Sånn kan da jeg også si, hvis hjemmelivet er i en hektisk fase. Da vi hadde en ettåring og en femåring, fleipet jeg ofte om å "være på jobb og slappe av".
Jeg synes ikke sånne løsrevne brokker av samtaler sier så mye om folks egentlige prioriteringer, nødvendigvis.
Dersom noen skulle overhøre bruddstykker av mine uttalelser kunne de nok lure på hvorfor i all verden jeg har familie. Men jeg er jo for det meste veldig glad i de, det er bare det at de er der absolutt HELE TIDEN. Så av og til blir jeg litt lei og kan finne på å misunne single venninner uten barn... :sparke: Det går heldigvis fort over da.