Utrolig skremmende tall, men dårlig ordvalg og skrivefeil reduserer artikkelen til vrøvl.
Når ikke engang en artikkel kan omtale saken med respekt, så sier det seg selv at det fortsatt er en laaaang vei å gå i kampen mot seksualisert vold.
" Det som bekymrer meg i tillegg til omfanget er at så få tar skrittet videre og velger å holde det for seg selv i stedet før å benytte seg av det hjelpeapparatet som finnes, fortsetter han."
Blir helt himmelfallen over at det går an å gjøre en så viktig sak til noe så begredelig. Slik journalistikk er et nytt overgrep mot de rammede. Snakk om bagatellisering og latterligjøring.
Egentlig så er det vel et sitat fra justisminister Anundsen. Så journalisten kan vel bare henvis klagen dit. Greit nok. Jeg tror kanskje heller ikke det er tilsiktet respektløshet. Men det er nettopp det som er problemet. Respektløsheten bare ligger der i bunn, som om det faller seg naturlig.
For en merkelig ting å reagerer på. Virkelig. Jeg syns både saken og kommentarene fra de politikerne som ble intervjuet var helt grei. Tallene, derimot - tragiske!
Jeg tenker at det må ses i den konteksten det brukes i. I denne konteksten blir det respektløst å bruke uttrykket "ta skrittet videre" selv om det i en annen kontekst slett ikke er respektløst.
Det er det samme som nrk sendte sangen "Pumped up kicks" rett etter en repotasje om A. Breivik. Selv om det ikke var tilsiktet så ble det veldig respektløst. Jeg mener at man må se i hvilken kontekst ord og begreper opptrer, for å vurdere om det er respektløst eller ikke. Å ta de ut av sammenheng å se på et og et ord blir meningsløst. Ord står aldri alene.
Jeg er helt uenig. Uttrykket "skrittet videre" er 100% uskyldig og man skal virkelig være utstyrt med en "hø-hø"-hjerne om man tenker "skritt = underliv" i en sånn kontekst.
Jeg reagerer også på tallene, men kan virkelig ikke se noe respektløst med artikkelen.
Og sitatet du refererer til er et daglig, normalt uttrykk. Jeg syns du overreagerer veldig her altså.
Ikke utrykket i seg selv, men utrykket brukt i konteksen: Kommertar til voldtekt (les : Ta skrittet videre, ikke hold det for dere selv) synes jeg vitner, i beste fall om tankeløshet, i verste fall respektløshet.
Jeg vet ikke om du snakker mye med journalister? Jeg gjør det innimellom, og det er helt utrolig hvor rare ting som kan komme ut av munnen, uten at det nødvendigvis betyr at jeg er dum eller tankeløs.
Jeg er helt åpen for at jeg overreagerer. Men jeg vil gjerne forsøke å forklare hvor jeg kommer fra. Dette er noe jeg ser skadene av så godt som daglig. Et tema som jeg brenner for og som gjør meg opprørt, engasjert, forbannet,oppgitt og samtidig til tider håpefull. Så ja, dette er et tema som gjør meg veldig emosjonell og muligens overreager jeg :vetikke:. Det er greit.
Jeg forstår ikke hva du reagerer på. Er det ordet "skrittet", som kan tolkes som underliv, eller er det det at det blir forenklet ved at man ""bare skal ta seg sammen og slutte å holde sånt hemmelig, ta steget videre."?
Jeg har forklart hva jeg mener. Jeg skjønner ikke at det er vanskelig å se hva jeg reagerer på. At dere synes jeg overreager er greit, det kan godt være.
Nei, jeg syns ikke det er sammenliknbart i det hele tatt. Utrykket har ingenting what so ever med "skrittet" som i kroppsdelen, men som i å skritte. Jeg syns det er helt tåpelig å reagere på det som ordvalg altså.
Det sier jo en del om hvordan ting i hverdagen vår, hva vi jobber og omgir oss med, påvirker hvordan vi leser og ser saker. Interessant, egentlig.
Jeg har overhodet ikke noe personlig forhold til temaet (unntatt at jeg selvsagt synes det er helt fryktelig), og så overhodet ikke problemet. Jeg måtte lese det du skrev og artikkelen et par-tre ganger for å skjønne at det var bruken av ordet "skrittet" du reagerte på. Jeg ville aldri, aldri reagert på det.
Det er et skremmende antall ja. Og nesten enda mer skremmende er det å tenke på at det finnes tilsvarende mange menn som er overgripere. Det trenger selvsagt ikke være like mange, for samme person kan godt ha voldtatt flere, men likevel må det være et utrolig høyt antall. Høyt nok til at vil alle sannsynligvis kjenner minst en overgriper, og flere som har blitt voldtatt.
Dette må jo nødvendigvis være hva den som opplevde det følte hva det var. (Jeg forsto det også dithen at dette var seksualiserte overgrep ut fra artikkelen og ikke voldtekt, som jeg i alle fall opplever som en mer "fast betegnelse")
Så vidt jeg skjønner prøver denne undersøkelsen å se på mørketallene, og det er vel sikkert derfor justisministeren uttaler at det er bekymringsfullt at så få anmelder (personlig opplever jeg jo tallene i seg selv som problemet, selv om det å få ting "frem og opp i lyset" alltid er det beste utgangspunktet for å gjøre noe.)
Ja, den er kanskje det, men jeg har opplevd litt ulike definisjoner rundtom som såklart vil påvirke svaret på en slik undersøkelse. Jeg hadde feks sex som dritings 16-åring på fest, med en person som visste at jeg ikke ville ligge med ham (et tema som ofte kom opp, for å si det sånn). Fordi vi var venner, sa jeg ikke noe (ville ikke såre ham, var flaut med andre i rommet ved siden av) og lot det skje (jeg lå og sov og ble vekket av ham mens han var delvis i gang med diverse), etter at jeg en gang dyttet ham mildt unna. I noen sammenhenger blir dette regnet som en voldtekt, andre ganger ikke.
Overgrep og voldtekt er jo også ofte to VIDT forskjellige ting, hvis man skal gå høyt ut med tall i offentlig debatt. Selv føler jeg feks ikke at jeg ble voldtatt i forhold til hendelsen over. Andre mener kanskje at det var voldtekt og ville slitt i etterkant. Kan man la et så viktig begrep som voldtekt bli basert på føleleri?
"I undersøkelsen ble deltagerne spurt: «Har noen noen gang tvunget deg til ha samleie ved å bruke fysisk makt eller ved å true med å skade deg eller noen som står deg nær?» Tilsvarende spørsmål ble stilt om oralsex, analsex og fingre eller objekter i vagina eller anus."
Jeg skjønner hva du mener Imma. ETTER at du påpekte det, enda jeg tenker barnslig mye koffert i hverdagen. Men når du har påpekt det ser jeg jo at personer som er utsatt for seksuelle overkrep helt sikkert har en helt annerledes terskel for disse tvetydige uttrykkene enn andre. Jeg skjønner at ikke journalisten har tenkt slik, men hadde det vært meg som hadde skrevet artikkelen ville jeg ikke likt at teksten min kunne feiltolkes eller såre, og satt pris på en tilbakemelding slik at jeg kunne korrigert det uttrykket.
Jeg tar til meg denne, og vil understreke at jeg ikke mener det er tåpelig å bli lei seg om man tolker at det er upassende. Men jeg tror på ingen måte dette er noe alle som har vært utsatt for overgrep reagerer på. Det er tross alt ikke et utrykk som betyr det HI tolker det som, verken direkte eller indirekte.
Mine tanker går litt i retning av Espen Eckbos hårløse karakter som tolker absolutt alt med den minste henvisning til hår som en fornærmelse. Han er jo så urimelig og oppfarende at det blir komisk - jeg sier ikke at det er tilfelle her, altså, men det illustrerer poenget. Ens egen bakgrunn og egne ømme punkter har jo enormt å si for hvordan man tolker omverdenen. Jeg ser det tydelig hos meg sjøl også.
Jeg måtte tenke lenge før jeg kom på relasjonen mellom skritt og skritt her. Jeg synes det er søkt å mene at det har noe som helst med respektløshet å gjøre. Jeg bruker jo knapt skritt om underliv heller, mens skritt som steg er et vanlig ord, og det der er et etablert uttrykk. Det blir tilsvarende å ikke kunne skrive "mørketall" i en artikkel om utlendinger av frykt for å bli tolket rasistisk.
Jeg har opplevd så og si nøyaktig det samme og jeg greier ikke å tenke på det som annet enn en voldtekt. Jeg sa nei flere ganger, men var for full og flau til å lage et rabalder og virkelig slåss ham unna.
Men det er jo voldtekt, vil jeg si. Tenker det finnes mange typer voldtekt, alt fra partner som "tvinger seg på" til overfall av fremmed mann ute på gata.
Sagt distinkt nei - mann gjennomfører likevel = voldtekt i alle definisjoner vil jeg tro. Tvilstilfellene er vel mer der man hverken har samtykket eller motsatt seg, men likevel ikke var enig.
Nå var det en del mer til min sak, som jeg ikke har så lyst til å legge ut om her (bla. var det jeg som la meg i hans seng for å kose - dog ikke seksuelt intendert -, jeg sa ikke distinkt nei og jeg satte meg ikke til motverge, han hadde heller ingen trusler). Jeg har aldri sett på det som en voldtekt, men følte absolutt det var uetisk og dårlig gjort. Jeg er klar over at nyanseforskjeller kunne gjort at jeg hadde sett på det på et annet vis, eller at andre kanskje kunne følt det annerledes.
Ikke meningen å debatere min sak spesifikt, men det er jo interessant at slike hendelser eventuelt kan gi utslag på slike målinger som her tas opp.
