Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Når jobben er livet

#1

-ea- sa for siden:

Tok Widerøe en kort strekning idag, og bak meg satt et par mannfolk som tydeligvis var oljearbeidere, sjømenn eller noe lignende:

  • Hvilken turnus har du?
  • Fire uker ute og fire uker hjemme, og det er de fire hjemme som er verst.

Og så skoggerlo de. :p


#2

Tjorven sa for siden:

Det er så uendelig langt fra sånn jeg tenker.

Jeg har en ålreit jobb, men jeg innser at jeg er av typen som jobber for å leve og ikke motsatt.


#3

-ea- sa for siden:

Jeg tenker de var den sorten jeg kaller "tøff borte, tøffel hjemme", at det er en slags "tøffe seg-greie" enkelte menn imellom.


#4

Teofelia sa for siden:

Sånn kan da jeg også si, hvis hjemmelivet er i en hektisk fase. Da vi hadde en ettåring og en femåring, fleipet jeg ofte om å "være på jobb og slappe av".

Jeg synes ikke sånne løsrevne brokker av samtaler sier så mye om folks egentlige prioriteringer, nødvendigvis.


#5

Señora sa for siden:

:knegg: Jeg er gift med en sånn sjømann.


#6

Robyn sa for siden:

:knegg:

Dersom noen skulle overhøre bruddstykker av mine uttalelser kunne de nok lure på hvorfor i all verden jeg har familie. Men jeg er jo for det meste veldig glad i de, det er bare det at de er der absolutt HELE TIDEN. Så av og til blir jeg litt lei og kan finne på å misunne single venninner uten barn... :sparke: Det går heldigvis fort over da.


#7

Antiga sa for siden:

Det der kunne nok ha vært min kjære Nordsjøsamboer ..
Han kan finne på å si sånt, men det er stort sett bare tull :geip:

(Og heldigvis er han bare ute 2 uker da.. )


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.