Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Frps integreringspolitiske talsmann ber om at den muslimske skolen som er foreslått i Oslo stoppes. Begrunnelsen slik jeg ser det er at det vil være uheldig for integreringen, og det står ingenting i artikkelen om at skolen ikke vil være god nok. Skolen er foreslått å ligge på Oslo Øst.
Jeg kjenner at jeg er ganske delt. Jeg ser definitivt at det vil skape problemer integreringsmessig å ha en skole med bare muslimske elever i et område som allerede er relativt segregert. På den annen side så mener jeg at hvis vi skal åpne for flere privatskoler, så må vel det gjelde alle skoler som har en forsvarlig læreplan. Det er helt klart lov til å starte kristne skoler i Norge, men hvilke religioner skal få ha egne grunnskoler og hvilke skal ikke få lov?
Jeg synes skoler, og speiselt grunnskoler, grunnlagt på relgiøs basis er problematisk. Uansett religion.
Skulle gjerne debattert grundigere, men rekker ikke nå. Jeg vet det ikke legger grunnlag for diskusjon statistisk sett, dette å dra inn egne erfaringer, men etter å ha sett barna til et familiemedlem gå på skolen til menigheten derses er jeg ikke i tvil. Oppfordret til å snakke i tunger osv, hva slags viss vass er det å holde på ovenfor barn. I skoletiden!
Nei, relgiøse grunnskoler er problematisk, og særlig i et land som Norge hvor befolkningen er så veldig liten.
Jeg er kritisk til alle livssynsbaserte skoler, men mye MER kritiske til en som er basert på et minoritetslivssyn. Med de problemene vi har med integrering så er dette å utdanne barn til tapere. De vil ikke lære norsk godt nok, de vil ikke lære norske "koder" godt nok, de vil falle utenfor når det gjelder nettverk og aktiviteter. Jeg kan ikke få sagt hvor negativ jeg er til en slik skole.
I prinsippet er jeg selvsagt for at livssyn likestilles, at om læreplanen er godkjent så må det være ok, etc. Men i praksis! Det finnes ikke ETT positivt resultat av en slik skole, det er bare nedsider.
Jeg syns lovverket bør endres slik at det ikke kan startes religiøse privatskoler uavhengig av religion.
Utover det så syns jeg det er problematisk å starte en muslimsk skole i et område med stor segregering, det skaper større skiller og hindrer helt klart integrering. Det er dog vanskelig å forsvare at man skal nekte muslimer egen skole samtidig som det finnes mange kristne skoler - det er en form for diskriminering.
Jeg synes, som Guava, at loven må være lik for alle. Det vil si at dersom vi tillater religiøse privatskoler så må vi tillate dem også for andre religioner enn den kristne.
Jeg har tvilt meg frem til at det bør være tillat. Men at det offentlige bør ha et tett og godt tilsyn med skolene. Og at man bør være oppmerksom både på faglig nivå, at begge kjønn får oppnå det samme faglige nivået, og at skolen er oppmerksom på behovet for inkludering i storsamfunnet. Og det kan være et problem, både med kristne og muslimske skoler.
Jeg er, som fler, skeptisk til religiøst baserte skoler, uansett religion.
Jeg er også redd at reine muslimske skoler kan medføre en enda større grad av kontroll overfor jentene, og en enda større grad av religiøs påpassing - større krav til nitidig følging av muslimske skikker, enn det er i en ikke-religiøs skole. Vil en slik skole kanskje også føre til et større press overfor muslimske foreldre, at de blir uglesett om de velger la barna gå i sekulær skole framfor religiøs? Jeg er sterkt tvilende til at en skole basert på muslimsk livssyn vil bidra til bedre integrering i det norske samfunnet. På samme linje er jeg redd for at dette også vil kunne lage et enda større gap mellom "dem" og "oss," noe det grumsete folkedypet som befinner seg i diverse avisers kommentarfelt, vil få blod på tann for.
Når det er sagt, sier jeg som guava, at så lenge vi har en lov i Norge som åpner for religiøse skoler, må loven være lik for alle, også muslimer, så fremt læreplanen er godkjent - av prinsippmessige årsaker. Jeg syns loven bør endres til et generelt nei til religiøse skoler.
Det er ganske stort mangfold mellom de kristne, fra de som er ganske nær "flertallsstatskirkelige" og ganske uproblematiske, til de som er mye mer ekstreme. De "nøytrale" vil ikke skille seg mye ut fra andre småskoler, de som driver med tungetale vil vel kunne nærme seg litt de utfordringene den muslimske skolen representerer. Men fortsatt gir det ikke integreringsutfordringer i samme skala.
Jeg tenker at man enten sier nei til alle private skoler eller har en åpen politikk på sånt.
Så lenge læreplanene er innafor ser jeg ingen grunn til å stenge katolske privatskoler og Steinerskoler, men la montessorri få bli.
Det ENKLESTE vil være å la lover være lik for alle og forby hele bøtteballetten. Men det ER store vesensforskjeller, og jeg syns slett ikke det er en selvfølge at det skal være "likt for alle". Integreringsutfordringen er såpass stor og vesentlig at den godt kan telle som et argument for seg selv.
Det er integreringsutfordringer med tanke på internasjonale skoler også, bare ut i fra et annet perspektiv. Franske barn som går på fransk skole i Norge blir ikke integrert.
Gode regelverk og tilsyn må være en forutsetning uansett hvem som driver.
Hvorfor er det mer tvilsomt å ha en privatskole med utgangspunkt i religion, enn en privatskole med utgangspunkt i språk, intelligens eller økonomi. :undrer:
Det er nok en god del av de mer sekteriske av de kristne skolene som absolutt driver med ting du nevner her. Selv har jeg god kjennskap til pinsemiljøet, og den isolasjonen man får gjennom egne skoler og egne miljøer på fritiden er absolutt med på en radikalisering. Personlig syns jeg det er ordentlig skummelt.
Integreringshensynet veier naturligvis også noe når det gjelder de muslimske skolene, fordi det er vesentlig at man lærer norsk språk og norske skikker godt nok gjennom skoleløpet.
Jeg ønsker ikke egne religiøst motiverte skoler, punktum. Folk har mer enn nok muligheter til å praktisere tro på fritida, og jeg tror ikke det er sunt å forsterke isolasjonen fra resten av samfunnet ved å fjerne barna fra offentlig skolegang.
Jeg var mer kritisk til private skoler tidligere og jeg synes fremdeles det er litt tullete at man kan belaste kommuneøkonomi ved å starte montessoriskoler eller andre privatskoler når kommuner vedtar nedleggelse av grendeskoler. Samtidig tenker jeg at det er foreldre som har ansvar for sine barns utdannelse og opplæring og at et mangfold i skoletilbud ikke bare er dumt. Å skille mellom ideologi og pedagogikk synes jeg blir veldig kunstig. For integreringens del kan det være like uheldig med skoler basert på språk og kultur.
Så det er bedre å ha en skole basert på somalisk språk enn en allmenn muslimsk skole?
Man kan vanskelig si nei til en skole basert på somalisk hvis man tillater tysk og fransk, kan man?
Og du mener at det gjør at man kan skille godkjenning av skoler ut i fra hvilket språk de har som grunnlag?
Å skille mellom pedagogikk og religion er ikke veldig enkelt det heller.
De fleste religiøse privatskoler kan nok tillempe seg til å defineres som pedagogiske alternativer om det ble presset hardt. Steiner forsøker jo det etter beste evne.
Ideologier er privatsak, noe som også gjelder også sekulær ideologi. Det finnes ingen nøytrale skoler.
Av prinsipp tenker jeg derfor at man ut i fra godkjent læreplan enten må godkjenne alle eller ingen uavhengig av hvem det er som vil starte opp.
Hva slags objektive kriterier skal man ha for en slik godkjenningsordning, da? Det blir jo et gigantisk politisk minefelt. Jeg er enig i at privatskoler basert på alternativ pedagogikk (steinerskolene er for øvrig godkjent som et faglig-pedagogisk alternativ og ikke som livssynsskoler) blir noe helt annet en privatskoler basert på livssyn. Men språkalternativ mener jeg er sammenlignbart med pedagogisk alternativ, og jeg har vanskeligere for å argumentere prinsipielt mot en somaliskspråklig skole enn en muslimsk skole.
Ja, jeg mener man kan bruke integrering som et (av flere, åpenbart) kriterier for å velge.
