Jeg husker at jeg så Before Sunrise da den først kom i 1995. Ethan Hawke og Julie Delpy som møter hverandre på et tog og tilbringer en natt sammen før de drar hver sin vei igjen. Jeg husket at jeg likte den, men tydeligvis ikke godt nok til at jeg så oppfølgeren, Before Sunset, da den kom i 2004.
Nå har den tredje filmen, Before Midnight, gått på kino. Jeg så den ikke da, men har reservert den på biblioteket og i den forbindelse sett begge de to første. Jeg er veldig fascinert. I den andre filmen treffer de hverandre igjen, ni år etterpå og vi følger dem i ca en time/halvannen.
Det er rolige filmer. Stort sett de to som snakker sammen. Det fascinerende med prosjektet er at vi får et par som vi møter igjen, med ni års mellomrom, og der skuespillerne selv har blitt ni år eldre og er med på å skrive filmene.
Hawke og Delpy er bare litt eldre enn meg, og de spiller karakterer som skal være helt jevngamle med meg. Og jeg er nå gift med den mannen jeg vandret i europeiske byer med i 1995. Selv om de karakterene de skildrer er veldig ulike oss, så er det likevel mange gjenkjennelsesfaktorer i dem og jeg gleder meg veldig til å se den tredje filmen. Der vi møter dem som et etablert par, med barn, og med de utfordringene som følger at man har levd sammen en stund.
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, utenom kanskje å anbefale filmene. En rolig og litt annerledes filmopplevelse.
Jeg husker jeg elsket Before Sunrise. Film nr 2 kom på et tidspunkt da jeg så lite film og stort sett ikke hadde overskudd til å få noe ut av de jeg faktisk så. Jeg vet jeg har sett den, men husker lite. Tror det kan bli en trippelmaraton av dette nå.
Jeg elsker, elsker, elsker disse filmene. Har sett dem fortløpende, og føler at jeg har blitt voksen i takt med Celine og Jesse. Jeg har reist mye på interrail, både før jeg traff Xian-mannen og sammen med ham, og synes den første filmen virkelig klarer å gjengi hvordan det kan være med slike korte, intense møter i fremmede byer. Og så: Farvel.
Den siste filmen så jeg på kino i høst, og jeg har aldri opplevd så mange forlate kinosalen under filmens gang. Kanskje 5-6 kinofølger, uavhengig av hverandre. Jeg kunne ikke forstå det! En ting er at hvis man ikke har fulgt historien fra start, så vil kanskje ikke filmen fenge så voldsomt, men den er da ikke dårlig?! Selv har jeg bare gått fra kino én gang [1].
[1] Under den norske elleville farsen Hører du ikke hva jeg sier?!
Jeg elsker også disse filmene, og enkelheten i historien. Det enkle er ofte det beste?! :humre: Jeg har ikke sett Before Sunset ennå, men gleder meg. Både jeg og mannen har kost oss med disse filmene.
Gå fra visning?!?! Det har jeg vurdert en gang (Unforgiven).
Jeg har nettopp sett de to første filmene. Jeg forelsket meg i den første, men syns den andre mistet litt av stemningen.
Står på venteliste på biblioteket på den tredje filmen.
Jeg kjenner en som gikk fra Before Midnight og jeg trodde ikke mine egne ører da han sa at det var så kjedelig at de gikk. :tullerdu: Jeg gleder meg til å se siste filmen!
Jeg har gått fra filmer jeg ikke gadd å se ferdig, men ikke ofte. Hud av Vibeke Løkkeberg er den eneste jeg husker. Jeg kjente bare at livet var for kort til å bli sittende.
Jeg så before sunrise da jeg var 16 (eller kanskje litt senere, på video?). Jeg husker den som utrolig intetsigende, platt og stappfull av tomme klisjéer og banaliteter. På den ene siden er jeg litt nysgjerrig på om jeg ville likt den bedre nå, som voksen. På den andre siden tenker jeg at livet er for kort til å kaste bort på filmer fulle av klisjéer og banaliteter. :knegg:
Jeg elsker ikke disse. Har nå sett de to første, og ser ikke sjarmen i det hele tatt. Antagelig helt feil tid i livet å se dem, for de opplevdes veldig platte, banale og sjarmløse. Jeg klarer ikke tro på eller like skuespillerne heller.
Måtte dra opp denne igjen. Eg satt einsom og forlatt på lørdagskvelden og trykte på fjernkontrollen og kom tilfeldigvis innom ein kanal akkurat i det "Before Sunrise" begynte. Eg hugsa vagt ein tråd om den filmen her inne og fant ut at eg måtte sjå filmen sjølv om det eigentlig var leggetid. Og gjett om eg blei hekta! I går og i dag har eg sett dei to siste filmane også. Nydelig trilogi!
Og så begynte eg plutselig å savne mannen fryktelig...Han har vore vekkreist i snart ei veke og kjem heim i morgon. Synd for han at han ikkje er her i dag når eg er i det sentimentale og romantiske hjørnet! Mulig det har gått over i morgon :knegg:
Og no når den siste filmen var ferdig kom eg til å tenke på at konseptet minna litt om filmen "Boyhood" som går på kino no og som har fått veldig god kritikk. Den har til og med Ethan Hawke i ei av rollene. Kunne det vere samme regissør? Og det var det visst! Gjett om eg skal på kino!
Og så må eg nevne at filmen fascinerte meg litt ekstra fordi eg har ei venninne som har opplevd noko liknande in real life. Men det gjekk ikkje ni år mellom første og andre møte, for ho fant epost-adressa hans på nettet. No er dei gift!
Eg tipsa ho sjølvsagt om desse filmane og ho og mannen såg alle tre på rappen i går kveld :knegg:
Samme regissør ja! "Boyhood" har fått kjempekritikker og fra det jeg har leste om den, virker det som et utrolig annerledes, kult og spennende prosjekt. Skal helt klart ses.
Å nei! Jeg så Before sunset her om dagen og likte den veldig godt. Jeg har ikke fått med meg disse tidligere.
Jeg som lånte både Before sunrise og Before sunset av naboen, og så var jeg så sløv at jeg ikke sjekket hvem som kom først, bare tenkte kveld først så morgen. Jeg begynte altså med film to. Fillern!
Elsket de to første, ble forelska i Ethan Hawke, har ikke sett den siste. Er spent på om jeg nå som voksen kommer til å synes det samme som Filifjonka eller ikke.
FORELSKET i Ethan Hawke? :grøsser: Jeg har lovet tolvåringen å bli med på Boyhood, men hadde ikke fått med meg at Ethan Hawke var involvert. :skeptisk: Kommer fortsatt ikke helt over hvor fryktelige jeg syns disse filmene var.
Vi så siste filmen for en ukes tid siden, og vi synes den var like fantastisk. Elsker de lange takningene, uten den tildels pinlige stillheten som man kan f.eks. se i Jow Wright sine filmer(uten sammenlikning forøvrig) og ikke minst den lette tonen i samtalene. Samtalene utvikler seg naturlig og uten følelse av at de er scriptet. De gjør jo også fantastiske prestasjoner, og virker genuint involvert i samtalen. Ofte kan man observere at noen faller litt ut når de ikke er direkte med i samtalen eller ikke har replikker. Men ikke her.
Fiiine, fiiine trilogien :hjerter:
