Pøblis sa for 12år siden:

Dette er noe av det klokeste jeg har lest på lenge. www.slate.com/blogs/xx_factor/2014/03/28/pink_and_princesses_why_does_girly_equal_lame.html

Bokormen sa for 12år siden:

:Har bare skummet artikkelen:

Jeg er litt delt her. Klart rosa er bare en farge, som er akkurat like bra som andre farger. Men jeg synes det er en del elementer i "prinsesserollen" som en del voksne dyrker fram hos barn som er veldig uheldige. Da jenta vår var liten, og hun og kusinen var sammen i (voksen)bursdager, var det kusinen med øredobber og ballkjole og sko med hæl som gang på gang fikk mest oppmerksomhet. Hva slags signaler sender det? Jeg er klar over at "guttejenter" gjerne blir ansett som overveiende positivt, men i praksis synes jeg ofte jenter belønnes på et vis ved å gjøre seg små og hjelpesløse og puslete.

Pøblis sa for 12år siden:

Det hun sier er at mødre som unnskylder/ler beskjemmet av rosa-preferansene til jentene, er med på å fortelle dem at jentegreier ikke er så veldig kult.

Katta sa for 12år siden:

Hm. Rosa er bare en farge ja. Og klart småjenter bør få like prinsessedill uten at voksne himler med øynene (nå har jeg sett flere gutteforeldre som himler over spidemangreier enn jentemødre som himler over prinsessetendenser, tvert imot synes jeg ofte prinsessenykker dyrkes, men det kan ha noe med omgangskretsen å gjøre). Uansett, å himle over små barns preferanser er ikke særlig greit uansett hvilken vei de går.

Det jeg synes er mest skremmende med måten man møter småjenter på i så måte er ikke hvordan man forholder seg til prinsesserosaperioden, men at jenter ofte får veldig mye oppmerksomhet på hvor pene de er, hvor pent håret er, hvor pen kjole de har etc etc. Gutter får oppmerksomhet på hva de sier og gjør, sjelden på hvordan de ser ut. (Og om de gjør det omtales de som tøffe). DET synes jeg er en uheldig forskjell som man burde motarbeide med alt man har både for jentenes og guttenes skyld. Begge kjønn trenger å få høre at de er fine, men ingen av dem trenger at det meste av oppmerksomheten går på hvordan de tar seg ut.

Skremmern sa for 12år siden:

De jeg møter og snakker med himler som regel bare med øynene hvis rollen snus. At gutten liker rosa prinsessegreier med glitter og stas. Litt sånn "hahaha, han er jo så liten og vet jo ikke bedre"-aktig.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg har samme oppfatning som Katta. Og når jeg ser hvor stor rosa-dominans det er i barnehagen så har jeg ikke akkurat inntrykk av at det er en farge som bekjempes av foreldrene - jenter i barnehagen går kledd i heldekkende rosa i ni av ti tilfeller er mitt inntrykk. :) Og det syns jeg er helt greit. La barna få de fargene de liker på klærne, enten de er jenter eller gutter. Jeg har heldigvis ikke hatt gutter som har ønsket å ha actionfigurer eller monstertrucker på alle klær. De har klart seg med en enkelt Spidermantrøye og sånt en gang i blant. Siden jeg syns sånne klær ofte er fryktelig stygge ville jeg blitt slitt grundig mellom barns medvirkning og egen estetisk sans om de insisterte på å bare ha det. Full prinsessestil i barnehagen til hverdags hadde jeg nok også styrt unna.

Ellers har jeg jobbet og vært i praksis i barnehage, og blitt veldig bevisst på å ikke møte barn med kommentarer om kjolen, hårsveisen og flettene. Selvfølgelig kan en kommentere en gang i blant om det er noe spesielt, men det er en uvane å alltid gjøre det. Og antagelig ikke så hyggelig for den jenta som alltid har ustelt hår og halvskitten joggedress, og aldri får skryt for nydelige hjertevelurkjoler.

rine sa for 12år siden:

Samtidig synes jeg at vi alle skal slå et slag for at de hjertevelurkjolene holder seg på småjentene. :knegg:
Når det gjelder rosa: Det er jo bare en fase som varer noen få år. Jeg hadde ikke giddet å ta opp kampen med femåringen når ungen litt opp i barneskolen garantert synes rosa er kjempebarnslig og skyr det som pesten. Er enig med Katta i at det er viktigere å være bevisst på å ikke gjøre et nummer av hvordan jenter ser ut, men heller rose dem for hvordan de er.

celebelen sa for 12år siden:

Men i hvor stor grad velger barna, hvis de allerede fra fødselen får søte rosa eller tøffe blå klær? Ville har mange (flest) klær som ikke er rosa, men i siste bursdag fikk hun rosa hjertepysj av en i klassen, mens gutten hun feiret med fikk pysj med Angry Birds.

Pelle sa for 12år siden:

Sukk, langt og brilliant svar ble borte på nettbrettet, hehe.

Prøver igjen, i kortversjon:

Jeg er sterk skeptiker til rosagreier til jenter. Har aldri vært sånn selv, og liker i liten grad prinsessestæsj. Det forhindrer selvsagt ikke at vår jente på 4 år liker rosating og elsker prinsessekostymer hun arver. Vi er dog bevisste, og lar henne arve mye tøy fra storebror. Jeg ser andre i barnehagen med samme aldersforskjell og kjønnsrekkefølge se på det som nærmest uaktuelt å la lillesøster bruke storebrors bukse med bilde av thomastoget.

Jeg er skeptisk til at det for mange småjenter føles som at rosa er det eneste som duger og som gir mest status og oppmerksomhet fra mange voksne. Vi har gitt datteren vår sjørøverkostyme og spiderman kostyme, og fått overrasede blikk fra andre voksen. Selv synes hun at hun er kul og tøff og skummel, akkurat de følelsene jeg ønsket at hun skulle få ha. Hun er mer aktiv og mtorisk når hun fekter med sverd med broren enn når hun stavrer rundt på diamantsko med høye hæler i trappen. Jenta vår går i forballdrakt på turn og er dermed mer mobil enn tilsvarende jenter som går i flere lags tyllskjørt med paljetter som subber i bakken. Hallo, de er der for å bevege seg!!

Jeg fatter ikke hvorfor jenter i stor grad får rosa leker fra de er små, feks Fisher Price sin gule skolebuss som plutselig dukket opp i rosa variant i lekebutikken. Slik at jenter også "kan" leke med en artig bil?? At lekestrykehjern er rosa og ikke i ordinære farger, slik at færre gutter vil ønske seg det. At datteren vår kommer hjem fra barnehagen og snakker om jentefarger og guttefarger, og hun himler over gutter som tar "feil" farge.

Rosa er en helt ok farge i seg selv. Det er den totale altoverskyggende tendensen jeg er sterkt imot. Og derfor gjør jeg mitt for å være en tund motvekt. Og det krever faktisk en del innsats. Jeg velger konsekvent ikke bøker som heter noe med "for jenter/for gutter" og kan jeg velge mellom rosa og annen farge, velger jeg alltid den andre.

Jeg skjønner dog at det er en fase som kommer til å gå over. Men jeg vil bruke den flotte fantasiluken hun har nå i livet til å kunne forestille seg hele verden, ikke bare prinsessebiten. Man aldri aldri har vi himlet over henne i større grad enn storebror som i sin tid var fascinerende hekta på tog (han fikk da ikke kun leker og klær om tog han heller).

(også er jeg glad i barnehagen som har karneval der foreldre ikke skal stille med kostyme, av ulike grunner. En av grunnene er å unngå stereotypkostymer for begge kjønn. I år var hun kråke, og hun var så fin og følte seg fin selv også der hun flakser rundt! Tviler på at det hadde vært et alternativ om hun skulle kledd seg ut hjemme, mildt sagt)

zinatara sa for 12år siden:

Når min eldste var liten gikk hun i alle slags farger. Hun har aldri vært opptatt av klær og hadde på seg de tingene jeg ga henne. Gjerne i grønt, oransj, blått, brunt osv... Og jeg kjøpte også klær med tanke på at lillebroren kunne arve.

Lillesøster er en helt annen type. Hun er veldig bestemt og det er enklere å la henne ha det hun ønsker på seg enn å krangle om det hver eneste dag. Og det er veldig mange av klærne fra både storesøster og storebror som ligger ubrukt. F.eks. går hun bortimot aldri i bukser. Jeg har endt på at så lenge klærne er noenlunde riktig for vær og temperatur, så får det være greit. Det betyr at det er mye rosa, tyll og annet jåleri. Hun elsker virkelig klær også, så det er mange som kjøper det i gave til henne. Dermed kan det nok for andre fremstå som at vi ikke lar henne arve eller at vi foretrekker at hun har på veldig feminine klær. Men dersom det kun hadde vært opp til meg å velge ut klær og farger jeg foretrekker, så hadde jeg nok gjort mer fargerike og praktiske valg.

zinatara sa for 12år siden:

Jeg velger forresten heller ikke bøker som heter "for jenter/for gutter". Mest fordi de som oftest er veldig dårlige bøker. Og vi har ofte måttet lete litt for å finne mer kjønnsnøytrale versjoner av friluftsutstyr, slik at det kan arves. Desverre går ikke gutten med på å gå med rosa ski med prinsesser på.

