Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Dagbladet har en artikkel i dag om tipsing, og hvordan dette har spredt seg fra caféene og restaurantene til f. eks. kaffebarer og bakerier.
Daglig leder på en Baker Hansen sier følgende:
Jeg syns at normal, god service på et bakeriutsalg inngår i pakka og ikke er noe personalet bør "belønnes" ekstra for. Får jeg dårlig service går jeg heller ett annet sted, enn å tipse for normal vennlighet.
På restauranter og caféer med servering ved bordene tipser jeg hvis servicen og maten er god, men de bruker tross alt mer av sin tid på kundene og har mulighet til å yte ekstra.
Jeg tipser aldri på baker'n. Hadde jeg vært stamkunde og godt kjent på et lokalt bakeri, hvor servicen var veldig bra, hadde jeg evt. gitt en oppmerksomhet til jul.
På kaffebaren der vi går omtrent hver lørdag tipser jeg 2-3 ganger i året. De har veldig god kaffe og er alltid veldig hyggelige (spesielt mot ungene). De sier heller ikke noe hvis jeg sitter der lenge med et glass vann og en avis på en lørdag mens ungene er inne på lekebutikken over gangen (jeg ser dem hele tida pga måten butikken er innreda på). Det er dette jeg tipser for en gang i blant, ikke den vanlige sørvisen, for den forventer jeg uansett.
Kunne ikke falt meg inn heller å runde oppover når jeg kjøper et dyrt brød på bakeri. Hva blir det neste? Tipse på Rimi?
Generelt syns jeg det er temmelig sjelden å oppleve service utover det minimum man kan forvente. Og det å være hyggelig og imøtekommende burde være en selvfølge i et serviceyrke, ikke noe de skal ha ekstra penger for.
Tipse gjør jeg stort sett bare på steder der jeg blir servert ved bordet. Jeg ville aldri finne på å tipse når jeg kjøper et brød på bakeri, og jeg tipser heller ikke når jeg kjøper en kaffekopp til å ta med meg. Da regner jeg det som en ren butikktransaksjon, og jeg ville jo ikke tipset på Rema. Det hender jeg tipser (runder av) på kaffebar hvis jeg skal sitte der og drikke/spise, og jeg synes de er hyggelige og kjappe, men jeg føler meg ikke gnien dersom jeg ikke gjør det.
Generelt tipser jeg ikke hvis jeg må opp til kassen for å bestille og betaler på forhånd. Da skriver jeg friskt inn totalbeløp lik det opprinnelige beløpet og irriterer meg over at de spør. Jeg mener, hva skal jeg tipse for? At de gidder å stå og tygge tyggegummi og ta i mot bestillingen min? :rolleyes:
Jeg har tidligere ikke reagert på tipsskålene som står på kaffebarer o.l. og bare tenkt at de er der i stedet for at folk som ikke vil ha småpenger i lommeboka, ikke legger igjen myntene direkte på disken eller noe sånt. :naiv: Det har aldri falt meg inn at de forventet tips. Jeg betaler akkurat og slår inn nøyaktig sum hvis jeg betaler meg kort.
Jeg kjenner at jeg blir direkte uvel av denne artikkelen. Er det virkelig mulig at man nærmest forventer tips som butikk-ansatt (jfr. kassa på Baker Hansen)?
og jenta som jobber på Kaffebrenneriet burde vel snart innse at hun bør finne seg en ny (og muligens bedre tariff-betalt) jobb eller gå ned i personlig forbruk, for når man uttaler seg slik som henne så blir jeg ikke annet en flau på hennes vegne:
"Tipsen er enormt viktig for meg. Den utgjør ikke så mye, maks 130 kroner pr. dag, men likevel, sier Ida Amanda Linqvist, som lever av å lage kaffe." :eek:
Dvs. at hun månedlig har ca 2000,- ekstra skattefritt, rett i lomma i tillegg til allerede bra lønn.
Jeg kommer ikke under noen omstendigheter til å gi tips til noen som ekspederer meg over disk, og i hvert fall ikke der jeg kjøper kolonialvarer som brød og kaffe.
Jeg tror årsaken til dette kommer fra utlandet. I USA er det nærmest frekt å tipse mindre enn 15% uansett kvaliteten på den service som blir gitt. Man tipser nærmest alle: servitører, taxisjåfører, håndverkere, frisører,hudpleie, piccoloer, rompiker osv.osv. Det skal sies, at de i USA har de en helt annen lønn enn bortskjemte norske servitører. Jeg har selv jobbet som servitør i USA og fastlønnen var $1,80 i timen, så dersom man ikke fikk tips overlevde man simpelthen ikke. Av tipsen jeg fikk måtte jeg betale min busboy (de som rydder og dekker bordene) hovmester og barpersonell. Direktøren for Hotell Continental i Oslo ville innføre dette amerikanske systemet for noen år siden, og servitørene gikk til sak for de ville absolutt ikke dele med seg (til tross for at de er helt og holdent avhengig av hjelpen de får av kollegene sine på kjøkken, hovmester osv. Det forteller ganske mye om hvor mye de tjener i tips, og det forteller litt om hvor grådige de er (for en servitør på Theaterkaféen har ganske sikkert mer enn det femdobbelte av hva en servitør i f.eks. USA har i fastlønn).
Her hvor jeg bor er det, om mulig, enda verre. Her forventer til og med de som jobber i kassen på Burger King og McDonalds tips - og de er så sure at det virker som om de plages på jobb (og i sannhetens navn så gjør de også det, for antillianere innrømmer gjerne at de ikke liker å jobbe....)
Jeg blir skremt av grådighets-kulturen, og i hvert fall når det begynner å bli slike tilstander i Norge hvor alle (i ærlighetens navn) tjener godt.
Derfor er det viktig å lese reisehåndbøker når man skal ut og reise. Der står slikt nedskrevet sånn at man slipper å lure. Jeg vet at mange servitører her på øya ikke har fastlønn i det hele tatt fordi arbeidsgivere vet at merparten av gjestene/kundene er amerikanere, som uansett tipser 20%. Da er det direkte flaut med en svigerfar :rolleyes: som tømmer lommerusket sitt (de minste myntene vel og merke!) fordi han synes det er teit med tips, for han nekter å tro at de ikke har lønn. At vedkommende servitør ikke tjener en krone, og har barn å mette hjemme, vedkommer han ikke en gang, så litt kultur-tilpasning og forhåndskunnskap er også å foretrekke selvsagt.
Tipsing er en rar ting, synes jeg. De fleste som jobber får da lønn. Har det alltid vært vanlig å tipse folk i Norge? Kan ikke huske at foreldrene mine tipset her og der de sjeldne gangene vi var ute og spiste. Men de var kanskje bare uhøflige, prinsippryttere eller uopplyste? Jeg gir gjerne tips når jeg spiser ute og føler meg godt ivaretatt, men å tipse hos frisøren eller bakeren gjør jeeg ikke. Ikke tipset jeg hos drosjene før heller, men etter at mannen begynte å kjøre ekstra på drosjene her har jeg begynt å tipse litt. Der får de bare penger etter innkjøring, så sjåførene risikerer å sitte igjen med bare noen få hundrelapper etter en 12-14-timersøkt. DET er jo ikke særlig godt betalt for jobben, og har de kjørt meg sikkert og behagelig dit jeg skal da, synes jeg det er greit om de får litt ekstra.
:nemlig: Jeg syns det er frekt av servitørene å ikke ville dele tipsen sin, ofte fortjener kokken virkelig sin andel. Jeg jobbet en sommer på kjøkkenet til Cappucino i Kirkeristen, og vi på kjøkken, kaffe og oppvask fikk vår andel av tipsen til servitørene.
Jeg jobber selv som servitør på restaurant og har vel i grunn et litt ambivalent forhold til tipsen. Selvsagt er det supert å få en del tips, jeg tjener tross alt ikke særlig bra, men samtidlig er det kjedelig at folk føler seg presset til å tipse.
Jeg syns det er hyggelig at folk setter pris på meg om jeg virkelig legger alle kluter til for at gjesten oppehold på restauranten skal være en fin opplevelse, men like godt som tips er det å få hyggelige tilbakemeldinger.
Tipser derimot et bord som jeg knappt har hatt tid til å gjøre annet en å ta imot bestillingen, hevet maten på bordet og levert regningen til syns jeg nesten det er flaut, da føler jeg at jeg har fått tips for noe jeg allerede har betalt for.
Forøvrig deler jeg SELVSAGT! tipsen min med kokken som er på jobb.
I norge er jeg en dårlig tipser. Jeg runder opp, men utenom det gir jeg lite. Føler jeg at Servitøren er sjeldent flink, eller at maten er veldig god, tipser jeg vel litt om jeg tenker meg om. Bakerier får aldri, men Dromedar (plassen for ekte kaffe) får en gang i blant.
Det eneste som er kjekt med tips på restauranter er at dersom vi er skikkelig misfornøyd med servicen så kan vi legge igjen bare en krone eller to i tips... :knegg:
(Sånn blir det ofte når vi er på uteserveringen på St. Hanshaugen, for der er det neste uten unntak skikkelig dårlig service. Upåklagelig beliggenhet da, derfor vi er der en del sommerstid, plass til både barnevogn og hund.)
Jeg tipser aldri her hjemme jeg.. :gniten: Men da jeg oppholdt meg på philippinene så tipset jeg alle og enhver fordi det var opplest og vedtatt at det er dette de lever av.
Jeg synes tipsing generelt ofte er en uting. Folk tipser i hytt og vær fordi de tror det er forventet. Vi spiser en del ute og gjorde det enda mer før vi fikk barn. Det blir fort veldig mye dyrere om vi skal være rause med tipsen hver eneste gang. Faren min spiser enormt mye ute (i jobbsammenheng). Han sier at man bare bør tipse om man er mer enn fornøyd, ikke sånn uten videre.
Jeg er gnien på tipsen i Norge. Jeg tipser ikke hvis jeg må stå for servicen selv, og på restaurant så tipser jeg hvis jeg er fornøyd (der graderer jeg også tipsene avhengig av hvor fornøyd jeg er med servicen). Jeg kan også finne på å ikke tipse i det hele tatt. "Tiggeboller" som står fremme på disken syns jeg er direkte pinelig for de som har satt dem ut. I utlandet tipser jeg i forhold til hva som er standarden (guidebøker er viktig å lese, ja).
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
