Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Jenter og rosa

#201

Pøblis sa for siden:

nei, selvsagt skal du ikke overse dårlig oppførsel fra noen. Duh. Jeg synes bare du generaliserer noe inni hampen.


#202

Katta sa for siden:

Synes du det er å generalisere å si at de som kommer i snill og skikkelig innpakning lettere slipper unna med pøbelstreker(:humre:)?


#203

Pelle sa for siden:

Det største problemet, synes jeg er at gruppen jenter 3-6 år blir ekstremt homogen. Og det tror jeg rett og slett ikke er så bra.

tenk om alle gutter var like opptatt av gult som jentegruppen er av rosa. Det ville sett helt bisart ut, tror jeg. Men rosa er vi så vant til at vi ikke merker det i like stor grad.


#204

Pøblis sa for siden:

Nei, hadde hun sagt det, hadde jeg overhodet ikke reagert. Det var dette jeg reagerte på:


#205

Skilpadda sa for siden:

Jeg er veldig enig i det jeg antar er hovedargumentet i bloggposten, nemlig at det er synd om man nedsnakker og nedvurderer ting jenter liker som det ikke er annen grunn til å kritisere enn at jenter liker dem (som rosa og glitter og slikt). Selvfølgelig. Det er et poeng som mange flere burde være mye mer bevisst på. Og jeg synes også det er et godt poeng at man kan prøve å være bevisst på hvordan man snakker til og skryter av barn, slik at man ikke bare snakker om utseendet til jenter, og slik at det ikke bare er de veldig pyntede jentene som får positiv oppmerksomhet.

Men jeg så noen andre dele denne posten på FB, og da med akkurat dette sitatet, som jeg hengte meg opp i:

For akkurat her er jeg ikke like enig med forfatteren eller med den moren som delte posten. Jeg synes nemlig det er en stor forskjell på disse to fantasiene, nemlig hvem det er som er den aktivt handlende personen i scenariene. Jeg synes det faktisk er mer problematisk å fremelske en fantasi om at man skal vente passivt på at andre løser problemer og gjør ting bra enn det er med en fantasi om at man selv aktivt skal løse problemer, både for seg selv og andre.

Jeg innser at det ikke er det denne diskusjonen handler om nå, men siden jeg tenkte en del på det etter å ha sett FB-posten, ville jeg nevne det her, når bloggen ble trukket frem igjen.


#206

Pøblis sa for siden:

Nå har heldigvis prinsesser blitt flinkere til å redde seg selv til og med hos Disney, så det skjer jo noe i forhold til å ha rollemodeller som er passive kontra redd-deg-sjæl-modeller.

Det som slo meg med artikkelen, er at det jo nettopp setter navn på noe jeg mener fortsatt er godt skjult - nemlig at vi ofte har en holdning om at kvinnedominert er mer eller mindre annenrangs. Hvem vil vel råde jenter eller gutter til å bli sykepleiere, for eksempel? Eller barnehagelærere? Vi vil at jenter skal velge mannsdominrte bransjer - det applauderes jo - mens å få både gutter og jenter til å velge typiske kvinneyrker ikke akkurat høyt på agendaen for hverken foreldre eller andre som gir råd til unge som skal velge karriere.


#207

Skilpadda sa for siden:

Jada. Det var nettopp formuleringen "that your daughter is going to end up thinking that a prince will save her" jeg reagerte på.

Det er jeg veldig enig i. Og litt beslektet har jeg blitt stadig mer irritert over den rent ut aggressive latterliggjøringen (kanskje særlig det som gjøres av voksne menn) når det gjelder ting mange tenåringsjenter er interessert i - som å poste bilder av seg selv eller være forelsket i Justin Bieber.


#208

Dronningen sa for siden:

Det nærmeste jeg kommer prinsesser som vil bli reddet, er damer som vil gifte seg rikt og være hjemmeværende. Men hvor representativt er det for kvinner i dag?

Jeg håper alle de tre ungene mine vil få seg utdannelse, kunne klare seg selv, velge partner ut fra at man er glad i hverandre, og være sammen fordi man vil - ikke må. Utover det må de velge den retning de ønsker selv. Vi kan veilede ja hvis de spør, og hjelpe om vi kan,
men samtidig så må jo hver og en finne sin vei.


#209

celebelen sa for siden:

Det finnes rosa sverd, så det er bare å finne drager til alle.

Jeg skulle ønske det hadde vært så enkelt som at det bare var foreldrene som la seg oppi hva barna gjorde og hadde på seg. Men når en av de voksne på SFO sier at "nå trenger jeg bare noen menn til å skru ned de siste skapene" under dugnaden, ser jeg jo at vi har et stykke igjen. Særlig siden jeg sto ved siden av en pappa som er et hode lavere og betraktelig spinklere enn meg.


#210

My sa for siden:

... mens det å betrakte personer som Suarez og Messi som halvguder er helt normalt, og skulle nesten bare mangle. :gal:

#211

Skilpadda sa for siden:

Jenter og damer som ender opp som veldig passive og nærmest prisgitt gutter/menn når det gjelder kjærester og forhold er dessverre enda ikke et helt marginalisert fenomen, og det er en holdning som fremdeles står ganske sterkt i store deler av populær romantisk fiksjon. Det synes jeg også er problematisk.


#212

Tallulah sa for siden:

Mange kvinner vil ha menn til å skru ikeahyller, skifte dekk, henge opp lamper, drille et hull, henge opp et bilde, montere kjøkkenet, installere datamaskinen og er slett ikke selvhjulpne i hverdagen, by choice. For det er jo ikke slik at kvinner ikke kan disse tingene, men de velger ofte å la være og er dermed forbilder for et antikvarisk kjønnsrollemønster. Eller damer som har null innsyn i fellesøkonomien? Velger å gå ned i stillingsprosent (g mannen tilsvarende opp, i realiteten) .. det finnes mange eksempler på hvordan kvinner gjør seg mer eller mindre reelt avhengige av menn.


#213

rine sa for siden:

Hallo, lever vi i samme verden? Jeg vil si at dette i aller høyeste grad er aktuelt for mange damer i dag, og at man ikke engang må gifte seg særlig rikt (bare rikt nok til at man slipper å jobbe/slipper å jobbe så mye) for å synes det er en god idé å være hjemmeværende.

Jeg gidder/"kan" ikke å skru hyller, men jeg gidder ikke å strikke heller. Jeg er derimot i stand til å betale for at andre skal gjøre de tingene jeg ikke gidder, og tenker at jeg kommer langt med det. (Med mindre apokalypsen kommer, da sliter jeg. :gruble: )


#214

Polyanna sa for siden:

Sitat fra jenteflokk ca 16-17 år, plassert i Polyannasofaen foran tv-en:

  • Åååå, SEEE den fiiine sportsbilen, da!
  • Å, jaaa! Sånn skal jeg få mannen min til å kjøpe til meg når jeg blir voksen! :jupp:

#215

noen sa for siden:

Mens jeg både strikker og skrur hyller, så jeg kommer meg greit gjennom apokalypsen. :stolt:


#216

My sa for siden:

Absolutt, og i tillegg skrives det utallige blogginnlegg og kronikker om hvordan dette handler om valgfrihet, og hvor ille det er at de som velger "annerledes", det vil si å gå hjemme med barna og la seg bli forsørget av mannen, føler seg uglesett av andre kvinner. Og ikke minst diskusjoner om hvordan samfunnet bør legges til rette for at flere skal ha denne valgfriheten, gjennom at de skal få tilskudd fra det offentlige til å gå hjemme mens barna er små. At mor er den nærmeste omsorgspersonen, at det handler om prioriteringer, og at man klarer seg på en inntekt hvis man bare prioriterer det riktig, og det er det verdt, for å få være sammen med barna de viktigste årene, unngå stress og tidsklemme etc etc etc.

Går det virkelig an å ha unngått å få med seg dette?


#217

Pøblis sa for siden:

Det lurer jeg også på. :gruble:


#218

rine sa for siden:

Mja, jeg tenker at det da gjelder å være "street smart" og det er jeg jo. :knegg:


#219

Candy Darling sa for siden:

Jeg synes det er veldig rart å si at jenter 3-6 er så mye mer homogene enn guttene. Det er mye mer å velge mellom for dem, tross alt, og SELV OM de skulle alle velge rosa, så er det jo ekstremt forskjellige i fremtoning likevel.

Hilsen mor til bulldoser som gikk i prinsessekjole i laser og filler fra 16 til 19 hver enda dag i 2 år. (Hun fikk ikke i barnehagen, for det er temmelig upraktisk, men ellers? Whatever.)


#220

Tjorven sa for siden:

Jeg er enig i at dette er et problem.

Allikevel velger jeg å tro at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom de jentene som lever ut sin indre prinsesse som 5-åringer og de som "velger å forsørges" senere i livet.

Men det vet vi jo lite om foreløpig.


#221

My sa for siden:

Det er jeg helt enig med deg i. Selv om jeg bare kan konkludere ut fra de konkrete eksemplene jeg kjenner til personlig.

#222

Tallulah sa for siden:

Det tror ikke jeg heller. Men jeg tror det er en fordel med bevisste foreldre som tør å utfordre kjønnsrollemønstre og tør å utfordre ungene på det. Og det kan man jo godt, selv om ungene liker rosa prinsesser (eller spiderman), man kan jo snakke med dem om det. Min sønn vet godt hvorfor jeg ikke vil se Smurfene. Han kan godt gå, men ikke med meg, og han har fått en god forklaring. Dermed har jeg forhåpentligvis sådd et frø til å tenke over hvordan jenter blir fremstilt og behandlet.


#223

Java sa for siden:

Hopper inn i siste innlegg (har ikke lest HI en gang…). Nå ble jeg nysgjerrig. Hva er galt med Smurfene? Jeg har tre jenter som elsker Smurfene og det har jeg latt dem se på. Trodde det var ufarlig.


#224

Tallulah sa for siden:

Fordi alle smurfene som blir gjenkjent for egenskapene sine er gutter. Det finnes en eneste jente, uten en eneste egenskap utover å være pen. Der de andre har navn etter hva de er gode på (eller ekstremt dårlige), så heter hun bare Smurfeline.

Min får altså se smurfene, men jeg har fortalt at jeg ikke syns det er en ålreit måte å fremstille jenter på (hun er vel heller ikke en ekte smurf, men skapt av den unde trollmannen for å lede gutta ut i fristelse), så jeg vil ikke se på det.


#225

emm sa for siden:

Enig i dette. Jeg har jo eldre jenter nå, og jeg ønsker så inderlig at de skal finne seg selv og gjøre/ ha sin egen stil. Gå sin egen vei. Men jeg ser at veldig mye handler om å passe inn, være en i flokken. Man vil under ingen omstendighet skille seg ut.

Jeg mener og tror det likevel vil komme litt etter hvert, men selv under prinsesseperioden, som kanskje var en liten flokkgreie, var de mindre redde for å stå ut fra andre rundt seg. Men jeg mener den perioden var starten på noe som blir forsterket mot tenårene. Men da i andre farger.

Jeg tror også dette gjelder oss voksne, hvor mye skiller vi oss ut fra de andre på jobben. Hvor mye ønsker vi å ha en "standing" internt blandet de andre. Og tro det er fullstendig fristilt fra hvordan vi kler oss og ser ut vil jo vært ønskelig, men i praksis tror jeg det teller mer enn vi liker å tro. Om enn underbevisst.


#226

Bokormen sa for siden:

Jeg kan være enig i at setningen kunne vært formulert bedre. :) Jeg mener ikke at skoleflinke, rolige jenter er verre enn andre barn. Men jeg tror forholdet mellom "synder" vs det som faktisk blir oppdaget og tatt tak i ser helt annerledes ut enn i en del andre grupperinger.

Igjen, jeg mener ikke at greie barn som alltid har gjort lekser og oppfører seg pent i timen er slemmere enn andre. Men jeg blir, om ikke daglig, så ukentlig, nesten satt ut av dynamikken i hvordan en del smarte, veldig taleføre og veloppdragne barn kan påvirke andre som, vel, er mer synlige i terrenget. Frøkna vår og venninnene har seilt gjennom barnehage og skole, de er godt likt hos lærerne, og jeg husker i barnehagen at frøkna og bestevenninnen slapp unna med mye rart. De var de eneste jentene i en førskolegruppe med veldig urolige gutter, og jeg tror ikke de alltid var like uskyldige. :sparke:

Jeg tror for øvrig jeg steiler litt over slik rosa prinsessedyrking og tilsvarende forventninger om at gutta skal sparke fotball fordi vi bor her vi bor. Her er det rånere i fleng og norgesrekord i frisørsalonger per innbygger. Mennene jobber i industri og damene i tradisjonelle kvinneyrker. Da jeg leser her inne om skolekretser der "alle" stiller på dugnad og alle i nabolaget trener er det veldig fremmed.


#227

rine sa for siden:

Smurfene også, altså? Det var mer enn jeg hadde fått med meg.


#228

Pelle sa for siden:

Forresten har jeg nylig kjøpt et rosa plagg til Lille:


#229

Pøblis sa for siden:

Den er så fin, Pelle! :love:

Og dessuten er det ikke noe galt med rosa. :snurt: Det er bare en farge. :nemlig:


#230

Tjorven sa for siden:

De siste Disney-prinsessene har også vært helt i stand til å klare seg selv. Disney-konsernet ser ut til å ha lært noe.


#231

Pelle sa for siden:

Ja, rosa er jo bare en farge. Jeg er nok litt sterkere imot enn mange andre, siden jeg for egen del har avskydd rosa i hele min oppvekst. Eide mitt første rosa plagg sånn ca som 18-åring, og det føltes veldig på kanten. Nå har jeg dog flere.


#232

Candy Darling sa for siden:

Min eksprinsesse liker nå for øvrig best lilla. Som sin mor. Dog glitterlilla. Ikke helt som sin mor. :humre:


#233

Pøblis sa for siden:

Her i huset er det bare jeg som liker rosa fortiden. Pøbelhunden har rosa sløyfe i håret og rosa reflekshalbånd - sånn går det når man ikke kan snakke og gi utrrykk for egne preferanser.
:mohaha:


#234

Bluen sa for siden:

Jeg kan garantere at en intens rosaperiode i fjortistida også kan føre til en viss allergi mot fargen seinere. :knegg: (Nå, drøyt 25 år seinere, har jeg riktig nok én rosa singlet.) Jeg har dog vært storsinnet nok til ikke å presse allergien min på dattera.


#235

Dronningen sa for siden:

For å presisere: Jeg vet jo at det er en del som ønsker å bli forsørget , men min uttalelse var i forhold hva man signaliserer til barna er veien å gå. Å kunne ta vare på seg selv og få en utdanning opplever jeg ligger som en klar forventning i samfunnet i dag. Det er det 'man gjør'.

Jeg mener forøvrig det er forskjell på å ha utdanning og velge å basere seg på en inntekt (omså for en periode), og det å måtte fordi man i liten/ingen grad er i stand til å klare seg alene. Fordi man valgte å ikke kunne stå på egne ben. Det er jo noen som legger livet sitt opp etter det, og det var mer de jeg tenkte på når Skilpadda beskrev prinsessen som ble reddet.

Hvordan man fordeler ting i hjemmet tenkte jeg overhode ikke på. Jeg tenker både menn og kvinner gjerne fordeler litt der ut fra lyst, ork og vilje.


#236

Katta sa for siden:

Det er vel ganske store forventninger om at "man" velger en utdanning som er best mulig kompatibel med utstrakt tid sammen med barn og mulighet for deltidsarbeid også i endel miljøer. Ikke at det nødvendigvis er noe negativt, men det er en forventing som kun ligger der for jenter.


#237

rine sa for siden:

I noen grupper av samfunnet, kanskje. Men både i de øverste "klassene" (vi ble vel ikke helt enige om klassestrukturene i en annen diskusjon...) og i de laveste, er det jo nettopp det at det ikke er strengt nødvendig å jobbe (NAV eller pappa betaler) man signaliserer til barna.


#238

Dronningen sa for siden:

Jeg tenkte ikke på disse i henhold til analogien, men så klart finnes slike - både jenter og gutter. :nemlig:


#239

Katta sa for siden:

Det jeg reagerer mest på med de mest rosa jentene (og jeg reagerer nok mest på dem fordi det er så synlig, du har garantert samme sort i gutteleiren også), er at det representerer ganske mye sløseri av typen "du skjønner, hun nekter å ha noe som ikke er rosa, så da må vi jo bare gi henne rosa da, vi har jo råd til det. :dramaqueen:". Det er helt ulogisk for meg at barn må få noe bare fordi de liker det. At de får velge den fargen de vil ha når de skal ha noe, det blir virkelig noe helt annet. Gitt at det ikke er en hel søskenflokk å arve videre til, da må man ta litt hensyn enkelte ganger. Jeg synes for den saks skyld det er like sløsete hvis gutten ikke kan bruke opp igjen støvler med rosa striper, så er det sagt. :knegg: Jeg reagerer nok på materialismen i det kjønnsdelte markedet mer enn hva det faktisk gjør med ungene.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.