Jeg sliter litt med en åtteåring som er forferdelig sint om morgenen. Det har vært tre dager denne uken der han har grått når han skal på skolen fordi vi har krangla. Jeg ønsker jo ikke forlate han på skolen når han er leis eg, så jeg lurer på hvordan jeg skal klare å løse dette.
Saken erd en at han blir rasende hver gang jeg ber han om noe på morgenen. Eks; ta på deg en ren genser, soiden den han har funnet er skitten, pusse tenner, ta pås eg refleksvest, ta på seg lue, ta på støvler istedefor joggesko om det striregner osc. ALT jeg ber han om, blir han sint for, noe som ender med at jeg blir veldig oppgitt, sint og lei meg selv. Jeg har i tillegg en toåring som får med seg dette hver morgen, og det synes jeg veldig dårlig om. Føler det er så urettferdig at det går utover han at jeg og eldstemann krangler.
Tenk at morgenen startet kvelden før. Får han nok søvn? Gjøre klart alt av klær inkludert uteklær kvelden før, sånn at dere unngår diskusjoner på morgenen. Belønningsskjema som er veldig spesifisert på morgenen? Og den voksne må klarer og holde seg veldig rolig og ikke heve stemmen eller inngå i noe krangling. Gå ut av situasjonen og tell til ti eller hundre etter behov før du går tilbake til situasjonen. En voksen må være ekstremt tålmodig når det gjelder sånne situasjoner.
Hva om dere sammen lager en fast (skriftlig) morgenrutine han kan følge, slik at du slipper å be han om ting? Han trenger kanskje å være litt i fred om han er trøtt eller ikke skikkelig våken enda, og da kan det være greit å bare gjøre det man skal og ikke måtte forholde seg til masse "mas". Så bør mest mulig av forberedelser gjøres kvelden før, slik at det blir minst mulig avvik å håndtere for han.
Jeg foreslår (som alltid :knegg: ) en rolig prat en ettermiddag, mens toåringen ser film eller er distrahert på annet vis. Og der DU skal spørre og lytte mer enn du snakker(vanskelig!!). Forklar ham først at du syns det har blitt så kjipe morgener, at du skjønner at han ikke syns det er så greit han heller, at du ikke vet helt hva dere skal gjøre for å få det bedre, og at det gjerne vil høre hva han tenker.
Hva syns han om hvordan det går om morgenen? Hvorfor tror han det blir slik? Hva tenker han etterpå? Har han noen ideer selv til hvordan det skal bli bede? Hva kan han gjøre? Hva syns han du skal gjøre?
Og så tar dere det derfra. Lager en plan dere er enige om, og forsøker å iverksette den.
Vi har sett det her siste tiden når vi har vært litt slappere med når de sovner. Snuppa på 9 år lager et skikkelig leven, fordi hun er trøtt. Vi har vært superflinke hele veien, men har sluppet opp litt nå i fjerdeklasse. Det skal strammes inn igjen. I både første og andre la hun seg kl.19 og i tredje ble den kanskje 1930-2000. Det fungerte ganske fint. Nå blir klokka senere og det fungerer ikke i det hele tatt. Ideelt burde hun SOVNE senest kl.2030 nå. Og det skal vi jobbe inn igjen kjenner jeg, for jeg orker ikke mere sur og morgentrøtte barn. Broren på 7 kommer seg fort på morgen, snuppa gjør det ikke. En helg hun var med ei venninne på hyttetur måtte hun faktisk være hjemme fra skolen mandagen etter. Hun gråt konstant til kl.13, totalt utslitt.
Det er veldig vanskelig, for bare en overnatting i helgen hvor leggetiden blir sen ødelegger hele helgen og også utover neste uke. Så det har nå blirt slik at jeg nesten får angst bare hun nevner ordet overnatting.
Jeg har sagt det mange ganger før. Søvn er utrolig viktig, NOK søvn! Og det varierer veldig fra barn til barn hvor mye nok søvn er.
Her har vi fått til morgenene etter felles innsats.
Vi har i fellesskap blitt enige om tre faste regler:
"God morgen"
alle har ansvar for å finne frem klærne sine
Ingen har lov til å kjefte /heve stemmen til hverandre
Alle må være ute av døra til kl 8 presis
I tillegg må jeg alle spise, stelle seg ect. Reglene gjelder alle i huset, ikke bare barna.
Vi har hatt en stor plakat på kjøleskapet med ruter.
Hvis alle i huset holdt reglene på morgenen fikk vi et klistremerke. Etter 3 uker hadde vil fylt opp skjema og vi dro på kino og på Pizzarestaurant alle seks. Stor suksess, og særlig at det også var avhengig av at vi voksne også tok det på alvor. Jeg var selv dum nok til å kjefte og miste klistremerke, skal love at ungene var sure, det skjedde ikke igjen. At barna var med å bestemme reglene og belønningen var også viktig.
Vi gjorde dette før jul og det har faktisk holdt seg ganske greit.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