Steiner har idelogiske tilsnitt, med pedagogikken er like fullt en selvstendig, gjennomarbeidet, godt utprøvd og pedagogisk tilnærming til læring. (Personlig syns jeg det er mye rart der, men pedagogikk er det nå likefull, blandet med alt det andre).
Det hadde vært morsomt å se hvilken selvstendig og klar alternativ pedagogikk en kristen friskole skulle klart å koke opp.
Men tenker du da graden av integrering som kriterium, eller hvor problematisk det er at gruppen er lite integrert? Altså i praksis hvor fjern kulturen er fra norsk.
I hvor stor grad gruppen skolen henvender seg til har integreringsutfordringer, ja. Eller, som nevnt over, en grundig evaluering av effekt på lokalsamfunnet.
Jeg mener at man gjør seg naiv og over-prinsipiell når man sier at St. Sunniva og en muslimsk friskole er samme sak, eller en somalisk skole og en fransk skole. Effekten av etablering av disse skoler er jo fundamentalt forskjellig?
Og det er klart det er et politisk minefelt. Men det betyr ikke at man ikke skal tørre å ta i det.
Å etablere denne skolen gjør Oslo til en dårligere by og det skaper dårligere fremtidsutsikter til barna som skal gå der. Det er ingen oppsider. La være!
Et lite spørsmål melder seg. Hvis dette ikke er greit, hvorfor er det greit å ha norske skoler i utlandet? Barna som går på norske skoler blir like lite integrerte som de barna det er snakk om her.
Jeg hørte på kunnskapsministeren i nyhetene i morges og fikk inntrykk av skolen allerede var besluttet å bli etablert? Var det helt feil? Røe Isaksen argumenterte iallefall heftig for at det var riktig å etablere skolen.
Dere tar utgangspunkt i at integrering er et viktig prinsipp som overstyrer evt. andre prinsipper som at skolen er tilpasset den enkelte elev eller families behov og ønsker. Nå drar jo spesielt evnerike norske barn til Danmark for å gå på skole, mens andre velger privatskoler i Norge fordi de har råd til det. Begge disse tingene er for så vidt greit nok, jeg stiller bare spørsmålstegn ved hvorfor det å velge privatskoler av religiøse grunner er fy-fy, mens det å velge privatskoler av andre grunner er mye mer akseptert.
Jeg ønsker jevnt over privatskolene dit peppern gror, og skulle ønske den norske skolen var så god på tilpassing at vi slapp å se dem vokse opp som paddehatter overalt. Unntak er internasjonale skoler, det ser jeg nødvendigheten av.
Jo, den er visst allerede besluttet. Av hvem vet jeg ikke?
Og det er sikkert litt "House of Cards"-grunner til det: Om de sier nei til denne så må de kanskje si nei til kristne skoler også og om de gjør det så nekter KrF og de sitter på vippen. :gaah:
Gjør "eliteskoler" med høy forekomst av rike barn Oslo til en bedre by?
Ang pedagogikk så er "seven habits- pedagogikken" på full vei inn i barnehager og det skal etableres skoler. Denne pedagogikken er opprinnelig mormonsk fundert.
Jeg syns du blander sammen hva folk skal ha lov til å velge, og hva myndighetene skal støtte.
For øvrig er ikke de fleste privatskoler spesielt kostbare. For noen blir prisen omtrent som offentlig skole eller billigere, siden de er heldags og har lite behov for SFO.
Jeg syns ikke nødvendigvis det er greit å velge privatskoler av så mange andre grunner heller, for å være ærlig, og skulle ønske de offentlige skolene var så gode at alle fikk riktig og god oppfølging, som du sier. Jeg ser behovet for å bytte skole ved mobbing eller dårlig faglig tilrettelegging, men skulle gjerne sett at det ikke var sånn.
Internasjonale skoler for diplomatbarn o.l. tror jeg ikke vi kommer utenom.
Så enkelt kan det sies. Sammme hva jeg mener om saken personlig så blir den prinsipiell, loven må være lik for alle. Jeg håper aldri vi kommer dithen at det er greit å diskriminere en religiøs gruppe. Er det lov med religiøse privatskoler så må det jo selvfølgelig gjelde alle religioner. Vi er heldigvis ikke Saudia Arabia men et demokrati med religionsfrihet.
