Heilo sa for 12år siden:

Under slagordet "En annen hverdag er mulig": Hvilke endringer kunne du tenke deg å gjøre i livet ditt?

Sekstimersdag uten lønnskompensasjon? Kjøttfrie mandager? Bli vegetarianer? Selge bilen? Si opp jobben og gjøre noe helt annet? Andre ting som jeg ikke har fantasi til å nevne her?

Har du gjort noen av disse? Hvordan gikk det? Hvis ikke - hvorfor gjør du det ikke?

Heilo sa for 12år siden:

For å svare selv så har jeg jobbet ned i 70% stilling i en periode. Grunnen til at jeg gjorde det var for å få mer tid og mindre stress i en periode da jeg hadde to barnehagebarn og nylig hadde vært sykemeldt med utbrenthetsymptomer. Det var fint, fungerte greit økonomisk men jeg bekymret meg for mye over pensjonen min til å fortsette med det...

Jeg har lyst til å jobbe mindre (type 80%/6-timersdag), og kommer kanskje til å gjøre det igjen. Jeg har også lyst til å spise mindre kjøtt, kjøre mindre bil og redusere forbruket mitt. Disse tingene strander stort sett på mangelen på tid og overskudd. (Planer om å redusere forbruket krever f.eks. at jeg har/tar meg tid til å reparere ting i stedet for å kjøpe nytt.) Og mangelen på gjennomføringskraft, altså at jeg klarer å holde på forsetter over tid.

Jeg ønsker meg inspirasjon til å gjøre noen endringer, og tips om hvordan man kan opprettholde dem i praksis over tid.

Puslingen sa for 12år siden:

Eg har lyst til å flytte til ein by. Eg elsker bylivet og trivst ikkje noko særleg der eg bur no. Familien min derimot vil ikkje flytte, så eg er i mindretall. :sukk:

Input sa for 12år siden:

Hvis jeg hadde hatt økonomi og mentalt overskudd til det, hadde jeg blitt veganer.

Også skulle jeg blitt mye mer aktiv enn jeg er i dag, men det merker jeg at kommer seg gradvis etterhvert som barnet mitt blir eldre. Det er vanskelig å få med seg et lite knøtt på telttur i skogen når man er eneste voksne, men denne sommeren (han er blitt 3,5) skal vi få det til.

Xian sa for 12år siden:

Kjøttfrie mandager (og suppe på tirsdager, som også som regel er kjøttfri), og i det hele tatt fokus på å spise mindre kjøtt, ser jeg ikke akkurat på som en drastisk endring. :knegg:

For et år siden gjorde jeg noe drastisk da jeg sa opp jobben min. Å plutselig ikke jobbe, vil jeg kalle en drastisk endring. :nemlig: Jeg visste ikke da at jeg skulle gå hjemme såpass lenge, men slik ble det, og det nyter vi godt av, hele familien. Ullungen har sluttet på AKS, og nyter det. Xian-mannen er tidlig hjemme fra jobb, så vi har veldig mye tid sammen, og stor frihet til å finne på ting.

Ellers har jeg alltid drømt om å bo i København, og har ikke helt oppgitt det prosjektet. Vi skal i hvert fall tilbake til sentrum av Oslo etter hvert.

Maverick sa for 12år siden:

Jeg ønsker meg egentlig mer enn alt i verden å flytte med Mannen og barna og bikkja til en ranch i Montana og bare drive med hester.

Sånn:

Det går ikke, fordi barna ikke er bare mine, og deres far har noe han skulle ha sagt i forhold til hvor de bor.

Det jeg derimot driver med er å prøve å komme inn på en utdannelse og skifte beite fullstendig, fra überkommersielt og til tider svært meningsløst arbeid i en bransje som kan være ekstremt kynisk, til å kunne redde menneskeheten og alle barna i krigssoner.

Kirsebær sa for 12år siden:

Jeg har lyst til å flytte, bytte jobb og leve uten familien min.

Jeg har gjort alle disse sakene, noen av dem opptil flere ganger også, og jeg vet at det ikke gir meg det jeg vil ha. Så nå blir jeg her med familien min.
Men jeg kommer garantert til å bytte jobb igjen og flytte igjen med tid og stunder. :)

Jeg har også lyst til å si opp jobben og studere på heltid. Det må i såfall skje når jeg har vunnet i lotto. :nemlig:
Og så snålt det enn kan høres ut, med tanke på de andre sakene jeg har nevnt, jeg har lyst til å slutte å jobbe, og være hjemmeværende mamma/husmor i noen år. :forvirret:

Input sa for 12år siden:

Ja, jeg gjorde jo en drastisk endring i livet mitt i fjor sommer, da jeg kastet/solgte/ga vekk nesten alt jeg eide og tok med meg det nødvendigste som barnet og klærne og sånn og flyttet fra svært hus med hage i en koselig, liten by, til bitteliten studentleilighet i Oslo, og ble fulltidsstudent. Det var fantastisk, og jeg er takknemlig hver dag for at jeg har muligheten til å gjøre det!

Heilo sa for 12år siden:

Det er egentlig et veldig godt eksempel! Jeg har en følelse av at det er mange drastiske endringer som ikke blir gjort fordi de er for skumle, og at noen av disse hadde ført til veldig gode ting om de ble gjennomført.

Inagh sa for 12år siden:

Vinne en haug med penger i Lotto - bygge stort hus, med alt på et plan, med egen fløy til Lillemann, hvor han skulle ha sanserom og et godt og varmt badebaseng.

Eventuelt, flytte hele familien til Spania. :nemlig:

Input sa for 12år siden:

Ja, det er mulig. Jeg var veldig usikker på om jeg orket og kunne ikke se for meg noe verre enn å flytte til Oslo og stakkars ungen min som ble revet opp med røttene og bla bla bla... :knegg:

Galathea sa for 12år siden:

Vi har begge gått ned i 80 % med en fridag som vi nyter sammen hele familien - drar på tur, bibliotek, svømmhallen, barnas bondegård osv. Herlig å ha denne muligheten, men ser ikke på det som en drastisk endring.

"Drastisk-prosjektet" er å flytte fra Oslo sentrum og ut på landet til min hjemplass... Vi har bestemt oss, det som trekker opp er nærhet til natur, familie, gode friluftsmuligheter, god plass, stillhet, mer oversiktlig oppvekstmiljø for barna. Men hele greia er også skremmende, da det også medfører pendlevei, mye arbeid både ute og inne (småbruk), og "klimatilpasning" iom at dette er i Trøndelag:D

Harriet Vane sa for 12år siden:

Si opp jobben. Bli blomstergartner.

Lavender sa for 12år siden:

Flytte fra den gamle tomannsboligen med eplehage, verdens søteste nabolag, og en av de beste skolene. Til OBOS rekkehus eller stor leilighet på Årvoll eller Oppsal. Være gjeldsfri, sykle til jobb nesten hele året, få mer fritid, og ha masse penger til fritid og aktiviteter. Men hva synes barna?

Serafin sa for 12år siden:

Jeg ville bygd på.
Sanserom. "Treningsrom" til Storebror.
Droppet avlastning og drit, og fått au pair/praktikant/privat hjelp som hadde funket.

Joika sa for 12år siden:

Ønsker å eie min egen leilighet.

Skremmern sa for 12år siden:

Jeg vil ikke gjort noe veldig drastisk, jeg elsker jobben min, vil bli i den, men studere på si, noe jeg med all sannsynlighet skal neste år, og jeg vil ikke jobbe mindre! Jeg kunne derimot tenkt meg å flytte over fjorden, men pga fastgrodde barn er ikke det en mulighet for oss. Såkunne jeg tenkt meg større hus og et treningsrom!

Matilda sa for 12år siden:

Jeg vil bli mer fysisk aktiv, for det tror jeg er bra for både fysikken og psyken min. Jeg er en sofapotet, så jeg innser at det krever en innsats. Jeg har også mål om at familien skal være mer aktiv, om det så bare er å få ungene ut i hagen oftere. Mannen er enig. Og så er det nettopp hagen - jeg vil gjerne komme i gang med de endringene vi har tenkt oss der, slik at vi kan bruke hagen vår mer. Lek for ungene og hagearbeid for meg - får vi til mer av det, så er jo mye gjort allerede.

I tillegg ønsker jeg å studere mer, når ungene blir litt større. Jobben min og mulighetene hverdagen min gir ellers, er jeg fornøyd med. Vi er slitne av småbarnstid og for lite flinke til å bruke tid på hverandre, men det tror jeg kommer mer etter hvert.

Med andre ord: Alle ut i hagen!

Luftslottet sa for 12år siden:

Jeg har til enhver tid en hel drøss med store prosjekter jeg gjerne skulle gjennomført. Nicket er ikke tilfeldig valgt. :knegg:

Hadde vi hatt råd, kunne nok både mannen og jeg tenkt oss å sparke fra fastlandet (aka. fast jobb) og blitt heltidsstudenter igjen, men det kommer ikke til å skje med det første. Ny jobb er en annen, litt mindre revolusjonerende mulighet. Innimellom fabler vi begge om å selge huset som volder oss gleder og sorger og kjøpe oss noe nytt, ferdig og lettstelt, men det blir ikke verdt det.

Men jeg er i ferd med å gjøre noe med opptil flere ting for å få bedre tid og mer frihet. Jeg har begynt med en fridag i uka, og tar kjøretimer. Mannen tester nå turnusarbeid av samme årsak. Jeg er spent på å se hvordan det blir, men håpet er å få mer tid sammen.

ingling sa for 12år siden:

Livet mitt har gått litt i turbofart de siste 4 1/2 årene fra jeg møtte mannen, med bryllup, to barn på rappen og flytting fra knøttleilighet til stort hus med hage samt bilkjøp, så jeg er vel mer på stabilisering enn på å gjøre de store endringene akkurat nå. Små endringer blir det nok en del av, jeg skal ta lappen, vi skal pusse opp en del, sånne ting, men noen store ting tror jeg ikke vi skal ha ambisjoner om.

Men sånn helt ideelt? Kortere arbeidsdager uten å gå ned i lønn (6-timersdag!) hadde vært en god start.

007 sa for 12år siden:

• Flyttet til en storby
• Evt sagt opp jobben, blitt student (uten å nødvendigvis ta eksamen)

Egentlig kan jeg gjøre dette, men en slik drøm er i et barnefritt liv. Og det har jeg ikke enda.

cora sa for 12år siden:

Ta permisjon fra jobben og tilbringe ett år i England
Flytte fra eneboligen på bygda til leilighet i Oslo
Bytte jobb til forlagsbransjen

mkj sa for 12år siden:

Våkne opp en dag fortært å finne ut at jeg er sprek og sunn. Det er tungt å være dårlig trent og semi-spiseforstyrret.

Men man må jobbe beinhardt for å komme dit, jeg har ikke gutsen.

Ellers kunne jeg tenkt meg en jobb som ikke innebærer 90 km i bil hver dag, men hittil har det ikke dukket opp noe.

Cumulus sa for 12år siden:

Flytte til et hus der omtrent alt er på 1 plan. Men jeg leter og leter, og har ikke funnet det i det lille området som ligger rundt barneskolen vi sogner til.

Og så kunne jeg tenkt meg å bodd i Spania 1 år for helsens skyld. Fått med familien.

Java sa for 12år siden:

Finne ut hva jeg skal bli når jeg blir stor.

Gaia sa for 12år siden:

Jeg har lyst til å totalrenovere og bygge litt på den boligen vi har. Og så må jeg snart finne ut hva jeg vil bli når jeg blir stor. Begge deler er innenfor rekkevidde, samtidig som de krever en skikkelig innsats. Jeg har begynt på den siste, da jeg byttet jobb for et år siden. Jeg er blitt litt klokere, men har behov for å bli enda klokere, kjenner jeg.

Mei sa for 12år siden:

Jeg skulle gjerne tatt permisjon for å jobbe som frivillig i utlandet en eller flere perioder. Jeg har gjort det før jeg fikk barn og har enda ikke gitt opp håpet om at mannen blir med på noe slikt når ungene klarer seg selv.

Bluen sa for 12år siden:

Ingenting, det ligger ikke for meg.

Chanett sa for 12år siden:

Bli noe annet.

oslo78 sa for 12år siden:

Jeg har lyst til å bli en som enkelt jogger 5 eller 10 km. Ellers har jeg lyst til å lære å danse skikkelig.

Bo i Spania et år og lære spansk.

Libra sa for 12år siden:

Har flere forskjellige drømmer. Det ene er å starte et eget bakeri, sånn ordentlig "gammeldags" bakeri og konditori med en lang vegg fylt med skikkelig brød, med hvetebakst som er mer enn bare luft, med gode kaker som er mer enn fondant og stafasje. Åh, bare jeg skriver om dette så kjenner jeg lukta av butikken min. :humre:

Jeg har lyst til å begynne å studere. Ikke fordi jeg vil bli noe annet, jeg vil bare lære noe annet. Aner ikke hva. Kunne ha tenkt meg til å bli student igjen.

Hvis jeg ikke skulle gått like så drastisk til verks, så kunne jeg tenke meg til å studere på deltid. Leker med tanken, men igjen, jeg vet jo ikke hva jeg vil studere.

tink sa for 12år siden:

:hjerter:

Neket sa for 12år siden:

Det hender jeg tenker at jeg kunne likt å være sånn hjemmeværende mamma med nyvasket hus og boller på benken når ungene kommer hjem fra skolen. Men jeg er jo ikke sånn, så realistisk sett hadde det vært gøy i kanskje en uke.

Og så hender det at jeg vil studere ett eller annet Smart og bruke det til å redde verden. Men så husker jeg at jeg egentlig elsker jobben min, og jobber med verdens beste og morsomste team, så da dropper jeg det også.

Aller helst vil jeg bli en sånn spreking som elsker trening og grønnsaker og sånt, og som er ute på tur med familien på slep før kl 9 hver lørdag, men det er tiltak. Så tenker jeg at kanskje i morgen, eller noe. :hehehe:

Jeg vil gjerne at mannen skal bli utstasjonert et spennende sted, og at sjefen innvilger ett års permisjon, så jeg kan være hemmafru i et annet land, ta noen gøyale kurs og reise masse. Men for tiden får han bare tilbud om jobb på ytterst kjipe steder. Så han får ikke lov til å takke ja.

Syrinx sa for 12år siden:

Si opp jobben og starte kaffebar/kafe, jobbe ræva av meg for drømmen min. Men... det var de kronene...

mkj sa for 12år siden:

Nå ser jeg for meg det jeg også. Wienerstenger, berlinerboller, tekake (slags formkake med sukker og kanel på) skikkelige matpakkebrød.

Nessie sa for 12år siden:

Jeg følte vel jeg gjorde noe drastisk i fjor, da jeg flytta fra min ex. :nemlig:
Det har iallefall vært en ny utfordring.

Jeg kunne gjerne tenkt meg å flyttet til en ny by, uten barn, bare for å bo der et år eller tre. Det kan være både innland og utland. :hjerter: Men som flere her, så går ikke det helt enda, pga barn, ex osv.

Ellers har jeg vel mest bestemt meg for å bli flinkere til å nyte det livet jeg har, uten å tenke for mye på «hva om» … :nikker:

Veslemøya sa for 12år siden:

Først vil jeg kvitte meg med overflødige ting. Så vil jeg si opp jobben og ta med familien å flytte til ei bilfri øy. Der vil jeg dyrke egne grønnsaker og urter. Ha eget keramikkverksted i ei bu eller et uthus. Drive med kunst og brukskunst. Være masse ute i naturen. Men jeg vil først og fremst ha god tid til mine barn. Mannen kan gjerne fortsette i pendlerjobben sin. Men han må nok også jobbe minde/ gå ned i lønn for at vi skal holde forbruket på et minimum.

Og så vil jeg aldri fly igjen i hele mitt liv. Men det er i grunnen ikke noe drastisk tiltak siden det fort går 4 år mellom hver gang jeg flyr.

gajamor sa for 12år siden:

Livet mitt går i femårsplaner. Vi er akkurat kommet inn i år 3 av gjeldende planperiode. Resultatmålene i denne planen er å bli ferdig med å pusse opp huset, betale ned studiegjelden, og gjennomføre stort prosjekt på jobb. I begynnelsen av planperiodens femte år begynner arbeidet med revidering av planen. Da skal vi blant annet:

1. hente inn verdivurdering på huset
2. begynne å se etter ledige jobber og hus lengre sør i landet

Og så skal det være familiemøte mot slutten av planperioden, med fastsetting av mål og tiltak i den nye femårsperioden.

:knegg:
Med andre ord: Vi vurderer å bryte opp hele familien og flytte til et helt nytt sted der vi ikke har familie eller tilknytting.

Mistral sa for 12år siden:

Bli selvstendig næringsdrivende og kunne jobbe fra hvor som helst.

Jeg trives med mange aspekter ved storbylivet, men savner sterkt å ha større nærhet til naturen. Med en mobil arbeidsplass ville jeg kunne tilbringe lengre perioder på noen av de landlige stedene vi har tilknytning til, og være oftere i Norge.

Jeg jobber med saken. Jeg har redusert stillingsprosent og bruker den ekstra fritiden til å bygge opp en biinntekt som med tiden kanskje kan bli hovedinntekt. Det går sakte, men så lenge vi har skolebarn er vi ganske stedbundet uansett, så jeg har det ikke veldig travelt.

Den største drastiske endringen jeg tidligere har gjort – bortsett fra å få barn – var å si opp jobben og flytte utenlands. Jeg angrer ikke, men ville likevel tenkt meg godt om før jeg tok det samme valget igjen. Det kostet mer enn jeg hadde trodd på forhånd.

Blåbær sa for 12år siden:

Flytte tilbake til Bergen.

noen sa for 12år siden:

Jeg er egentlig veldig fornøyd med slik jeg har det nå. Det hadde vært fint å kunne ta 4-5 måneder fri og bare være på fjelltur, men det skal jeg nok få til den dagen ungene flytter ut.

Puslingen sa for 12år siden:

Det er min drøm nr. 2. Starte bokkafé med cappuccino, bøker, tekanner, sofagrupper og løksuppe. Spelekrok med kinasjakk og kortstokk, og mange interessante samtaler. :hjerter:

GinaK sa for 12år siden:

Det er vel kanskje ikke så veldig drastisk, selv om det er ille nok for meg, men jeg kjeder meg så veldig i min nye jobb så jeg har akkurat begynt å søke ny... sukk. Har kun vært der i et halvt år og det er helt dødens.

Det er rett og slett ikke nok å gjøre, selv om de jeg jobber sammen med er helt utslitte når dagen er over.. :rolleyes: Jeg trives best med mye å gjøre og at det er full rulle mye av tiden. Det er jo det, på en måte samtidig er jobben helt feil for meg. :(

Drømmedama sa for 12år siden:

Jeg har ingen flere sånne "store" drømmer tror jeg, vi brøt opp fra det livet vi hadde og fulgte drømmen vår for 11 år siden, den funker fortsatt.
Vi har bodd ute i perioder og det er vel noe jeg fortsatt kan drømme om, men for barnas skyld så utsetter vi det litt til. Men jeg tror vi kommer til å gjøre det igjen. Om 3-4 år kanskje?
Ellers ønsker jeg å rydde opp i alt vi eier. Sånn skikkelig. Loft og garasje, skap og boder. Og kvitte oss med alt vi strengt tatt ikke trenger. Jeg tror det hadde vært vidunderlig, frigjort energi og gitt meg mer luft i lungene. Hva som hindrer meg? Aner ikke, men det virker bare overveldende og litt skummelt...

Christa sa for 12år siden:

Selge hus, biler og det meste og flytte utenlands er en felles drøm jeg og mannen har. Han har nå mulighet at få jobb på kontoret i København om et års tid, men det er ikke helt dit jeg vil. Og Vesla vil ikke bo der. Men vi snakker om det og er åpne for tanken.

Ellers så drømmer jeg om å utdanne meg på nytt til bibliotekar. Jeg hadde elsket å jobbe med bøker. Blir glad bare jeg tenker på å jobbe et sted som lukter bibliotek. :elsker:

Strå sa for 12år siden:

Det bestemte jeg meg for for noen år siden, samtidig som jeg bestemte meg for å finne ut hvordan mine drømmer kan realiseres. Det har ført til redusert stilling, et lånefinansiert friår langt pokkerivold, pardans med en fullstendig taktløs mann og masse hygge her vi bor til vanlig. Det går an å være fornøyd samtidig som man drømmer. I hvert fall for oss. Om noen år selger vi sørhuset og flytter. Vi satser på at vi har funnet en inntektskilde til da.

artemis sa for 12år siden:

Jeg får vel ingen god-mor-poeng for dette her, men det eneste jeg kunne tenkt meg annerledes i dag er at både jeg og mannen hadde hatt fri hver fredag. Så kunne vi ha hivd ungene i barnehagen, og gått og lagt oss igjen. Sovet utpå, drukket kaffe og lest avisa i senga. Resten av dagen skulle vi ha vasket hus, handlet, drukket mer kaffe og klina masse. Også hentet tidlig i barnehagen og vært uthvilt til helga starter.

Hvorfor gjør vi det ikke? Skylder på økonomien, men kanskje kunne vi klart det hvis vi strammet (godt) inn her og der.

Siritk sa for 12år siden:

Jeg kunne virkelig ha tenkt meg å reise utenlands med familien, men det må utsettes i fire år pga masterstudier for meg. Etter det skal vi sprelle på en eller annen måte. Da har begge utdanning som fungerer internasjonalt, det er ikke aktuelt å være hjemme for min del.

Trixie sa for 12år siden:

Jeg har, som mange flere drømmer om å jobbe utenlands. Men det blir nok vanskelig enda noen år.
Drømmen nå er å få en jobb jeg trives i, jeg håper jeg kan fortsette med noen småstudier ved siden av, få gjort ferdig små og store prosjekter i huset og rett og slett bare kose oss her og nå en stund.

Antiga sa for 12år siden:

Jeg sa opp jobben min etter endt pemisjon i fjor. Nå videreutdanner jeg meg endelig til drømmeyrket mitt, og gleder meg veldig til jeg er ferdig og får jobbe med det jeg alltid har hatt lyst til :)

Det var skummelt å si opp jobben og ikke ha inntekt.
Heldigvis tjener sambo godt, så vi klarer oss fint. Men det er ubehagelig å ikke tjene penger selv. Men det er heldigvis bare for 2 år.
Det var også litt skremmende å begynne å studere igjen, men samtidig veldig spennende.

Jeg drømmer om å reise vekk, til en spennende plass med masse historie og vakre omgivelser hvor jeg kan bare kose meg glugg ihjel i månedsvis... :cool:
Meeen.. innser at det kan ikke realiseres på endel år!

tink sa for 12år siden:

Jeg er i ferd med å utdanne meg litt mer innen samme sjanger som jeg jobber i. Det medfører egentlig ingen dramatiske endringer, men det medfører litt ekstra stress i hverdagen mens det står på.

Dersom jeg skulle gjøre noe helt villt og sprøtt, kunne det vært å dra på ekspedisjon med familien. Ta en lang ekspedisjon med telt, sekker og føttene som farkost. Økonomisk må vi nå prioritere å få familien AS til å gå rundt, barna er også for små og vi er for lite turvante til å ta steget fullt ut helt enda.

Candy Darling sa for 12år siden:

Jeg har jo snudd livet mitt på hodet en gang før, da jeg flyttet fra mann og vennekrets og by på en-to-tre.

Nå har jeg ikke egentlig noen drøm. Jo, kanskje å drive for meg selv, ha agentur på noen gode produkter innenfor deg jeg kan, og lykkes helt selv.

Pelle sa for 12år siden:

Jeg drømmer om å reise mer, slik jeg gjorde før jeg fikk barn. Håper å få det til når de blir større, eller har flyttet ut eller når jeg blir pensjonist.

Ellers burde jeg vel trent mer, blitt en sånn sprek rutinetrener mange ganger i uken. Men jeg har ikke lyst...

Gerbera sa for 12år siden:

Flytte fra mannen, få meg utdannelse, og jobbe med noe jeg virkelig har lyst til.

Jeg flytter ikke fra mannen fordi det innebærer å splitte opp familien og få mindre tid med ungene mine. Jeg tar ikke utdannelse fordi jeg ikke vet hva jeg vil bli, og jeg ergo heller ikke vet hva jeg virkelig har lyst til å jobbe med.

I mellomtiden går jeg heller på en liten smell, fordi jeg er så ubesluttsom, og ikke klarer å ta avgjørelsen på noe som helst.

Skulle ønske jeg vant i lotto.

kokosbolle sa for 12år siden:

Jeg føler litt at jeg er i ferd med å gjøre en drastisk endring. Jeg skal bli en som løper. Begynte i starten av mars og føler jeg er på vei til noe bra. :)

Ellers kunne jeg godt tenke meg å bo et helt annet sted og leve et helt annet liv, uten at jeg har bestemt meg for akkurat hva det skulle være.

millact sa for 12år siden:

Er du meg? Du så kjente toner det var!

Akkurat takket ja til ny jobb, kun vært i nåværende i 7 mnd.

Bergensis sa for 12år siden:

Eg har ein jobb eg ikkje trives med og ein heimstad eg trives enda mindre i. Det er trist, men å gjere noko med dette vil bety å flytte frå mann og barn. Eg føler meg så til dei grader fanga, men forsøker å fokusere minst mogleg på det. Fake it till you make it!

millact sa for 12år siden:

Jeg gjorde det i fjor sommer, sluttet i drømmejobben i konsernet jeg elsket, tok med barna fra stedet vi trivdes godt og flyttet sørover, der vi har familie. Det var tøft, mye anger, men ting har gått bra. Akkurat fått meg ny jobb fordi jeg har for lite å gjøre i min nåværende og ikke ser for meg en fremtid der. Nå skal jeg få drive med det jeg er flink til og som jeg liker og ikke minst er det kort vei hjemmefra.

-ea- sa for 12år siden:

Måtte være å flytte til et annet sted. Men jeg vet ikke hvor, tanken har bare streifet meg såvidt.

Har vel gjort noen endringer før et par ganger, som f.eks. skilsmisse, flytte til annen by, barn, skilsmisse igjen, byttet yrke... Eller jeg tenker ikke på det som drastiske endringer, men de faller kanskje inn under begrepet.

Taien sa for 12år siden:

Jeg HAR jo gjort en drastisk endring... jeg har gått fra å være hjemmeværende syk i 6 år, til å komme ut i jobb og være frisk!
Nå jobber jeg med endring i vekt så jeg blir ENDA friskere, og det går rette veien.
Jeg har selvsagt en del materielle ting jeg kunne ønsket meg, som ny bil, vaskehjelp, råd til ferie osv men det ser jeg ikke på som drastisk.

Jeg tror jeg konkluderer med at den endringen jeg ønsket, har jeg allerede gjort. Drastisk eller ei.

Pappalille sa for 12år siden:

Neste år slutter jeg i jobben min og blir student i tre år. Jeg blir kvalm av å tenke på det, men sånn er det. :-)

Stellebord sa for 12år siden:

Tja, jeg kunne tenke meg bondegård. Og jeg er odelsjente, men gården er så sliten. Og mannen er ikke typen.

Floksa sa for 12år siden:

Jeg fulgte drømmen min for snart 20 år siden og har ikke angret en dag.
Så de helt store endringene ønsker jeg meg ikke. Utover å bli tynn, men det jobber jeg med, hver eneste dag :)

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg blir dødsstresset av denne tråden - drastiske endringer apellerer virkelig ikke til meg. :knegg:

Eller, jeg har jo gjort ting som å plutselig bestemme meg for å løpe maraton (fra kontorpotet) og gjennomført det på 7 måneder. Det var jo litt crazy. Og et halvdramatisk samlivsbrudd. Og sluttet i jobb uten å vite hva jeg skulle gjøre.

Det mest drastiske jeg tenker på nå er at det av og til frister å selge huset og kjøpe noe mindre, nyere og mer lettstelt, men så blir jeg litt sånn "nææ, vet hva vi har men ikke hva vi får" og så blir det med tanken.

Philippa sa for 12år siden:

Ingen, faktisk! Tok for noen måneder siden det store skrittet og startet egen bedrift. Mye jobbing og litt annerledes familieliv, men fantastisk gøy!

Har drømmemannen, de flotteste barna i verden (helt objektivt), gode venner, fin familie, gode boforhold og muligheter til aktiv fritid. Bill mrk Heldig. Og jeg innser det og nyter det hver dag.

Skulle jeg gjort en drastisk endring, måtte det blitt: mindre tid på diverse skjermer. Mail, Facebook og Instagram tar for mye tid!!

Serafin sa for 12år siden:

Og jeg kunne tenkt meg å leid ut huset for 1-2 år, og tatt med meg ungene og bodd i Spania. På et plan er det nok gjennomførbart, men....

indie sa for 12år siden:

Jeg skal bli heltidsstudent igjen til høsten. Etter studietiden flytter vi antageligvis til en annen kant av landet. Så mange drastiske endringer på gang.

Lisa sa for 12år siden:

Jeg er i en periode av livet nå der jeg faktisk har vurdert å gjøre noe "drastisk" men så blir det ikke noe av alikevel. Det føles som et stort nederlag men uten å gå inn i detaljer så handler det vel om at jeg ikke tør ta noen sjangser som kan gjøre vesla ulykkelig.

Men når hun blir stor så flytter jeg til utlandet igjen. Dvs helst tilbake til London hvor jeg bodde i mange år eller New York. (Jeg vil så veldig veldig gjerne bo i New York om bare for et par år).

indie sa for 12år siden:

Jeg ser at veldig mange skriver at de ikke kan gjøre endringer som i flytting eller annet av hensyn til barna. Jeg har tenkt mye på det i og med at vi kanskje ender opp med å flytte, selv om barna har det fint materielt og sosialt sett her hvor vi bor.

Hvorfor er det sånn at flytting ofte utelukkende blir sett på som noe som er negativt for barna? Og da mener jeg ikke oppvekster som er preget av svært hyppige flyttinger, men å flytte for eksempel en gang i løpet av oppveksten. Eller ha en periode eller to i utlandet i løpet av oppveksten. Selv om barn har det bra et sted så kan de jo få det like bra, eller til og med bedre et annet sted. Hvis en eller flere personer i husholdningen mistrives sterkt på nåværende bosted kan jo også det påvirke familiedynamikken, og ikke minst trivsel og helse til den som ikke trives. Selvfølgelig finnes det jo massevis av tilfeller hvor en flytting viste seg å ikke være bra for barna eller familien, men har man flyttet fra et sted så har man jo ofte mulighet til å flytte tilbake. Det er i hvert fall slik vi tenker - hvis vi absolutt ikke trives på det nye stedet så flytter vi tilbake.

Sol sa for 12år siden:

Jeg har i grunnen gjort nok de siste årene med bla skilsmisse og jobbutfordringer at jeg akkurat nå vil leve godt i det jeg har skapt for meg og mine. Fram til jeg blir rastløs.

Det finnes noen tanker som hører til livet som kommer når barna blir store, og de hygger jeg/vi oss med.

Nextlife sa for 12år siden:

Jeg har gjennomført noen endringer opp gjennom tiden, og er egentlig på et veldig bra sted i livet nå.
Jeg bærer likevel på en drøm om å gjøre mer på et eller annet vis. Noe som primært er uegenyttig og for en gruppe som er svakt stilt.

Lisa sa for 12år siden:

Jeg tør rett og slett ikke ta den risikoen at hun kan bli dypt ulykkelig hvis vi flytter. Og jeg er nok litt preget av å ha sett hvor galt det kan gå i et par tilfeller innrømmer jeg gjerne.

Men i utgangspunktet er jeg helt enig med deg. Å flytte er en berikelse, særlig til utlandet. Skulle bare ønske jeg hadde gjort det tidligere.

Matilda sa for 12år siden:

Ikke meg heller, ser jeg, for jeg har visst ikke foreslått noe drastisk for meg sjøl. :knegg: Jeg burde begynne å trene, og det ville ha vært en temmelig drastisk endring, men jeg tør jo ikke si det høyt en gang. Studiene jeg ønsker meg er jo bare mer av det samme, det vil ikke innebære jobbytte etterpå. Nå som jeg er gravid og dårlig føles det som en drastisk endring å få tilbake hverdagen min, men det er jo midlertidig dette her, så strengt tatt ønsker jeg ingen endringer, bare litt finpuss. :jupp:

Jeg skulle nok gjerne ha bodd i UK et år eller tre, og aller helst skulle jeg ha studert mer der, men jeg ser liksom ikke helt hvordan det kan være gjennomførbart med snart tre barn. Jeg angrer på at jeg ikke tok mellomfaget i York da jeg hadde muligheten, men det var jo det halvåret jeg traff mannen min, så i grunnen er det greit at det blei som det blei. Jeg er fornøyd med livet mitt!

Lavender sa for 12år siden:

I vårt tilfelle vet vi hva vi har, og det er svært bra, men vi kjenner ikke det vi får. Og så har vi ingen overveiende god grunn som vi kan forsvare oss med hvis det går oss imot.

I min hjemby vet jeg nøyaktig hvor jeg vil bo, og hvilke naboer vi kan forvente oss, og jeg kan se for meg barnas skolevei. Jeg har stor familie i nærheten. Men det blir ikke noe av så lenge jeg har en unik jobb jeg liker og som er godt betalt, i Oslo.

Mannen vil til sitt hjemsted av samme årsaker. Men jeg nekter å mer enn doble reisetiden min, og å tredoble reiseutgiftene. Det blir ikke mer familieidyll av å bruke 10 timer i uka på t/r jobb. Det er lite nok tid som det er fra henting til legging av barn, selv om småbarnsperioden er forbigående.

Synnemor sa for 12år siden:

Jeg er superfornøyd med livet mitt og vil faktisk ikke endre på noe som helst!
Når barna har flyttet hjemmefra, ser jeg for meg leilighet/mindre enebolig (ny!!) enn det store gamle huset jeg har nå, men pr. i dag er jeg der jeg skal være.

Mannen har lyst til å bo på Svalbard en stund, det hadde vært spennende, men jeg er ikke så gira på å ta barna ut av deres velfungerende verden for et par år + at jeg er selvstendig næringsdrivende og ikke har lyst til å kvitte meg med/skaffe vikar til jobben min som er jeg er så glad i.

Milfrid sa for 12år siden:

Hm. Si det. Akkurat nå er jeg veldig fornøyd med livet slik det er. De drastiske endringene tok jeg jo for knappe to år siden. :knegg:

Det eneste som egentlig mangler er det å ta seg tid til å være En Som Trener Mer. Når man ikke får tid til å trene i det hele tatt så ville jo det være en drastisk endring. :p

Men det var jammen en fin øvelse å sette seg ned for å forsøke å tenke på drastiske endringer som kunne forbedre livet mitt, og så ikke komme på en eneste en. :lykkelig:

Dronningen sa for 12år siden:

Jeg kunne muligens tenke meg å jobbe med noe annet på sikt, men innenfor samme 'fagområde'.

Jeg kunne kanskje muligens vurdere å søke en dr.gradstipendiatstilling om den riktige dukket opp. Etter hvert som ungene blir eldre blir man mindre låst, og det tenker jeg vil endre på handlingsrommet mitt mer.

Polyanna sa for 12år siden:

Kanskje, når ungene er store, jeg kunne tenkt meg å jobbe offshore en periode.

Harriet Vane sa for 12år siden:

Vi putler med tanken om å ta et år i utlandet med ungene innenfor en veldedig organisasjon eller lignende. Når alle er skolebarn, så gjør vi det kanskje.

-ea- sa for 12år siden:

For min del er det fordi vi ikke bor sammen, så da er jeg avhengig av å holde meg i nærheten av barnets far.
Jeg har flyttet avgårde en gang tidligere, og da flyttet jeg et par timers reise fra barn (og mann) og det er ikke noe jeg har lyst å gjenta.
Så jeg blir her til minstebarnet er voksen.

Ruslebiffen sa for 12år siden:

Vi var i ferd med å gjøre en drastisk endring for et par måneder siden - å flytte til Australia for et par år gjennom jobben min. Det var en kjempemulighet for oss; jeg hadde fått en ekstremt utfordrende men sannsynligvis utrolig verdifull erfaring gjennom en ny lederstilling, mannen hadde fått et stort pusterom siden han prøver ekstremt hardt å skifte jobbeite. Han så for seg å enten studere eller jobbe med å starte egen bedrift (evt. begge deler) innen det han ønsker å jobbe med, samtidig som han skulle gitt ungene litt mer pusterom fra barnehagen. Dessverre trakk jeg det korteste strået blant oss to som sto igjen som kandidater til jobben, og jeg brukte en stund på å legge skuffelsen bak meg.

Etter dette ser jeg at jeg på mange måter har det veldig fint nå. Jeg har kommet meg over den til nå aller største forandringen i livet mitt (å få barn), jeg har blitt En Som Trener igjen (bortsett fra akkurat nå av ulike grunner), jeg karrer meg stadig fremover karrieremessig og liker meg selv igjen. Jeg var gjennom et tøft samlivsbrudd for åtte år siden; jeg avlyste bryllup, fulgte hjertet mitt og ble sammen med mannen min, og vi brøt opp etter flere år i Oslo for tre år siden og flyttet til min hjemby. Det har ikke gått helt knirkefritt, men det har gått, og vi ser det var det riktige å gjøre.

Likevel er noen drastiske forandringer jeg kunne tenkt meg, men primært ikke for meg: Mannen har jobbet knallhardt i snart to år med komme seg tilbake fra snart 20år med lederstillinger til en nerdeingeniørstilling (den veien er sabla utfordrende å gå og krever enormt med arbeid...), noe som er tøft for oss begge. Jeg er villig til å gjøre enda mer for at han skal få til dette, men vi vet ikke helt hva, siden vi ikke blir enige. Jeg er litt mindre risikoavers og mener han godt kunne jobbet redusert for å kunne studere ved siden av jobb (kanskje enklere å få jobb igjen med noen nye eksamener innenfor fagfeltet han ble ferdig utdannet innen for 22 år siden). Vi får se. Samtidig vurderer vi å selge huset vårt og kjøpe min bestemors gamel hus (nabohuset til foreldrene mine), og det er kanskje ikke helt kompatibelt med dette. :humre:

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg hadde hatt lyst til å se hvor sjølberga vi kunne greid å leve, midt i byen. Med parsell og liten veranda tror jeg at vi kunne dyrket alle grønnsaker og frukt vi spiser fra mai til september, samt endel potet, løk og bønner til å lagre utover høsten. Jeg kunne syltet mye epler, rabarbra bringebær og blåbær. Tomat kunne jeg laget tomatsaus av. Purre skulle jeg også ha greid å dyrke et årsforbruk av. Grønnkål kan høstes hhele vinteren. Honning kunne jeg fått gjennom å melde meg inn i bybi, og hønsekjøtt og egg kunne jeg fått via et hønselag. Men korn, annet kjøtt og melkeprodukter er vanskelig.

Ellers hadde et år i USA vært fantastisk, men jeg ser ikke helt for meg hvordan det skulle foregått. Høvdingen kunne muligens fått seg jobb der, men da hadde vi knapt sett ham. Jeg kan ikke se for meg at jeg skulle få jobb innen midt felt, men mulig vi rett og slett kunne spart penger nok til å ta et hvileår og bare jobbet litt frilans ved siden av.

Divine sa for 12år siden:

Jeg kunne tenke meg et eller flere år i utlandet, samme hvor egentlig, men verken jeg eller mannen har jobber der det er flust med utenlandsmuligheter, og dessuten har vi en sønn med spesielle behov, og da vil et utenlandsopphold måtte bety privatskole for han, og det ser jeg på som økonomisk uaktuelt.

Ellers så tenker jeg noen ganger at jeg skal bli ensporet og satse på å bli maratonløper, noe som må bety at jeg må pine meg ned mange, mange kilo og legge inn mange flere og enda hardere treningsøkter i uka. Men innerst inne så ser jeg at dette bare er et hig etter å bli et BedreMenneske™ og at det ikke er fordi jeg har så veldig LYST akkurat.

Jeg har hatt et liv med stadige store omveltninger, så egentlig er jeg fornøyd med å være litt statisk av meg.

Molly sa for 12år siden:

Jeg skulle gjerne tatt permisjon fra jobben og studert, men ettersom jeg tjener en god del mer enn mannen min så er det uaktuelt å leve på en inntekt over flere år. Jeg har ikke overskudd til å jobbe heltid og studere deltid, så det får vente til barna er enda litt større.

Ole Brumm sa for 12år siden:

Jeg har lyst å skifte jobb, mest sannsynlig kommer jeg til å gjøre det i løpet av ikke så mange år, ikke fordi jeg ikke trives i jobben, men fordi jeg vil jobbe nærmere hjemmet. (Ikke at jeg jobber så langt fra hjemmet nå (11 km), men når jeg vet det er mange aktuelle jobber nærmere (2-3 km), så frister det.

Jeg har en drøm om å kjøpe ett oppussingsobjekt/ renoveringsobjekt og fikse det opp for å selge.

Å flytte til utlandet, mannen jobber (der er muligheter for det en gang i fremtiden), jeg er hjemme-fru.

Å kjøpe ett småbruk og flytte dit for å leve lykkelig alle mine dager.

Så får vi se om det blir med drømmene, eller om jeg kan realisere en av de en gang. Har veldig lyst på nytt stort kjøkken også, men mannen er ikke helt enig, så vi får se...

LilleT sa for 12år siden:

Jeg kunne ha tenkt meg å søke permisjon fra jobben for å bo nordpå i ett års tid.

Obelix sa for 12år siden:

Jeg er straks ferdig studert i en alder av 42 år. Glad jeg har gjort det og drastisk nok for meg.
Til sommeren går jeg derfor ut av komfortsonen min og begynner med noe helt nytt innen helse enn jeg har gjort i mange år tidligere.

Cuyahoga sa for 12år siden:

Jeg kunne tenke meg bo på Svalbard noen år. :jupp:

Mannen kunne tenke seg bo i Russland noen år. :nemlig:

Luvi sa for 12år siden:

Jeg kunne på mange måter tenkt meg å si opp jobben og bli fulltidsstudent. Men jeg aner ikke hva jeg vil bli når jeg blir stor og jeg tror ikke vi kommer til å klare oss særlig godt økonomisk vesla og jeg om jeg gjør det.

Pingis sa for 12år siden:

Dere kommer til å få det sååå koselig i Pyramiden! :hyper:

Cuyahoga sa for 12år siden:

Se der, Pingis, der fant du en glimrende løsning. :ringer mannen og forteller at jeg bestiller billetter:

Fløyel sa for 12år siden:

Ekstremvarianten: Reise noen år på kryss og tvers, bohem-liv fra hånd til munn. Jobbe litt dit man kom for så å dra igjen til ett nytt sted når man ville.

Lotto-vinner: Slutte å jobbe og livnære meg på noe kreativt.

Observatøren sa for 12år siden:

Jeg vurderer å rykke opp hele familien med rota og flytte litt sørover i Norge.
Men det er en del puslespillbrikker som må på plass først, og akkurat nå er det litt limbo.

Ruslebiffen sa for 12år siden:

Hm, det er sant. Mannen og jeg har mange ganger snakket om at vi skal lære oss å seile, kjøpe oss en havseiler sånn etterhvert og dra på verdensomseiling med ungene. Det hadde jeg helt glemt, den drømmen lå visst gjemt under de mer praktiske / realistiske drømmene.

Maverick sa for 12år siden:

Jeg har lyst til å være Cuyas assistent på Svalbard i noen år. :jupp:

Candy Darling sa for 12år siden:

Liiiiitt ensomt, dog? :skeptisk:

:ekstrovert:

Cuyahoga sa for 12år siden:

Høres helt glimrende ut! :hyper:

:introvert med nedrent kontordør:

gajamor sa for 12år siden:

Barentsburg er kanskje litt mer innen realistiske grenser?

vixen sa for 12år siden:

Jeg drømmer om å bo på New Zealand for en periode igjen, men det blir i så fall veldig veldig lenge til. kanskje overtale minsten til å ta et år på videregående der.

Jeg har det egentlig ganske bra der jeg er nå og ønsker ingen drastiske endringer. På sikt ønsker å skrive masteroppgave (min ble aldri ferdig pga sykdom) og jeg hadde ønsket jeg var en sånn en som likte å spise bare sunt og trene masse. Men det gjør jeg ikke. Ønsker det ikke nok da tydeligvis. :knegg: