Jeg ble i tråden for arbeidstid for lærere oppfordret til å ta mine spørsmål om hva man gjør når man føler skolen ikke gjør det den skal. Situasjonen er at vår oppfatning etter å ha hatt seks ulike kontaktlærere for våre barn er:
lærerne retter ikke lekser og innleveringer
lærerne gir ingen fremoverevalueringer
skjemaet vi får til foreldresamtaler består av standardfraser somikke er tilpasset hvert barn
tilpasset undervisning er styggedom
Dette medfører at mye av ansvaret for læring ligger på foreldrene med de uheldige konsekvensene det har for barn med foreldre som ikke stiller opp.
Da jeg klaget på skolen så var saksgangen slik; først prøve å snakke med læreren, når det ikke hjalp kontaktet jeg rektor, og når det heller ikke hjalp så kontaktet jeg skolefaglig rådgiver(skolesjef), neste steg hadde vært fylkesmannen. Jeg ville sørget for mest mulig skriftlig.
Er dette et system som er ment å være sånn tror du eller er det enkeltlærere (i serie) som ikke har virket? Har du noen formening om hva som er problemet? Har dere snakket med kontaktlærer om det?
Spesielt hvis det er et systemproblem tenker jeg at FAU er stedet å begynne. Og så må dere prøve å formulere det i noe som bryter med sånn det burde være.
Har dere prøvd å ta det med skolen? Gått sammen med andre foreldre for å utarbeide en klage? Jeg hadde sendt det til fylkesmannen hvis jeg ikke hadde fått noen respons fra skole/kommune. Dette må jo være helt krise for eventuelle barn med spesielle behov.
Men det ER et poeng å snakke med læreren først for å vite om man jobber med eller mot læreren synes jeg. Av og til er det grunner til at det er som det er som ligger utenfor det læreren rår over.
Begynn med å snakke med læreren tenker jeg. Jeg er i en posisjon i år som gjør at jeg rekker mindre av det du lister opp enn jeg ønsker fordi det er annet som tar all tiden min. (Klassemiljørelatert). Jeg retter innleveringer og gir fremovermeldinger, men lekser er det sjelden jeg rekker over for tiden. Går gjennom dem i timen da. Jobber mer enn jeg skal likevel.
Har barn på skole som er som din, der er det et ledelsesproblem og en ukultur som har satt seg. Det kan jo høres ut som noe liknende på din skole, i så fall ville jeg gått veien om FAU.
Har dere brakt på det rene hva som er rutinene med lekser og innleveringer? Skal alt rettes? Er det seks lærere som har glemt det en gang eller har alle seks konsekvent latt være å gi tilbake innleveringer? Gir de dem tilbake uten å rette, eller får ikke elevene dem i det hele tatt.
Jeg synes også du er veldig upresis når du, både her og i den andre tråden skriver: "tilpasset opplæring er en styggedom." Er lærer enig i at barnet ditt trenger tilpasset opplæring? Har dere en avtale som ikke blir fulgt opp, eller er det ikke gjort en avtale?
Med "tilpasset undervisning er en styggedom" mener jeg at lærerne og rektor mener at det er feil å tilpasse undervisning for de flinkeste. De kan til nød gjøre det for de svakeste. Rektor har sagt rett ut til FAU at han kun tilpasser for de flinkeste hvis han blir pålagt dette av kommunen. En av mine barns lærere sier at barn blir traumatisert av å få tilpasset undervisning fordi de er flinke.
Jeg tror som Oslo78 at dette er et ledelsesproblem. Rektor har full tillit til sine lærere og lar alt være opp til lærerne på hvert trinn. Det er ingen retningslinjer for hvordan man gjør ting på skolen og dermed heller ingen læring fra trinn til trinn. Våre barn har hatt mange lærere og vi kan ikke se at det en lærer har gjort som er bra blir videreført av en annen.