Personlig kunne jeg godt tenke meg et forbud mot religøse skoler men det er en helt annen sak.
Jeg tror ikke vi er så uenige egentlig. Bare at jeg diskuterer ut fra et prinsipielt ståsted akkurat nå og du tok en mer praktisk-politisk innfallsvinkel. Og dette temaet må åpenbart angripes fra begge sider.
Jess, med gjeldende regelverk blir dette det eneste riktige.
Men ideelt sett skulle jeg sett virkeligheten være slik, ja. Jeg synes generelt at en satsning på en offentlig skole for alle burde ligge milevis foran private alternativer.
Integrering - at folk som bor i et samfunn har et visst minimum av felles forståelse av hvilke verdier som er nettopp dette samfunnets lim - er helt kritisk for at vi skal kunne overleve som flerkulturelt samfunn.
Kanskje internasjonale skoler skal begrenses til bare diplomatbarn og utenlandske barn på midlertidig opphold i Norge og lukkes for de velstående norske som går der fra preeschool og ut videregående?
Når jeg tenker meg om, så mener jeg at dette må håndteres prinsipielt først og fremst. Altså godkjenningsordninger med objektive kriterier som språk, pedagogikk, livssyn (enten tillatt eller ikke). Det er for verdibasert til å skulle konsekvensutrede.
Jeg tror jeg har sagt det jeg mener og skal logge av. Jeg er så aldeles urimelig sur og rasende i dag at jeg syns alle som er uenige med meg er helt utrolig TEITE, og det er sjelden et godt utgangspunkt for saklig debatt. :sorry:
Det er jo av alle de grunnene dere nevner at dette faktisk er veldig vanskelig.
Det er ingen samfunnsøkonomisk eller integreringspolitiske gode grunner for at skolen skal få åpne, slik jeg ser det. Allikevel synes jeg det er vanskelig å si nei, så lenge det får åpne kristne skoler som har en tilsvarende eksluderende effekt. Kristne skoler som tar for seg tungetale og desslike i skoletiden har jeg ingenting til overs for. Samtidig er det kristne skoler som fungerer helt fint; som f.eks. St. Sunniva.
Jeg ville tro at internasjonale skoler faller utenfor norsk regelverk. Jeg har selv gått på internasjonal skole (i utlandet), og kjenner folk som har jobbet på de internasjonale skolene i Oslo (i hvert fall den gang det fantes flere), og de var nok temmelig selvstendige. For å komme inn på den internasjonale skolen jeg gikk på i Tokyo måtte man være på midlertidig opphold eller ha et utenlandsk forelder. Ingen heljapanske barn fikk gå der.
På den internasjonale skolen jeg kjenner til er det en god del fastboende helnorske barn med pengesterke foreldre (kostnadene forhindrer folk med dårligere økonomi).
Det samme gjelder for Bergen. Spørsmålet er jo om noen skal tvinges til å "integreres "opp på et minimumsnivå, mens det er valgfritt for andre å velge bort f.eks. skoler med mange minoritetsspråklige barn (som faktisk går i norsk skole og integreres som bare pokker) for å gå på eliteskoler, slik noen av de internasjonale skolene er. Jeg sier ikke at jeg ikke skjønner grunnen til at noen velger å gjøre det slik (jeg er heldig som slipper å ta stilling til hva jeg ville gjort om over halvparten av elevene i ungenes klasser ikke hadde norsk som morsmål) jeg sier bare at problemstillingen absolutt er verdt en diskusjon. Hvis argumentet er "one big happy Family" synes jeg ikke det er greit med skoler ikke er tilgjengelige for alle.
Jeg har oppdratt mine barn tospråklig, men det kunne ikke falt meg inn å sende dem på en annen skole enn den i nærområdet. Jeg har to vennepar med barn på privatskole, og det er mye styr med å organisere barnas fritid når vennene deres bor langt unna.
Jeg har da ikke svart på hovedspørsmålet, og jeg tror nok at heller mot at det må være lov så lenge andre slike skoler er tillatt.
På diskusjoner på FP er det alltid litt fascinerende hvordan det rent sekulære med fullstendig fravær av synlig religion oppfattes som det nøytrale som alle bør og skal synes er greit. For endel foreldre og barn er ikke dette nøytralt og greit og man ønsker en skole som i deres øyne har et mer riktig forhold til religion. Jo mer vi stripper den offentlige skolen for markeringer rundt høytider og jo mer det legges vekt på at skolen skal være rent sekulær, jo vanskeligere blir det for disse foreldrene å ha barna sine på nærskolen. På samme måte som en klar religiøs profil kan gjøre det vanskelig for ateister å ha sine barn på en skole. Jeg tror vi må forstå at religion ikke er bare en hobby eller et tankesett som sitter inni hodet, spesielt for folk som har vokst opp utenfor norden er religion i mye større grad en del av hele levesettet. Jeg ser ikke helt hvorfor skoler på dette grunnlaget er noe verre enn skoler basert på en alternativ pedagogikk eller på språk/avstamning. Der tenker jeg faktisk at det enten er ja eller nei til alle.
Selv om det bør være en helt klar målsetning at den lokale skolen skal fungere for alle synes jeg det er bra det finnes alternativer når dette ikke fungerer. Vi har flyttet våre barn til en privat skole selv og er veldig glad for at dette er mulig der vi bor. Av og til har man en situasjon som ikke fungerer, hvis det da heller ikke finnes alternativer kan man begynne å snakke om ødelagt barndom. Men det er betenkelig at man kan starte opp privatskoler overalt og dermed være en konkurrent til små offentlige skoler på små steder slik at det blir en belastning på kommuneøkonomien. Kanskje burde man ha det som i helsevesenet at det er krav om at det skal være behov for plassene før man får lov til å drive.
Når det gjelder muslimsk skole synes jeg ikke det går an å si nei til dette, og jeg er ikke så sikker på at det blir noe verre for integreringen heller. Det er ikke akkurat super integrering på endel offentlige skoler i Oslo heller. Og alle muslimer kommer ikke fra samme land. Jeg vil vel egentlig tro at det vil være mer bevisste foreldre som sender barna sine til en sånn skole, og det vil vel være noe egenbetaling også. Man skal ikke se bort fra at det også er norske foreldre som vil sende barna sine dit hvis den blir bra, på samme måte som på kristne friskoler. For mange spiller det jo ikke så stor rolle hva slags religiøs profil skolen har bare den er god. På samme måte som andre friskoler må de jo kikkes i kortene med hensyn på hvordan de følger læreplan, opptaksrutiner og fysiske forhold.
I mange saker er jeg jo enig i en argumentasjon om at det er forskjell på hva som skal være lov og hva staten skal støtte. Men jeg er ikke helt sikker på at jeg egentlig mener det om skoler. For det er mange som kunne ønske seg valgmuligheter for barna sine, og å bestemme at staten ikke skal gi støtte til private skoler er det samme som å si at det bare er de rike barna som skal ha valgmuligheter. Det synes jeg er minst greit av alt.
Veldig enig med deg i dette. Spesielt i dag når jeg nettopp har lest en artikkel i BT der Human etisk forbund går ut og anklager Bergensskolen for mobbing (!)- intet mindre- fordi de fremdeles tar barn med på påskegudstjenester og dermed lar de andre barna bli sittende igjen som mobbeofre. :gal:
Hm kanskje? Det er jo mulig de greier å oppfylle læreplanen gjennom å kjøre religion gjennom historie og samfunnskunnskap og så ha et mer rent filosofifag. Men jeg tror ikke de kan droppe læremål som har med religionskunnskap å gjøre? Men jeg vet ikke sikkert. Til sammenligning får ikke kristne friskoler ha et rent kristendomsfag de heller, de har rle som alle andre.
Humanistskolen har fått godkjent filosofifaget som erstatning for RLE. Men hvis du ser på læreplanen og kompetansemålene, er ikke forskjellen så stor: www.humanistskolen.no/fag/laereplan-i-filosofi/
Nei, men det er ikke så ofte det finnes noe annet godt alternativ heller. Og hvorfor skulle det ikke eksistere private skoler? Fordi vi bare vil at det skal finnes gode, norske Enhetsskoler?