Selv skriver jeg det av på kontoen om at det er en grunn til at man helst ikke bør drikke for mye alkohol i en alder av 16, og helst sove i egen seng.
Men Pelle, det vil jo i såfall kun gi et negativt utslag, om den som er utsatt for det ikke definerer det som voldtekt. Da vil heller ikke undersøkelsen definere det som det og tallene kan være enda høyere. Og det er jo uansett et seksuelt overgrep. Jeg tror dessverre kvinner er så vant til å bli utsatt for negative seksuelle opplevelser at man nedten ikke definerer det som overgrep. Jeg tror 90% av alle kvinner jeg kjenner har vært utsatt for negative seksuelle opplevelser, hvor menn har tatt seg til rette i større eller mindre grad.
Jeg har absolutt vært utsatt for andre uønskede seksuelle hendelser, altså, både privat og av fremmede på byen.
Hvordan man definerer hendelser er jo ekstremt viktig i undersøkelser. Kvinner fra mange land vil feks. ofte ikke definere uønsket sex fra ektemann som voldtekt. Det betyr jo ikke at det ikke er en voldtekt. Min hendelse er ikke en voldtekt ut fra beskrivelser Imma gjenga, slik jeg forstår det.
Hvis det er slik at 9,4 % av norske kvinner reelt har gjennomgått voldtekt der trusler og tvang har vært benyttet er jo dette noe ganske annet enn om 9,4 % hadde gjennomgått voldtekt inkl. slikt som jeg beskriver. Men at alt for mange kvinner opplever uønskede ting er i seg selv et stort problem, som selvsagt fortjener fokus. Men da bør man kalle det "overgrep" eller noe annet, og la den juridiske voldtektsdefinisjonen stå for seg selv, så den ikke vannes ut og blir utydelig for både kvinner og menn.
Blir surrete hva jeg prøver å si, jeg argumenterer ikke mot noen, jeg bare deler noen tanker.
Jeg forstår hvorfor du spør om definisjonen, Pelle. Jeg har noen ganger sett undersøkelser der overskriften er "X av 10 kvinner opplever vold i forholdet!!!", og så har man brukt en så vid definisjon av vold at det egentlig undergraver hele poenget. Noen ganger legger man omtrent inn at man har blitt brølt til. Jeg har også sett betegnelsen "overgrep" brukt så vidt at man kan svare "ja" om noen en gang kløp deg i rumpa på trikken.
Det er noe med at begrepet bør brukes i noenlunde overenstemmelse med det folk flest legger i det.
Definisjonen på voldtekt er seksuell omgang ved trusler eller vold, men også seksuell omgang med personer som enten er bevisstløse eller ute av stand til å motsette seg. En annen ting er om vedkommende som har gjennomfører det skjønner at det er et overgrep. Det er også viktig å jobbe med syns jeg, for som du sier; det er ikke alltid en sylskarp og tydelig skillelinje.
Ikke sant. Samtidig så er det viktig at kvinner er klare på hva de vil og ikke vil. Jeg kan godt forestille meg at to fulle ungdommer ikke akkurat greier å kommunisere særlig bra, verken med å si i fra at man ikke vil, eller å faktisk forstå at motparten ikke vil. Det er så utrolig viktig at man snakker med begge kjønn om dette!
Jeg har også vært der. Mer enn én gang også. Men i mitt tilfelle kan jeg ikke akkurat hyle opp om overgrep eller voldtekt. Jeg er god på ansvarsfraskrivelse, men i disse tilfellene har jeg alltid beskjemmet måtte stå fast ved at her kan jeg utelukkende skylde på meg selv. At andre som har opplevd lignende situasjoner, ser på det helt annerledes, er ikke så rart. Ingen situasjoner er jo like.
Jeg ville trodd at en del som har opplevd tabubelagte hendelser ikke ønsker å dele disse med andre, og kanskje aller minst med en fremmed i telefonen? Slik sett kan jo mørketallene være høyere enn 9,4 %. (Mulig det er drøftet i undersøkelsen, jeg har ikke lest den)
Jeg har lest den, men tolker fremdeles at det var med vilje. De sier jo selv st de har tradisjon for morsomme markeringer. Jeg tolker det uvitende som "uvitende om at det kunne såre".
Forskerne som gjorde denne studien definerte voldtekt strengt for nettopp å unngå at folk etterpå skulle kunne si at tallene er overdrevet pga utydelig eller vid definisjon.
Men de tror også at det er store mørketall pga nettopp de samme tingene dere nevner her, ting som har skjedd i fylla eller der det har vært grensetilfeller. I tillegg til at en del ikke ønsket å delta og evt dra ting opp igjen.
Jeg deltok faktisk i denne undersøkelsen for et drøyt år siden.. og ja, det var utrolig tøft. Kan godt se for meg at mange som har opplevd de verste tingene legger på røret. Det ble veldig personlig.
.jpg)
