Etter å ha lest en debatt om en blogger som har laget en sex-telefonreklame, lagt ut nakenbilder av seg selv på nett og på generell basis blogger mye om kropp ble jeg sittende å tenke. I debatten jeg leste ble det tatt opp at man ikke kunne kombinere det å selge kropp med det å være en god mor. Hvor grensen gikk ble ikke definert.
Jeg er todelt i mitt syn, jeg tenker at det viser dårlig dømmekraft all den tid dette muligens vil forfølge barna når de blir store og forstår mer. Jeg er derimot usikker på om man kan generalisere og si at man nødvendigvis må vise dårlig dømmekraft på alle felt i livet, og derav være en dårlig mor.
Og hvor går grensen? Jeg er usikker, er alle som viser puppe dårlige foreldre eller må man faktisk ty til å selge sex før denne grensen kommer? Og må man nødvendigvis være en dårlig forelder om man tjener penger på kropp og sex?
Vanskelig spørsmål. Jeg har ikke tenkt nøye over det, men for meg dukker det umiddelbart opp at det er en forskjell om man faktisk gjør det for å overleve og for å ha mat til barnet sitt - en mor som ikke har andre valg vil vel heller selge kroppen sin enn at barnet skal sulte i hjel. Da vil ihvertfall ikke jeg være den som kaller henne en dårlig mor. I Norge har en andre muligheter, og jeg syns ikke prostitusjon eller f.eks. å spille inn pornofilmer virker som noe som er særlig greit at ens mor driver med.
Forenklet sagt: Nei, jeg tror ikke man nødvendigvis er en dårlig forelder om man tjener penger på kropp og sex. Jeg tror det avhenger langt mer av måten man gjør det på, og hvilke holdninger og verdier man fører videre til barna, enn det faktum at man gjør det. Med det sagt synes jeg det er spesielt at man velger å utsette barna for de potensielle fordommene som ligger til dette dersom man kunne ha forsørget seg på annet vis, og akkurat dét trigger meg til å tro at personen muligens har nedsatt dømmekraft, men som sagt avhenger det av årsaken til valget og all den tid man som utenforstående ikke nødvendigvis kjenner til dette hadde jeg nok prøvd å ikke tenke mitt.
Jeg tror ikke man er noen dårligere mor, men jeg synes jo ikke akkurat man er noe supert forbilde. Selv om man sikkert ikke forteller barna sine at man selger kroppen sin.
Det synes jeg ikke jeg kan si noe kategorisk om. Jeg kan ikke forestille meg at noen velger slike yrker hvis de har annet valg, men jeg vet jo at det skjer. Jeg synes uansett ikke jeg har noe med å bedømme kategorier av mennesker som dårlige eller gode mødre.
Omsorgsevnen er det ikke lett å bedømme på enkelt vis, men jeg tenker at voksne som tar aktivt bevisst valg om å gjøre kroppen sin til et produkt for kjøp og salg med sine handlinger legitimerer et syn på kropp og handel som jeg er sterkt kritisk til. Dette kan ikke og skal heller ikke holdes skjult for barna på sikt.
Prostitusjon har også med kriminelle handlinger å gjøre og jeg synes ikke kriminelle handlinger er noe foreldre skal utføre eller oppmuntre til. (Ingen mennesker skal det, men ekstra alvorlig når det involverer barn)
Hva er alternativet? Det er vel det eneste fornuftige motspørsmålet til et slikt spørsmål. Jeg hadde selvsagt solgt alt jeg eide, inklusive meg selv, hvis alternativet var å la ungene mine sulte.
Er det snakk om nød som er så stor at en kvinne må selge kroppen for å brødfø barnet sitt er det hjelp hun og barnet trenger slik at hun kan være omsorgsperson uten å selge kroppen sin.
Det er annerledes med de kvinnene som har valgmuligheter og ikke gjør det av nød synes jeg.
Nei og derfor ville jeg ikke sagt at en mor som av nød selger kroppen sin er et dårlig forbilde. Absolutt ikke.
De færreste norske kvinner (snakker ikke om papirløse og trafficing-ofre) må selge kropp for å brødfø seg.
Tja? Det er jo ikke akkurat det beste forbildet. Men jeg vet ikke om jeg synes det er verre enn rusmidler, vinningskriminalitet, kjøre for fort eller i fylla eller å prioritere nytt forhold/ny jobb e.l. som gjør at man flytter unna ungene.
Hvor dumt et slikt valg fremstår kommer an på hva alternativet er og hvordan det gjøres tenker jeg. Hvor mye merker ungene?
Hmnja, jeg vet hvilken blogger det er snakk om. Hun virker blond, dum og utseendefiksert, men jeg tror det er slik hun vil framstå for å få "haters". All trafikk til en blogg er god trafikk når en skal selge reklame.
Så hun er kansje smartere enn man tror. Det trenger ikke å bety at hun ser konsekvensene framover i tid. Hun trenger ikke å være en dårlig mor, men hun tar valg som en kan sette spørsmålstegn ved. Barna hennes er for små til å finne ut om mamma på internett, men det er bare snakk om 5-10 år før det blir en realitet.
Hun deltar ikke i telefonsex, men fronter det i en reklame, og når hun blir konfrontert med det er dette hennes reaksjon: "Men hallo, jeg gjorde bare reklamen, jeg skal narre kisene til å tro at de snakker med ei deilig dame som meg, mens de i virkeligheten snakker med ei dundre på 300 kilo med sexy stemme". :tullerdu: Jeg tar forbehold om at dette er slik jeg gjenforteller etter hukommelsen, det er ikke sitert direkte. Jeg vil ikke gi henne mer trafikk, det får holde at jeg klikket inn der i går.
Ikke direkte sexsalg, men hun tjener på det via at hun reklamerer for det.
Denne bloggeren lever av å selge kropp, ikke sex, det stemmer. Det interessante er jo om det er noen forskjell og hvor grensen eventuelt går. Og det er neppe nød som er den avgjørende faktoren, muligens (men det blir ren spekulasjon) så er det lettjente penger.
Det interessante er jo hva barna vil tenke om noen år.
For meg er der litt betenkelig å blande barn og kropp på den måten denne bloggeren gjør, men hva med kvinner som selger sex og holder barna utenfor? Jeg blir ikke helt enig med meg selv om hva jeg mener, men jeg tror at årsak til valgene man tar spiller inn når jeg tenker mitt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