Pøblis sa for 12år siden:

Poenget i artikkelen er å stille spørsmål ved hvorfor vi prøver å styre jenter unna rosa og glitrete - og hvilket budskap vi sender ut ved å gjøre det.

Pøblis sa for 12år siden:

Ikke sant? Og jeg har aldri opplevd at folk har himlet og ledd litt beskjemmet av jenter som bare vil ha gutteting - mens jeg har opplevd at det liksom blir enda mindre akseptabelt når små gutter liker disse tingene enn når jenter gjør det. (Og, ja - jeg vet at jeg er n=1)

jeg tenker at det sier noe om hvor lite rom de ulike kjønnsrollene har - også når barna er helt små - og hva slags holdninger vi som samfunn har til (det vi definerer som) jentegreier.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg syns bare ikke det virker som jenter i veldig stor grad blir styrt unna rosa og prinsesseting og glitter. Hvis jeg hadde hatt jenter så tror jeg at jeg ville prøvd å unngå at dette skulle dominere veldig, på samme måte som jeg ikke har ønsket å la actionfigurer/sjørøverstilen dominere for guttene sånn til hverdags.

Og jeg vet om mange små gutter som har elsket rosa og glitter i en viss alder, så jeg syns det er litt feil å definere dette som "jenteting" i utgangspunktet.

Pøblis sa for 12år siden:

I hvor stor grad jenter styres utenom har sikkert med hvem man omgås å gjøre. Jeg kjenner i hvertfall mange feministmammaer som unnskyldende ler litt beskjemmet av jenteavkommets preferanser for glitter og stas i en gitt periode av livet. Akkurat slik det beskrives i artikkelen.

Bokormen sa for 12år siden:

Jeg viser ovenfor sønnen min og vennene hans at jeg misliker altfor voldsom lek, det har hendt at de har funnet pinner og løpt etter hverandre og sagt pang! pang!, og det liker jeg ikke. Tilsvarende synes jeg ikke om at prisessefakter tar helt av, og selv om foreldre som regel benekter dette har jeg mang en gang på jobb trøstet kalde jenter som har på seg klær overhodet ikke beregnet på å leke ute. For eksempel. Jeg blir ofte også forundret over hvor virkingsfullt det kan være for jenter å gjøre seg små og hjelpesløse. (Men det går like mye på voksne, jeg er veldig "prøv selv, så hjelper jeg deg om du ikke får til".)

Det er forskjell på å akseptere barnas interesser og å dyrke fram oppførsel stereotypisk knyttet til disse rollene.

Filifjonka sa for 12år siden:

Veldig enig i dette. Jeg ville overhodet ikke vært beskjemmet over å ha et barn (jente eller gutt) som likte glitter og rosa, men jeg ville vært litt beskjemmet på egne vegne om jeg lot dette dominere fullstendig i hverdagen. Da hadde jeg bidratt til sånne situasjoner som jeg nettopp så: Fire år gammel jente i krampegråt over å måtte ta på seg grønn og helt nøytral arvedress fra storebroren. Fordi alle de andre jentene omtrent uten unntak har rosa, evt. lilla dress.

Skremmern sa for 12år siden:

Jeg synes det er hjerteskjærende (sett utifra et i-landsperspektiv) at min lille fireåring har justert sine følelser etter omverden og ikke lenger føler seg komfortabel med å velge de fargene han synes er finest. Han elsker glitter og rosa paljetter, står med stjerner i øynene og ser på, men han vet at omverden ikke er klar for sånt, for mammaene og pappaene til andre små barnehagebarn har bestemt at rosa passer seg ikke for en gutt, og det har de sannelig latt sine små få vite, også. For hvor har de små det ellers fra?

Pøblis sa for 12år siden:

Ikke sant? Da jeg var i Legoland i fjor høst, så jeg en pappa som bestemt ledet sønnen sin ut av Lego Friends-avdelingen og sa: Kom hit og se på guttelegoen, du!

Katta sa for 12år siden:

Jeg har tvert imot inntrykk av at endel mødre lever ut sine egne undertrykte prinsessenykker gjennom småjentene. "Du vet, de ER jo jenter og da trenger de jo endel pynt/liker de jo å dille litt" etc. :knegg: Men igjen, det kan ha med hvem man omgås å gjøre. De samme mødrene mener ofte at guttene trenger litt pangpang og actionhelter.

Jeg synes ikke det er noe galt med feminine og rosa ting, men jeg synes nesten det er på sin plass å være litt beskjemmet hvis man har laget seg et rosa prinsesseunivers. Ikke fordi det er noe galt med rosadill men fordi det er så ensrettet og voldsomt.

Jeg reagerer vel først og fremst på kjønnsdelingen som er veldig kommersiell. Det er for mange helt uaktuelt å ikke kjøpe helt ulikt utstyr til jenter og gutter i samme søskenflokk. Da tenker jeg ikke på å suplere jentegarderoben med endel kjoler, det ville vel de fleste synes er naturlig, men at man kjøper nytt (eller sørger for bytteavtale med noen utenom familien) for å sørge for at ungene har stereotypiske ski, sykler, vinterdresser og skøyter. Og forsåvidt mye annet tøy.

Katta sa for 12år siden:

Og ungene oppfatter reklamen, selvfølgelig gjør de det. Og jeg ser at noe av konsekvensen av at det lages en rosa utgave av veldig mye er at mine barn tolker det som at leker som ikke er rosa ikke er ment for jenter. (Og rosa leker ikke er ment for gutter, men akkurat når det gjelder leker er det et mindre problem bortsett fra når man skal ha lekekjøkken).

Levic sa for 12år siden:

Jeg må si jeg har gått helt i vranglås de siste årene, når det gjelder jenter og prinsessestæsj. Klart det er foreldrenes feil, og jeg syns det blir verre og verre.
Foreldre som omtaler jentene sine som prinsesser, og kler dem i gigantiske hårbånd fra dag 1. Store ballskjørt og digre hårbånd er det mye av for tiden.

Nå liker ikke jeg Spiderman eller Angry Birds stilen heller.

Syns Karsten og Petra filmene poengterer det ganske bra. Petra er en skikkelig real jente-jente, selv om hun ikke svømmer over i prinsessestilen.

Isbjørn sa for 12år siden:

Poenget med hele greia er vel at alle barn, uansett kjønn, skulle kunne velge etter hjertet. Vi kommer vel aldri dit så lenge mye av leker, klær og utstyr er kjønnsinndelt. En Om man bare var individer? Og at vi så på hverandre som det?

Jeg ser ett- og toåringene på avdelingen ikke tenker på farger. De velger det de vil. Sånn skulle de ha hatt det resten av livet.

Input sa for 12år siden:

Det har min treåring oppfattet også, og jeg synes det er så trist. Ikke bare klær og utseende, men alt det han ikke kan gjøre fordi han er gutt. Her om dagen fortalte han at han sluttet å "hoppegå" fordi det er noe bare jenter gjør. To og et halvt år gammel spurte han meg om jeg skulle bli mann da jeg fant fram verktøy for å fikse noe på sykkelen min. Det er jo rett og slett bare grusomt.

Pelle sa for 12år siden:

Jeg begrenser Junior på Angry birds- effekter, så jeg ser ingen grunn til å ikke begrense Lille og andre jenter på prinsessestæsj.

Jeg tror per i dag vi nesten ikke har kjøpt et eneste rosa plagg til henne. Vi har vært så heldige å arve og få en del, så hun har like fullt en garderobe som er ganske så rosa. Noen må jo kjøpe alle disse klærne, og det er i stor grad voksne som handler til barn under skolealder!! Har selv tilbudt andre å arve klær fra oss, og fikk til svar at de helst kun ville arve de skikkelig feminine jenteklærne (til ettåring).

Så klart man ikke så lett kan påvirke hva man får av andre, og at noen barn er enklere å ikle andre farger enn andre. Noen ganger når vi har arvet av andre, er det pose på pose med rosa klær. Jeg krangler i liten grad på farge selv - vil hun ha rosa, så blir det rosa, men de dagene Lille er i godt humør legger jeg bevisst frem andre farger. I går gikk hun i lysegrønt og mørkegrønt.

Så jeg er ikke helt enig med artikkelen det linkes til. Rosa er greit nok, men ikke som eneste farge som skal gå igjen på ALT av klær og tilbehør. Tilsvarende hadde jeg nok begrenset hvis gutter kun skulle bruke gult eller orange, og dette gjenspeilet seg i alt fra bøtter til tannbørste, tapet, gardiner, skolesekk, underbukser og kosedyr.

Pøblis sa for 12år siden:

Artikkelen sier ikke at rosa skal være den eneste fargen som går an, artikkelen sier at vi skal slutte å betrakte det å like rosa som mindreverdig og noe man helst bør unngå.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg skjønner bare ikke hvor alle disse mødrene som unngår rosa og mener det er en mindreverdig farge befinner seg. I artikkelen skriver hun om rosa klær som blir gitt i gave og ikke brukt - jeg syns det ser ut som rosa er en ekstremt dominerende farge i barnehagejenters liv. Jeg syns ikke det er noe galt med fargen rosa eller at jenter liker den, men jeg syns det er noe galt med at nesten alt av leker, klær og utstyr som produseres til små jenter er i den fargen.

Pelle sa for 12år siden:

Å like rosa er ikke mindreverdig. Å se ned på en million farger fordi rosa er det eneste som fungerer synes jeg er innsnevrende. Rett og slett. Og jeg ønsker å forsøksvis gi mitt barn mer bredde enn som så. Det er vi voksne som tilrettelegger, og som tillater ballkjoler fremfor praktisk gymtøy - for å ta et eksempel.

Katta sa for 12år siden:

Jeg lever ikke i samme miljø som forfatteren tror jeg, for jeg er mer vant til at ikke-rosa plagg blir byttet i skikkelige jenteklær og at man må kjøpe nye ski til jenta fordi hun ikke kan ha de sorte etter storebror. Selvfølgelig vil jentene ha rosa. Det er en fin farge og fine klær. Men det er foreldrenes fortjeneste at det blir så ekstremt som det er.

Pelle sa for 12år siden:

Selv om jeg hele mitt liv har vært relativt innbitt rosamotstander, har jeg jo aldri gjort narr av datteren min av den grunn. Så hvordan jeg liksom skal få henne til å føle seg mindreverdig, vet jeg ikke (basert på artikkelforfatterens syn).

Veldig innprentet rasanevrose fører jo feks noen ganger til at enkelte jenter kun vil tegne med rosa, og derigjen gjør narr av gutter som har tegnet med rosa, fordi det er en "jentefarge". Veldig leit.

Så for øvrig at noen over her skrev at slike utsagn hadde man fra sine foreldre - det kan jeg for vårt vedkomne avkrefte på det sterkeste. Her i huset har Lille kommet hjem og sagt slike ting helt uoppfordret, noe vi aldri har hørt Junior på 7 år si.

(Og PS hun sitter nå i rosa t-skjorte, rosa briller og hadde rosa støvletter på seg før i dag - klærne er arvet og fått i gave men blir selvsagt brukt)

Pelle sa for 12år siden:

Kan jo legge til at en kollega syntes synd på datteren min som (fornøyd) har gym i fotballdrakt fremfor prinsessetyllskjørt, fordi vi frarøvet henne muligheten til å føle seg fin og fjong.

celebelen sa for 12år siden:

:eek:

Niobe sa for 12år siden:

En bekjent mente at det å ikke kle eldstemann i superhelt- og dødninghodeklær, og i tillegg la ham få både dukke og dukkevogn, var å gjøre ham homofil. :gal:

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg har en datter som virkelig levde ut sin indre prinsesse i en del år. Hun hadde massevis av prinsessekostymer, brukte stort sett bare rosa/lilla klær, bukser eide hun ikke og det var virkelig full pakke. Jeg synes ikke at det var feil da og jeg angrer ikke på at hun fikk lov til dette. Nå er hun 9 år, og skyr rosa som pesten.

En tøff og sterk jente med meningers mot har hun vært hele tiden; helt uavhengig av fargen på klærne hennes.

Bokormen sa for 12år siden:

Men det er jo også masse snille, empatiske gutter som går kledd i superheltantrekk. :) Det jeg misliker er ikke hverken rosa klær eller batmankostymer, men at det påvirker hvordan barna møtes av andre. Og til en viss grad tror jeg hva vi fyller barnerommene med kan slå uheldig ut. Frøkna og hennes kusiner og venninner lekte annerledes med barbie og utkledningsklær a la prinsesse enn de gjorde med mer nøytrale leker. Og det blir lett mer aggressiv lek om det er flust av lekevåpen tilgjengelig.

Jeg tror også noen barn har mer, tja, anlegg for å oppføre seg som minidivaer eller -bøller, men jeg tror det førstnevnte blir mer oppmuntret til enn det siste. Som jeg skrev tidligere kan jeg bli matt over hvor langt både små og store jenter kan komme ved å gjøre seg søte og hjelpesløse og bittesmå. Jeg tror ikke de blir slik av å ikle seg rosa klær, men irl kjenner jeg meg ikke helt igjen i dette med at typiske mannlige egenskaper dyrkes.

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg tror ikke at jeg helt skjønner hva du sier, Bokormen.

For meg har fargen på klærne vært totalt atskilt fra barneoppdragelsen. Vi jobber for å få selvstendige unger. Det har vært enklere med datteren enn med sønnen, selv om førstnevnte druknet i rosa da hun var 3-6 år.

Men du mener at de to tingene er negativt korrelert når n er litt større enn 2?

Skremmern sa for 12år siden:

Jeg husker i barnehagen de to minste går i nå, bare at dette var en del år siden da mellomsøs gikk der, var det en gutt som gledet seg så mye til to av jentene skulle dukke opp. De hadde nemlig med seg sine Barbiedukker, og han simpelthen elsket å leke med dem.

millact sa for 12år siden:

Det er jeg enig i!

Vi har vært på besøk hos noen i dag som har gutt og jente. Min yngste, gutt, arver alt fra hennes eldste fordi det er blått. Det er jo fint for oss, men litt ekstremt synes jeg.

Mine to har aldri vært veldig opptatt av klær og farger. Eldste som er jente har selvsagt hatt endel rosa, men hun har kledd andre farger bedre. Yngste bryr seg fint lite om klær, bare de ikke strammer og er gode å ha på.

nokon sa for 12år siden:

Eg liker artikkelen veldig godt. Samtdig er eg blant dei mødrene som etterstreber å kle Ungen i nøytrale fargar. Ikkje fordi det er noko i vegen med blått og svart og tøft og superheltete, men eg synest det blir litt voldsomt tøfft på ein Toddler. Eg elsker for eksempel den kjønnsnøytrale mummi-kolleksjonen til Lindex (som og har god kvalitet) og vel grønt og orange ulltøy over lyseblått og mørkt. På mange måtar reagerer eg meir på at så små barn helst skal gå i dystre fargar, slik guttar skal, enn på at jenter skal vere rosa og glitrete, dei er i det minste fargerike.

Men før vi kan komme tilbake til at rosa bare er ein farge, må det gjerast noko med den ekstreme kjønnsdelinga i butikkane. For rosa er ikkje bare ein farge, det er eit image, nå.

Dronningen sa for 12år siden:

Helt enig i den.

Jeg startet ut i 2003 litt over på andre siden, og når vi ser i album spør gjerne eldste om hvorfor hun hadde gutteklær. Var nok veldig anti en stund. Men så i tråd med at hun vokste opp, så fikk hun sine meninger et sted fra, og hun fikk fra 3-4 år til 5-6 gå i rosa og glam. Så ble hun 'ordinær' og variert som ventet. Broren hadde en fase i tilsvarende år der han ofte var Ben-10, eller annen inspirasjon i barnehagen. Minstemor derimot tok litt mer av, og hadde i hvert fall 1,5 år en periode med ikke nødvendigvis rosa, men kjoler - bare kjoler - og stor blomst i håret daglig. Hun har også gått i bunadsko i bhg etter jul. ;) Men nå går det mot skolestart, og 'olabukse' har kommet inn i vokabularet.

Vi har verken styrt, kommentert, dillet eller gjort noen av dem til noe mer spesielt, enn det de er i sin unikhet som våre barn. Men de har fått bestemme mye selv. Så lenge de hadde nok klær på seg var det ikke så nøye hva. Rosa har i dette vært en farge. Etter hvert kommer andre farger.

Men ja, jeg har også vært av dem som har ledd litt unnskyldende over bekledningen. Det har bunnet i tanken om at andre kanskje trodde at jeg hadde kledt dem opp ut fra egne ønsker. Samtidig har jeg jobbet med å prøve å riste sånt av meg, fordi det spiller jo egentlig ingen rolle.

Bokormen sa for 12år siden:

Jeg synes vel det ofte blir veldig tidlig veldig fokus på klær og utseende. Ekstremt tidlig. Og jeg får litt bismak av eksempler som Filifjonka kom med, om jenta som hylte fordi hun måtte ha på seg en grønn utedress. Jeg tror ikke barna blir ødelagt av å leke prinsesser eller pirater, ei heller av å ha rosa kjole eller spidermangenser i barnehagen. Men jeg synes det er synd da en ser småjenter som fryser på tur med førskolegruppa "fordi de nekter å ha på ditt og datt" (med velsignelse hjemmefra) osv. Og med mange tweens i hus i løpet av uka lurer jeg litt på hva strategien blir i hjemmene der småjentene har hylt seg til å kle seg akkurat som de vil blir da det slettes ikke lenger er prinsesser de vil se ut som. Jenta mi ville jo være akkurat like skoleflink og sporty om hun kom i full makeup og med kort magetopp, men jeg ville jo også sendt signaler til henne om jeg tillot det.

Det kan hende jeg blander kortene om jeg tar inn oppførsel i en diskusjon om klær, men min erfaring er at det gjerne blir en annen adferd da småjentene tripper rundt i fullt disneykostyme vs om de sitter og tegner. Og at det blir en annerledes lek om det er masse lekevåpen tilgjengelig enn om det er mer nøytrale leker. Jeg sier ikke at man alltid skal kle barna i kjønnsnøytralt tøy og bare ha treklosser og tegnesaker tilgjengelig, men jeg synes ikke noe om å fyre oppunder at en gutt er så tøff :hyper: og at en jente er så fiiiin :love: dag etter dag. Hva slags tilbakemeldinger barna får fra voksne (og andre barn for den del) om det så er basert kun på utseende kan sette veldig tidlig fokus på utseendet. Tror jeg.

For øvrig synes jeg det er himmelvid forskjell på barn som f.eks foretrekker kjoler, og stille og rolig kler på seg det hver morgen, til at det blir drama og styr rundt det. Niesen min var Paris Hilton verdig, der var det skift hundre ganger om dagen, og om vi skulle ut på noe måtte vi ofte vente på et lite barn fordi hun ville ha på seg noe annet. :gal:

Marla Singer sa for 12år siden:

Jeg ser at de fleste ikke opplever at temaet i artikkelen er noen problemstilling. Jeg kjenner imidlertid mødre som sikkert kan kjenne seg igjen i den, og om moren min hadde lest artikkelen hadde hun sikkert sendt meg en link (selv om jeg ikke er mor enda, engang :knegg:). Så jeg tror helt sikkert at problemstillingen er reell, selv om den kanskje ikke treffer flertallet.

Nedvurdering av "jentegreier" generelt treffer kanskje bredere, ihvertfall hvis man snakker om voksne. Men, jeg opplever vel at hvorvidt tradisjonelle "kvinneverdier" nedvurderes kommer an på hva idealet er. Mens femininitet nedvurderes sett opp imot idealer som selvstendighet, styrke og mot (bare noen raske eksempler på egenskaper ofte assosiert med maskulinitet), verdsettes det vel ganske mye når det gjelder barn og hva som passer til kvinnerollen ("artig" i seg selv at noe av de samme egenskapene verdsettes hos både barn og halvparten av de voksne). Dersom idealet er den tradisjonelle kvinnelige kjønnsrollen blir imidlertid avhengighet, omsorg, følsomhet osv. anerkjent. Problemet blir vel dermed ikke hvorvidt såkalte jentegreier, eller egenskaper assosiert med femininitet, ikke blir anerkjent på noen som helst måte, men nettopp at kjønnsrollene er så trange. Det er det jeg er redd for dersom jeg får en unge som er jente etterhvert, at jeg skal bli med på å anerkjenne hennes tilpasninger til den kvinnelige kjønnsrollen, hvis hun egentlig er helt annerledes i seg selv. Det er vel det rosafobien kan være et uttrykk for, kanskje? Jeg ser for meg at jeg hadde blitt utrolig trist om jeg fikk høre en kommentar fra en bitteliten gutt om at man er mann om man bruker verktøy (jeg har også hørt lignengde). Så maktesløst, hva i all verden skal man gjøre? Jeg tror jo ingen har seriøse problemer med akkurat fargen rosa (:knegg:), men det som følger med er jo gjerne kjole, leke-strykejern og "å se fin ut". Eller, det er ihvertfall kanskje det man ser for seg. Jeg vet jo ikke, og jeg har svoret en ed på FP om å ikke uttale meg om barneting før jeg er forelder selv. Men det er et superinteressant tema.

Hva er forresten "den feminine kulturen" (som refereres til i artikkelen)? For meg, som på mange måter ikke kjenner meg igjen i kjønnsrolleforventningene, så er kanskje feminitet, i betydningen typisk kvinnelig, litt uinteressant når det gjelder egenskaper og interesser.

Mens jeg skrev dette svaret dukket det opp en episode i hodet mitt, som er fra arbeidsplassen min en dag i forrige uke. Jeg fikk beskjed fra en mannlig kollega om at han trodde jeg hadde hatt godt av å pynte meg litt mer. Det synes han hadde vært fint. Hva med å skaffe meg noen fine vesker som matchet antrekket? (På dette tidspunktet så jeg sånn :blinke: ut). Jeg spurte om hvorfor ikke han kunne skaffe seg en veske, hvis han var så opptatt av det, istedet for å pushe det på meg, liksom. Han sa at han kunne godt tenkt seg det, men det var jo litt femi.

Jaja, neinei. Episoden over er jo tatt litt ut fra lufta, men det illustrerer jo litt om begge kjønnsrollene. Og det slår meg hvor utrolig trang den mannlige kjønnsrollen er, og at min bekymring over å ikke klare å skåne en jente mot kjønnsforventningene i like stor grad (selvfølgelig) bør gjelde om jeg skulle få en gutt. Siden jeg ikke selv har erfaring med å føle meg utenfor den mannlige kjønnsrollen har jeg nok tenkt mindre på det. Jeg står sikkert mer i fare for å pushe en gutt i retning tradisjonell mannsrolle, fordi det passer bedre med mine egne verdier, og sånn sett sitter jeg kanskje og kaster stein i glasshus og bør ta meg sammen.

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg skrev et langt innlegg på iPaden i går som forsvant helt. :mumle:

Jeg er nok kjerringa mot strømmen på FP når det kommer til dette. Preget av min egen barndom (jeg fikk aldri høre noe ålreit om hvordan jeg så ut). Jeg forteller ungene mine at de er fine og pene, og når datteren min tidlig viste at det var viktig for henne å velge hvilke klær hun ville ha, så fikk hun velge farge selv. Hvorfor skulle mitt ønske om grønn være viktigere enn hennes ønske om rosa?

Bevissthet rundt egen klesstil har alltid vært viktig for min datter. Hun er opptatt av klær. Vi setter ned foten når klærne blir upraktiske eller for "slutty", men å nekte noe fordi det er "feil" farge eller ikke min stil ... vel, det er en kamp jeg har valgt å ikke ta. Det er nok av annet å holde på med.

Knerten er også bevisst på egen klesstil. Han er langt lettere å bestemme over på det området enn snuppa er, og er mindre kontroversiell. Men han vil ha hatt og slips når han skal pynte seg, og det får han lov til. Da får han vanvittig mye tilbakemeldinger på hvor stilig han er. Jeg ser ikke noe galt i det heller.

Utseende er bare en bitteliten del av dem, men jeg forsøker å gi dem selvtillitt på at de ser ålreite ut. Det skal sies at de får langt mer tilbakemeldinger på oppførsel og andre ferdigheter enn på utseende.

Dronningen sa for 12år siden:

Poden her gikk med slips på skolen forrige uke, og han fikk dessuten hull i øret i høst, noe han har opplevd å få tyn fra andre for. Men foreløpig står han i det. Jeg følte han lot oss kaste ham til løvene frivillig. Samtidig så er det noe med å våge å skille seg ut. Og hvorfor skulle ikke han få ørepynt når søsteren hadde? Jeg hadde ingen god grunn. Ellers er han overmessig interessert i sneakers, og har funnet en stil han går for der. Så noe er det alltids.

Forøvrig etter å ha gått ut og inn av diverse faser siden tja 2004, og sett ting komme og gå, så synes jeg egentlig dette er ganske overdrevent. Både i betydningen en farge har, og hva dette gjør med barn. Så klart finnes det kombinasjoner der foreldre 'mister grepet' litt og ikke setter grenser, og samtidig kombinerer dette med prinsessestæsj og hva-har-du. Der de får unger som ikke er snakkanes til som blir representanter for et image. Og så har du alle de andre som bare detter innom noe i en fase, der dette verken er altomfattende eller knyttet til adferd, men bare et steg på veien. Som ikke har hylt seg til noe som helst, men som noen kanskje ikke helt ser ikke hører hjemme i denne 'båsen' de ønsker å plassere dem i.

Jeg føler mest på det når jeg leser slike tråder. Folk som skal anta noe ut fra noe. Lar du dem velge sånn, så blir de sånn. Liker de å være sånn, så er de sånn. Men så enkelt er det jo ikke.

Akkurat. Og jeg har inntrykk av at en del går med en del fordommer innabords som de baserer sine antagelser på.

De leker med det samme, samme hva de har på seg.
De kan bli like skitten og full av blåbær i kjole som i andre klær. Så lenge jeg som mor ikke bryr meg og signaliserer noe om det, så spiller det ingen rolle for barnet heller.
De kan synes lekestrykejern er morsomt, spesielt om det har lyd og lys, både om de er gutter eller jenter. Så lenge både mamma og pappa stryker, så er det en unisex-greie.
De kan få medbestemmelse på noe (f.eks. klær) for da viser jeg at jeg bryr meg om hva de sier. Jeg forventer da tilbake at i andre situasjoner skal de bry seg om hva jeg sier. Gjensidig respekt.

Røverdatter sa for 12år siden:

Jeg tror egentlig ikke du er det, Tjorven. Det er bare det at det er lite å argumentere med for oss som lar ungene bestemme en del selv. For meg blir det en diskusjon på et veldig personlig nivå som møtes med argumenter som er mer på et generelt nivå og som jeg i bunn og grunn er enig i. Jeg syns det er viktig at jentene mine ikke sosialiseres inn i stereotype jenteroller, men jeg syns det er enda viktigere at de får vokse opp som barn av sin tid, at de får utvikle seg mest mulig selvstendig og at de skal føle seg som en del av det samfunnet de vokser opp i. Å trumfe gjennom nøytrale klær for lillesøster som elsker rosa og glitter - det får jeg meg rett og slett ikke til å gjøre. Fordi det føles feil og det føles som en undertrykkelse av hennes selvstendighet. Jeg ser jo at jeg ikke akkurat gjør feminismen en tjeneste ved å kjøpe prinsessekjole og gullsko, men det blir liksom litt underordnet når jeg trigges av følelsene jeg har for ungen min.

Jeg har veldig selvstendige og selvhjulpne barn da, så det er jo til det gode også å la dem få styre mye selv.

rine sa for 12år siden:

Jeg tror det er mye viktigere å stå imot uniformeringen i form av dyre merkeklær o.l når de blir eldre, å bevisstgjøre rundt atferd, kjønnsroller (f.eks i forbindelse med fagvalg, hobbyer og utdanningsvalg) enn å bannlyse Spiderman og rosa skjørt de ytterst få småbarnsårene det er aktuelt.

Filifjonka sa for 12år siden:

Absolutt. Men det er et stykke fra å bannlyse det til å ikke la det ta fullstendig av.

rine sa for 12år siden:

Selvsagt, men jeg tar det for gitt at de aller fleste av oss ikke "lar det ta fullstendig av" hva nå enn det måtte bety. :humre:
Det er ellers nok av eksempler på at voksne damer vil være som alle andre også, bare se på "kjoleveka" så hvorfor skal ikke små jenter også få pynte seg.

Skremmern sa for 12år siden:

Ja, jeg tror vi snakker i hovedsak om ytterpunktene. Jeg tror ren dyrking av prinsesser dreier seg om et fåtall, de som derimot liker rosa kjoler, glitter og stas, finnes det flere av. :melder seg: Små jenter med tyllskjørt og rose i håret er noe av det søteste jeg ser. Men jeg er også typen som lukter på babyens hode og finner det magisk samt sitter og smiler i opptil flere timer i minus 2 mens elleveåringen spinner rundt på isen, så jeg er kanskje et ytterpunkt, jeg også. :knegg:

Men jeg synes min lille fireåring er like søt i sin spidermanngenser med storesøsterens englevinger og tiara.

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg er litt sånn jatakk, begge deler. Jeg syns at unger godt kan få gå i rosa om de vil det, men jeg syns også det er greit å oppdra dem til å innse at det ikke er Den Eneste Akseptable Fargen i Universet. Verden er absolutt mye mer kjønnsdelt for småunger nå enn det var på søttitallet, og det går an å finne en balanse hvor man er litt motvekt, samtidig som man ikke tillater glitter og stas i det hele tatt. Jeg syns også det er ufint å "baksnakke" barns valg, gjerne slik at de hører det, uansett om det er prinsesser eller spiderman.

Pelle sa for 12år siden:

Tror du jeg, og andre som synes det blir for mye rosa, ikke sier til barna våre at de er fine? Der tar du i så fall feil, ihvertfall for mitt vedkomne. Jeg skryter tilogmed av henne i prinsessekostyme. Men nå er det en gang slik at jeg, som voksen i familien, kan styre en del ting våre barn omgir seg med. Det betyr feks at bilsetet vårt er sort og ikke rosa. Tpeppet på gulvet hennes er grønt, ikke rosa. Tilsvarende for en del kosedyr, klær og andre ting. Det betyr ikke at jeg nekter henne å gå i rosa og lager krangler ut av det.

Bokormen sa for 12år siden:

Tjorven, jeg tror ikke vi er så totalt uenige som det kanskje ser ut til. Jeg tror de aller fleste kjøper klær de tror barna liker og synes er ok å ha på seg, og lar de selv velge innen gitte grenser. Men jeg stusser over at folk gladelig blar opp tusenvis av kroner fordi Prinsessen nekter å bruke storebrorens fravokste ski, skøyer eller sorte vinterdress. Spesielt om grunnen er fordi de blir hyl og skrik ut av det.

Jeg er også litt der at jeg ikke nødvendigvis fyrer oppunder alle interesser eller personlighetstrekk ungene har. Poden har inntil nylig vært svært aktiv, til dels ukonsentrert og kunne være nokså voldsom. Vi valgte da fritidsaktiviteter som krevde fokus og trening i å ta imot beskjeder foran de som hadde gitt mer fysisk utfoldelse. (Men jeg synes innspill fra andre gjerne blir i kategorien "å, han som er så aktiv og tøff hadde sikkert likt :insert villmannaktivitet: )Andre interesser dytter jeg mer igang, vi bruker biblioteket masse, og vi kjøper en del bøker, og siden ungene er naturlig aktive har vi aldri trengt å hive dem ut av sofaen og vekk fra boka. Mht til prinsessesirkuset synes jeg kanskje det mest påvirker de som trenger det minst.

Noen jenter klatrer til toppen av trærne i kjole og støvletter, men jeg opplever minst like ofte jenter som fryser fordi de kommer i antrekk som overhodet ikke er egnet for utedag på skolen f.eks. Men det går kanskje også en del på at en del foreldre ikke helt skjønner at små skolebarn også er mye ute, og fint kan ha samme type bekledning som i barnehagen.

Det hender også jeg lurer på hva de som ikke greier/orker si nei til en trassig fireårings nekt om å bruke brorens akebrett gjør da fireåringen er 12 og skal ha slik og sånn. :sparke:

Skremmern sa for 12år siden:

Min erfaring er at sånt går over, så jeg gidder ikke å sette inn så veldig mange tiltak. Jeg kjøper de fargene ungene liker og ønsker seg, og i Storesøs' tilfelle, har det gått fra lyserosa til rosa til mørkrosa til turkis til lilla og nå, alt mulig.

Mellomsøs liker rosa fremdeles og har det som yndlingsfarge, men hun er ikke av den ekstreme sorten.

Adrienne sa for 12år siden:

Jeg har en datter som har elsket fargen rosa fra før hun var gammel nok til å si bokstaven r, hun erklærte høylydt i en butikk at hun ville ha den rosa yoghurten fordi hun "elsket losa". Det er lenge siden jeg gav opp forsøket på å diktere antrekk, rett og slett fordi det ikke er verdt kampen og fordi jeg mener det er viktig for henne å ha bestemmelsesrett på hvordan hun ser ut. Så vi har en ordning hvor vi foreldrene bestemmer hvor mye klær (ull vs. t-skjorte) og hun styrer hva. Dermed går hun titt og ofte med rosa ullstrømpebukse og rosa skjørt på skolen, gjerne med en kul topp over (den rosa) ullgenseren. Så det går veldig mye i rosa fortsatt, og jeg lurer egentlig på når fasen skal gå over.

Vi har samme regelen har vi for storebror, og han har også ganske bevisst forhold til hva han går i, det skal være sterke, klare farger, minst mulig trykk og helst kule skjorter eller hettejakker. Og alt annet en blå bukser.

Jeg nekter å gå med på at hans klessmak skal automatisk være "godkjent", siden det er kjemisk fritt for superhelter (men vi har vært innom vår del Ben10 og Lynet McQueen), mens lillesøsters klessmak blir feil, bare fordi hun foretrekker rosa.

Nemlig. Jeg klarer ikke for mitt bare liv se at lillesøster blir så mindre selvstendig bare fordi hun har overvekt av rosa i garderoben. Hennes selvstendighet består blant annet av friheten til å selv velge hva hun vil gå med. (Og vi har hatt våre runder med kamper fordi hun ikke ville gå med arvet jakke fra storebroren, de kampene har vi selvsagt tatt, fordi jeg ikke gidder kjøpe nytt når vi har noe som allerede virker. Men det har ikke hindret henne i å ta kampen. :hehehe: )

Adrienne sa for 12år siden:

Det er da virkelig forskjell på et akebrett og en rosa bukse. Lillesøster har blitt pent nødt til å arve storebrors utstyr, så lenge det virker. Du kan virkelig ikke automatisk gå ut i fra at å tillate ungen å gå med favorittfargen betyr at de får grine seg til alt de vil. :rolleyes:

Pelle sa for 12år siden:

Akkurat som at man ikke kan anta at jenter som ikke har skapet fullt av rosa ikke får velge hva de selv vil gå i. Hun hadde sikkert likt gullsko med paljetter, men jeg kjøper det ikke til henne. Ergo velger hun noen andre sko.

kokosbolle sa for 12år siden:

Sånn tenker jeg også. Vi er den aller verste rosa-prinsesser-glitter-og-tiara-alderen nå, men det går nok over. Jeg baksnakker ikke valgene hennes, men jeg prøver å kjøpe litt andre farger også, og noe av det godtas, andre ting ikke. I dag fikk hun på en lyseblå og rødstripete trøye fra Noa Noa og da påstod hun hardnakket at den var lillebroren sin. :knegg: Men hun godtok det.

Skremmern sa for 12år siden:

Min snart syvåringen kan neppe kalles lite selvstendig selv om hun foretrekker rosa. :hehehe:

Adrienne sa for 12år siden:

Det har jeg heller aldri påstått at jeg har antatt.

GydaG sa for 12år siden:

Vår eldste elsker rosa. Nå prøver hun å late som om turkis er favorittfargen, men det er rosa og lilla som fremdeles er finest syns hun. Men hun er så stor nå at hun blir møtt med "HVA? Æsj, rosa er teit!" av jevngamle jenter.
Men rosa er altså bare en farge. Og en farge som guttungen også har elsket frem til nå- "Fordi det ser jo ut som sukkertøy", men nå har han også lært i bhg at det er bare jenter som kan ha rosa altså. :himle:

Selv ble jeg møtte med masse av det artikkelen handler om- det var påkrevet å beklage at ungen elsket rosa og ikke ville ha på seg noe annet. Men igjen, det er faktisk bare en farge, og det er bare klær. Og jeg syns rosa er fint selv jeg, og hadde nok fint kunnet kle meg i det om jeg ikke hadde sett sjuk ut i det.

Heldigvis har jeg selv sluttet å beklage hvilken farge ting har, og hvilke signaler det sender. Vi liker alle farger, uavhengig av hva slags signaler det sender.

Tjorven sa for 12år siden:

Nettopp. Ting som kan arves videre har blitt kjøpt inn i nøytrale farger. Det bestemmer vi voksne. Gensere, skjørt og bukser kjøpes inn i farge og snitt som ungen går i. Rosa ting har blitt levert til nieser i passende alder. Annet puttes inn i skapet til lillebror (som gjerne går i lilla hvis det ikke har prinsesser og feer på).

Vi har vært veldig klare på at det er en del ting vi voksne bestemmer, og så har hun heller fått ha full frihet på de tingene som vi har definert som mindre viktige for oss voksne. Datteren vår har ikke hatt noen problemer med å klatre i trær selv om hun har vært ikledd strømpis og skjørt. Å kle seg etter været har heller ikke vært noe stort problem.

Adrienne sa for 12år siden:

I dag har jeg på meg skjerf som har mye rosa i seg, hanskene jeg hadde på i dag tidlig er rosa og ytterjakken min har rosa for. Tror kanskje jeg vet hvor datteren min har arvet rosainteressen fra. :knegg:

Bokormen sa for 12år siden:

Det er da ikke det jeg skriver heller. Men om frøkna på fem nekter å bruke en grå reimadress, og en i stedet kjøper ny til 1500, vil da samme strategi virke senere? Jeg sier ikke at det er feil å kjøpe rosa, men jeg synes ikke noe om å føye unger i drama og trass som kan komme rundt temaet klær. Jmf familiens lille Paris som kunne holde tilbake et helt reisefølge fordi hun måtte bytte antrekk for tredje gang før klokka ti. :gal: Og det er vel litt kjernen i en del av det jeg forbinder med å dyrke små prinsesser. For meg er ikke det nødvendigvis relatert til en farge, men like mye oppførsel.

Tjorven sa for 12år siden:

Bokormen: Men da snakker vi om to helt forskjellige ting. Vi hadde aldri funnet på å kjøpe ny dress.

GydaG sa for 12år siden:

I fjor kjøpte jeg rosa regnbukse til guttungen, fordi den var superbillig, og han liker rosa han også. Og så kan til og med lillesøster arve den etterhvert.
Og han bruker den fremdeles han, og jeg ble superstolt da jeg overhørte en samtale mellom ham og en 5-åring i bhg:
X: "Du har jenteregnbukse du!"
Min: "Den tåler alt vannet i hele verdensrommet, vil du se?"
to elleville gutter hoppet i vanndammene

Adrienne sa for 12år siden:

Men da har det jo ikke noe med fargen rosa å gjøre. Da har det med at man er en pushover som forelder. Det er noe helt annet.

Pelle sa for 12år siden:

Men mange gjør jo nettopp det, ihvertfall flere i vår barnehage - som kunne ha arvet av storebror.

Tjorven sa for 12år siden:

Det skal jeg ikke forsvare.

Det jeg sier er at hvis lillesøster står i butikken og uansett trenger en dress fordi storebror har slitt ut sin, så hadde hun gjerne fått den rosa av meg hvis hun virkelig ønsket seg det (gitt at det ikke var ytterligere småbrødre som skulle arve). Det hadde ikke vært viktig for meg at hun fikk en grønn bare for "å kjempe mot rosatyranniet".

rine sa for 12år siden:

Nå blir dette en søkt problemstilling for meg, men å kjøpe ny rosa dress når man kan arve blå fra storebror hadde utgått med høye kneløft hos oss. Å kjøpe rosa genser selv om det finnes grønn og blå i samme modell, er noe helt annet og en situasjon der det hadde vært helt greit at ungen bestemte selv.

Bokormen sa for 12år siden:

Veldig vanlig. Og på de to fritidsaktivitetene som er for de aller minste her, knøttefotball og barnedans, er det stor overvekt av gutter på fotballen og jenter som kommer i fullt ballerina-antrekk første prøvetime på barnedanser. (De sliter med å rekruttere gutter..) Jeg synes det er rart om ungene ikke blir noe påvirket av å oppdage at de er nyyyydelige da de tripper rundt i råsa tyllskjørt. Jeg sier ikke at det er feil å si, men da bør de jo også få høre at de er akkurat like fine da de løper rundt med gummibukse og roser i kinnene i barnehagen. :)

Dronningen sa for 12år siden:

Poden på 5 ville nektet å bruke rosablomstrete dress etter storesøstra i bhg. Ville det vært forståelig? Jeg mener ellers at begge kjønn fortjener lik respekt, så ja - samme 'strategi' vil kunne fungere.
Jeg pådytter dem i alle fall ikke på skolen klær de er ukomfortable med selv. Da kjøper vi i utgangspunktet klær de synes er ok, og så mye unisex som vi kan. Men at noe er gutteklær og jenteklær kommer vi bare ikke bort fra.

Nå har vi ellers hatt to å arve fra til minstemor, så hun har hatt det veldig greit. I år var vi dog i en situasjon at vi hadde kun én dress etter broren i 116, men den var veldig typisk 'guttete', og hun ble helt knust da jeg dro den fram. Og jeg forstod egentlig det. Den var verken brun, grå, blå, rød, sort eller noe annet nøytralt.
Vi hadde også en dress fra året før + en til 'guttedress' i større str + etter det flere dresser etter storesøstra opp til 134. Jeg solgte dermed 3 dresser kjapt, og kjøpte én ny brun dress med blomster. Jeg tror da at vi har komplett å arve liggende ellers. De har kun brukt dress et par tre år på skolen.

Hadde vi vært smart hadde vi jo kjøpt unisex-dresser hele veien (vi klarte også lenge det), men så ble det litt sånn og litt sånn, en dress ble ødelagt et år, og noe ble solgt/gitt bort. Men totalt sett så blir ikke noe overflødig. Alt havner et sted, og alle blir fornøyde.

My sa for 12år siden:

Noe som skremte meg litt i denne sammenhengen, som jeg så i en undersøkelse for en tid tilbake, er at voksne ubevisst snakker annerledes til ei jente som er kledd i rosa og søte klær, enn til gutter, eller til jenter kledd i andre farger og røffere snitt. De snakket med betydelig "nusseligere" og lysere stemme, og mer som om de snakket til et yngre barn, når de snakket til jenter som var kledd opp veldig søtt og rosa. Det er ikke sikkert fenomenet utgjør en så stor forskjell at det faktisk påvirker barnas personlighet nevneverdig i realiteten, men det er slett ikke umulig, og uansett litt betenkelig (det går selvsagt an å være kledd i rosa farger på en litt tøffere/praktisk måte, og det går an å være veldig nusselig kledd i andre farger, men stort sett er den rosa stilen veldig søt).

En annen ting jeg ofte har lurt på, i forhold til barn og kjønnsroller, er hvorfor disse er mer fastlåste for barn enn for voksne. Jeg vet om flere menn som er hjemme i pappapermisjon, skifter på babyen sin med den største selvfølgelighet og ikke har noen problemer med å trille barnevogn offentlig, men som samtidig nekter å kjøpe dukke og dukkevogn til gutten sin. Mange menn kan godt gå med rosa skjorte selv, samtidig som det er helt uaktuelt å la junior ha samme farge. Det må da være litt forvirrende for en liten gutt, når pappa steller lillesøster og triller henne i vogna, mens han selv ikke får lov til å gå ut med dukke i dukkevogn, for det er det bare jenter som gjør ...

Vogner, sykkelseter, vippestoler, stellebord o.l. til dukker produseres med veldig rosa og dillete utseende, gjerne med trykk av prinsesser o.l., i stedet for at de har en mer naturtro utførelse i samme farger som de store utgavene (slik det var med dukkevogner da jeg var liten, da de var små kopier av de store barnevognene, i tidsriktige farger). Lekestrykjern og andre husholdningsartikler plasseres i den rosa avdelingen i leketøysbutikken, og blir dermed definert som jenteleker, selv om det er ting som menn bruker like mye som kvinner i den voksne verden. Hvorfor kan ikke en lekestøvsuger og en lekedrill plasseres i det samme området? Hvorfor skal den første lages i pastellfarger og ikke den siste, når ingen av dem vanligvis kommer i pasteller i stor utgave?

Skremmern sa for 12år siden:

Nettopp. Hvis storesøstra f.eks. får en blomstrete dress i gave, tror jeg det er mye mer akseptabelt at man kjøper en ny "nøytral" som man så fint kaller det, dress til lillebror, eller hvis man da går ut og kjøper en rosablomstrete dress til lillesøster i stedet for å la henne arve storebrors mørkeblå.

GydaG sa for 12år siden:

Men hvorfor er det mer godtatt å tvinge lillesøster til å bruke storebrors blå dress fordi man ikke vil kjøpe ny, mens det er helt uaktuelt å tvinge lillebror til å bruke storesøsters rosa?

Vi har tygget kamel på området selv, og selv om jeg gjerne skulle ha sagt at det ikke er noe problem her så er påvirkningen utenfra såpass kraftig at jeg valgte å ta minste motstands vei og skaffe en brukt dress som ikke var rosa da guttungen lå på gulvet og hikstegråt over at "Jonatan sier at det er jentedress!"

Skremmern sa for 12år siden:

Ikke sant?

Pelle sa for 12år siden:

Det tror jeg også. Forskjellen er imidlertid at i det ene tilfellet har du et barn som avviser alle farger bortset fra rosa, i det andre tilfellet et barn som hadde godtatt de fleste farger, unntatt en farge. Og det er jo en ganske stor forskjell fra mitt ståsted.

Men sånn seriøst; er det virkelig så mange som ikke synes det er betenkelig at 3 år gamle jenter går på turn i klær for å føle seg fine, som attpåtil hemmer dem fysisk? Jf turn jeg har fortalt om der de fleste går med store tyllskjørt i flere lag med paljetter (altså ikke en enkel rosa turndrakt med kort kappeskjørt)? Er det SÅ viktig at man skal få bestemme selv at selv motoriske aktiviteter får legges på hylla (selv om de er til stede fysisk) fordi utseendet tross alt er viktigst?

Dronningen sa for 12år siden:

Fordi praksis er noe annet enn en kjønnsløs idealverden, og vi ønsker ikke å sende ungene våre foran som noen martyrer i dette. Jeg tror dessuten de fleste sjonglerer og arver så godt de kan i mye, men finner andre løsninger på det som blir for 'jentete' eller 'guttete', slik at totalen blir bra.

Jo, snodige greier. Ellers har vi testet både turn og dans da eldste var 3-4 år, og hun var lite motivert generelt, så da hadde verken tyll eller annet hjulpet.

Minste har ellers ikke startet på idrett, men skal visst på allidrett til høsten, og skal ha shorts som sin bror. Det er hun klar på allerede nå. :nemlig:

Pelle sa for 12år siden:

Mest sannsynlig fordi rosa er blitt en utpreget jentefarge pga det massive forbruket av rosa hos jenter. Mens mørkeblått tross alt er vanlig hos begge kjønn. Hadde gutter brukt mørkeblått like massivt som jenter bruker rosa, kunne det kanskje slått annerledes ut.

synser

Bokormen sa for 12år siden:

Jeg innrømmer gladelig at jeg ofte synes det er en link mellom "ekstreme" prinsesser og pushover-foreldre. :sparke: Jeg tenker egentlig ikke over hva barn har på seg før det blir gjort en nummer ut av på den ene eller andre måten. Og da jeg tenker "prinsessebarn" handler det ikke egentlig om en farge, men like mye hva som tillates og unnskyldes og hva slags adferd som går innunder den paraplyen. Som småjenter som nekter å bruke bukse og vil gå i fjellet i sandaler, og etter 300 meter vil snu fordi det er kaldt og de ble våte på bena. :dramaqueen: :btdt: Eller da bestemor har kjøpt kjempefine olashortser til barnebarna, og jenta vår endte opp med begge to fordi kusinen oppdaget at dette var en slags bukse og ikke et skjørt, og alle voksne lo fordi hun var så gjennomført jente liksom. :what:

Det er kanskje helt feil av meg å trekke inn oppførsel, jeg tror ikke barn blir slik av å få rosa joggesko. Langt derifra. Men, helt uavhengig av farge på klær, jeg tror det er verdt å tenke over forskjellen på å gi ungene ting de liker og å dyrke fram eller forsterke egenskaper som kanskje ikke er så heldige. Poden vår var veldig aktiv og ganske rampete da han var mindre, og spesielt den eldre generasjonen lo ofte og sa at han var så veldig gutt, da var det liksom greit å herje.

Tjorven sa for 12år siden:

Eh ... som den gnieren jeg er, så "tvang" vi knerten til å stå med knallrosa ski i vinter. Innkjøpt av far i et litt ubetenksomt øyeblikk. Men tvangen bestod i følgende:

• Må jeg ha rosa ski?
• Ja. Eller du kan bruke blå som er litt for små.
• OK. Da velger jeg de rosa.

Hadde knerten hatt storesøsters stahet og temperament, så ser jeg for meg at diskusjonen ville blitt noe verre. Jeg vet ikke hva vi hadde kommet til å gjøre om det hadde blitt full nekt.

Adrienne sa for 12år siden:

Men som jeg har poengtert tidligere så handler dette da om helt andre ting enn hvilken farge man kjøper på klærne til barna. Jeg synes også du legger litt for stor vekt på dine egne, personlige erfaringer og jeg må innrømme jeg blir litt meh… i forhold til at du setter en 1:1-korrelasjon mellom rosa klær og pushoverforeldre som fremhever prinsessefakter.

For det er vel ingen som vil argumentere mot at det er galt å fremheve eller godkjenne dramadronningfakter, på samme måte som man ikke vil godta det samme hos gutter. Men man kan ikke sette likhetstegn mellom "elske rosa" og "prinsessedramadronning".

Pøblis sa for 12år siden:

Just precis! :nemlig:
Og det er evl akkurat det artikkelen handler om. At rosa blir litt:

Pøblis sa for 12år siden:

:applaus:

Pøblis sa for 12år siden:

Tror du ikke de da gjør det motsatt også - altså kjøper blå dresser til lillebrødre som fint kunne arvet storesøstrenes rosa?

zinatara sa for 12år siden:

Sånn her det ikke her på dansingen iallefall. Mange jenter i joggebukser el. og de tyllskjørtene jeg har sett har vært sånne små skjørt på ballettdrakter. Ikke noe som subber nedi bakken eller hindrer på noen måte. Har ikke inntrykk av at det er sånn på turnen her heller, men jeg har ikke barn som går der.

Dersom man skal snakke om hinder i forhold til motorisk aktivitet kan man heller prate om de veldig trange buksene de selger til små jenter. Jeg har ei som ikke klarer skinny jeans og det er jammen meg ikke mange modeller som oppfyller hennes krav.

Vi kjøper heller ikke nye ski el. fordi de gamle er feil farge. Så det er ikke sånn at valgene våre får store økonomiske konsekvenser. Ungene arver dresser dersom de er i noenlunde ok stand, men ofte får de nye til barnehagen og så har vi arvedress hjemme. Ikke pga. farge, men fordi jeg synes det er greit å ha yttertøy hjemme og ikke måtte ta med dress og regntøy frem og tilbake hele tiden.

Adrienne sa for 12år siden:

Det er jeg helt enig i. Lillesøster velger konsekvent bort trange bukser, for de er jo umulige å gjøre noe som helst i, og i hvert fall ikke til å klatre i trær, slå hjul, gå ned i spagat eller spille fotball i. Som er det hun stort sett bedriver tiden sin med, både hjemme og i friminuttene på skolen.

Jeg har funnet mange forskjellige bukser som ikke er trange og umulige å leke i, også på kjedebutikkene. Men det krever litt bevissthet når man handler.

Tjorven sa for 12år siden:

Det er den linken jeg ikke har. Jeg har hatt en "ekstremprinsessedatter". Vi har aldri tolerert at hun oppfører seg som en diva, men klærne hennes har vært rosa og i str 98 og 104 eide hun ingen bukser/shortser. Det hende hun fikk det i presang. Da takket hun pent, la det inn i skapet og brukte det aldri.

Men jeg tror ikke du ville oppfattet meg som noen pushover-mor hvis du hadde møtt meg IRL.

Og snuppa er nå 9 år. Hun har helt sluttet å bruke rosa, og kjoler brukes bare til pent. Opptatt av klær er hun fremdeles, men selv om hun er klesbevisst, så går det i helt normale klær.

Tjorven sa for 12år siden:

Begge mine unger bruker skinny jeans.

Knerten arver snuppas åletrange jentebukser. Han sier at det er de beste fordi de ikke er så klumpete rundt magen (altså der vi snurper inn alle de andre buksene hans). Snuppa er normalvektig nå, men har vært alarmerende tynn. Knerten er også undervektig. Så skinny jeans er rett og slett vært de buksene som sitter best.

Pelle sa for 12år siden:

Men du ser vel at mørkeblå og rosa er to vidt forskjellige farger mht i hvor stor grad den er brukt, på alt fra klær til leker til gardiner og kofferter? Ingen farge er like gjennomført som rosa, det er ihvertfall min påstand.

Pelle sa for 12år siden:

Hvorfor må man velge? Hvorfor ikke snakke om begge deler? Jeg synes at det at det finnes FLERE typer plagg som hemmer jenters motorikk er ganske ille. Men her var det prinsessegreia som var mitt fokus, og da er tyllskjørt mer nærliggende enn trange bukser.

Katta sa for 12år siden:

Tjorven: Jeg tror vi er helt enige. Jeg snakker ikke om å la ungen velge hva han eller hun vil ha når de likevel skal ha noe innen rimelighetens grenser. Jeg snakker om "Jippi, hun ser ut til å synes rosa er litt fint, la oss kjøpe hele butikken og male rommet hennes og dandere det med blonder!". For å overdrive litt da. :knegg:

Jeg synes vel i og for seg at man fint kan la en gutt bruke storesøsters rosa dress også. (Grunnen til at det ikke er akseptert i samme grad er vel åpenbar, med det rosatrøkket som er der ute er det ganske mange som ikke vil utsette gutten sin for mobbing i den sammenhengen. For det er litt vanligere enn jeg liker). Det jeg kanskje ikke helt forstår da i en familie med flere barn er hvorfor det er en rosa dress der i utgangspunktet. Eller en veldig utpreget "guttedress" om det finnes noe sånt, det er jeg usikker på. Jeg er motstander av kjønnsdeling av dyrt utstyr.

Bokormen sa for 12år siden:

Jeg skriver jo nettopp at jeg tror ikke de blir slike dronninger av å gå i rosa klær. :) Men jeg tror like fullt at å komme i barnehagen eller på besøk i kjole og med fine fletter ofte = positiv oppmerksomhet. Jeg har stått der med en gutt og jeg, som betuttet dro meg i ermet og lurte på om ikke han var fin også, da han så hvordan jentene ble mottatt i familieselskap.

Og jeg tror at om en har en aktiv og herjete gutt kan det være lurt å tenke litt over hva en vil fyre oppunder med av effekter og TV og actionleker, og like ens om en vil kjøre prinsesse over hele linjen for jenter.

Og etter å ha jobbet med barn i ørten år mener jeg fortsatt at det er forskjell på hva slags mindre heldig oppførsel gutter og jenter slipper unna med. Den gruppen som gjør mest ufine ting i forhold til hva man skulle tro med mindre man er litt "hauk" er gjerne skoleflinke jenter fra veldig ordentlige hjem. Og det er ikke noe jeg sier for å bygge oppunder at jenter oppfører seg dårligere enn gutter. (Og jeg skal ikke påstå at disse jentene har gått mye i rosa. :knegg:)

Anyhow, jeg har ikke inntrykk av at "jenteting" blir kommunisert som noe negativt ovenfor småjenter. :gruble: Og jeg mener ikke at man skal gjøre det heller, like lite som man snakker nedsettende om Spiderman eller hva som helst. Men alt med måte, og noen barn bør kanskje ikke oppmuntres til å bli enda mer jålete eller enda tøffere etc etc. Det kan fort bli veldig ensporet. (Og jeg bør egentlig slutte å skrive basert på min hverdag, barnehagen her, skolen her og slikt, for på FP er "alle" barna i svømmehallen og skibakken og har sykkel og gode uteklær og blir lest for, og foreldrene reflekterer over de fleste valg, så mye av det jeg har erfart er veldig lite overførbart. Har man den ballasten tror jeg disneybasert påvirkning får mindre konsekvens. Jeg tror ikke mange her "lar" jentene sine bli passive nek, for å sette det veldig på spissen.)

Katta sa for 12år siden:

Mamma fortalte en historie fra da hun var liten. På den tiden var det sånn at guttebukser hadde glidelås foran, jentebukser hadde glidelås i siden. De hadde ikke veldig mye penger, så hun måtte arve bukser etter brødrene. Og fikk kommentarer både fra barn og nabokjerringer som ikke kunne forstå at ei jente skulle gå i sånne stygge guttebukser.

Jeg husker jeg syntes det var hårreisende da jeg var liten, selvfølgelig kunne da gutter og jenter gå i samme type bukser og gensere uten at det gjorde noe? Men når jeg ser på utvalget i butikken nå og hvilke kommentarer man får hvis man tråkker over uskrevne regler er jeg ikke sikker på at vi har kommet så mye lenger.

Pøblis sa for 12år siden:

Jeg har en helt annen opplevelse enn deg om hvordan jenteting formidles - jeg har en helt klar oppfatning av at det oppfattes negativt med typiske jentegreier også av jenteforeldre. Jeg tenker at det at man skriver om at jenter har divanykker når de ikke vil ha guttegreier, uten å nevne et eneste eksempel på det motsatte, bekrefter det.

Og så synes jeg at bemerkningen din om "snille jenter" er uendelig fordomsfull, men det synes jeg vel egentlig om dramaqueen-beskrivelsene dine også. :nemlig:

Pøblis sa for 12år siden:

Jeg tror vi var bedre på det der en stund på 70- og 80-tallet, men at vi har rykket adskillige skritt tilbake siden den gang. jeg merker stor forskjell på de 16 årene som er mellom jentene mine. Første gang jeg så en klesbutikk som var inndelt i jente- og gutteavdelinger, var i USA i 1987. Og hva som har skjedd med LEGO er jo bare trist. :(

Pelle sa for 12år siden:

Pøbel; mener du at de foreldrene som har 100 % rosa jenter i tyllskjørt er nagative til dette? Det er ikke min opplevelse. I mitt områpde er det gjerne de som har de mest rosa jentene som ivrer mest for å kjøpe slikt, også til andre jenter.

Tjorven sa for 12år siden:

Men det er jo ingen jenteting.

Knerten min er glad i å pynte seg. Når han stiller på fest i hatt og slips, mangler det ikke akkurat på kommentarer om hvor fin/stilig han er.

Katta sa for 12år siden:

Pelle: Du har helt sikkert foreldre i ulik utgave, både de som har jenter som vil ha rosa på tross av det de hadde ønsket selv, og foreldre som selv har en undertrykt prinsesse innabords. Og sånne som Tjorven som er var i den første kategorien, men som bestemmer seg for at klær er bare innpakning. Og de som aldri har brydd seg. De vil nødvendigvis fremstå litt ulikt.

Pøblis sa for 12år siden:

Det jeg mener, er at det i veldig stor grad oppfattes som negativt at småjenter fremstår som "rosa". Det beskrives som upraktisk, som lite arvbart for gutter, som overflatisk og lite forenlig med gode verdier, som flåsete.

Bokormen sa for 12år siden: