Leste denne saken på VG om damene som heklet under mekling, men er også godt kjent med dette både fra jobb, undervisning og andre arenaer som foreldremøter m.m.
Jeg er litt delt i mitt syn, all den tid jeg strikker selv og vet hvor kjekt det er å ha noe å holde på med. Likevel synes jeg kanskje det viser en viss distanse til møtet, at du egentlig har hodet en helt annen plass. Det kan for meg framstå noe respektløst overfor medmøtetakere og kanskje spesielt møteholder, selv om jeg forstår at det ikke er ment slik.
Hva tenker den gjengse FPer? Er det helt greit eller burde man holde seg til å rable på papirene sine?
Veldig teit av Skogen Lund, synes jeg. Særlig når det fremkommer i saken at håndarbeidet ble brukt i dødtida.
Jeg vet at mange ikke liker håndarbeid på møter o.l. Jeg synes det er dumt, fordi jeg faktisk fungerer bedre som "passiv" møtedeltaker med et strikketøy i hendene enn uten. Jeg kan derfor velge å ignorere misnøyen og strikke likevel, litt avhengig av setting og hvilken rolle jeg selv har. Jeg er en svært aktiv møtedeltaker forøvrig, og i noen møter har jeg ikke tid til å strikke. Det regulerer jeg veldig fint selv. Jeg er jo ikke i møtet for å strikke, men for å gjøre en jobb, og noen ganger gjør jeg den jobben best mens jeg samtidig strikker.
Jeg mener forøvrig at dissing av håndarbeid også er et uttrykk for at en typisk kvinnelig flersysleri-oppgave blir nedvurdert som uviktig og dessuten for "privat" til å høre til i offentlige sammenhenger. Fikling med smart-telefoner og nettbrett, som også er en typisk "passiv-møtedeltaker-aktivitet" er langt mer utbredt og i alle fall for meg mye mer forstyrrende (jeg tenker da på egen mobilfikling, ikke andres. Jeg prøver å ikke bry meg så veldig mye om hva andre gjør.)
Jeg synes det er en skikkelig uting. Det gir inntrykk av at man ikke er interessert i det som foregår, og det er lite inspirerende for dem som leder møtet.
Dersom man ikke greier følge med i et møte uten håndarbeid, synes jeg man må øve på å greie nettopp det, eller bytte jobb.
Jeg liker verken strikking eller mobilfikling hos studentene mine, men pleier å oversvømme dem med Veldig Viktige Fakta og nekte å gi dem powerpointene mine, heller enn å nekte dem slikt eksplisitt. :slem:
Jeg synes det skjer skikkelig uproft ut å drive med håndarbeid i møter, og man fremstår lite interessert. I tillegg blir jeg distrahert av pinneklirring og draing av garn. Mannen min klarer til sammenlikning fint å surfe på mobil/spille sjakk og samtidig snakke med meg. Jeg liker ikke det heller.
Når jeg er på svære konferanser strikker jeg. Jeg følger bedre med når jeg strikker enn når jeg ikke gjør det. Kroppen min har så mye aktivitet i seg at det jeg blir veldig rastløs av å bare sitte stillle for å lytte, men hvis hendene er opptatt med strikketøy så følger hodet bedre med på det som blir sagt.
I mindre møter hvor det forventes at jeg skal måtte si noe, så strikker jeg ikke.
I pauser og under dødtid er det helt greit, synes jeg. Under møtet - not so much. Jeg synes heller ikke det er greit at folk fikler med telefonene sine under møter, iallefall ikke så lenge det ikke er jobbrelatert. Jeg sitter ganske ofte i svært lange møter/heldagsmøter, og også der blir det sett på som svært uhøflig å drive med noe annet enn det som er relevant for møtet.
Strikking under møter hadde overhodet ikke vært innafor, og personlig ville jeg nok også blitt distrahert om noen satt ved siden av meg og strikket/heklet.
Uting på linje med mobilfikling syns jeg. Skikkelig respektløst overfor de andre møtedeltagerne. Og det har ingenting å gjøre med at det er "kvinnesyssel."
I pausene får folk gjøre just som de vil selvsagt.
Jeg vet fra tidligere forelesninger at vi hadde noen svært fornærmede forelesere da damene på første rad alltid satt og strikket. Dette ble tatt opp med klassen flere ganger, men oversett. Jeg kan i grunn forstå foreleserne, de kommer langveisfra og blir møtt av en gjeng som er mer opptatt av strikkepinnene sine en å ta notater.
Enkel strikk uten mønster kunne jeg gjort i store møter. Jeg konsentrerer meg mer når jeg strikker enn når jeg bare skal følge med på foredrag. Nå bruker jeg pinner som ikke lager lyd da og jeg hadde nok prøvd å holde det under bordet for å ikke forstyrre.
I dødtid som det der syns jeg det er helt innenfor, og er enig med Heilo at det å nedvurdere håndarbeid i forhold til "godkjent" tidsfordriv ute blant folk som avislesing, drodling og teknologifikling er en form for nedvurdering av kvinnesysler. Selv konsentrerer jeg meg også bedre med strikketøy i hendene, men lar være å gjøre det når jeg er på jobb/representerer jobben fordi det ser uproft ut.
På kurs/forelesninger hvor jeg bare representerer meg selv, strikker jeg. Blir heller ikke sur når deltakere strikker når det er jeg selv som arrangerer/presenterer.
