Knerten (6år) har akkurat blitt hentet hjem fra en bursdag. Han er normalt ikke av den sensitive typen, men i dag hadde han begynte å gråte på grunn av høyt støynivå. Moren til bursdagbarnet var sjokkert. Et par av gutta lager så mye bråk og blir så ubehagelig at det blir en kjip opplevelse for de andre. De tar ikke korreksjoner. Og holder på, på tross av gjentatt tilsnakk. Dette har nå gjentatt seg i mange bursdager i denne klassen.
Hva gjør man i sånne situasjoner?
Bursdagen blir kjip for både bursdagsbarn og en del gjester. Man skal være inkluderende, men noe må gjøres. Dette kan ikke fortsette.
Moren til det ene av barna som bråker er helt åpen på at hun ikke har kustus på barnet sitt og at hun er rådvill i forhold til hva hun skal gjøre. Jeg kjenner ikke de andre foreldrene så godt. De har bare gått i klasse sammen siden i høst.
Det er akkurat dette som gjør at jeg ikke er udelt positiv til barnebursdager med masse folk hvert eneste år. Og jeg har ikke noen løsning, husker jeg vurderte å si til et par av foreldrene at de måtte være med i bursdagen for å holde styr på ungene sine, men jeg hadde ikke mot til å si det når det kom til stykket.
Dette blir sikkert som å stikke hånden i vepsebolet, men jeg hadde ringt foreldrene og bedt de komme å plukke opp ungen om han var så utstyrlig at andre unger blir redde og lei seg. Eventuelt bedt foreldrene om å være tilstede sammen med dem for å holde kontrollen med ungen selv.
Jeg tror jeg enten hadde bedt foreldrene om å være der, eller jeg hadde avtalt at vi kom til å ringe og be de hente om det tar helt av. Barn må også lære at det blir konsekvenser av den oppførselen de har.
Da bør hun kanskje be om hjelp fra ppt/bup, hvis hun ikke har gjort det. Kanskje dette med bursdager og oppførsel bør bli tema på et foreldremøte, hvis det er fler som ikke tar tilsnakk fra andre? Jeg kunne nok funnet på å ringe og be om at foreldrene hentet barn som virkelig tok av, etter å ha forklart veldig tydelig til barnet at det ble konsekvensen, og at det ikke er hyggelig å ha besøk av folk som ikke oppfører seg.
Jeg har ved et par anledninger fjernet bursdagsgjester fra fellesskapet. Løftet med meg ungen ut på et annet rom, og sittet der med ham til han har skjønt at jeg er helt alvorlig i at han må sitte der alene eller på fanget mitt til bursdagen er over med mindre han med en gang retter seg etter det jeg sier. Det krever at man er to voksne til stede, men det har funka her. Som oftest har urokråka blitt helt perpleks og sjokkert over å bli båret vekk, og ganske flau. Min miderste hadde flere gutter av det kaliberet i klassen fra 1.-3/4. klasse. Etter det har det vært rolig og greit.
Sånn har det vært i noen bursdager hvor eldstegutten har vært (de har hatt store atferdsproblemer hos en del av barna på hans avdeling). Mine fyller jo sist på året så vi var forberedt på dette. Det tok ikke mange minuttene før noen begynte å herje/ikke ta beskjeder da han feiret bursdagen sin, og da ga jeg klar beskjed om at jeg kom til å ringe foreldrene og be dem hente dem dersom de ikke tok beskjedene og da var de fromme som lam resten av selskapet. Det var faktisk langt mer lyd her da tvillingsøstera hadde bursdagen sin dagen før (og jenteselskapene i barnehagen deres har vært roligere enn gutteselskapene).
Jeg ville ha lagt klare føringer med én gang, og gått sammen med de andre foreldrene om det samme. Jeg syns ikke at noen (få) barn skal få ødelegge for de andre fordi de ikke vil oppføre seg, og da mener jeg det er greit at det får konsekvenser som går ut over dem og ikke de andre barna.
Foreldrene til bråkmakerne tilstede eller i umiddelbar nærhet under selskapet (og klar beskjed til de aktuelle ungene om at de er der, klar til henting). Og forklaring at dette ikke er straff, men hensyn til bursdagsbarnet, med samtidig ønske om inkludering.
Det er jo utrolig vanskelig å ta tak i dette der og da, og som vertskap så er det et år mellom hver gang og vanskelig å sanksjonere for eksempel med at "han her var så urolig sist at jeg dessverre må insistere på at dere foreldre skal være med om han skal komme" et helt år etterpå. Om dere skal få til noe så krever det kanskje et visst samarbeid. Er det helt klart at det er barn a, b og c som er de som ødelegger, kan da foreldrene i den bursdagen som var nå være så tøff at hun tar en telefon til de foreldrene det gjelder, eventuelt en Mail, og skrive at "De er jo små disse førsteklassinger våre, og en bursdag er en ganske komplisert situasjon for dem å håndtere, med mye sukker, høy stemning og mye som skjer. Det ble dessverre ikke noen hyggelig bursdag denne gangen. Flere av barna oppførte seg på en slik måte at det ble svært utrivelig og de reagerte heller ikke på tilsnakk. For andre barn ble det så lite hyggelig at de ble redde/lei seg og måtte hentes. Av de som ble altfor revet med var dessverre deres A en av de vi som vertskap ikke klarte å håndtere. Vi anbefaler sterkt at dere blir med i nest bursdag og også tar en alvorsprat med A om hvordan dette ble opplevd av bursdagsbarnet og de andre gjestene."
Og så må neste vertskap være tøffe nok til å ta kontakt med de det gjelder og si at de gjerne vil at foreldrene blir med i bursdag.
Alternativt: neste vertsskap sier fra i en Mail der invitasjonen sendes ut at: "vi vet at forrige klassebursdag ble lite trivelig pga mye bråk og dårlig oppførsel fra flere. Vi vil derfor si fra om at vi kommer til å være strenge denne gangen, og ringe foreldrene og be dem om å hente barnet dersom det ikke oppfører slik at det blir hyggelig for alle. Snakk også gjerne med barna på forhånd, slik at de vet hva som forventes av dem som gjest i et bursdagsselskap (at de er med og gjør dagen hyggelig for bursdagsbarnet). Hvis dere tror deres barn er et av dem som lett lar seg rive med og glemme seg, så er det både hyggelig og nyttig om dere er med på festen og hjelper til med å holde et øye med dem. "
Hos oss medførte det at ingen ville ha bursdager hjemme lenger. Alt ble avholdt på lekeland etc. Men man må alliere seg med nok voksne og helst ha foreldrene til de aktuelle barna der.
Noen ganger hvis jeg er usikker tar jeg utgangspunkt i hva jeg ville foretrukket i den samme situasjonen, og JEG hadde satt umåtelig stor pris på en telefon fra vertskapet hvis det var min unge som oppførte seg sånn. Hadde jeg visst om problemet hadde jeg muligens spurt om det var greit om jeg fikk være der og passe på h*n selv. Hvis foreldrene er kjent med problemet er det noe de burde se komme helt av seg selv, men jeg synes, i sånne tilfeller som i hi, at det burde være innlysende for vertskapet å ta en telefon av hensyn til bursdagsbarnet, gjestene og bråkmakerene selv.
Polyannas forslag av e-poster var gode. Men jeg kjenner at jeg kvier meg. Det er jo ikke noe stas å fortelle folk at ungene deres ikke kan oppføre seg. På den annen side; sånn som det er nå kan det ikke fortsette. Bursdag skal være ålreit både for bursdagsbarn og samtlige gjester.
Jeg ser med skrekk at vi er neste bursdagsarrangør. Utrolig, men sant med tanke på at han har bursdag i oktober. Klassen har en utrolig rar alderssammensetning. Jeg har i hvert fall god tid til å tenke.
I klassen til eldste var det et barn som slo de andre de første par årene på skolen. Der var enten far eller mor med på eget initiativ. Jeg har også spurt andre foreldre om hjelp når vi har invitert hele klassen og tilbudt meg å gjengjelde tjenesten.
Jeg hadde ringt og bedt foreldre hente barn som ikke ville høre på meg under en bursdag. Men jeg har sikkert lavere terskel for slikt siden jeg jobber med andres barn på daglig basis. Inkludering betyr ikke at man skal finne seg i hva som helst.
Tjorven: Mail 2 kan godt sendes alle, tenker jeg, og trenger ikke gå til bare de det gjelder. Mye kan også endre seg på et halvår.
Jeg har ellers en søtnosgutt (6) som er verdens snilleste, søteste, omsorgsfulle og kjærlige lille skatt 99% av tiden - og kan bli en klin gæren rabbagast som ikke hører etter når man får "perfekte" forhold for det (sukker, høy stemning, mange andre rabbagaster) og jeg VET at jeg gjerne ville hatt beskjed om det og gjerne ville blitt med neste gang for å forebygge.
