Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Det er greit at saken ble anmeldt 6 år etter det skjedde og at retten satte ned straffen i forhold til aktors påstand. Det aksepterer jeg.
Men hva i all verden er grunnen til at en brutal voldtekt (med hånden over munnen) utført av en person som er i et tillitsforhold som familievenn kun får en påstand om 3,2 års fengsel.
I mine øyne omtrent de værst mulige omstendigheter og en påstand i en slik sak burde vært tosiffret MINST.
100 000 i erstatning er jo en vits. Det er ikke i nærheten av å dekke psykologomkostninger engang.
Jeg er absolutt ikke for så lange straffer som mulig ei heller dødsstraff. Jeg er heller ikke for hevnbegrepet når det gjelder fengselsstraff.
Men jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor Nokas-ranerne får opp i mot 20 års fengsel og en handling som dette skal utløse omtrent 3 år.
Man oppfatter jo at straffelengden skal være korrelert med alvorlighetsgraden av forbrytelsen og samfunnet sier da faktisk at det er verre å rane en bank enn å voldta et barn. Noen skulle hatt bank.
Det går ofte så lang tid før voldtektssaker der barn er involvert, fordi barna ofte blir truet på livet for å ikke fortelle noen om det som har skjedd, dessuten er de kanskje redde for å ikke bli trodd. Jeg skjønner veldig godt at et barn ikke tenker på å løpe til politiet like fort som en voksen ville gjort. :(
Det jeg synes er mest latterlig når det kommer til strafferammene i Norge, er at man gjerne får 20 år for å rane en bank eller stjele et maleri, mens man får 2-3 år for å voldta og lemleste barn. Hvor er logikken?
Dette er jo knapt straff i det hele tatt! Forvaring burde være obligatorisk i slike saker. Egentlig synes jeg mennesker som kan finne på å gjøre slikt mot andre, og mot små barn i særdeleshet, er så syke i hodet at de burde bli innesperret og overvåket på livstid. -Vet ikke om det er hjertet eller fornuften som taler, men det er i hvert fall mer rett enn å slippe slike udyr ut i samfunnet igjen etter et år eller to. Det finnes ingen unnskyldning for å ødelegge en unge på den måten, og det er ikke mulig å gjøre noe slikt godt igjen.
Slik tenker jeg også. Jeg er absolutt ikke tilhenger av hevn- tanken bak straff. Men det blir så feil signaler rettsvesenet sender ut når vi ser ulike straffer opp mot hverandre.
Enig. Signalet blir feil. Men det er ikke rettferdig heller å sammenligne enkeltsaker. Det vil alltid være ting i slike saker som vi ikke vet noe om.
Jeg tror at rettssystemet ikke er "lagd" for alvorlige overgrepssaker mot barn. I teorien høres det fornuftig ut at drap straffes hardere enn voldtekt, men når drapet skjer i forbindelse med et ran, og voldtekten er av et lite barn, da sliter vi med logikken.
Nå greide de å drepe en politimann under Nokas ranet da, hvilket, enten man liker det eller ikke, kasnskje er den mest alvorlige forbrytelsene du kan begå i et rettssamfunn, så det er kanskje ikke den beste sammenligningen.
Men generelt kan jeg jo være enig i at det ikke ser ut til at straffeutmålingen for vold og overgrep forholder seg til straffeutmålingen for andre typer straffbare forhold på en måte som er i tråd men rettsfølelsen til folk flest. Heller ikke min. Jeg tror imidlertid ikke at å øke straffen for voldelig kriminalitet er den samfunnsmessig mest hensiktsmessige måten å skape bedre balanse her. Jeg har til gode å se dokumentasjon på at lange straffer er godt for noe som helst.
Utdanning, behandling og, om nødvendig, forvaring for å beskytte folk mot seg selv og samfunnet mot dem er jeg for. Økt straff er jeg mot. Det å bare låse inn overgripere eller voldelige i f.eks 10 år i steded for 3 som straff er jeg ute av stand til å se at skal ha noen særlig positiv effekt.
Ja. Men det gjelder jo all annen kriminalitet også, så hvis det er den relative lengden på straffen for voldskriminalitet kontra andre forbrytelser det er snakk om, spiller det forsåvidt ikke så stor rolle for diskusjonen om man får 10 eller 3 år for en voldtekt, men det spiller rolle om man får vesentlig kortere eller vesentlig lengre straff enn man gjør for f.eks. et underslag. Sånn for signaleffektens skyld.
(En annen sak er at det kan tenkes straff som virkemiddel er mer effektivt i forhold til "hvitsnippforbrytelser" enn når det gjelder vold og seksuelle overgrep - kanskje hvitsnippkriminelle handler mer rasjonelt og logisk enn voldsforbrytere, i større grad tar hensyn til risikoen for fengselsstraff, og i mindre grad er psykisk ubalansert/mentalt forstyrret. Jeg vet ikke om det er tilfelle, men det høres ikke helt usannsynlig ut.)
Altså tror jeg at å senke straffenivået for enkelte forhold vil være en mer hensiksmessig måte å unngå denne skjevheten på, men det synspunktet er visst så ekstremt at det vanligivs ikke får være med i debatten i det hele tatt.
Enig. Jeg tror mye av problemet ligger i hva man mener med straff. Når det gjelder overgrep mot barn tror jeg det er lett å la seg blinde av raseri, avsky og hevnlyst - og derfor ikke bare ønske lang fengselsstraff, men også at overgriperen skal ha det skikkelig fælt.
Jeg tror ikke at en som voldtar en 9-åring blir tryggere å sende ut i samfunnet etter 10 år i fengsel - sammenlignet med 3 år i fengsel. Jeg tror ikke fengsel i seg selv er rehabilitering av mennesker, og spesielt ikke overgripere.
Måtte sjekke opp litt, har ikke fulgt med så godt på Nokas-saken. Du har rett, de som ble dømt for kun ran fikk 4 år som er betraktelig mindre enn de som også ble dømt for dødsfølgen. Men likevel er det det samme som man får for overgrep.
Det er jo klart at et samfunn må kunne gi en reaksjon på oppførsel som går ut over andre og et samfunn må også kunne beskytte seg mot de har en slik oppførsel. Fengselsstraff som det er nå er jo testet ut over flere hundre år og egentlig funnet ubrukelig, forbrytere er verre når de kommer ut og det hindrer egentlig ikke nye forbrytelser.
Når det er sagt: så lenge vi har det systemet vi har, så synes jeg at det må ha en sortering av alvorlighetsgraden på forskjellige forbrytelser som må stemme med folks rettsfølelse.
I enkelttilfeller blir det helt klart det ja. Sånn som baneheia-saken.
Men prinsipielt så er det nedfelt i en rekke lover at etter gjeldende rett er hensynet til allmennhetens rettsfølelse blant de hensyn retten må legge vekt på ved skjønnsutøvelsen.
Det var vel litt mer enn et vanlig bankran vel??? Oppimot 20 personer var involvert. Det var godt planlagt, brutalt, og det ble drept en politimann i tjeneste og følgene kunne vært at ende flere kunne blitt skadd eller drept. Det var jo bare ren flaks at skuddene til Schumann ikke traff flere. Jeg synes NOKAS-straffene også var latterlige lave bare så det er sagt, og straffene for voldtekt mot barn (og voksne) burde også være langt strengere.
Straffen i artikkelen til HI er jo helt latterlig. Det er et hån mot det stakkars barnet og forbryteren slipper unna med omtrent en klapp på skulderen.... forferdelig!
:nemlig: eller hva med de som våger å unndra på skatten eller tulle litt med regnskapet sitt, de får ofte strengere straff enn voldteksforbrytere og drapsmenn.
Jeg har sagt det før og sier det mer enn gjerne igjen, slike griser som denne 65-åringen har ikke livets rett! Jeg blir direkte uvel. Stakkars stakkars jente og syke, syke djevel av en voksen!
Straffene for seksulet misbruk av barn er lav, en slik kort straff får en til en viss grad til å tenke at det ikke er så alvorlig det de har gjort.
(om man får høre at noen har sittet inne i 2 år, så tror man gjerne at de ikke har gjort sååå alvorlige ting)
Men det virker slik at gjør man noe som rammer samfunnet, f.eks bankran o.l, så gir det strengere straffer en om forbrytelsen "bare" rammer enkeltpersoner.
På en måte kan jeg forstå det, men på den andre siden synes jeg det er helt bak mål.
Det spiller egentlig ingen rolle om de låses inn som straff eller ikke. Hevn er ikke poenget. Poenget må være at samfunnet beskyttes fra sånne. Hold dem gjerne i forvaring, men stopp dem fra å gjenta forbrytelsen og ødelegge flere liv.
Hevn er ikke hovedpoenget, det er jeg enig i. Det viktigste er at personer som begår slike handlinger som HI beskriver blir forhindret fra å gjøre dem igjen.
Men jeg er ikke med på tanken om at hevn er helt uviktig i straffesaker. Det å føle hat og få hevntanker er helt naturlig etter å ha blitt utsatt for vold/ voldtekt på egen kropp eller sine barns. Jeg syns det grenser til ondskap å ikke innrømme ofrene slike føleser, men tvert imot gjøre det til noe skammelig at ofrene føler behov for oppreising.
Det fine i demokratiske rettstater er at samfunnet tar hevn på vegne av ofrene, slik at ofrene kan konsentrere seg om å gå videre i sine liv.
Men da spørs det om det hjelper så mye å ha dem i fengsel noen få år ekstra. Det hjelper naturligvis i akkurat disse årene, men hvis man ikke har noen grunn til å anta at de er "bedre" når de slippes ut, så har ikke innesperringen så veldig mye for seg. Behandling/rehabilitering hjelper kanskje i en del tilfeller, og forvaring på ubestemt tid/livstid for dem man ikke tror man kan rehabilitere, beskytter resten av samfunnet fra disse. Ren straff hjelper neppe på notoriske grove seksualforbrytere. Og jeg synes det er et veldig stort poeng å se på hva som faktisk hjelper, ikke på hvor lyst man har til å straffe og hevne seg på disse menneskene. (Den siste var ikke rettet til deg, Nenne.)
Det å mene at staten ikke skal føle hevntørst, er absolutt ikke det samme som å mene at individer ikke skal det. Jeg synes på ingen måte det er skammelig at ofrene og de som er glade i dem føler hat og hevntanker, det er veldig naturlig og menneskelig. At man kan ha lyst til å drepe (eller kastrere med sløv kniv) noen som har gjort slikt mot f.eks. ens egne barn, synes jeg er helt rimelig og forståelig. Det betyr likevel ikke at jeg synes samfunnet/rettssystemet skal ha som oppgave å sørge for at man får utløp for ønsket sitt om hevn.
Det mener derimot jeg. Det er et viktig aspekt ved straffeutmåling at samfunnet/ rettstaten tar hevn på vegne av offeret og samfunnet. I form av fensgselstraff og ikke kastrering med sløy kniv selvfølgelig.
Jeg mener historien har vist at når samfunnet/ religionen undertrykker menneskelige behov, stopper ikke dette mennesket fra å gjøre det som er naturlig for det, det bare tyter ut i en mer uønsket form.
Ekstreme alkoholforbud fører til hjemmebrenning og skjult konsum som i større grad går ut over alkoholikerens nærmeste. Victoriatidens kyskhetsideal førte til oppblomstring av prostitusjon.
Og jeg tror altså at hvis rettsystemet kun ivaretar gjerningsmannens behov og ikke offerets, kan det blomstre opp uønskede former former for hevn fra offeret/ nærmiljøets side ved at folk tar saken i egne hender.
Det gjelder å finne balansen i ting. Det er viktig å se, hjelpe og rehabilitere mennesket bak ugjernigner, men det er også viktig at ofrenes behov for hjelp, profesjonell støtte og oppreisining blir ivaretetatt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
