Ja, jeg spør altså ikke om majones er fetende eller lurt å holde seg unna hvis man trenger å passe vekten. Jeg spør om det er usunn mat, sånn helt objektivt.
Og grunnen til at jeg spør er fordi jeg akkurat har hatt en debatt om det med Minsta. Hun var nemlig hos helsesøster for en tid tilbake, og der skulle hun identifisere sunn mat og usunn mat på et skjema som helsesøsteren hadde. (I utgangspunktet ikke en øvelse jeg setter noe videre pris på å gjennomføre hos seks-syvåringer, men det er nå så.)
Og den eneste tingen hun fikk "feil" på var majones, som hun pekte ut som sunn mat, siden hun spiste det flere ganger i uka. Etter det har hun nektet å røre det.
Det hører med til historien at dette er en svært småspist unge. Hun spiser variert og sunt, men i svært små mengder. Hun er mager: ikke sånn bekymringsverdig mager, men sånn mager som mange syvåringer er, men siden hun altså sliter litt med å få i seg mat har vi alltid praktisert å gi henne mat med en god del kalorier: eksempelvis fet ost, smør på brødet og altså tidligere: majones.
Og da spør jeg meg selv: på hvilken måte er majones usunt for folk som ikke trenger tenke på kaloriinntak? Er det ikke bare olje og egg da?
Tror man får sånn sunntegn hos Grete Roede hvis man logger majones. Det er jo pga den sunne planteoljen, vil jeg tro. Jeg sier sunn for de som ikke tenker kalorier.
Majones inneholder sunt fett, så vidt jeg vet, og altså helt ok dersom man ikke overspiser av sunt fett ellers (det kan jo bli for mye av alt) eller trenge å telle kalorier.
Og uansett: for en I-DI-OT-ISK øvelse!! Alt er giftig, det er kun snakk om mengde! Sjokolade er sunt i små mengder og både vann og gulrot er skadelig i enorme mengder. Ja, jeg har til og med hørt at arsenikk kan være riktig helsebringende om du er forsiktig med doseringen.
En kardiolog som vi hadde i omgangskretsen i noen år sa at majones ikke ble regnet som negativ mat (mulig at han brukte et annet uttrykk, men det ble mer regnet som positivt å spise det eller eventuelt neutralt enn negativt) når pasientene hans fylte ut matskjema.
Eg trur, som dykk andre, at det nok er kaloriinnhaldet det er tenkt på her. Utfordringa med majones er vel kanskje (som med t.d. smør) at bruken har poensiale til å komme litt ut av kontroll om ein kallar det sunt, så sånn sett kan det kanskje vere tenkt som ein "pragmatisk" merkelapp? :vetikke: Det skal vel meir til før barn overspiser avocado, mandlar eller olivenolje?
Sunt i min bok. Olje, egg, litt syre - jeg skulle gjerne hatt i ungene mine mer av det, jeg. Jeg spiser med vilje en del av det sjøl, fordi jeg blir helt uthul hvis jeg ikke spiser nok fett.
For en utrolig tåpelig øvelse å gjøre! Hvorfor i alle dager skal små barn, fortsatt under mor og fars vinger, skulle gjøres så oppmerksom på hva som er sunn og usunn mat som det blir når det blir tema hos helsesøster? Akkurat hvordan det skal snakkes om syns jeg faktisk vi foreldre bestemmer, og ikke en helsesøster, ihvertfall i den alderen der.
Vanlig vet jeg ikke, men det var en del av standardopplegget hos helsesøster i forbindelse med skolestart for alle ungene på Minstas skole, i alle fall. Jeg har snakket med flere foreldre som har værtt oppgitt og/eller sint over den øvelsen der i ettertid.
Jeg syns du burde kontakte helsesøster i etterkant og fortelle henne hva dette har resultert i for deres barn. At et barn som trenger de kaloriene hun kan få nå ikke vil spise en matvare som var kilde til energi hos henne. HUn bør jo vite hva dette opplegget kan medføre hos enkelte.
På vår skole snakket helsesøster om barnas vekt med barna tilstede. Dvs flere barn fikk høre at de var tynne og burde spise mer. Det synes jeg overhode ikke er greit. Et av barna begynte å snakke om utseende sitt på en negativ måte. Ikke greit med et sånt opplegg som det du forteller om der heller.
Ja, jeg burde nok det, men vi hadde så dårlig kjemi at jeg rett og slett ikke tok sjansen. Jeg kunne endt opp med å si noe temmelig sarkastisk, er jeg redd. Og jeg vil helst at helsesøsteren til ungene mine skal ha et, om ikke godt så i alle fall nøytralt, forhold til moren deres.
Dette er det mest nekete opplegget jeg har hørt om.
For det første: dette burde aldri vært gjennomført. Og hvis det nå først skulle gjennomføres så burde de lære dem det rette. Nemlig at majones er en fin kilde til sunt fett, og er fint å spise litt av hver dag.
Helt enig. Og det kommer også an på hvilken olje den er basert på. En del majoneser er vel basert på soyaolje, og det er vel.. hm.. mindre sunt enn f.eks. rapsolje. Det aller beste er jo å lage majonesen selv, og det er ikke vanskelig heller. Visste dere forresten at ordet majones stammer fra byen Mahon, hovedstaden på Menorca? (Betyr "saus fra Mahon".) Bare en liten kuriositet.
Kan du melde fra til læreren da? Så kanskje de stopper med dette tullet? Eller i hvert fall går gjennom hva det er de lærer bort.
Det er jo en vanskelig balansegang. Det er jo på mange måter bra at de lærer seg å hva som er bra for kroppen, men alle unger har så ulikt utgangspunkt. Noen burde spise ganske mye majones om det var det de var glad i, mens andre igjen kanskje med fordel kunne spise noe annet. Noen elsker fisk, grønnsaker eller hva det skal være, mens andre er småspiste på sunn mat.
Jeg synes et greit budskap er at man skal spise kjøtt, fisk, grønnsaker, frukt og grovt brød til hverdags. Godteri skal man være forsiktig med, men kose seg med det på lørdager og andre festlige anledninger med god samvittighet. Og at det er viktig å holde kroppen i god form, og at man kan gjøre det gjennom morsomme aktiviteter.
Jeg synes jo elevene skal lære om sunn vs. usunn mat i løpet av skoletiden, men jeg synes det er teit å teste dem i det før skolestart. For hva skal de gjøre da, om lille Per ikke vet forskjell på sunn og usunn mat? Og hvor satt ut blir ikke lille Lise når hun oppdager at hamburgere og cola er "feil" mat, når det er det hun får til middag tre dager i uka.
Dessuten er det jo mange definisjoner av sunn og usunn mat. Hamburgere trenger ikke være ille: Det kan man lage med hjemmebakt brød, 100 % storfekjøtt og masse grønnsaker. Da er det tett på et fullverdig måltid i min bok. Hjemmelaget pommes frites, stekt i ovn, er ikke nødvendigvis noe mindre sunt enn kokte poteter. Osv, osv.
Men først og fremst liker jeg ikke hvordan dette setter ungene i forlegenhet. Maten på skjemaet var til overmål tegnet, og all maten var tegnet som morsomme små vesner med øyne, munn og hender og føtter. Hverken Minsta eller jeg kjente igjen poteter (som var svært dårlig tegnet) og Minsta var helt knust siden hun følte at hun hadde feilet på et svar på en prøve.
Jeg var for å si det mildt ikke blid. (Kanskje jeg skal ta det opp med skolen likevel, en gang det faller seg slik? :gruble: )
Hehehe dette minner meg om en kompis av meg som er helsesøster. Han kom med følgende hjertesukk til meg for etpar år siden: "gnuri- helsesøster er faen meg ikke noe tittel- det er et skjellsord" :knegg:
Jeg skjønner ikke hva det skal være godt for å teste små barn i dette. Det er jo ikke som om de får gjort noe med det. Det er jo informasjon som må gå til foreldrene, ikke ungene.
Jeg ville absolutt gitt en tilbakemelding (teoretisk sett) på hva dette har ledet til, men jeg ser argumentet ditt i mot også.
Eldste har nå faget Mat og Helse som er både praktisk matlaging og teori. Der har de det skjemaet der matvarer står i rødt eller grønt og majones står i rødt under usunn. Så vi hadde en prat om det rundt frokosten idag siden pappaen er veldig glad i det. Vi leste på pakken og fikk sagt at det er helt ok i moderate mengder som mye annet.
Var det ikke i gamledager noe som het litt-mat? Det synes jeg majones hadde sortert fint under. Skal man følge denne logikken er jo all mat med høyt fettinnhold usunt, men kroppen behøver da fett, men bare ikke i for store mengder.
Ja. Det man merker er jo at barn tar alt så veldig bokstavlig og kategorisk. Det blir sånn hardt enten eller, så det krever litt prat rundt det. Er litt usikker på hvor mange nyanser skolen klarer å få fram.
Sånn var det her også. Da avbrøt jeg damen tvert og sendte datteren min på gangen. Hun fant for øvrig noe feil med alle ungene. Venninna til datteren min var for eksempel for høy. :rolleyes:
En jeg kjente fikk høre at helsesøsteren var bekymret for at ungen var så kort. Men moren var jo også veldig kort, ikke dverg eller noe sånn, men bare veldig lav. Da bør det ikke være noen bombe at de ungene ligger under streken. Det burde være helt opplagt å legge merke til det iom at moren var med på kontrollen. Jeg synes de burde lære seg å ikke gi foreldre helt unødvendige bekymringer.
Vi var nettopp på skolestartkontroll. Det ble litt snakk om sunn mat, men bare type: vet du hva disse grønnsakene heter? Spiser du grønnsaker? Kroppen din blir glad når du spiser grønnsaker (da svarte mellom "mamma blir også glad" ;) ). Jeg tenker at det er mange veier til et sunt kosthold, og ikke ok med et sånt opplegg som du skisserer. Jeg er ikke redd for fett og er relativt opptatt av at ungene mine skal få i seg nok av det. Majones (vi lager selv kanskje halvparten av tida) tenker jeg er sunt.
En dame jeg kjenner som er bestemor, var med sin unge datter og barnebarnet til kontroll på helsestasjonen. Der fikk de akkurat samme beskjed. Da satte bestemor øynene i helsesøster og sa: "Hva synes du vi skal gjøre med det da? Ta tak i hver sin ende og dra i ungen?". Det ble ikke noe mer snakk om høyde-"problemer" der. :humre:
Majones er ikke usunt i moderate mengder. Vi lager en del majones selv, dessuten og det er for rene helsekosten å regne.
Folk, ass.
Jeg er den lykkelige eier av to bøtteknotter med varierende matlyst og har de lyst på litt majones under skinken eller oppå makrell i tomat så er det fritt frem. Eller sammen med jordbærsyktetøy, som en periode var yngstemanns favoritt. :knegg:
Etter den herlige opplevelsen på helsestasjonen med eldste der de hadde ført feil, så kommer jeg nok ikke til å stole helt på helsesøstre. :humre:
Helsesøster uten blikk på babyen, nesen ned i et skjema: Men, men, hun har jo krympet!
HV med blid blubbebaby på fanget: Eh, nei, det tror jeg ikke.
Helsesøster, fremdeles med nesen i skjemaet: Jo, hun har krympet mange centimeter siden sist! Det står her!
Haha, min også! Du skal SE ansiktene til bestemødrene!
Ellers så er det jo en grunn til at man reagerer på negative vekstavvik, da. Det kan faktisk bety at noe er galt og at man skal følge det opp. Men det finnes jo ymse måter å gjøre det på.
Ikke sant. En venninne av meg er knøttliten, og det er mannen hennes også. Sønnen er jo derfor et knøtt. Helsestasjonen har allikvel hatt en dialog med dem på det, både i tilfelle foreldrene skulle være bekymret, og om han skulle avvike mye fra deres vekstkurve. Gjort på en fornuftig og respektfull måte. I tillegg har ikke foreldrene flydd i taket, slik jeg ofte kan få inntrykk av at foreldre kan gjøre ved den minste kommentar fra helsestasjonen.
Det kommer vel an på definisjonen av "sunn". Definerer man sunn som noe kroppen har bruk for og som bringer helse. Jeg synes ikke majones er "sunt" - nei, dessverre.
Å sjekke ut om barn har en (noenlunde) riktig oppfatning av hvilke matvarer som bidrar til helse og hvilke som ikke gjør det, synes jeg er helt på sin plass for en helsesøster. Men det spørs naturligvis på måten det gjøres på. At primærhelsetjenesten skal sette fokus på dette er bestemt i de nasjonal faglige retningslinjene.
Vi må ta inn over oss at overvekt og fedme blant barn er økt til et høyt nivå også i Norge, selv om vi innbiller oss at vi er veldig opptatte av kosthold og riktige matvalg. Det er vårt ansvar. For overvekt og fedme blant barn er det sannsynlighet for at de det gjelder blir varig overvektige, også som voksne. Det er ikke noe som tyder på at det er noe man "vokser av seg".
Man kan godt si at den majonesen er ikke det man blir overvektig av, den skiva med brunost, det glasset med H-melk. Det hører jeg ganske ofte - "det er ikke så farlig". "Jeg har spist brunost hver dag i femti år, det har ikke jeg dødd av",osv. Det man blir overvektig av er ikke en matvare eller en bit eller en porsjon, det er summen av energi vi får i oss som vi ikke bruker. Og det er foreldrenes ansvar, det er vi som kjøper de tingene unga våre spiser, det er vi som er rollemodeller for hva som spises når, for om mat er belønning og/ eller trøst, om kos = å spise (eller om kos kan være andre ting enn å spise) osv.
Jeg er ikke supersunn selv, men det er ingen tvil om at det er mitt ansvar hva barna mine får i seg, og at det er mitt ansvar at barna mine får tilstrekkelig opplæring i både kosthold og matlaging til at de kan klare seg selv også på det området når de blir voksne. Helsetjenesten har et systemansvar - bl.a. for å kartlegge barnas vekst og følge opp forebyggende arbeid. Da gjelder det å ha briller med rett styrke og ikke overtolke. Det er en støtte og hjelp for oss når vi fristes til å ta den brede vei.
Men hva forventer man å få ut av en slik undersøkelse når barnet er for lite til å ta disse valgene selv? Det burde i såfall være mer hensiktmessig å teste foreldrene.
Foreldrenes ansvar. En fem-seksåring har ikke noen mulighet til å endre eget kosthold.
Men ikke alt som ikke er direkte sunt, er usunt. Det finnes mange ting som er helt ok, hverken mer eller mindre. Og det kan de fleste tåle å spise litt av, noen mer enn andre.
Men altså - er det brunosten, melka (de fleste drikker vel lettmelk, h-melk tror jeg mest blir brukt til matlaging nå til dags) eller majonesen som er kilden til overvektsproblematikken? Eller er det alle de tomme kaloriene man hiver inn på, tenker på brus, sjokolade, snacks og junkfood. Og selvfølgelig, noen har i tillegg issues på mengder. Sikkert også med majones. Men for unger flest tror jeg at det å spise majones på brødskiva som et av flere påleggstyper det rulleres på ikke det det bør fokuseres på. Spis vanlig mat i vanlige mengder. Godterier til fest og fokuser på fysisk aktivitet.
Ja, men nå presiserte jeg jo i innlegget mitt at dette ikke er et barn som står i fare for å bli overvektig. Tvert i mot er dette et barn som sliter med inntak av mat (hun har kronisk refluks) og som derfor er avhengig av å få i seg nok kalorier i den lille maten hun inntar.
Jeg synes det er merkelig å vurdere sunnhetsnivået i mat etter hva man kan bli overvektig av, når man snakker om et barn (eller voksen, for den del) som er i motsatt ende av skalaen.
Det har ikke jeg sagt. Men - kroppen har ikke bruk for verken egg eller plantefett. Kroppen har bruk for noen byggesteiner av energi, vitaminer, mineraler, proteiner, sporstoffer etc. etc. Som man får fra ulike matvarer. Egg kan være proteinkilde, plantefett kan være energikilde, jada. Derfra til å kalle majones "sunt" synes jeg er dra det bra langt. Men det er jo et definisjonsspørsmål.
