når man har lyst. Jeg er enig i at man kan oppmuntre til det ene eller det andre, men for meg blir det galt å kreve noe som helst.
Alfa sa for siden:
Eg meiner på ingen måte at det er dumt å få primæforholdet til boka, altså. Misforstå meg rett. Eg tenkte meir i retning av å nekte ungar å sjå filmen om dei ikkje har lest boka først. Eg tenker jo at det er to heilt ulike kulturelle referansepunkt, og diskuterer jo filmspråket med barnet på ein annan måte enn det litterære språket.
Røverdatter sa for siden:
Vi bruker nok mest infallsmetoden når det gjelder ungenes kulturelle dannelse, så nei vi setter ingen krav om bok før film. Har ikke tenkt over at man burde gjøre det. Nå liker ingen av oss de filmene dere nevner da, med unntak av Ronja, så det er sjelden en aktuell problemstilling.
veobra sa for siden:
Jeg har aldri vært oppe i en situasjon der ungene nekter å lese en bok som vi sier de bør lese før de får se filmen. Jeg er usikker på hvordan vi skulle taklet det. Vi velger bøker vi mener de vil ha glede av å lese og at de vil ha større glede av filmen ved å ha lest boka først. Det er fremmed at vi må tvinge ungene til dette.
oslo78 sa for siden:
Jeg BRUKER "pressmidler" til både det ene og andre jeg - og ikke er jeg flau av det heller. Kvikklunsj på tur (og nei, du får ikke hvis du blir hjemme i stua og ikke gidder å bli med), film etter lesing av lange bøker, MarioKartspilling når minsten spiser middagen sin fint (for det har vært et problem å få han til å sitte skikkelig ved middagsbordet), osv. I min bok kalles det belønning og er et helt legitimt barneoppdragelsesmiddel.
Nå trenger vi ikke tvinge barna våre til noe særlig, heller ikke å lese bøker. Vi bare forteller at det er lurt å lese boka først og at vi kan se filmen sammen etterpå - så gjør de det. Filmen blir som sagt en gulrot som er god å ha når bøkene er litt ekstra lange (Harry Potter 5 f.eks...).
Vi ser også filmer som ikke er basert på bøker eller hvor boka er helt underordnet - bare så det er sagt.
Har også fått veldig leseglade barn - heldigvis. De leser en hel masse bøker som ikke har en film som belønning i etterkant også.
Anne C sa for siden:
Nei det må de ikke. Jeg gjør det ikke selv heller. De får lese det de vil, og de har tilbudet/muligheten til å lese feks. Ringenes Herre og Hobbiten. Vi har bøkene med andre ord.
Tallulah sa for siden:
Jeg kunne ikke vært mer uenig! :knegg: Jeg syns Ringenes Herre, Narnia og Harry Potter gjør seg enormt mye bedre som film. Bøkene er jo drita kjedelige.
Når det kommer til lesing vs. film så er det litt hipp som happ. Jeg ser at det ofte er farget av hvilke bøker jeg liker eller ikke liker, men også hvilke filmer jeg liker og ikke liker. Men det har også noe med innholdsforståelse å gjøre også. Vi har lest Harry Potter før vi har sett filmene for at han skal forstå alt som skjer, og være forberedt på de skumle scenene. Narnia har har han sett og ikke lest. Charlie og Sjokoladefabrikken så vi filmen først og leste boka etterpå. Jeg er superbegeistret for begge. Nå er vi i gang med Percy Jackson, og kommer nok til å ha samme deal der som med Harry Potter, bok først, så film.
Hobitten vet jeg ikke ennå. Boka er jo betydelig kortere enn filmene, så mulig vi leser boka først. Jeg syns ikke første Hobbiten-filmen var spesielt spennende heller.
Stompa sa for siden:
Nei, det har aldri falt meg inn. Frøkna sluker bøker og har veldig ofte lest bøkene først på eget initiativ, men Herremannen er ikke like glad i å lese og det er ikke realistisk at han alltid skal lese bøkene først. Vi tar det som det kommer.
Esme sa for siden:
Sønnen min har lyst å se alle Harry Potter-filmene feks. De blir mye mindre skumle dersom han kan historien på forhånd. Dessuten er bøkene i dette tilfellet bedre enn filmene.
Anne C sa for siden:
Den andre er mye bedre synes jeg. Jeg holdt på å kjede meg i hjel på den første. Men så er jeg litt farget av at jeg synes Legolas er veldig hot.
Darth sa for siden:
Nei, vi har ikke en slik regel her hjemme. Noen ganger har de lest bøkene først, andre ganger etterpå, og andre ganger ingen av delene.
Skilpadda sa for siden:
Hvis det er gode bøker og/eller bøker jeg tror han vil sette pris på, vil jeg helst at han leser boken/bøkene først, av tilsvarende grunner som Toffen og Blå er inne på (altså både mht. kvalitet på bok vs. film og ønske om å bygge opp under leselyst og litteraturglede). Nå har Poden egentlig vært mer opptatt av bøker enn av film, og har knapt noen gang spesifikt bedt om å få se en film, så det har aldri vært snakk om "nekting" eller "pressing", bare at jeg har en preferanse som han dessuten er enig i. (Han er en systematisk anlagt ung mann som synes det er "riktigst" å ta for seg originalen først, mistenker jeg.)
For mange, kanskje særlig barn som har litt mindre interesse for bøker enn det vi har, kan jeg ellers godt se for meg at det å ha sett filmen først kan gjøre at man opplever boken som mer tung og kjedelig, siden den typisk inneholder masse stoff som ikke er med i filmen. Jeg vet for min egen del at jeg godt kan ha et sterkt forhold til både bok og film, men hvis jeg får dem inn for tett på hverandre, vil jeg nesten alltid oppleve enten at filmen er for knapp eller boken for langtekkelig, selv om ingen av delene egentlig "stemmer" hvis man ser på dem som selvstendige verk.
rine sa for siden:
Mine barn har alltid vært glade i å lese, og jeg har aldri kommet på at de ikke kan se en film før de har lest boka. Jeg benytter riktig nok mildt press på eldstemann for å få han til å utfordre seg selv litt når det gjelder hvilken litteratur han velger. Jeg som aldri gir penger for karakterer eller noesomhelst, har nå begynt å betale en liten sum for bøker jeg mener er viktige/gode, men som kanskje ikke hadde blitt lest om jeg ikke viftet med litt ytre motivasjon.
Drømmedama sa for siden:
Nei, barna mine må absolutt ikke lese boka før filmen, det bestemmer de fint selv. Jeg vil gjerne inspirerere, komme med forslag og legge til rette for lesing, men det er barna selv som til syvende og sist velger hva de vil lese/om de vil lese. Og de leser! Jeg ser ikke behovet for å gjøre det på noen annen måte heller, det funker. Jeg vil gjerne at barna mine finner sin egen glede og motivasjon til å oppleve litteratur, og for meg er det helt fjernt å benytte meg av gulrot-prinsippet når det gjelder lesing.
Jeg foretrekker riktignok selv ofte boka før filmen, og har nok foreslått det for barna også, vet at Storesøster også foretrekker dette, men avgjørelsen tar de som sagt på egen hånd.
Filifjonka sa for siden:
Harry Potter-bøkene leste vi en og en og så filmene etter hver bok. Siden minsten var ganske liten da han endelig fikk mast seg til å lese dem, syntes jeg det var bedre at han hadde lest bøkene først og var forberedt på de skumle scenene i filmene. Ellers er det ikke noen generell regel om å først lese boka, men som regel har han selv forlengst lest boka på egen hånd når det gjelder en god del filmer basert på bøker. Han er en veldig ivrig leser, og trenger ikke ytre motivasjon for å lese bøker.
Hobbiten leste jeg høyt for ham før filmen, men jeg må innrømme at siden jeg syntes den var temmelig ekstremt langtekkelig og kjedelig, foreslo jeg for ham å droppe de siste hundre sidene eller noe. Han var helt enig. Den boka bærer veldig preg av å være fra en annen og mye langsommere tid, og ikke på en god måte spør du meg. Jeg har aldri vært Ringenes Herre-fan, men syns filmene er ok sammen med interessert sønn.
Nenne sa for siden:
Ikke som en regel, men Harry Potter-bøkene skal leses før filmene ses, spesielt fordi minstemann faktisk er i yngste laget for filmene. Da er det godt å kjenne historien først.
Blå sa for siden:
Som så ofte her inne er det interessant hvordan man oppfatter det man selv gjør og det andre gjør på så ulike måter. Jeg tar det med meg og tenker på det.
Jeg oppfatter det vel egentlig hverken som press eller lokking, men som en "vanlig" måte å forholde seg til filmer og tv-serier som er basert på litteratur. Det er ikke det at jeg mener at film er et dårligere medium enn en bok. Men at dersom det er boken som er originalmaterialet så er det fornuftig å lese den først. I tillegg til at det som oftest er mer historie i boken, fordi det kan fortelles på en annen måte enn i en film. Og, jeg holder på at det er trist om det er den forkortete versjonen av historien som er den barn kjenner og ikke det som jeg oppfatter som den "ordentlige" altså boken.
Jeg er ikke veldig prinispiell på dette. Storesøster er glad i å lese, men lettskremt når det gjelder film, så for henne har det alltid vært en fordel å kjenne historien først. Lillesøster er ikke særlig glad i å lese og har heller ikke lyst til å få lange bøker lest høyt for seg og hun er i tillegg lettskremt på film, så det har aldri vært et spørsmål om å få se disse filmene.
Akkurat nå leser jeg Ringenes Herre høyt for storesøster. Og vi skal se filmene sammen etterpå. Sannsynligvis en dag lillesøster ikke er her, fordi hun ikke kommer til å ha lyst til å se filmene. For lillesøster, som er 10, leser jeg Mormor og de åtte ungene. Fordi det er de bøkene hun har lyst på. Barn er forskjelilge.
Tjorven sa for siden:
Med Harry Potter har vi satt det som et krav at de skal lese boka først. Dette fordi filmene egentlig er hakket for skumle, og at det da er greit å kjenne historien og vite at det går relativt bra til slutt.
Jeg ville heller ikke la dem se Hobbiten før jeg hadde lest boka, men siden jeg syntes boka var så ekkel at jeg ikke ville fullføre, så får filmen vente litt. Snuppa tåler egentlig mer på film enn jeg gjør (jeg er ingen målestokk i så måte), så hun kunne sikkert egentlig ha sett filmene.
him sa for siden:
:nikker: Dette gjelder de fleste mediar. Jeg er ikke fan av Buffy (vampyrjegeren) som tegneserie, og bøker som er laget basert på film? Neeeeeeei! Har aldri truffet på noen som er bra. Ser at Harry Potter filmene er mye nevnt i denne tråden og med god grunn, enkelte av filmene er så avkortet (og mangler så mye info) at jeg vet ikke om det hadde vært verd å se dem uten å ha lest boken?Generelt sett vil jeg si at film, teater, konsert og opera er noe jeg ser remaking på. Tegneserier liker jeg ikke (alt jeg har lest har vært crap), bøker (alt har vært crap), film basert på dataspill (crap! NB! Har ikke set Tomb Raider, den må jeg se en eller annen gang), bøker basert på dataspill (crap).
My sa for siden:
Samme her. Har krevd bok ferdiglest først, før HP-film, for at den ikke skulle bli like skremmende.Jeg måtte også stoppe i Hobbit-boka før vi var ferdig, Gollum ble for skummel for jenta mi (tror kanskje mor ble litt for revet med og overdrev bruken av skummel, hvesende Gollum-stemme :knegg: ). Men det er en stund siden, og nå sier hun at hun har lyst til at vi skal lese i den igjen. Det er i alle fall ikke snakk om å se noen film før hun har tort å høre boka.
Jeg har samme holdning som Toffskij og Blå. Gode, litterære klassikere vil jeg helst at de skal få i bokform først, fordi disse bøkene er rikere, og så godt skrevet at jeg vil at det er møtet de skal få med historien. Også vil jeg de skal lage sine egne bilder i hodet når vi leser bøkene, i stedet for å se for seg bildene fra filmen. Blant annet Narnia-bøkene leste vi før vi så filmene.
Men det gjelder absolutt ikke alle filmer/bøker. Det er ikke slik at de må ha lest alle Kaptein Sabeltann-historiene før de får se det på barne-tv liksom. :knegg:
emm sa for siden:
Vi har ingen fast regel på dette. Eldsdtedatteren så feks Hunger Games på film, og slukte i ettertid alle tre bøkene på kort tid. Fullstendig i en leseboble. Nå har hun sette film to, og kan nesten ikke vente til film nr. 3 kommer. Jeg kan jo ikke utstå fantasy eller science fiction som sjanger, virkelig ikke, så jeg kan til nød se filmer i den gata. Hadde noen pålagt meg å lese dette hadde jeg slitt veldig med motivasjon. Lesegleden hadde i alle fall ikke fått en opptur.
Men begge våre er glad i å lese, jeg regner med de får med seg det de vil.
Ru sa for siden:
Det er ingen absolutt regel, men som så mange andre her er det noe med det å lese boken først om den er orginalverket. I tillegg til at kjennskap til historien gjør det mindre skummelt, som med Harry Potter f.eks.
Selv så jeg Hobbiten på teater før jeg leste boken, og det er klart at det har farget mitt syn på historien. Ikke egentlig i negativ forstand, men det kan jo fort bare være flaks.
(Dessuten viser enkel forskning at Knotten ikke alltid vil lese boken om han har sett filmen, han krangler litt med Percy Jackson f.eks. der han har sett begge filmene og lest en halv bok. Han liker å lese, men prioriterer det ikke. Da blir det ekstra gulrot å si at han må lese bok så se film.)
zinatara sa for siden:
Jeg synes at det er annerledes å si at du alltid må lese boken før filmen uansett og det å si at jeg ønsker at du/vi leser boken først dersom du ønsker å se en film med høyere aldersgrense enn det alderen din er. Mitt barn har ikke krav på å få se filmer med 11 års aldersgrense når hun er 9 år, derfor kan jeg si dette. Det er mange filmer med denne aldersgrensen jeg ikke ønsker hun skal se ennå. Hadde hun vært eldre enn aldersgrensen hadde det nok ikke vært så mye jeg kunne sagt dersom hun ønsket å se dem uten å først lese bøkene.
Polyanna sa for siden:
Ja, fordi jeg liker det best sånn selv. :nemlig:
(Det har også vært brukt som gulrot)
Men de må ikke lese selv, men vi har lest for dem, både Harry Potter og Hobbiten. Også ved Lyntyven brukte vi filmen som gulrot, men der var det det som var motivet, ikke at han skulle ha noe forhold til boka, for den er jo ikke akkurat en klassiker. :p
Toffskij sa for siden:
Jeg ser vel nærmest på dette som innarbeiding av en god vane som man vil ha glede av videre i livet. À la «Til middag drikker vi vann.»
Dronningen sa for siden:
Eh, nei. Så klart ikke. :gruble:
Det kan de evt. velge selv når de blir eldre. Jeg liker det best selv, men har også fått velge det selv. Noen bøker ønsker jeg heller ikke å lese, mens andre naturlig blir lest før evt. filmatisering.
(fullførte ikke Ringenes Herre selv, og vil nok aldri lese Hobbiten. Not my cup if tea, men har sett Ringenes Herre som film, for referansene sin del).
Tallulah sa for siden:
Jeg tenker det er greit å venne seg til at ikke alle medier er levende. At opplevelsen man får av en bok er anderledes den man får av en film, og at ved å se en film så har man ikke nødvendigvis et grep om boken den er basert på.
Men jeg syns også det er viktig å ikke avskrive historien bare fordi man ikke liker boka. Jeg er ikke begeistret for Tolkien. Jeg har prøvde flere ganger, som barn, ungdom og ung voksen. Da syns jeg ikke det er noe vits i å tvinge seg gjennom boka, med mindre man skal skrive en særoppgave eller noe slikt. Som film syns jeg Ringenes Herre fungerte utmerket, men det mistenker jeg er minst like mye Jackson sin fortjeneste som Tolkien. Hobbiten slet jeg litt med som film (jeg sovnet så mange ganger at jeg har sett den i tre omganger og husker ikke et kviddre), men det tror jeg ka ha noe med mangel av en virkelig karismatisk hovedperson.
Divine sa for siden:
Hva? Nok en tråd på FP som gir meg dårlig samvittighet, for dette har jeg ikke engang TENKT på før. Men nei, elleveåringen min må ikke lese bøkene først. Jeg synes jeg SER at han leser Ringenes Herre, ja. :rofl: Jeg orker knapt å lese de bøkene selv. Jeg hadde selvsagt likt å ha et barn som likte å lese, men jeg synes ikke han skal straffes for manglende leselyst ved å bli nektet å se film, altså. Det får da være måte på.
Jeg tvinger ikke meg selv til å lese bok før film heller. Jeg velger heller å lese boken i ettertid. Da blir det som regel som en slags "extended version" av filmen oppi hodet mitt, og det er mer givende enn å ha lest boken først og så sitte å irritere seg gjennom hele filmen fordi ingenting stemmer med slik jeg hadde forestilt meg det.
him sa for siden:
Ja, enig. :nikker: Det å oppleve orginalverket først er bra, på samme måten som det å drikke vann til middag. Det betyr ikke at det aldri eksisterer unntak, men det er hovedregelen.Jeg leste feks Darwin: Artenes opprinnelse for en ... eh 4-5? år siden og hadde kjempeutbytte av den - og det er ikke fordi jeg aldri hadde hørt om Darwin og ideene hans før. Klassikere er ofte klassikere av en grunn. Og ofte verd å få med seg. Av og til hender det at remakingen har noe ved seg som orginalen ikke har, for all del! Det er bare det at det er oftere andre veien.
Skilpadda sa for siden:
Tallulah og Divine: For min del er det i alle fall bøker jeg selv liker og tror han vil like som er poenget - ikke et prinsipp om at man alltid skal lese boken først. Hadde jeg hatet Ringenes Herre, ville jeg selvsagt ikke pushet den på Poden eller lest den for ham, det ville jo være meningsløst.
Sånn generelt så tror jeg egentlig mange dårlige (eller ikke så veldig gode) bøker kunne bli til helt utmerkede filmer, og i de tilfellene ville jeg ikke se noen spesiell grunn til å lese boken først. Kanskje i etterkant, men da mer av nysgjerrighet.
Divine sa for siden:
Ja, jeg oppfordrer selvsagt barna mine til å lese bøker jeg selv liker. Det har dog dessverre ikke vært noen suksess. Unntatt av at jeg fikk eldstemann til å like Kafka. Det er jeg litt stolt av da. :kry:
Chanett sa for siden:
Leseglede og tvang er ikke ord som hører sammen.
Candy Darling sa for siden:
Nei, det gjelder bare når jeg mener filmene blir unødig skumle hvis man ikke kjenner historien. De fleste blir mer skremt gjennom overraskelsesmomentet, og når man ikke vet hundre prosent sikkert at det går bra til slutt.
De første bøkene av Harry Potter leste vi da han egentlig var litt liten til å se filmen, og jeg er veldig glad for at han hadde sett den først. Lillesøsteren klarte å få sett filmen først, da, så klart, da lå den jo der på iPaden.
Personlig foretrekker jeg langt å lese bøkene før jeg ser filmen, så det er en preferanse jeg selvsagt vil påvirke barna mine til også. Særlig på bøker jeg mener er gode, som LOTR og Hobbiten og HP.
him sa for siden:
Det hender jeg leser (eller siterer fra) bøker jeg hater til ungene. Tror jeg ville ha boltret meg som litteraturkritiker. :humre: De elsker det de også, og liker enda å gjøre narr av Knausgård (som de har en gaske god parodi på, jeg hørte hele serien på lydbok) og Slur (som jeg elsker :hjerter: ). Vi hørte nettopp Maltesergåten på lydbok, og der koset vi oss alle sammen med å poengtere produktplasseringen (iPhone ble nevnt hver gang det ble tatt et bilde), nynne på sjebnesymfonien når det kom cliff-hangere, og utbryte: "Det var mistenkelig!" hver gang det kom et hint. (Tror vi kutter siste bok i serien dog, jeg liker ikke krim, det noe fundumentalt galt med hele sjangeren).Jo, litt dårlig litteratur må vi ha en dose av. :D
Candy Darling sa for siden:
Herre. :hehehe: Jeg kan love deg at det ikke er et snev av tvang involvert. Vi leser jo for barna hver kveld, og det er et rent incentiv.
emm sa for siden:
Du tuller, du må jo ikke få dårlig samvittighet av FP-tråder! :p Vi gjør jo ting forskjellig alle sammen. Det hadde jeg ikke giddet å bruke energi på engang. :nemlig:
Ole Brumm sa for siden:
Nei, det er ingen regel og mange filmer blir sett uten å tenke på boken, men vi bruker ofte å la guttungen få se en film, etter å ha lest, men da som belønning/gulrot eller hva du nå kaller det, pressmiddel er det ikke, all den tid han ikke har mast om å få se disse filmene. Vi gjør det primert for å få han til å lese mer for å få opp lesehastigheten og leseflyten. Samtidig som vi ønsker han skal få ett forhold til en del bøker ( ikke bare filmen, det er stor forskjell på å lese en bok før man har sett filmen, i steden for etterpå). Vi ser veldig mye på film da, både store og små, og prøver å få lest mye også!
Skilpadda sa for siden:
Joda, jeg har ikke noe mot det - og Poden må gjerne lese dårlige (eller "dårlige") bøker, hvis han vil. Og sitater er selvsagt morsomt! :jupp: Men jeg oppfordrer (eller "pusher") ham ikke til å lese bøker jeg ikke selv synes er bra.
Tallulah sa for siden:
Ja, det var i grunn akkurat det jeg skrev i det første innlegget mitt også. :)
Bortsett fra med Charlie og Sjokoaldefabrikken, men der er både boka og filmen så bra at de har tålt å bli sett og lest i feil rekkefølge, opptil flere ganger.
Skilpadda sa for siden:
Ikke sant? :dulte: Det er jo aldri tvang eller forbud det er snakk om, mer "Har du lyst til at vi skal lese Ringenes Herre/Harry Potter/Narnia" og så sette i gang og lese, og så foreslå underveis at vi kan se filmene også. Når det gjelder Harry Potter, så er vi godt i gang med bok seks, men han har ikke vært interessert i å se lenger enn de tre første filmene, så det er ikke akkurat snakk om noe mas (med påfølgende nekting) om å få lov til å se film.
Neket sa for siden:
Nei de må ikke, men jeg oppmuntrer til det hvis de ønsker det selv. Eldste har sett LOTR og hobbit-filmene, men ikke lest bøkene, men hun leste for eksempel Harry-Potter-bøkene, Hunger games serien, og Astrid Lindgren før hun så filmene.
him sa for siden:
Nei, nei, jeg mente det ikke slik! :) Det var mer en tanke jeg gjorde meg da jeg leste innlegget ditt heller enn en kommentar til innlegget.Jeg er bare overrasket over at det så sjeldent nevnes at det kan være gøy å lese dårlig litteratur. Det er selvfølgelig gøy på en annen måte enn å lese god litteratur, men dog. Jeg blir jo helt høy av å lese bøker jeg er overbevist om at jeg kunne ha skrevet bedre selv, for ikke å snakke om når jeg leser bøker hvor jeg kan avsløre de litterære grepene.
Toffskij sa for siden:
Tvang. :haha: Vi er på «koselig rituale som alle har stort utbytte av». Har til gjengjeld tilbudt kun minimal skiopplæring.
My sa for siden:
Enig. :nikker: Jeg har lest noen bøker, sånn type krim/actionbøker, såkalt "lettlest", som mer eller mindre er bare en oppramsing av hendelser med elendig språk, leseren undervurderes totalt og ingenting overlates til refleksjon og selvstendig tenkning, men plottet er skikkelig bra. Når jeg har lest slike bøker har jeg ofte tenkt "du verden, denne hadde virkelig gjort seg bra på et lerret". Mens boka er crap. Da hadde jeg gjort meg selv en tjeneste ved å bare se filmen, og droppe boka.Divine: Jeg tror du leser denne tråden veldig selektivt hvis den gir deg dårlig samvittighet.
Skilpadda sa for siden:
Jeg synes det kan være riktig gøy med underlødig film og TV (hvis det ikke er dårlig på en irriterende måte), men jeg er ikke så glad i å lese ting som jeg synes er dårlig. Kanskje også litt fordi det tar så forholdsvis lang tid å lese en bok i forhold til å f.eks. se en halvtimes TV-episode - jeg vil ikke bruke så mye av tiden min på noe jeg ikke egentlig liker.
Altså, jeg leser masse som er underholdnings-/triviallitteratur og ikke nødvendigvis veldig høyverdig, men jeg liker ikke å lese en hel bok som jeg føler at jeg kunne skrevet bedre selv. (Bortsett fra gleden ved å bli irritert, da, som man ikke skal se helt bort fra (jfr. Twilight). :knegg: )
Divine sa for siden:
Jeg er veldig flink til å få dårlig samvittighet. :nemlig: Et av mine største talenter. Dét og soving.
Skilpadda sa for siden:
Det kan du i alle fall ha god samvittighet for! :jupp:
Candy Darling sa for siden:
:haha:
Toffskij sa for siden:
Jeg synes det er mye hodeløs filmatisering ute og går også, da. Jeg synes ikke man trenger å filmatisere hver eneste bestselger, og resultatene varierer da også fra sublimt til noe helt annet til idiotisk. Jeg vil ikke være med på «Men jeg har sett filmen»-bølgen. :overlegen:
Simone sa for siden:
Eg syns det er greit å lese boka først dersom eg veit at boka er god og dersom filmen kan vere litt skummel. Greit å vite at det går bra til slutt!
Derfor har vi praktisert det med Harry Potter.
Men vi gjer det sjølvsagt ikkje sånn med alle filmar!
Divine sa for siden:
Jeg skal vaffel ikke se Boktyven. Jeg leste flere anmeldelser av den da jeg var i USA i høst, og til og med amerikanerne syntes den var altfor klissete. Jeg har også unngått Meg eier ingen, for jeg kan ikke tenke meg at filmen kan måle seg med boka.
Toffskij sa for siden:
Filmatiseringen av Boktyven ser ut som en ren hån mot alt som var bra i boka. :skremt:
Candy Darling sa for siden:
Jeg er enig, den frister virkelig ikke.
My sa for siden:
Vi så trailer til Doktor Proktor, og ungene er skeptisk ... Karakterene ligner visstnok ikke i det hele tatt på dem de har i hodet sitt, så de er usikre på om de vil se den, for de er redd for at filmen er "feil". Men regner med vi ser den likevel.
Filifjonka sa for siden:
Jeg så Boktyven med tolvåringen, vi hadde begge lest boka. Jeg syns ikke den var på langt nær så forferdelig som endel anmeldere skulle ha det til. (Erlend Loe hører jeg uansett ikke så mye på). Tolvåringen ble svært grepet av filmen, og det at jeg så den sammen med ham og at vi begge kjente historien gjorde selvfølgelig at jeg så den med mindre kritiske briller, men uansett: Den var ikke SÅ dårlig.
Verste opplevelse av film først og så bok: Saras nøkkel. Likte filmen, hatet boka.
Meg eier ingen er en bok jeg har lest flere ganger og har et spesielt forhold til, så jeg er nødt til å se filmen uansett om den ikke er på langt nær like bra.
Maverick sa for siden:
Jeg nekter faktisk barna mine å se noe som helst film som kan finne på å ha tematikk som er inspirert fra bibelske hendelser uten at de har lest bibelen først, og hvis de ikke kan referere nøyaktig skriftsted mens de ser filmen med referansen, så slår jeg av filmen.
Toffskij sa for siden:
De må vel kunne sitere passasjen på gresk eller hebraisk? Hm?
Toffskij sa for siden:
Jeg gleder meg forresten ekstremt til å vise ungene Life of Brian, men nekter å gjøre det før de har sett minst en gammeldags episk bibelfilmatisering. De må jo ha referansene på plass.
Maverick sa for siden:
Nei, herlighet, Toffskij. Tvang og leseglede hører ikke sammen, vettu. :tsktsk:
Toffskij sa for siden:
Jeg forstår ikke hvordan «tvang» og «hebraisk» kan passe sammen i en og samme setning?
Skilpadda sa for siden:
Tvang og filmglede, derimot. :riktig:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.