Den handler om Christine som mister alt av minner hver natt. Hver dag er helt ny og hun må finne ut hvor hun er og hvem hun er. Dette blir forklart av en mann Ben som sier at han er ektemannen hennes. Hun begynner å skrive en dagbok og en dag står det "Don't trust Ben" der.
Den har fått veldig blandede kritikker. Alt fra genierklæring til at de vil ha tilbake penga for boken.
Jeg har lest den, og likte den etterhvert. Men genial? Nei, jeg synes ikke det. Det er en klaustrofobisk thriller, med tendens til å være en page turner innimellom.
Jeg har lest den. Synes den i begynnelsen var kjedelig og langtekkelig. Tok seg opp etterhvert, men ingen genial bok eller en jeg kommer til å lese igjen.
Jeg leste den, og likte den. Jeg vet ikke om den var genial, men den ga meg en surrealistisk, klaustrofobisk matrixfølelse som jeg av en eller annen grunn liker godt. (Er det ekte? Hva er sant? Hva hvis alt bare er en løgn eller en drøm eller en manipulasjon?)
Takk for tipset Toffen. Da jeg ble ferdig med boka var jeg på utkikk etter noe i samme sjanger. Jeg likte også den surrealistiske følelsen og alle spørsmålene og tankespinningen jeg satt med underveis i boka.
Jeg likte den som underholdning, og at den tok en uventet vending på slutten, men jeg vil ikke kalle den stor litteratur på noen måte, for den mangler det lille ekstra.
Jeg ble nysgjerrig og lastet ned boken i går. Jeg leste den ferdig på to kvelder, og dommen er: spennende og lettlest. Ikke en bok jeg kommer til å reflektere over i ettertid, ikke spesielt minneverdig, men absolutt underholdene.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.