Hvis man har litt større barn, så er det ikke vanskelig å klare fem timer på hverdagene. Jeg regner med at mange skolebarn ikke legger seg før etter kl. 21, og da kan man klare fem timer tilgjengelig tid uten for store problem, vil jeg tro, også hvis man jobber fullt.
Nå skal det jo sies at de færreste skolebarn (som jeg kjenner) tilbringer mesteparten av sin våkne tid før og etter skolen sammen med mamma og pappa, men slik jeg skjønte undersøkelsen, så ble det spurt om "tilgjengelig" tid og ikke tid man faktisk er sammen.
Frøkna legger seg sent; hun sovner vanligvis ikke før nærmere kl. 21, og derfor har vi stort sett mer enn fem timer våkentid med henne på hverdagene, selv om både Teomannen og jeg jobber full tid.
Sånn hadde vi det en periode på et par måneder. Vi valgte å flytte.
Nå er jo Temmer'n hjemme i permisjon, så nå for tiden er ungene sammen med en av foreldrene langt over fem timer i snitt på hverdager. Jeg ser dem minst, og jeg ser dem i snitt over tre timer.
Jeg svarte 4-5, men det er bare hverdager. Hvis helgene teller med og det er et snitt, saa er det selvsagt langt over 5 timer hver dag. det er en time om morgenen og 3-4 timer om kvelden.
Jeg jobber i perioder ganske mye. Men ettersom jeg ikke har betalt overtid, saa maa jeg avspasere all overtid. Dvs at dersom jeg jobber en 12-timersdag, har jeg gjerne 6-timers dag resten av uken. Eller jeg kommer paa jobb til lunsj eller henter tidlig i de neste dagene. :aapplyser:
Her har vi foretatt et valg som jeg håper holder en stund til. Snuppa er 2,5 år og mange i den alderen velger å ikke lenger la barna sove på dagtid. Vi tviholder på at snuppa fortsatt skal sove en to timer på dagen så lenge hun selv ønsker det. Så nå som det er sommer legger hun seg ikke før nærmere 21.
Vi kunne jo velge at hun skulle slutte å sove på dagtid, men da måtte hun lagt seg før om kvelden og dermed redusert tiden sammen med oss.
Jeg ser på dette som et bevisst valg fra vår siden for å maksimere den tiden vi kan få sammen med henne ... og så får jeg bare innse at vi har et samarbeidsvillig barn når det gjelder soving.
Jeg trodde faktisk at Lucifers hverdag var representativ.
Men: Dere sier at ungene(e) er i barnehagen fra da til da, og legger seg da, ergo er det så og så mange timer.
Jeg skjønner ikke helt...
Når trener dere, er sammen med venner, har egentid, sitter på nettet, etc?
Det ser nesten ut som at dere tilbringer all våkentid tilstede?
Og da tenker jeg på tilstede slike kie så flott beskrev det.
Jeg trener etter at Lille har lagt seg og/eller i helgene. Jeg tilbringer tid med venner etter at Lille har lagt seg og/ eller i helger, ferier og i arbeidstiden. :flau: (Jeg jobber veldig sentralt i Oslo, det er greit å møtes for lunsj). Jeg har egentid etter at Lille har lagt seg eller i helger, jeg sitter på nettet mens Lille ser barneTV og etter at hun har lagt seg. Jeg bor på 60 kvadrat, som den supermaterialisten jeg er, så det er ikke så mange steder å snike seg vekk.
Det gjelder selvfølgelig ikke HVER eneste dag at jeg er sammen med ungene absolutt hele tiden utenom barnehagetiden. Trene gjør jeg ofte om morgenen før jobb, og de to dagene i uka er det pappaen som er sammen med femåringen og kjører ham til barnehagen. Ellers hender det at jeg bruker et par timer på trening på lørdager.
Treffe venner gjør jeg så godt som alltid etter hans leggetid, eller sammen med ham. Sitte på nettet gjør jeg litt innimellom, når han er opptatt med andre ting, ser barne-tv osv. Vi er i samme rom og kan godt være sammen selv om vi driver litt med hvert vårt innimellom. Det er jo også mange andre i familien enn meg han har å snakke med. :) "Har egentid", hva er det forresten?
Undersøkelsen går ikke på "hvor mange timer leker du med barnet ditt hver dag", men heller "hvor mange timer er du 'tilgjengelig' for barnet ditt hver dag". Jeg har for eksempel krysset av for "over fem timer", selv om det ofte skjer at Frøkna tilbringer hele ettermiddagen inne hos nabogutten og ergo ikke er sammen med meg.
Men siden du spør: trening, vennetid, egentid, overtidsjobbing m.m. gjøres etter at ungene har lagt seg. Både Teomannen og jeg har som uttrykt mål å være tilgjengelig for ungene våre de forholdsvis få timene vi har samme med dem på hverdagene. Vi unngår også å bruke helgene til handling, siden vi ikke vil kaste bort verdifull barnetid på kjøpesenter eller i butikker.
Ikke dermed sagt at jeg ikke unner meg selv å gå til frisøren en ettermiddag i måneden, eller at det er utenkelig å shoppe i stedet for å komme hjem til middag en gang i blant, men det er unntaksvis og ikke faste aktiviteter. Når jeg sier at jeg er tilgjengelig for barna mine mer enn fem timer hver dag, så mener jeg faktisk at jeg er det. Ikke bare "våken samtidig".
Men så klart: jeg er jo en karrierrekvinne, så hva vet jeg om å prioritere tid med ungene mine. ;)
Eh...jeg insinuerer ingenting med dette, altså.
Det er ren, skjær nysgjerrighet.
Som alenemor i mange år, med to barn og jobb i flere perioder samt skolegang/studier, vet jeg også litt om dårlig samvittighet og denslags. Jeg skjønner bare ikke helt hvordan dere får det til.
Og jeg var heller ikke typen "lekemamma". Jeg er fryktelig lite flink til å leke, jeg var fryktelig flink til å lære barna mine å vente, tenke, dele og alt det der.
Men tiden, hvor ble den av, liksom?
Mulig jeg prioriterte stearinlys og et glass vin da barna endelig var i seng.
:knegg:
Så har vi jo dette med barn og fritidsinteresser.
Det var et svare styr når den ene skulle på håndballl, Nanbudo, og gud vet hva opp gjennom årene.
Jeg vet selv hvor viktig jeg syntes det var da mine foreldre var på kamper, etc.
Den andre hadde HELT andre interesser, og fritiden DERES måtte gå foran min.
Synes dere det er viktig?
Og tenker dere på at barn kanskje ikke trenger 2-5 fritidssysler? Det KAN bli stressende for alle parter...
Bare noen betrakninger, og som sagt: Nysgjerrighet! :)
Jeg er som Teofelia tilgjengelig, men ikke nødvendigvis i aktiv dialog eller i aktivt samarbeid hele tiden. Jeg er av den litt distré typen som kan være litt i mine egne tanker etter en intens arbeidsdag. Men tilstede rent fysisk er jeg jo, og tilgjengelig for prat også, bare noen roper litt. :knegg: Jeg "får det til" fordi jeg inkluderer Lille i det jeg gjør. Jeg hadde henne med på Blindern da jeg begynte å studere, (og syntes det var deilig å få barnehageplass etterhvert). Jeg lager mat med henne og lar henne være med på det meste av husarbeid, selv om det gjerne innebærer dobbelt arbeid.
Når det gjelder fritidssysler: Nabojenta, som er 4,5 år, har 3 (!) aktiviteter. Jeg synes det er altfor mye. På generelt aldersuavhengig grunnlag og særlig for en fireåring. Man må faktgisk ta et valg, unger som er i barnehagen i 7-8 timer, bør få lov til å ha fri om ettermiddagen, i hvertfall stort sett.
Lille skal på svømmekurs til høsten. = nyttig. Kjære vil at hun skal begynne på kamsport og jeg ønsker hun skal begynne å spille/synge. Men ikke alt på en gang. Og det er ikke slik at et evt. talent blir ødelagt eller bortkastet om de venter til de er 7 med å begynne å spille eller ikke er 10 før de begynner på Judo.
Jeg har egentid/sitter på nettet fra ni til halv to stort sett hver kveld. :flau:
Og ellers så - tja, jeg sitter på nettet akkurat nå, mens poden går til og fra og pusler med sitt og snakker til meg med noen minutters mellomrom, og da lener jeg meg tilbake og svarer på det han sier, og hver gang jeg hever blikket, ser jeg hva han holder på med, og innimellom snakker jeg med mannen min, som er i naborommet og pusler med noe annet der, og innimellom kommer poden bort og henger over skulderen min og ser på avatarer og leser høyt hvilke nick folk har og spør hva de heter på ordentlig og foreslår at jeg skal bruke flere smileyer og slikt. :knegg: Om man definerer dette som "tilgjengelig for barnet"-tid eller "tid til å sitte på nettet" er vel hipp som happ.
Treffe venner gjør jeg stort sett alltid etter podens leggetid, men det hender vi har besøk til middag, og da er vi jo sammen alle sammen. Trene, i den grad jeg gjør det, gjør jeg også om kvelden. Skal jeg shoppe, gjør jeg det etter arbeidstid en dag det er mannen som henter i barnehagen. Når jeg lager middag, er jeg omtrent like til stede som jeg er nå - det vil si tilgjengelig for å snakke, følge med på hva som skjer, og noen ganger for å hjelpe, men jeg har ikke tid til å sette meg ned på gulvet og leke med ham (det gjør jeg i grunnen sjelden uansett) eller lese en bok sammen.
Med storebror: To timer om morgenen, tre, fire timer om ettermiddagen pluss at han alltid har minst en dag fri fra barnehagen i uken, og da blir det jo nonstop med mor. Hva vi gjør? Vel, han leker, noen ganger med meg, ofte med lillebror, han spiller PS2 med pappaen, han er ute med naboungene, vi leser bøker, vi tegner og jeg sitter ved pc'en og jobber mens han aktiviserer seg selv. Med lillebroren.
Lillebror er fortsatt hjemme på fulltid, så der er det jo konstant nonstop med mor. Jeg jobber når han sover på dagtid, og etter at barna har lagt seg, eller ev. etter at mannen kommer hjem og gir meg mulighet til å jobbe uavbrutt.
Jeg er litt stressa for hvordan livet blir til høsten med et barn 100% i barnehage, et barn 50% i barnehage, en jobb, deltidsstudie og muligens en jobb til. :skremt:
Må legge til at jeg jo ikke alltid JOBBER når jeg sitter ved pc'en. Hvilket jeg akkurat nå ettertrykkelig beviser. :knegg:
Jeg syns det var vanskelig å svare, rett og slett fordi sønnen min går i samme barnhage som jeg jobber i slik at jeg jo ser og snakker med han i løpet av dagen. Men hjemme så er vi sammen fra han blir hentet sånn mellom 15 og 16.30(kommer an på hvilken vakt jeg har) Så i snitt 3-4 timer på ettermiddagen og 1-3 timer på morgenen(kommr også an på hvilken vakt jeg har og når han våkner)
Jeg er mye alene med han på ettermiddagstid så dermed så må venner og denslags prioriteres når mannen er hjemme, så dermed er det jo enkelte dager jeg ikke er så mye sammen med han. Men alt i alt syns jeg at jeg tilbringer mye tid, og det blir nok mer når han slutter og sove på dagtid fordi jeg da kan hente han når jeg er ferdig på tidligvakt.
Er du aldri sammen med venner sammen med barnet?
Det spørsmålet går til andre også...
Mine barn var en del av nettverket de, egentlig. Var jeg sammen med venner, var de som oftest med, eller var hjemme om vi hadde dem på besøk.
Jeg var stort sett hjemme alene etter bad/barne-tv/kveldsmat klokka 18.00 da mine var små.
Jeg hadde ikke overskudd til noe mer etter det, og så helst at det ikke kom besøk. Noe mine venner/familie respekterte.
Da trengte jeg fred og ro til å gjennomføre leggerutiner og denslags, og jeg trengte fred og ro alene etter barna hadde lagt seg.
Nå er det sånn at mange av mine venner(faktisk de fleste jeg omgåes i her i byen) ikke har barn eller har store barn, og da ser jeg liten vits å drasse en trøtt og sur unge på besøk til barnløse venner, i den alderen han er i nå er det liten vits egentlig. Men klart vi drar på besøk, men legger det helst til helgene for da har vi bedre tid. Og jeg sier jo ikke nei til besøk selv om lille er hjemme, heller ikke til besøk etter at han er lagt, så der er vi forskjellige, jeg syns ikke det er slitsomt med besøk da.
¨Det skal også sies at mine venner bor ganske spredt, så å skulle dra på besøk etter middagen er inntatt tar rett og slett for lang tid, vi rekker knapt å komme dit før vi må kjøre hjem for å begynne med kveldsstell....
Ungene er sammen med minst én forelder i minst seks våkne timer på typiske hverdager. Vi bytter på å hente og levere, så vi har normalt fem timer med ungene hver. Vi står opp halv seks-seks (A-unger) og er i barnehagen mellom åtte og kvart på ni en gang. 2–3 timer der for den som leverer (med t-bane), nærmere to for den som drar rett på jobb. Ungene blir hentet i barnehagen klokka fire, og er i seng ca. 19.30. Tre og en halv times våkentid med den som henter, 2–3 med den som ikke henter. Vi jobber fullt begge to.
Som hos Teofelia prøver vi å frede denne våkentida så godt vi kan, vennetid og ekstrajobbing og slikt tar vi etter leggetid.
Jo da, det skjer veldig ofte. Senest i dag, faktisk. :)
Vi er mye sammen med venner i helgene, både de som har og de som ikke har barn. Treffer jeg (eller mannen) venner i ukedagene er det som oftest etter Snupps leggetid. Jeg får nemlig mer energi av å være sammen med venner, og ser på det som påfyll, ikke som et ork.
Hvis vi er sammen med venner på ettermiddagen etter jobb, mens Snupp er våken, så er det enten fordi vennene spesifikt har bedt om å få treffe Snupp, eller fordi vi har en lekeavtale med venners barn.
At mine (barnløse) venner gjerne vil være sammen med Snupp skjer faktisk overraskende ofte, og jeg syns det er like koselig hver gang. Da jeg ikke ser det som en selvfølge at folk som ikke ha barn selv skal være opptatt av mitt barn.
Joda, det også. Senest i dag. Mitt nære nettverk er også en del av Lilles nettverk, og det var ganske rørende da hun skrev invitasjoner til fødselsdagen sin og inkluderte tre voksne venner av oss også, som sine venner. :rørt: Jeg hadde det også sånn da jeg var liten og har fremdeles nær og god kontakt med mine foreldres nærmeste venner.
Selvfølgelig. Ofte. Allikevel tar jeg ikke med barna ut for å ta en pils. Jeg er sammen med et eller flere barn stort sett nonstop, mye nattevåk og mange timer med å konstant forholde seg til barnas behov der og da. Ergo er de få gangene jeg er ute med venner, eller besøker/har besøk av vennene uten deres eller mine barn tilstede ganske viktige for meg.
Jeg syntes det den gangen da jeg jobbet med lastebilkjøring, var alene med to med 3 års mellomrom og null avlastning.
Ellers forstår jeg deg. ;)
Dette hørtes kjempebra ut. :nemlig:
Mine barn har den dag i dag kontakt utenom at jeg er "tilstede" med flere av mine venner.
Det synes jeg er skikkelig hyggelig.
Min eldste er sågar det man kan kalle venninne med min forlover. De har begge små barn, og mye felles, til tross for stor aldersforskjell dem i mellom. (19 og 35)
De treffes jevnlig utenom meg, og barna deres vokser på en måte opp sammen.
Tar du ikke med barna ut for å ta en pils? Hva slags mor er du egentlig? :knegg:
Det siste skjønner jeg veldig godt. :nemlig:
Resten også, egentlig.
Jeg spurte om dette med venner fordi veldig mange svarte og fortalte om daglige rutiner, og jeg undret meg over når de fikk tid til alt sammen. ;)
Man skulle jo nesten tro at mine barnløse venner ikke liker barn, men det stemmer ikke altså. De vil nok gjerne ha besøk av oss, men skjønner også at det kan bli litt slitsomt sent på ettermiddagstid. Så selvsagt er lille endel av vårt nettverk, noe annet hadde jo blitt helt feil, og jeg tror vi vil dra mye mer på besøk så fort han er blitt litt eldre og over denne rørepåaltperioden;)
Line: Jeg har ingen problemer med å skjønne det, å jobbe i barnehage er heller ingen dans på roser, men for meg(som også er en god del alene,pga mann som jobber i turnus og ingen avlastning) er ikke besøk noe som tar energi fra meg, det gir meg heller energi. Men da tenker jeg på et besøk som ikke krever stor oppdekking altså;)
Jeg fikk mye pepper av mine venner for noen år siden fordi jeg var "så striks med rutiner". I 5 år, da de selv ikke "så poenget".
Meaning: Jeg ville ha ro og fred fra badetid halv seks, kveldsmat i forbindelse med barne-tv, som vi så sammen og snakket om, leggetid 19-20, det passet fryktelig dårlig med besøk da. Grunn? Min oppmerksomhet var til ungene.
Jeg er muligens fryktelig høflig, men om det kom folk da, ville min oppmerksomhet naturlig blitt delt, noe jeg følte ikke var riktig som mamma.
Jeg har alltid hatt behov for "voksenkontakt uten barna", men i småbarnsperioden var forutsigbarhet, trygghet, lunhet, gode hjemmeføleleser og leggerutiner viktigere for meg enn vennekontakt.
Rett og slett fordi det gjorde det lettere for meg å håndtere barna. Siden de ble mer harmoniske og roligere av det.
Er ikke det en idè, da? Å ha rolige harmoniske småbarn, som legger seg når de skal, slik at man har LITT overskudd de gangene man faktisk har fri?
Slik var det for meg. Og de vennene som forstod det den gangen er mine beste venner i dag....;)
Jo men dette har jeg da ingen problemer med å forstå. Når jeg snakker om besøk så mener jeg besøk etter lilles leggetid, akkurat i leggetida kan det selvsagt være litt stress med besøk, men om det kommer noen så skjønner jo di at jeg må konsentrere meg om lille til han er lagt og ikke om dem.
Sånn som jeg tolket ditt første innlegg så trodde jeg du mente besøk også etter leggetid og det er det jeg svarer på, at det ikke er et problem å ta i mot besøk etter leggetid.
Jeg skjønner. Men jeg var sliten jeg, etter de hadde lagt seg. Og følte bare for å ha ro. Måtte jo legge meg tidlig selv da jeg skulle opp igjen neste morgen med dem, og gjennomføre litt rutiner og kontakt før det bar avgårde i barnehage og på jobb/skole.
Jeg orket rett og slett ikke å ha besøk i hverdagen.
Som oftest.
Og det forstår jeg jo, men det er her jeg vil ha fram at man er forskjellig, for selv om jeg også er sliten og skal tidlig opp neste morgen så sysn jeg likevel det er koselig med besøk. Det kan selvsagt ha noe med at det ikke er så ofte folk kommer midt i uka på besøk og at det derfor ikke føles slitsomt.
Det siste året har jeg hatt tida fra fire om ettermiddagen til åtte om kvelden sammen med ungene. Jeg har pleid å dra på jobb før klokka syv, så om morgenen har jeg ikke sett mye til ungene. Nå har vi flyttet nærmere jobben, så nå blir det meg som både henter og leverer i barnehage/skole.
Jeg snakker ut fra en vanlig hverdag selvfølgelig, og da har jeg først en halvtime før pappaen tar henne med i barnehagen, så henter jeg henne vanligvis rundt kl 16 (litt før noen dager nå som jeg er hjemme) og hun legger seg rundt 20:00-20:30. Så ca 5 timer.
For å svare på Line*s spørsmål for et par sider siden ang samvær med venner:
Har sånn ca gjennomsnittlig en dag i uka med klatring sammen med venner (når jeg ikke har så mange barn i magen :knegg: ), da begynner vi oftest rundt 19 og holder på et par timer, så da er jeg ikke der til hun legger seg. De dagene blir våkentiden sammen med ungen noe kortere. Ellers er hun stort sett med om jeg er sammen med venner før hun legger seg. Samboeren min er som regel hjemme ved legging uansett, så hvis jeg har besøk tar han seg som regel av det. Leggerutine her går som regel ut på et bad, tannpuss og til slutt lese ei bok på fanget med smokken og kosekluten. Hun blir ikke særlig forstyrret selv om jeg har ei venninne her da. Så er det nattakos til alle (venner inkludert) og hun legges i senga. Legger seg med en gang, eller tumler litt rundt først ettersom, men vi trenger uansett ikke å være sammen med henne der inne, vi går ut igjen med en gang vi har putta henne i senga.
Så her går rutinene som normalt selv om det er venner tilstede, og nære venner må også finne seg i å bidra litt, i det minste med en nattakos, men noen ganger også med lesing eller med å være der når hun bader. Det er koselig for alle parter (hvem synes ikke det er koselig med en nybadet og søvnig krabat som krøller seg sammen på fanget og lener hodet tillitsfullt inntil deg når du leser for henne :hjerter: ), og praktisk også, siden det gjerne er disse personene som brukes til barnevakt i ny og ne.
Trening (bortsett fra klatring), kino, øl og andre personlige behov dekkes stort sett etter at hun har lagt seg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
