Jeg prøver iherdig å redde livet på en pusejente som mest sannsynlig er et resultat av et særdeles romantisk søskenpar ;)
Eierene vil ta livet av henne, men det vil jo ikke jeg vite noe av (byjente som jeg visstnok er). En potensiell ny puseeier er engstelig for om pusejenta kan være litt "gal i hodet"?
Noen som vet om hvilken risiko det er for det? Eller om det er sannsynlig at andre "skader" kan ha oppstått? Evt hvilke?
(Pusejenta MÅ steriliseres for å forhindre at hun igjen formerer seg)
Hva er å anbefale her da tror dere? Få katten til et nytt hjem og ta sjansen på at den ikke blir mannevond, eller avlive den (ved hjelp av hammer eller skytevåpen :( )
Helt ærlig er jeg ikke for at ethvert dyr skal reddes for enhver pris.
Men om du ønsker å ha katt, ikke bare for å redde katten, synes jeg du skal snakke med en veterinær.
Lykke til.
Nei selvsagt ikke, men å avlive tilsynelatende helt friske dyr fordi de KAN være syke? Eierne vet ikke engang om ungene ER resultatet av "søskenkjærlighet" engang. Jeg synes det blir for ille å bare avlive tvert, det går an å ta tiden til hjelp og se om dyret forandrer seg. Sannsynligvis er jo dette en helt frisk og normal pusejente.
Da har jeg snakket med dyrlegen. Det skulle ikke være noe problem siden dette er "første generasjon innavl". Skulle disse derimot formere seg med hverandre kan man få et problem. Dyrlegen sa at ser man på alle verdens katter kan det nok være en bitteliten overvekt med problemer hos innavlskatter, men disse det her er snakk om har i prinsippet ikke større sjanse for problemer enn et hvilket som helst kull :)
Hurra!
(Og hvis noen har veldig lyst på en pusejente er det bare å hyle ut i tilfelle den nye potensielle katteeieren skulle trekke seg. Pus bor på Hadeland, men jeg kan få fraktet den mot Oslo om ønskelig)
Jeg er i mot at man tar til seg dyr fordi de kan bli avlivet.
Jeg mener at man skal ta til seg dyr fordi det er et inderlig ønske, og et gjennomtenkt ønske.
Å ta til seg dyr av "barmhjertighet" er ikke alltid like lurt.
Og det tror jeg Beathe vet. ;)
Og: Katter er i en særstilling. Det er ALT for mange av dem, ergo oppstår slike situasjoner.
Katteeiere bør kastrere/sterilisere sine katter. Uten unntak.
Om det da ikke er rasekattavl under skikkelige former.
Line* - finner jeg ikke noen som kan ta den blir den nok avlivet. VI skal ikke ha den, men jeg tenker at det beste er om jeg kan finne noen som ønsker seg katt som kan tenke seg å overta den. Inntil videre får den leve (krav fra meg ;) )
Iset - jeg synes også det blir for dumt å avlive uten å ha prøvd de fleste andre utveier først. Pus virker helt frisk og dyrlegen mener den ikke har større sjanse enn andre katter til å ha/få problemer.
Det spørs hva man legger i ordet "fungere". Den mjauer ikke, den har ikke særlig til luktesans, så hvis du holder et stykke mat i hånden og roper på den, kan den gjerne (etterhvert) komme bort og stryke seg inn til maten. Snodig.
Ny beskjed fra katteeierene; kattungene er ganske sikkert IKKE innavl. Det er nå observert en mulig kattepappa i området, og kattungene likner mye mer på han enn på broren til mamman ;)
Det håper jeg også, men det bør skje fort! Nå har slekta ringt og sagt at de hadde tenkt å ta den i helgen, men jeg har fått utsatt det litt. (De synes jo at jeg er en skrullete byjente som bryr meg så mye om en kattunge...)
Det er mer sannsynlig at de er friske enn at de er syke. Innavl er ikke anbefalt nei, men i veldig mange tilfeller går det bra. Er besteforeldrene til katten i slekt også hadde jeg nok kanskje lurt litt mer..
Jeg ville latt de leve om de ikke hadde synlige "feil". Sannsynligvis vil de være så anderledes enn katter flest.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.