Jeg har sett på nett at naboskolen har en pedagogisk plattform som beskriver hvordan de skal strukturere undervisningen. Er det noe som er vanlig andre steder og som kan hjelpe?
I forhold til retting av lekser og innleveringer så blir det aldri rettet noe. Jeg har sett gjennom norskbøkene til mine barn og det er ingenting som har blitt rettet. Dette har vært sånn fra første klasse. Mine gutter skriver stygt, husker ikke stor forbokstav og har problemer med doble konsonanter. I tillegg er de slappe med innholdet da det ikke får noen konsekvenser å skrive tull.
Ved at lærerne ikke retter noe så må vi gjøre alt. Dette medfører mye krangling da vi kanskje ikke er verdens beste pedagoger og instruksjon fra foreldre ikke er like greit som å få det fra en lærer.
Hadde vi bare av og til fått noen fremoverevalueringer som gir barna noe å strekke seg etter hadde det hjulpet mye.
I Bærum får lærerne klar beskjed om at oppdraget vårt er å løfte de svake og de middels sterke elevene. Det gjentas hvert år. Jeg er ikke enig og gjør det jeg kan for de sterkeste, men vi har absolutt ingen ressurser til det. Det blir dermed ingen annen undervisning på dem, kun andre oppgaver og eventuelt andre lekser. Det er ikke tilfredsstillende, jeg skulle gjerne gitt dem annen undervisning, spesielt i matematikk.
Har du spurt hvorfor lekser ikke blir rettet? Skal de bli rettet i boka? Hva er poenget med de leksene dere får hjem? (Jeg blir ganske fort kravstor forelder når jeg ikke skjønner hva som foregår, for på mange skoler er det lagt opp til at ganske mye av opplæringsjobben ligger på foreldrene hjemme og da skal jeg i det minste forstå hva som skjer). Jeg har vært på skolen med helt motsatt agenda som deg, jeg klaget på at det ble rettet for mye. Det ble demotiverende rett og slett. Men hvis du vet at de ikke bruker leksene til noe fornuftig kan du stille spørsmål ved hvor nødvendig det er.
Jeg skiftet skole på mine unger i år. (ikke på grunn av måten skolen virket på, den var egentlig bra, men jeg hadde et barn som ikke trivdes og det var ingen lysning i sikte). Det var en interessant opplevelse. Fra å ha en hverdag hvor jeg satt med ungene og gjennomgikk alt pensum, spesielt med barn nr 2 i matematikk og hvor leksene tok 1-3 timer hver bidige dag allerde fra 1. trinn går de nå i en klasse hvor læreren sier at "Jeg trenger ikke lekser for å komme gjennom pensum, for det er arbeidsro i klassen og da er ikke det noe problem. Det som gis av lekser er for å stimulere ekstra og for å trene på å ha lekser". Og det er ekstra tilpasning for de som trenger det i begge ender. Bare en lærer, ingen assistenter. Da skjønner jeg hvor mye klassesammensetningen betyr for hva det er mulig å få til. Når det ikke er brannslukkingsaktiviteter hele tiden kan de faktisk drive med undervisning.
Klassesammensetningen har enormt å si. Jeg har aldri jobbet så mye som i år - og aldri har jeg kommet gjennom mindre pensum eller fått rettet mindre. Men jeg er i en ekstremsituasjon i år altså.
Det var en sånn ekstremsituasjon som var grunnen til at vi flyttet ungene. For mye i en klasse rett og slett. Lærerne slet seg ut. Det var mange assistenter, ekstra lærerressurser og spesped inne på generelt grunnlag, men det hjalp ikke. Og vårt barn som heller ikke var helt enkel for dem er helt avhengig av ro og faste rammer. :hehehe: Det er bedre nå. Men det er vel litt bedre i gamleklassen også etter lærerbytte har jeg hørt rykter om.
Det er virkelig helt vanvittig hvor stor forskjell det er på leksemengde og måten skoler bruker lekser på. For å avslutte digresjoen så ville jeg derfor først ha snakket med lærer om hvordan de tenker. Og så legge strategi for hvordan jeg skal klage/påvirke.
Det er målet hos oss også altså (på trinnet), men ressursene strekker ikke til for tiden. Men signalene ovenfra er helt klare på at jobben vår er å prioritere de svakeste og de middels presterende elevene. Ellers har rektoren min løyet oss opp i trynet ved gjentatte anledninger.
Jeg snakker altså om de aller sterkeste, de som i sjette klasse burde hatt undervisning på tiendekassenivå i helt andre emner i f.eks matematikk. Jeg har tre slike. De som bare er sterke, er det lett å tilpasse til innenfor den vanlige undervisningen.
Det der kommer jo an på hva slags tilpasning barnet trenger. Vi har også hatt barna våre på en skole som driver med tilpasset undervisning i grupper, også i matematikk. Og det fungerer veldig greit for middels- og ganske sterke elever, de svakeste får ekstra ressurser. Men for barn som egentlig skulle hatt undervisning 2-3-4 år over trinnet sitt er det vanskelig å få det til innenfor en vanlig klasse, og det er ikke alltid at det er noen fordel å ta barnet ut av klassen heller. Som læreren vår sa: "Han kan ikke akkurat være på gruppe bare med seg selv heller, det er vanskelig dette her".
Sånt er faktisk mer vanlig enn man skulle tro. Jeg er stort sett fornøyd med vår barneskole, mens en medmor i gaten klager på alt. Ungene våre går i samme klasse, (har altså de samme lærerne )er normalt flinke på skolen og ingen av dem blir mobbet. Jeg tror av og til at misnøye kan si like mye om den som er misfornøyd enn om den misnøyen er rettet mot, også når det gjelder skole. Sier ikke at det gjelder deg, jeg ville også stusset om læreren leste opp fra en felles "mal" under utviklingssamtalen, altså, prøver bare å få fram at det er fullt mulig at to med barn i samme klasse opplever ting totalt forskjellig.
Er det vanlig å få et skjema til foreldresamtaler som er tilpasset hvert enkelt barn? Jeg vet de har jobbet med ulike former for vurdering og tilbakemelding hos oss og jeg vet det er såpass tidkrevende at man kan lure på om det egentlig er mer til skade enn til gagn, men akkurat forut for foreldresamtaler har vi også bare et skjema som er standardisert og som man skal svare på sammen med barna? Jeg ser ikke det som noe galt. (nå snakker jeg om den offentlige skolen jeg hadde mine på for å presisere det).
Vi får et standardisert skjema som vi skal jobbe med før kontaktmøte/foreldresamtale. Når vi kommer i samtalen har læreren både en diger blekke med vurderinger for hvert fag, samt en del annet. Notat fra elevsamtale er der også. På bakgrunn av disse snakkes det om plan for oppfølging videre.
Jeg er ganske overveldet over detaljnivået.
På neste samtale blir alltid tråden fra sist tatt opp og man ser på hva som har skjedd siden sist.
Jeg hadde forventet at skjemaet jeg får til foreldresamtalene inneholder informasjon om ting som mine barn trenger å jobbe med. Det gir lite mening når skjemaet forteller oss at barnet må jobbe med regnestykker som de kunne godt for flere år siden. Jeg synes heller ikke det er nyttig å vite at mine barn må skrive postkort. Jeg klarer ikke å kjenne igjen mine barn i de tilbakemeldingene jeg får, og da gir de jo ingen verdi.
Det kan hende at jeg er en som blir misfornøyd med mye, men jeg hadde trodd at skolen hadde utviklet seg noe siden jeg gikk der for en evighet siden. Spesielt tenker jeg da på at man kanskje hadde forstått at barn ikke er like. Mine barn har både sterke og svake sider, og jeg klarer ikke å se at de har fått det jeg hadde forventet i forhold til å bli bedre der de er svake eller til å styrke det de allerede er gode i.
Katta: En fremoverevaluering er en tilbakemelding som gir barnet informasjon om hva det må jobbe med for å gjøre ting litt bedre neste gang. Dette brukes til barn på alle nivåer for å få dem til å strekke seg litt.
I Bærum har vi de siste årene fylt ut et skjema på 7-8 sider for hver elev to ganger i året. Det har tatt enormt mye tid for vi skriver individuelt til hvert barn. Jeg bruker langt over en time på hvert skjema. Heldigvis skal vi nå over på vurdering på itslearning, og det sparer meg for enormt med arbeid. Da kommer vurderingene gjennom året og jeg trenger bare fylle ut en side om oppførsel, orden, arbeidsvaner og sosial kompetanse før samtalene. (Mange foreldre leser ikke en gang skjemaene fordi de blir så omfattende).
Fremovermeldinger betyr at det skal stå noe om hva eleven bør jobbe med videre på alle vurderinger.
Skolen til barna mine sender også bare hjem et standardisert skjema. Til gjengjeld har de et ekstremt stabilt personale som aldri går på noen smeller mens vi på naboskolen jobber enormt mye mer og har hatt 7 langtidssykemeldte (inkludert meg) på de siste fire årene. Alle relatert til blant annet arbeidspress. Jeg er stolt av skolen vi leverer, men av og til lurer jeg på om det er verdt det og at det kanskje er skoleledelsen på barna mines skole som har skjønt det.
For å møte Bærum kommunes krav jobber nemlig alle på skolen min altfor mye. Mange tråder her inne har oppfordret meg til å slutte med det, og jeg merker det begynner å synke inn.
Så rart at vi har så forskjellig virkelighetsoppfatning, Elg. (Og send meg gjerne en PM for å bekrefte hvem du er!)
Vi har jo alltid fått disse skjemaene som Oslo 78 skriver om, hvor jeg synes det blir gitt ganske gode beskrivelser av hvor barnet mitt ligger både faglig og sosialt. Vi har også alltid fått fremovermedlinger i form av f.eks. Øve mer på ... Fortsette å gjør mer av [bra ting ] osv.
Vi har jo hatt alt for mange lærerbytter i den klassen, men jeg har vært imponert over kontinuiteten, faktisk. jeg er derimot IKKE særlig imponert over at mitt barn blir plassert som buffer ved siden av urokråken(e) HVER gan de får ny lærer. Det at et barn ikke bråker/lager uro i timene betyr ikke automatisk at de klarer å konsentrere seg og faktisk gjøre skolearbeidet sitt når de har klassens klovn eller krangefant ved siden av seg. :gaah:
Jeg er ikke helt sikker på om det er de andre skolene som har skjønt det. Vi har måttet jobbe veldig mye med vår eldste som er avhengig av tilbakemeldinger for å fungere. Det har løsnet litt nå i sjette hvor de i hvert fall får beskjed om de har måloppnåelse eller ikke, og har ukeprøve annenhver uke hvor de får beskjed om hvor mange poeng de har.
Det virker som dere tar på dere veldig mye på deres skole. Har dere et problem med at dere lærere tar på dere oppgaver som skulle ha vært løst av andre yrkesgrupper? Tenker da på at du jobber mye med et vanskelig klassemiljø. Hadde det kanskje vært en idé om man erkjente at alle elever ikke er like og at det å få alle gjennom samme mal ikke fungerer? Tror at noen barn trenger et annet opplegg enn å sitte stille i et klasserom hele tiden. Dette ville vært nyttig både for dem og resten av klassen.
Det er ikke sånn at vi lærere kan bestemme dette. Ja, vi prøver å møte de behovene elever og foreldre signaliserer slev om vi setter ned foten i ny og ne. Det er når den foten skal settes ned jeg jobber med for meg selv. Desto mer man tilbyr, desto mer krever nemlig foreldrene.
Hos oss har vi uketester, kapittelprøver, lekseprøver, innleveringer og årsprøver samt at alle elever i prinsippet skal få muntlig tilbakemelding hver time - så det står ikke på tilbakemeldingene og fremovermeldingene selv om jeg ikke klarer å rette alt av lekser for tiden.
For min tredjeklassing har vi så langt i år hatt halvårsprøve i matematikk, 40 ordsdiktat og noen innleveringer i norsk. For min sjetteklassing har det vært ukeprøver annenhver uke, noen innleveringer i norsk samt halvårsprøver i matematikk, naturfag og RLE.
Ser ut til at dere gjør mye mer enn på vår skole. Har dere for mange prøver? Kanskje det optimale ligger midt i mellom?
Klassemiljø ER en lærers jobb. Du kan ikke sette bort det til andre yrkesgrupper. Færre elever pr lærer, og mulighet til støtte fra assistenter gir læreren mulighet til å gjøre en bedre jobb. Men man kan ikke hele tiden ta ut "uromomentene" og sende dem på joggetur rundt skolen med en assistent. De trenger også undervisning, og medelevene trenger å oppleve at ikke alle mennesker er helt like. Dessuten kan urolige unger av og til fungere som varselsklokker. Når de ikke lenger klarer å sitte stille, kan det være et tegn på at de rolige barna også trenger en pause. Det er grenser for hvor lenge små unger klarer å fokusere (for ikke å snakke om større unger og ungdommer).
En noenlunde god lærer som får tillit og ressurser til å gjøre jobben sin vil av egen interesse prøve å variere undervisningen og legge til rette for de ulike elevtypene. De har tross alt gått en del år på skole for å lære om akkurat det.
Jeg er mattelærer og har åtte kapittelprøver i løpet av året med tilpassede prøver både til de sterke og svake elevene. I tillegg er det noen innleveringer og noen mattespørsmål på hver uketest som vi i år har annenhver uke. Årsprøve på slutten av året. Dette synes jeg at jeg må ha for å kunne fylle ut skjemaene og vite hvor elevene ligger. Som sagt retter jeg få lekser for tiden ettersom tiden rett og slett ikke strekker til.
Min tredjeklassing har ukeprøve, gloseprøve og ukas ord hver uke. Jeg tenker at for noen som er faglig svak kan dette bli litt mye, jeg vet ikke hvor mye det tilpasses de svake elevene i forhold til dette. Min sønn er faglig sterk og for han er ikke dette noe problem å ha hver uke.
Signerer. Men det er også en del elever som er urolige fra det øyeblikk de kommer, og de er litt mer utfordrende å håndtere. Det krever mye oppfølging å få timene til å fungere når man har en del av den sorten samlet på et trinn.
Det jeg tenkte på er at det er noen som lærer mer av praktisk undervisning som foregår f.eks i skogen enn av den samme undervisningen gjort i et klasserom. Jeg har sett et urolig barn som har gått fra å ha det veldig vanskelig i vanlig skole til å ha det mye bedre i en spesialskole som bruker andre læringsstrategier. Som sagt tidligere er det utopi at alle lærer på samme måte.
Jeg har selv en sønn som har slitt mye med at standard læringsstrategi er at man lærer matte best ved å tegne istedenfor ved å bruke abstrakte symboler som tall. Dette er noe en god lærer kan kompensere for innenfor et klasserom, mens de som lærer matte best ved å telle trær eller kongler mens de løper rundt bør ha et annet opplegg.
Min fjerdeklassing har aldri fått noko skriftlig rapport i forbindelse med foreldresamtale. Vi får utdelt eit veldig enkelt 2-siders skjema på forhånd der vi skal svare på spørsmål som "Kva for eit fag likar du best?", "Har du god orden i sekken din?" "Kven er du mest med i friminutta?" "Har du alltid nokon å vere med?"
Faglige tilbakemeldingar får vi kun muntlig på foreldresamtalen, og eg har aldri tenkt at dette er noko eg treng å ha skriftlig. For å vere heilt ærlig syns eg det er misbruk av tid at læreren skal bruke over ein time per elev for å lage slike rapportar til foreldra.
I tillegg har dei ukesprøver, så eg ser jo korleis ho ligg an utifrå resultata på desse prøvene.
Dersom eg lurar på noko utenom foreldresamtalane sender eg ein epost til læraren. Det skjer svært sjeldan.
Eg er ein av dei som alltid er fornøgd med det meste både når det gjeld skule og barnehage og som blir veldig overraska når eg møter foreldre som har ei heilt anna oppfatning enn meg om samme barnehage og samme lærar. Mulig eg rett og slett er for naiv og for lite kravstor.
Signerer. I tillegg legger vi ned en betydelig innsats hjemme når det gjelder å motivere, veilede og ha tydelige forventninger. Fordi vi følger barna tett opp, vet vi stort sett akkurat hvor de er mht kompetansemål, utfordringer o.s.v. til en hver tid.
Vi får vurdering av vår fjerdeklassing på foreldresamtale. Jeg føler at disse stemmer overens med de tingene vi vet at hun kan og det hun trenger å trene mer på. De har ukeprøver, kartleggingsprøver og halvårsprøver. Alle disse skal undertegnes. I tillegg har de trivselsundersøkelser og de lager sosiale kart et par ganger i året.
De skjemaene i Bærum er helt udiskutabelt ikke den beste måten å bruke tida på. Derfor er jeg så ufattelig glad for at vurderingene er på vei over i itslearning.
Jeg er skeptisk til for utførlige skriftlige evalueringer både fordi det tar enormt med tid å utarbeide dem og de har svært begrenset verdi. De fungerer på sett og vis som et karakterskjema også, setter svart på hvitt det alle allerede vet, men som ungen kanskje hadde hatt best av å ikke få så tydelig fremstilt. Jeg synes selvfølgelig det er viktig at læreren har god oversikt over alle elevene sine, god nok til å si noe fornuftig om hver enkelt og til å tilpasse undervisningen til de som trenger det, men for meg er det i grunnen like informativt med muntlige tilbakemeldinger og demonstrasjon av hva de jobber med og læringsmål videre som en svær skriftlig blekke. Jeg synes i og for seg også det er greit å komme til foreldresamtale og bli møtt av "det faglige tror jeg bare vi legger bort med en gang. Dere skal få se et par prøver her, han ligger langt foran der han skal være og vi sliter med å tilrettelegge som før. Men vi har jo noen utfordringer sosialt det er viktig å snakke gjennom". Mye heller det enn en lang evaluering skriftlig som har tatt flere dagsverk å utarbeide for klassen.
Det som ikke er greit er når man føler at ungen ikke blir sett. Hvis man føler at læreren over hodet ikke har fått med seg hva ungen strever med og hva han er god til, når tilbakemeldingene virker masseproduserte og uten egentlig innhold. Da er faktisk lite tilbakemelding bedre på mange måter.
Jeg er enig ned Katta at ingen tilbakemelding hadde vært bedre enn det skjemaet vi får. Vi har flere ganger sagt fra før foreldreamtalen at vi ikke se noe poeng å gå gjennom skjemaet, men heller vil snakke om de utfordringene våre barn har som ikke står der. Det har blitt gode samtaler som har gitt oss mye mer verdi enn papiret som ikke på noen måte beskriver vårt barn.
Tror kanskje jeg skal sjekke med lærer for min tredjeklassing om det er mulig å få ukeprøver også der slik at det er mulig å følge med litt. Det vil også være nyttig for barnet å få regelmessige tilbakemeldinger på hvordan det går.
Vi får de eviglange skjemaene Oslo78 snakker om. Det har hatt nytteverdi å få de spesielt i høst da min ene sønns kontaktlærer var syk, slik at det ikke ble noen muntlige tilbakemelding i høst.
Vi ser ukeprøver hver uke. På vår skole blir det tilrettelagt også for de sterkeste elevene.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