MKJ sier: "Spis vanlig mat i vanlige mengder. Godterier til fest og fokuser på fysisk aktivitet. " Mitt inntrykk er at folk flest gjør nettopp det. Likevel har en ganske stor andel barn i dag helseutfordringer ifht overvekt og fedme. Selv om de bare får lørdagsgodt og er med i idrettslag. På tross av vesentlig større fokus i samfunnet på mat og helse er vesentlig flere barn overvektige i dag enn da vi var barn. Så helsefokuset er åpenbart ikke nok.
Jeg er enig med Niobe i at alt som ikke er sunt nødvendigvis er "usunt" i små mengder. Men dersom man skal dele inn i to kolonner - ville mange her satt opp majones som "sunn", og noe barn gjerne kan spise daglig?! Vel. Mine barn gjør ikke det.
Tallulah spør om hva man forventer å få ut av en slik undersøkelse, og det spørsmålet må naturligvis stilles helsesøster. Men etter mitt syn er det helt relevant i et forebyggende helseperspektiv å vite noe om barns kunnskapsnivå om mat og helse. Det ville jeg tro forteller ganske mye, både om barnet kan reflektere rundt det ut fra sitt alderstrinn, men at det også kan si endel om familiens forankring rundt mat og helse. Akkurat som at man også for andre livsområder kan si noe om barnets oppvekstsituasjon ut fra barnets fortellinger - selv om det er de voksnes "ansvar". Jeg ser ikke bort fra at man også for spørsmål rundt mat og helse kan få ulike svar fra barn og foreldre - forskjeller som kan være relevante.
Å definere mange energirike matvarer som "sunne" kan gi noen utfordringer i forhold til energiregnskapet for barnet daglig. Med mange sånne dager vil overvekt lett bli resultatet. Plantefett forplanter seg på kroppen like mye som annet fett. Og overvekt er ikke særlig bra for hjertet, uansett hvor mye man elsker majones.
Ville man plassert egg i den usunne kolonnen? Planteoljer?
Jeg tenker kanskje at man helst skulle ha puttet meierismør i den usunne kolonnen og planteolje i den sunne slik jeg forstår helsedirektoratet. Egg regnes som en god kilde til proteiner og fett på lik linje med ost og melk, ser jeg.
Hvordan kan da majones komme i den usunne kolonnen?
Fordi det er kaloririkt samtidig med at det er godt, tenker jeg? :vetikke:
De burde ha en kolonne for "bra i moderate mengder" kolonne! (Og da mener jeg ikke "joa, litt gjør ikke så mye", der sjokolade ville havnet, men en der matvarene inneholder ting som virkelig er bra for kroppen, men der man også lett kan spise for mye, pga kaloriinnhold. Der kan også appelsinjuice være, for eksempel).
I utgangspunktet er det jo tullete, ja, men dette er vanskeleg og komplisert i eit langtidsperspektiv. Særskilt i høve ungdom som begynner å skulle ha kontroll på dei fleste av sine måltid sjølve og som ein ikkje lenger kan styre aktivitetsnivået til i samme grad som før. Det er vanskeleg å venne ein 16-åring av med å "tapetsere" brødskiva (som kanskje då har blitt 4-6 brødskiver pr. måltid) med smør, salami og majones (for å sette det litt på spissen) utan å snakke kaloriar.
Eg følte meg i alle fall grundig lurt då eg "oppdaga" kaloriar i 16-årsalderen og innsåg at det kanskje ikkje var så lurt å erstatte ein kroneis med ein pose mandlar fordi dei var sunne.
Det er jo kjempelurt å bytte ut kroneis med mandler?!
Mandler regulerer blodsukkeret på en helt annen måte og inneholder fett kroppen trenger. Det er jo summen til slutt som betyr noe. Hvis en neve mandler som mellommåltid forhindrer at du heller spiser kroneis så er jo det kjempebra.
Folk flest gjør dette og folk flest er tross alt ikke overvektige. Jeg følger ikke disse reglene selv og er overvektig. Jeg vet godt hva som er mine problemer, og det har ingenting med majones å gjøre. Eller melk eller ris.
Jeg kunne nok ha sagt til et barn som var overvektig og veldig, veldig glad i majones at det er mat man ikke kan spise for mye av, men at det var greit å ha på litt eller spise det en gang i blant. For barn som sliter med å få i seg næring må det da være et kjempebra produkt å spise.
Ungene mine lurer mye på hva som er sunt, jeg prøver å holde infoen på et mest mulig nøytralt og saklig nivå. Men de evner ikke å se det store bildet. Gutten vår har fått for seg at vann er det som er aller sunnest. Da må jeg forsøke å forklare at det er sunnest å spise litt av alt. Vann er kjempeviktig, men at vi må ha bensin og byggesteiner også sånn at vi får muskler og kan vokse. At det sunneste er å spise litt av alt og at det også er bra for kroppen å spise litt godteri når det endelig har blitt lørdag.
Ikkje ein kroneis med ein pose mandlar, nei. Det er eg ikkje einig i. At det er mykje lurare å regulere blodsukkeret med ein neve mandlar enn å kaste seg over isdisken på veg heim frå jobb er noko heilt anna.
Jeg kjenner noen som med hell lever lavkarbo som sliter med dette. Når man får til lavkarbo så er jo fett fine greier og ikke noe man skal tenke begrensning på, i hvert fall i følge en del skoler. Og dette fungerer fint for de voksne i familien. Men for barnet, som ikke lever lavkarbo, men spiser vanlig mat, men der det altså er minimalt fokus på fett generelt, så blir dette helt katastrofalt. Det er begrensninger på godteri, på søt drikke, på loff og på kaker. Men når middagen alltid er full av fett, det alltid er fett pålegg tilgjengelig, det alltid smøres tykt på skiva osv., så blir totalkaloriinntaket SKYHØYT, når dette er et barn som er veldig glad i mat! Og barnet overvektig. Og foreldrene klarer ikke å finne ut av det, fordi de jo bare gir ungen "bra mat".
Har ikke Grethe Roede det i sitt regime. I hverfall før. Ja-mat (gulrøtter og agurk), litt mat (vanlig mat) og nei-mat (sjokolade og potetgull). :knegg:
Jeg tror egentlig det ikke er bra for barn å være for opptatt av sunn/usunt, men heller markere forskjellen på fest og hverdag og betydningen av fysisk aktivitet.
Også tror jeg man idag kommer langt hvis man vender oppmerksomheten litt fra fett til sukker. For det er så utrolig mye sukker i nesten alt!
For jeg er jo også enig i at det ikke er helt bare-bare å putte majones (og avocado og mandler og rødvin og mørk sjokolade) i "sunt"-kategorien, fordi det alltid vil finnes folk som tenker "ah, sunt! Bare å pøse på!".
Men det vitner jo om mangel på kunnskap. Mannen her i huset har i hvert fall ikke problemer med å ha to tanker i hodet samtidig. Han lever på lavkarbo, mens vi andre spiser vanlig mat der vi begrenser sukker, fint hvetemel, fin pasta og selvfølgelig fett, som de fleste andre.
Vi spiser majones, men som oftest så får man velge om man vil ha smør eller majones på. Vi smører ikke smør under leverposteien og har majones oppå der igjen. Det er en måte å gjøre det på. I barnehagen har vi faste dager hvor vi rullerer på pålegget.
Kosthold er kompliserte greier egentlig og mange er nok ganske forvirret nå som det er så mange ulike retninger å følge. Jeg synes helsedirektoratet er fine å følge selv om vi her i husholdningen er litt uenig med dem i hvilke fettyper som er mest hensiktsmessig for kroppen, men det er jo en annen diskusjon. :knegg:
Grete Roede har majones og andre "sunne, men ekstremt kaloririke" matsorter i Nei-mat-kategorien, hvis jeg ikke minnes helt feil.
Men GR blir jo et helt annet fokus igjen, fordi folk som tenker i GR-baner jo vanligvis har fokus på å gå ned i vekt. Og da er jo ikke majones og mandler det helt store igjen.
Ja, og mangel på evne til å få "sunt, men ikke i store mengder" til å henge sammen. Dels grunnet et ekstremt "nei-mat, ja-mat"-fokus helt fra barndommen. Det var enten sunt eller usunt, punktum, og "sunt" var 100% synonymt med fetende. :gal:
I barnehagen har vi et hefte "Bra mat i Barnehagen" som er utarbeidet av helsedirektoratet og de opererer med kolonner: "Daglig", "Av og til", "sjelden" og "bør unngås"
Her kommer majones under "Sjelden" sammen med syltetøy og saft.
Jeg blir helt svimmel av idéen om at alt som er fetende er usunt. Det er fortsatt en del av oss som jobber for å få i oss nok fett, og jeg gidder virkelig ikke høre på noen som sier at ungenes (eller mitt) kosthold er usunt fordi andre er overvektige. Det er nemlig sunt for oss.
Det er nok et poeng, veldig rart at de ikke forstår det, jeg trodde de fleste som tok slike valg var litt opplyste på hvordan ting funket.
Fett er jo utrolig næringstett, så man må jo passe seg for å få i seg for mye. Men det betyr jo fortsatt ikke at nøtter eller majones er usunne per def.
Nemlig. Barna mine har slett ikke vondt av mer fett i kosten, de skulle da gjerne fått majones hver dag, om de ville ha. De er litt for glade i søtt, så vi prøver selvsagt å begrense reint sukker, men utfordringen er stort sett å få i dem nok mat i det hele tatt. Lillebror fikk ekstra olje i all maten sin fra han kunne få noe annet enn morsmelk, og helsesøster var fortsatt ikke fornøyd. (Heldigvis henger jeg meg ikke så opp i hva hun sier.) Sjøl har jeg også slitt med å få i meg nok mat i lange perioder, og jeg blir fortsatt ikke mett om jeg ikke spiser nok fett. Hva som er sunt kommer da helt an på hva slags utgangspunkt man har og hvordan kostholdet er ellers.
Storebror på fire snakker mye om sunn og usunn mat om dagen, så det er nok et tema i barnehagen. Vi styrer samtalen inn på viktigheten av et variert kosthold og hva slags stoffer kroppen trenger, og hvorfor man bør spise mat hver dag og godteri bare av og til. Det er jo helt meningsløst å lære guttungen at gulrøtter er sunn mat, når han knapt nok spiser noe som inneholder proteiner, liksom.
Hos oss går saft under "sjelden", dvs. på skitur/skitrening og til grøt. Når man er veldig aktiv over tid, synes jeg saft er helt kurant drikke. Igjen handler det om totalen av kosthold og bevegelse.
Og det er så viktig å huske på. Karbohydrater, uansett form (med unntak av rent, raffinert sukker og alt i klassen godteri) er greit for personer som beveger seg mye. Det er bare det at det er så få av de i voksen alder (en halvtime trim og resten stillesittende er ikke i kategorien mye). Barn som beveger seg mye, derimot, er det flere av.
Statlige retningslinjer tar jo ikke hensyn til hva som er bra for enkeltindivider, men for store grupper og er helt generelle. Det er klart at mennesker som får i seg for lite mat må ha mat med mer kalorier enn andre, akkurat som at overvektige må passe bedre på inntaket sitt.
Det blir derfor individuelt om man skal spise majones hver dag, sjelden eller aldri. Poenget er at den ikke er usunn. Den består av helt vanlige komponenter. Den er ikke mer usunn enn ost og salami. Det er mye fett i alle disse, men man ville vel neppe ha satt opp hvitost i den usunne kolonnen.
Jeg synes det er litt synd med alle disse helsesøstrene som mister individene av syne i alle kontrollene for jeg synes jeg støtt og stadig leser om foreldre som har fått høre hvordan barnet deres ikke passer inn i skjemaene. Snakker de ikke med foreldrene? Det er meningen at man skal kjenne hverandre litt gjennom å møtes på helsestasjonen jevnlig gjennom alle småbarnsårene. Om det var min undervektige datter som fikk høre at majones er usunt så ville jeg ha rettet opp i det der og da og det ville ikke ha oppstått problemer med dette. Jeg har jo snakket med "min" helsesøster om alt fra trassanfall, matrutiner, arbeidspress og sykdom og hun er ikke øvrigheta liksom. Det er jo en dialog som går begge veier der vi sammen reflekterer over hva som er bra for oss og vår familie.
For å svare på HI, for meg avhenger det av hvilken olje majonesen er laget på. Er den laget på billigste soyaolje (rik på omega-6), mener jeg den ikke er sunn, det er fettsyrer vi ikke trenger. Er det laget på olivenolje, eller omega-3-rike oljer er det bedre.
Jeg synes likevel ikke sammenlikningen til nøtter, avocado, laks etc er helt riktig. Avocado og nøtter inneholder i tillegg vitaminer, fiber, antioksidanter, mineraler. Laks de hjertegode fettsyrene EPA og DHA. Soyaoljen inneholder "bare" fettsyrer man ikke trenger (og med potensiale for å skape dårlige vaner mtp kalorier). (Jo, omega-6 fettsyrer er essensielle, men man får PLENTY av de i vanlig kosthold uansett.)
Med forbehold om feilinformasjon (har ikke sjekket ingr.), så tviler jeg stekt på at majones inneholder omega 3. Det er omega 3 vi spiser for lite av, og det er det for eksempel i laks og makrell. Omega 6 spiser vi allerde for mye av. Jeg mener derfor at det du(?) skrev om plantefett ikke er helt riktig. Forholdet melom omega 3 og 6 er vel 1:3 eller noe sånt, mens det bør være 1:15, mener jeg å ha lest. Ihvertfall er forholdet helt feil.
I Mills tror jeg det er mest soyaolje. Der er det mye omega-6, og de fleste har altfor høy omega-6:omega-3 ratio i kosten. Men soyaolje inneholder også mye enumettede fett, dvs oljesyre (som spesielt olivenolje er rik på, og avocado) og de regnes som "sunne"/gode fettsyrer.
De lange (=marine) omega-3-fettsyrene, EPA og DHA hovedsaklig, finner du i fet fisk, tran og fiskeoljeprodukter. Den korte omega-3-fettsyren alfa-linolensyre finner du i rapsolje, valnøttolje, linfrøolje. De fleste bør øke omega-3 og enuemettet inntaket, på bekostning av mettet fett og omega-6 (og selvfølgelig transfett).
Jeg bøyer meg gjerne for overmakten der, altså. Jeg surrer som sagt en del med de syrene, og har tenkt "plantearter er fine greier" for enkelhets skyld. Det sies jo mange steder?
Hm, ja, det gjør kanskje det, men det er unyansert. Palmeolje er jo også en planteolje. Det som ofte gjøres når nøtter ristes og saltes, f.eks. mandler, da rister man ut (dvs utvinner) den sunne, "eksklusive" mandeloljen, og erstatter med billig vegetabilsk olje. F.eks. palmeolje eller soyaolje.
Vi får i oss mye omega-6 gjennom all den vegetabilske oljen vi får i oss; pommes frittes, potetgull, kjeks, majonesprodukter, dressinger, ferdigprodukter osv. Solsikkeolje (som snacksprodusentene har begynt å bruke en del) er også rik på omega-6.
Så tenk heller rapsolje, olivenolje, valnøttolje og selvsagt fet fisk og evt tilskudd. Og nøtter (usaltede, uristede), avocado, oliven (men der kan nok oljen de ligger i ofte være byttet ut med annen olje).
I see. For min egen del kan jeg ikke tenke meg at jeg har i meg plagsomt mye omega 6, jeg spiser veldig fettfattig, med unntak av "innvalgt fett" som laks og makrell i tomat. Men folkehelsemessig så bør man nyansere, selvsagt.
Mye riktig i denne artikkelen, men den tar feil når den beskriver plantefettsyrer som bare omega-6. Det er omega-3 også i de rette planteoljene, og dermed unngår man essensiell fettsyremangel også ved å ikke spise fisk.
Men mye tyder på at det er mest gunstig å få tilført de lange, marine omega-3-fettsyrene direkte, selv om kroppen har en viss kapasitet til å forlenge plante-omega-3-fettsyrene selv. Så spis mer fet fisk, eller ta tran/fiskeoljetilskudd.
:knegg: Nei, det kan nok bli litt zpezielt. Jeg lager ofte med ren olivenolje, men det blir jo en litt streng smak som ikke alle liker. Rapsolje syns jeg ofte kan smake litt fiskete, men den vitaoljen er jo så godt som smaksfri og passer godt til milde majoneser.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