Det kommer vel an på kommunen man bor i. Her jeg bor er det en kommunal ungdomsskole der. Det er flere som har blitt mobbet der som har skiftet skole til en privat kristelig ungdomsskole. Faktisk er det blitt slik at mange som ikke er religiøse sender barna sine dit fordi det er det eneste alternativet i nærheten dersom man er misfornøyd med den kommunale.
Jeg kjenner noen der kommunen nektet dem å skifte skole pga. en fæl mobbesituasjon og de valgte å betale for at ungen skulle gå på internasjonal skole for å få skifte skole. Dette er endel år siden og det var få alternativer når det gjaldt privatskoler. Det var vel steiner eller internasjonal de hadde valget mellom tror jeg.
Her vi bor er det som Zinatrara beskriver. 1 kommunal ungdomsskole, så om man av forskjellige grunner ikke vil gå på den så er privatskole eneste alternativ.
Kommunen har en privat barne og ungdomsskole som er kristen. Skulle gjerne sett at den ikke var det. Men så er det nå sånn i Norge at man ikke bare kan starte en privat skole uten noe spesiellt så da er det blitt sånn. Vårt barn går på denne skolen og den er ikke mindre enn fantastisk. Vi ligger litt mellom barken og veden ved at vi ikke tilhører den kristne omgangskretsen og at han ikke går på nærskolen men det er vert det. Vi er ikke de eneste ikke kristne på skolen. Når han begynner på ungdomsskolen vil det være flest ikke kristne i klassen. Den lokale ungdomsskolen har slitt veldig i mange år med miljøet og mange unngår den.
Jeg har for lite kunnskap om hvordan det er oslo øst til å ha noe særlig mening om hvordan en muslims skole vil påvirke miljøet og barna som går der. Men det er vanskelig å si nei så lenge de oppfyller krava.
Hvorfor skal ikke muslimske foreldre få velge et spesielt miljø og pedagogisk opplegg for sine barn når alle andre får det? Det er jo like ofte miljøet som pedagogikk/religion/fag som er grunnen til at man velger seg bort fra offentlig skole.
Og selv om det finnes flere offentlige skoler i et område er de ofte ganske lite. Er man i den situasjonen at man har bruk for noe som er annerledes er det ikke noe sånt å velge mellom i offentlig regi. Hvis man i det hele tatt får velge noe.
Sånn for øvrig er jeg ikke ubetinget imot en muslimsk skole, hvis den har en fornuftig læreplan. Hvis det kan unngå at familier sender barna hjem for å gå på skole der i åresvis (hvorfor man vil sende folk hjem når man ikke vil bo der selv pga asylgrunnlag er meg en gåte), og jeg tror på moren i Aftenposten som sier hun tror det kan forhindre radikalisering. For barnas del tror jeg også det er fint å få morsmålsundervisning og koranpugging inn i skoletiden, fremfor å måtte gjøre det på fritiden slik mange må i dag. Mange muslimske barn har lite fritid, synes jeg (jobbet en kort stund på en skole med mange fremmedspråklige. Når de norske barna fikk fri, måtte de muslimske barna fortsatt pugge og det virket veldig slitsomt - men dette er kun synsing fra min side)
Jeg tror alle privatskoler i Norge skal følge norsk læreplan og oppfylle norske kompetansemål. Men de kan altså velge en annen vei dit. Og står fritt til å lære dem MER, som altså da mer tysk eller mer fransk eller mer religion.
Men hva tenker dere skal gjøres for integrering? Skal man forby privatskoler og mikse elevmasse mellom bydeler slik at det blir jevnere fordeling av elever? I Oslo er det uansett ikke snakk om store avstander.
Jeg leste en oppfølgingsartikkel i Aftenposten i dag. Det ser ut til at en god del av de barna som eventuelt begynner på den muslimske skolen vil gjøre det som alternativ til å tilbringe flere år i hjemlandet uten foreldre. I så fall er en muslimsk skole i Norge helt klart å foretrekke både for barna og samfunnet.
På den annen side undres jeg litt over at man ikke ser verdien av å integreres i det norske samfunnet når man tross alt har valgt å bosette seg der. Det er jo ingen som har bedt dem om å oppgi den religionen de har, men hvis det trengs mer religionsundervisning så tar man det utenom skolen. Hvis det kræsjer med andre fritidsaktiviteter, så må man rett og slett foreta en prioritering.
Jeg synes ikke det er så rart at man ikke ser verdien av å integreres når man bor i en ghetto. Slik er også nordmenn konstruert når de flytter utenlands.
Men det finnes ingen virkelige ghettoer i Norge, gjør det vel? Det er områder med svært høy andel av innvandrere, men disse kommer fra forskjellige steder med svært forskjellige kulturelle preferanser.
Men det er jo like fullt en vesensforskjell på hvor lurt det er å bo slik, når man ved å ghettofisere seg i Norge ofte har dårligere muligheter (?? min antakelse) til å bli intergrert der man skal jobbe og bo resten av livet - mens nordmenn i utlandet enten klarer seg helt fint eller blir forsørget av norske penger. Blir man forsørget av en eller annen stat er det der man ofte bør ha hovedfokus, synes jeg. Men det kan man sikkert ha mange meninger om.
Det er lite norsk kultur i en del områder og kulturene holder seg gjerne til sine egne. Ghettoiseringstendenser har det vært lenge og beskrives i en del religionsfaglige utredninger om radikalisering i byene.
En familie vi kjenner veldig godt flyttet fra en ghettotilstand i storby til ei lita bygd og det var første gang de hadde blitt kjent med norske kunne de fortelle. De hadde ikke gått inn for det i byen heller, men da opplevde de ikke behovet for sosial omgang med nordmenn siden de hadde så mange bekjente blant sine "egne".
Jeg ser ikke hvordan man kan gjøre så mye med dette uten at man går inn aktivt for relasjonsbygging på tvers av kulturer, men da må man være villig til dette også blant den norske del av befolkningen.
Så lenge det er lov å starte kristne privatskoler, så burde det også være lov å starte muslimske. Og jødiske. Og hinduistiske. Og buddhistiske for den saks skyld. Enten så er det lov, eller så er det ikke.
Nordmenn i utlandet er ikke bare finansiert av den norske statskassa. Ghettoene på solkysten består også av norske næringsdrivende.
Man skal heller ikke veldig mange år tilbake for å se hvordan nordmenn klumpet seg sammen i USA.
Jeg tror heller ikke norske holdninger om at religion skal være privatsak og samfunnet fullstendig areligiøst fremmer integrering, men det er jo et valg man har tatt. Integrering betyr ikke at "de skal bli som oss", men det kan ofte virke som om det er det som forventes likevel.
Nei, ikke sikkert man har dårlige muligheter i egne øyne, det er sant. Men en del er jo skeptiske, er de ikke? Flere sier jo at de sender barna til hjemlandet for å få bedre skolegang, da må de jo være misfornøyde med den norske? Mange snakker jo også om rasisme som en reell hverdagslig utfordring.
Nordmenn i USA synes jeg blir søkt å sammenlikne med, siden USA var relativt nyopprettet som stat, mange glemte norsk i løpet av en generasjon (meget få norske enklaver igjen i Brooklyn nå, og i Minnesota er de stolte av norsk kultur men snakker ikke språket) og statlige støtteordninger var minimale.
At mennesker har behov for å bo blant folk de føler seg trygge på tror jeg er relativt universelt og ikke noe jeg setter spørsmålstegn ved.
Jeg tror ikke de sender barna til hjemlandet fordi skolesystemet er bedre nødvendigvis, men fordi den norske sekulære skolen ikke er noe de vil sende sine barn på. Mange nordmenn vil ikke sende ungene sine på religiøse skoler. For mennesker som har religion som ikke er preget av den lutherske toregimentslæren er ikke sekularitet betraktet som nøytralt, men som noe man ikke identifiserer seg med, omtrent på linje med at ikke ateister vil at barna skal bli påvirket av et religiøst verdensbilde.
Jeg ser argumentet om at mange mener at religion er en så sterk del av livet at den også bør være en del av skolehverdagen.
Men om man har det synet. Vil det da være et bedre alternativ å sende sine barn på en skole som er gjennomsyret av en annen religion enn sin egen? Altså, for dere som er sterkt kristne, og som ønsker en skole med et religiøst innhold, vil det føles som et bedre alternativ å sende barnene på en skole med et klart muslimsk innhold enn en skole som anstrenger seg for å være ikke-religiøs?
Jeg er blant dem som mener at den offentlig skolen bør anstrenge seg for å være ikke-religiøs (og med det mener jeg ikke anti-religiøs, men ikke-forkynnende). Og det mener jeg blant annet fordi at jeg tror at i et samfunn med mange religioner så er det bedre at den offentlige skolen forholder seg nøytral og derfor forhåpentligvis kan være et spiselig kompromiss for de fleste, selv om det sikkert er mange som ville ønske seg klarere alternativer.
Det hører med i dette bildet at også den gangen den norske skolen var mer preget av kristendommen enn den er i dag, så fantes det, for eksempel, katolske skoler. Det er altså ikke slik at en kristen skole er det samme for alle og er "godt nok" for alle.
Er oppfatningen sånn at hvis man er muslim er man automatisk ikke integrert i det norske samfunnet? :gruble:
Jeg er fullstendig klar over hvor, tja, uheldig dette kan vise seg å være. Men klarer ikke å se et snev prinsipiell forskjell på en kristen privatskole og en muslimsk privatskole. Eller en hinduistisk en, for den del. Eller buddhistisk.
Får en litt uggen følelse av at alt dette "men MUSLIMENE får ikke ha egen privatskole!" er verre for integreringen enn hva den faktiske skolen kan være.
Jeg vet at en del muslimer både i Norge og utlandet bevisst velger kristne skoler fordi det harmonerer bedre med eget ståsted enn sekulære skoler. Kampanjer mot religiøse uttrykk, symboler, beskjeder om å tro hjemme og å oppleve at ens livssyn ikke blir respektert kan være årsaker til dette.
Jeg er protestant, men kunne sendt barnet mitt på muslimsk skole hvis den var god. Det kjenner jeg folk som har gjort i utlandet.
Skal man få ha integrering tror jeg man må tåle religion i det offentlige rom.
Det er en veldig interessant diskusjon, og en interessant vinkling på den.
Jeg ønsker jo heller ikke en skole som er sekulær slik den franske er, der det nærmest er forbudt å nevne at religioner finnes.
Det er også ganske interessant å se hvor ulikt vi oppfatter den norske skolen, sannsynligvis både utfra hva utgangspunktet vårt er, men også kanskje fordi det er ganske store ulikheter mellom skolene. Der jeg oppfatter skolen (med utgangspunkt i den mine barn går på) som veldig opptatt av å promotere kristendom, og nærmest usynliggjøre andre religioner, så oppfatter Guava skolen som religionsfiendtlig.
Dersom det var mulig å ha en skole som forholdt seg aktivt til flere religioner, som dro inn, i hvert fall alle religioner som var aktive på skolen og helst flere, så ville jeg syntes det var lettere å ha en skole som brukte religion. Dersom de trakk inn flere religiøse høytider og snakket mer om at det å være religiøs har mange fellestrekk mellom religionene og også at det er mange ulike måter å være religiøs på.
Det var, litt mal-a-propos, et ganske interessant intervju med Hadia Tajik og en ung representant for Kristelig Folkeparti, i Ukeslutt her for en tid siden. Der de to forsvarte retten til å være religiøse i politikken, også dersom man ikke "stemte" med folks vanlige oppfatning av hva det innebærer å være religiøs.
. . The cultures that immigrants from poor societies bring with them have some attractive features but they are implicated in the social failures from which these migrants are escaping. For example, poor societies typically have far lower levels of trust and higher levels of violence and intolerance. There is therefore a solid, objective reason why we should want the children of immigrants to absorb English culture.
Dette reiser en del problemstillinger som lett kan bli utfordrende i møte med det vi tenker på som norske kristne og humanistiske verdier.
Hvis man skal ønske at barn av immigranter skal absorbere norsk kultur for å få norske verdier. Hva gjør man da? Da hjelper det lite at en del skoler har mange kulturer under samme tak, men ikke norske. Vil det å tvangsmikse mellom bydeler være en løsning da?
Så kan man spørre om hva som er kultur. Vi har en kultur med en rekke idealer, men hva er det som kommer synlig til uttrykk? Det er det som kommer synlig til uttrykk som lettest formidles.
Er norsk kultur "respekt, toleranse, frihet, ikkevold og tillit" i praksis? Er det det som er vårt synlige uttrykk?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