Min gutt var rampen i bursdag en gang. Han pleier være snill og grei. Han skulle treffe gamle kompiser igjen etter at vi hadde flyttet. 6 årsdag og begge foreldrene i huset er strenge og har kontroll!
Da jeg hentet såg 6 åringen som om han hadde vært på nachspiel. Oppknsppa skjorte, svett og ganske gira.
Mora møtte meg i døra og til meg med på trappa. Fortalte at gutten hadde bråket, tatt helt av, blitt sendt på gangen to ganger og fått tilsnakk av både faren og mora i huset.
Godteposen som han fikk på hjemveien tok jeg. Vi hadde en lang prat i bilen på vei hjemover. Når han kom hjem måtte han ringe til moren (bursdagsgutten hadde alt sovnet). Samtalen var omtrent sånn: " hei det er Pål. Beklager at jeg bråket og ødela bursdagen til per".
Jeg kjenner mora og visste at hun ville snakke fint til han. Hun takket veldig og sa at når han var den vanlige Pål så kunne han komme når som helst på besøk. Men viss han oppførte seg på samme vis en gang til ringte hun meg og han måtte gå hjem med en gang.
Han ble invitert på besøk til de helga etter!
Han lærte mye og vi snakket mye om bursdagen før andre bursdager.
For å se det fra motsatt side: Hvis det var jeg som var rådvill og ikke hadde kustus på barnet mitt, og visste at sjangsen var stor for at barnet mitt kom til å være den som ødela en bursdag, ville jeg blitt med i bursdagen, vært der og passet på. Om barnet mitt hadde tatt helt av og jeg ikke fikk hn til å roe seg ville jeg sagt beklager, takket pent for oss, tatt ungen med meg og dratt hjem. Jeg ville satt pris på om barnet mitt fortsatte å bli bedt i bursdager likevel, men ville fortsatt med å være til stede til jeg stolte på at hn kunne oppføre seg.
I ditt tilfelle Tjorven, ville jeg snakket med foreldrene til bråkmakerne og foreslått en slik løsning. Eventuelt en avtale på forhånd om å ringe foreldrene hvis det blir for ille. Men det forutsetter selvsagt at foreldrene selv ser når barnet deres er for utagerende, og skjønner når det er på tide å dra. Hvis man ikke ønsker å gå direkte på foreldrene til de barna det gjelder synes jeg Polyannas e-post nr 2 var veldig fin.
De høres ut som dere taklet det veldig fint guttemamma. :nikker:
Det er vel egentlig ikke så rart om det går litt over styr for noen av barna av og til. De er på et sted de kanskje ikke har vært før, med mange barn (og noen kjenner de kanskje ikke så godt), med mer eller mindre ukjente voksne, og i en litt annerledes setting med kaker, brus og baluba.
Nei, så veldig rart er det vel ikke, men det er jo ikke noe hyggelig heller. Så jeg synes ikke man trenger godta at det går over styr, selv om det er forståelig, når det betyr at bursdagen blir ødelagt for de andre.
Og så synes det er forskjell på "å gire seg opp" og "å bråke og oppføre seg slik at andre barn begynner å gråte". Det første synes jeg er en relativt naturlig del av bursdagen. Hinsides herjing og frekkheter synes jeg ikke er greit selv om det er bursdag.
Men da forutsetter du at de håpefulle skjønner konsekvensene av det de gjør. Det stemmer ikke alltid i kampens hete. Dvs de bør jo ta et hint hvis noen begynner å gråte, det har jeg ikke opplevd tror jeg. Vi har også hatt episoder der ellers greie unger har utagert noe veldig og ikke egentlig skjønt hva de har gjort før de fikk det forklart etterpå. En lek som går over alle støvleskaft.
Jeg er ikke helt sikker på hva den siste uenigheten består i. Alle er vel enig i at det ikke er greit? Og at det er forståelig at det likevel skjer i en bursdag som er en veldig annerledes setting, for så små unger. Men at det, forståelig eller ei, jo må håndteres likevel.
Hm. Ikke noe annet fra min side enn at muligheten til bedring er en smule bedre (og sympatien fra omverdenen litt større) hvis man har gjort noe man ikke har skjønt konsekvensene av enn hvis man lager kvalm med vilje.
Jeg er litt sånn i utgangspunktet med alle 6-åringer, jeg. At de er bittesmå mennesker som gjør masse feil og har en masse å finne ut av, og så må man bare finne ut hvordan man best kan hjelpe dem og omgivelsene til at det skal bli bedre. De er jo ikke SLEMME, selv om det ble veldig triste konsekvenser av adferden deres og at det selvsagt skal tas tak i.
Jeg har jo blitt litt kjent med dem etterhvert. Ingen av dem er slemme med vilje. Men noen av dem mangler tidvis litt "filter" i forhold til akseptabel oppførsel.
Det er et halvt år til neste bursdag (oss). Da tar jeg en prat med lærer for å høre om de har roet seg litt. Hvis ikke ber jeg mødrene være tilstede. For bursdagen skal være koselig for både bursdagsbarn og små gjester.
Hos oss ble det tatt opp på foreldremøte og der var alle enige om at det skal være lav terskel for å ringe til foreldrene og be de være til stede i bursdagen om det blir noen sånne episoder.
Jeg tenker at det er like greit at jeg tar den praten med de to det gjelder. Hvis man tar det opp på foreldremøte, så vil "alle" uansett skjønne at det er de to det er snakk om og da kan jeg like gjerne gjøre det direkte. Det synes jeg er mer fair.
Hvis det er sånn at det åpenbart er to, og ikke en gradssak der de tar ulike roller i ulike settinger, så syns vel jeg også det er mer fair å ta det direkte, ja. :jupp:
Vi skal ha stor bursdag i morgen med alle jentene og noen av guttene fra trinnet og har lav terskel for å si i fra om det er noen som ikke oppfører seg, men jeg snakket med en mamma i går som hadde hatt stor bursdag for en måned siden og hun var. Helt månebedotten over hvor heftig det hadde gått for seg. Løping og dytting i to og en halv time!
Vi har sikret oss med aktiviteter som skal fylle hele kvelden og satser på dt det går greit, men som sagt med lav terskel for å sende noen hjem om det skjærer seg(nå er våre bursdagshelter litt eldre, men dog).
Og realt og ta det med de det gjelder, tenker jeg. Ikke nødvendig å involvere fler enn nødvendig.
Vi hadde en gjeng 9 og 10 åringer her forrige fredag. Vi hadde 19 stykker i 2 timer av både gutter og jenter, og jammen glad for at jeg hadde satt det til bare 2 timer. Et par av guttene måtte jeg snakke til flere ganger om at "det er ikke lov til og hoppe i sofaen". :snill: Men de var greie og ikke noe så ille at jeg måtte ringe hjem til noen foreldre og be dem hente eller noe. Akkurat at de sprang litt rundt fikk de lov til så lenge alt gikk pent for seg, men milde måne for støy. Var nesten bedre når vi satte musikk på full guffe så alle danset på gulvet samme sted. :knegg: De ble rene ferien her når gutta dro og det bare ble igjen 8 jenter som skulle se film og overnatte.
Det er på samme måte i klassen til Ullungen, og det er kjipt. Vi har invitert alle jentene + jentene på tunet her, tilsammen 17. Det er et leven uten like, med et avsindig støynivå og herjing. Også her er det to av jentene (fra klassen) som ikke tar beskjeder, og som bare ikke klarer å være rolige (når det kreves), men konstant må egle/løpe rundt. Den ene kjenner vi fra bhg, hun har alltid vært sånn. Den andre har vi blitt ganske godt kjent med i løpet av året som har gått. En kjempekoselig jente, men det går litt i ball i slike anledninger.
Vi var fristet til å snakke med foreldrene til de det gjelder i forkant av årets feiring. Men som Polyanna skriver, er det vanskelig å ta opp dette, ettersom det er et år mellom hvert selskap. Og så hadde vi vel et håp om at det at de har blitt et år eldre, ville merkes på - heh - energien i selskapet. Dessverre ble det ikke slik; det var akkurat det samme som i fjor.
De fleste andre jentene i klassen har bursdag om sommeren, hvor de kan være ute, og mange feirer i Leos lekeland. Det blir mindre merkbart da. Men de jeg har snakket med, sier det samme.
Ullungen er robust og får ikke selskapet ødelagt av dette (enkelte andre måtte jeg skjerme, de ba selv om å få gå ut litt (hvor vi egentlig ikke skulle være), og jeg lot dem få lov til det. Men hun liker det ikke, og etter fjorårets selskap (1. klasse), sa hun at hun mye heller vil feire sammen med de nærmeste venninnene (3-4) neste år. Dette har hun holdt fast ved hele året, men da bursdagen nærmet seg, klarte jeg å overtale henne til å invitere alle i år også. (I inkluderingsøyemed - selv hadde jeg ikke det minste lyst.)
Etter årets selskap, sier Ullungen igjen at hun ikke vil holde slike bursdager mer. Hun koser seg ikke (selv om hun ikke tar skade av det heller). Jeg er tilbøyelig til å la henne få lov til å slippe, og få den feiringen hun ønsker seg til niårsdagen.
Sånn ellers, Tjorven, synes jeg at det høres ut som en fin løsning å ta det opp med foreldrene til de det gjelder.
Xian: Akkurat det du beskriver er grunnen til at jeg er for inkludering, men bare til en viss grad. Hvis bursdagsbarnet virkelig ikke vil, så skal det få slippe. Begge mine ønsker store bursdager, og da følger vi foreldrene opp. Men hvis knerten hadde reagert slik i sin egen bursdag, og ønsket seg noe annet året etter, så hadde jeg gjort det slik han ønsket.
Vi hadde hele klassen i bursdagen til snuppa i år, og der var det på ingen måte slik. Det var definitivt liv, men ungene hørte etter og det var god stemning for både store og små.
Det sitter ekstra langt inne fordi Ullungen er eldst av jentene i klassen, og vi (antakeligvis) da vil starte ballet med å ikke invitere alle. (Hittil har alle invitert alle, i hvert fall.)
Men det føles virkelig ikke bra å invitere til et selskap bursdagsbarnet (og andre) ikke trives i.
Jeg skjønner deg svært godt, Xian. Snuppa er også eldst i klassen, og jeg antar at vi skaper litt presedens. Men for oss er det ikke noen problemstilling. Til nå har hun ønsket slike "invitere alle" bursdager, og det var så vellykket i år at hun sikkert ønsker det til neste år også.
Tips til de som kjenner noen greie ungdommer: Vi har hatt med oss 4-5 hjelpere på 14-17 år på bursdagene til en av våre barn etter at bursdagen i førsteklasse ble det komplette kaos.
Det er en livat klasse, men med inndeling i lag, de store medhjelperne som dommer og lagledere, poeng for godt samarbeid og (relativt) rolig oppførsel og mange små og store konkurranser (der ingen må være med på noe de ikke vil) har de to siste bursdagene gått veldig fint. Et par stykker klarer ikke å holde seg rolige selv om de prøver veldig hardt ( :knegg: ), men det hjelper å ha en kul 15-16-åring ved siden av seg til å roe ned.
Her ble det tatt opp som generelt tema på foreldremøte i 1. klasse uten at det hadde vært noe episoder på forhånd. Bare for å ha en felles regel på det. Så blir det tatt opp med jevne mellomrom om alle synes bursdagsfeiringene fungerer bra.
Akkurat det samme her. Det er 2-3 stykker som aser opp de andre noe voldsomt. Flere av de andre jentene kom opp til meg (ungene herja i kjellerstua) og sa at de ikke orka å være der nede lenger. Det var akkurat like ille i 7-årsdagen som i 6-årsdagen, med eksakt de samme som lagde bøll. Støynivået hadde jeg ikke i min villeste fantasi kunnet forestille meg i forkant. :what: Jeg tror likevel vi inviterer alle til neste år også. Det er jo bare to timer av ens liv (eller tre, i dette tilfellet, siden jeg hadde rotet med tidspunktene vi inviterte til). Ikke enkelt, dette!
Jeg er helt enig i at vi voksne skal kunne tåle 2-2,5 time med bråk og støy. Men hvis bursdagsbarnet ikke synes det er stas, så stiller det seg anderledes.
Og nettopp derfor synes jeg at det er ekstra viktig at de/vi som har barn som trives med det, fortsetter å invitere alle slik at de som ikke takler det like bra kan få holde mindre bursdager.
:knegg: Ja, hos oss har bursdagsbarnet vært fornøyd, og det er jo det springende punktet. Fremdeles avholder alle i klassen bursdager hvor alle av samme kjønn er invitert. (Nå viser det seg at det er andre problemer i jentemiljøet som strekker seg langt utover bråk i bursdagene også, men det er en annen skål. :gal: )
Noe av vårt "problem" er at snuppa har like gode guttevenner som jentevenner, så det blir helt feil å dele basert på kjønn. I år slo vi sammen bursdagen med en gutt i klassen og inviterte alle. Foreldrene til gutten var veldig glade for at de hadde gjort det, for det kom svært få gutter i forhold til antall inviterte.
I klassen der er det tydeligvis større gutteproblemer enn jenteproblemer. Men det er jobbet ganske mye med jentene i den klassen allerede. Det har tydeligvis gitt resultater.
Men nå prater jeg meg bort fra tema.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