Strikking er ikke noe verre enn mobilfikling, men begge deler er en uting i møter, synes jeg. Det gir veldig inntrykk av at man ikke følger med eller synes den som snakker er verdt å gi oppmerksomheten sin til. Jeg synes også ofte det er lettere å lytte hvis jeg fikler med noe litt hjernedødt på telefonen, men jeg gjør det ikke likevel i møter, fordi det er så ubehagelig for møteleder (og for andre som sier noe/deltar aktivt) når deltagerne gjør det. (I allmøter, store forelesninger og lignende kan man i større grad holde på med private fikleting uten å forstyrre eller irritere.)
Enig. For meg fungerer det på samme måte som om noen knakk fingrene sine konstans, trommet fingrene på bordet eller drev med Rubiks kube. Og det har selvsagt ingenting med at det er en kvinnesyssel å gjøre. Makan til påstand?
Selv har jeg innimellom møter med et sett av personer, som hver for seg representerer et tema som drøftes. Han ene fikler alltid med telefonen når det ikke er hans tema som diskuteres på møtet. Dette har flere ganger blitt oppfattet som veldig negativt av andre møtedeltakere, som ikke nødvendigvis vet at han ikke driver med øvrige tema. Det tar seg ikke ut.
Jeg strikker i større sammenhenger, der jeg ikke har noen aktiv rolle selv. Selvsagt med trepinner. Som på konferanser. Konsentrerer meg klart bedre når jeg har noe i hendene, vel og merke noe som er enkelt og ikke krever telling eller mønster.
I studietiden var det forbud mot strikking når vi hadde eksterne forelesere, våre egne lærere syntes det var helt ok.
På foreldremøte med klassene til ungene, FAU eller politiske møter har jeg aldri tenkt tanken.
Når jeg sitter i lagmannsretten strikker jeg i pausene.
Ser nå at de som heklet på mekling gjorde dette mens de ventet i 1,5 time på motparten. Det synes jeg er greit, i pauser gjør man som man vil. Jeg trodde de heklet mens møtet pågikk, eller mens andre satt ved samme bord (og de selv ikke hadde aktiv part i møtet).
Jeg kjenner jeg blir sur på påstanden om at det å være i mot strikking etc i møter har noe med at det er kvinnesyssel å gjøre. Tullprat! Det har å gjøre med at det er forstyrrende, og jeg syns også respektløst. På linje med mobilfikling, leke med rubiks kube eller hva det måtte være.
Jeg opplever faktisk aldri at noen strikker i slike sammenhenger (ikke i møtene jeg er i og ikke blant elevene jeg underviser). Jeg synes mobilfikling og surfing på nettbrett og laptop er veldig uhøflig - og mye verre enn strikking. Strikking (ihvertfall om det ikke er et veldig komplisert mønster) er noe man kan gjøre uten å miste fokus på det som blir sagt. Lesing av aviser på nett, not so much.
Jeg synes det er betraktelig mer forstyrrende når medmøtedeltakere, tilhørere og elever sitter med mobil eller pc enn dersom de sitter med hekletøy/strikketøy. Og det gjør jo veldig mange ganske hemningsløst.
Selv konsentrer jeg meg bedre hvis jeg har noe i hendene som ikke krever mye oppmerksomhet/kontinuerlig blikk, som et enkelt hekletøy eller blyantskriblerier. Jeg hekler på politiske møter (ikke forhandlingsmøter, men landsmøter, representantskap o.l.), og hadde vært betraktelig mindre rastløs og irritabel på lange jobbmøter om jeg hadde kunnet hekle der uten å bli uglesett.
Jeg synes ikke det er greit. Som andre har sagt synes jeg det vitner om en distanse til møtet og fremfor alt virker veldig uprofesjonelt. Jeg liker også å strikke og er i stand til å strikke og gjøre andre ting samtidig - likevel kunne det ikke falle meg inn å strikke på kurs og møter.
Det kjem ann på settingen. Eg strikker på foredrag og foreldremøte av typen "få informasjon". Møter som skal føre til vedtak/ bestemmelser, synest eg ikkje det skal gjerast anna enn å delta.
For eit par år siden var eg på foredrag med Håvard Tjora. Han tok opp akkurat dette, og var litt overraska over at det kun var eg og ei til som strikka. Han meinte det er ein form for bearbeiding av informasjon. Nokon tegner/ skribler, nokon strikker. Det er visstnok sagt at dei som driv på med noko er betre lyttere, men om det stemmer aner eg ikkje. :vetikke:
Bedre lyttere kanskje - men min erfaring med de som strikker/drodler under møter er at de blir veldig passive og ikke deltar i diskusjoner i like stor grad som de som ikke gjør det.
Jeg syns ikke det er greit med strikking, hekling eller mobilfikling på møter. Rett og slett uprofft og det avleder andre møtedeltageres oppmerksomhet.
I pauser ol står man fritt til å gjøre dette, i min bransje har jeg aldri sett noen som strikker eller hekler på noe møte, så det tydeligvis fjernt fra vår hverdag.
Greit i pauser, uting ellers syns jeg. Jeg hadde blitt rimelig sjokkert hvis jeg kom på et møte i jobbsammenheng og noen satt med håndarbeid. :what: I jobbsammenheng og på konferanser syns jeg egentlig man kan unngå det i pausene også, de kan godt brukes til diskusjoner og networking. :nemlig:
Strikke på forelesning har jeg alltid gjort i likhet med mange andre. Det er lettere å holde fokus da. På mindre møter er det lett for at det forstyrrer. I pauser er det selvfølgelig greit.
I pauser og fritid må folk gjerne gjøre hva de vil, men når man er på møter, konferanser o.l har jeg en forventning om at fokus er på det som skjer, ikke konsentrasjons,-og tidstyver som strikking, mobiler, rubiks kube :knegg: o.l.
Jeg leder mange møter og dette er ett såpass stort problem (det tar konsentrasjon fra både utøver og tilskuer) at jeg pleier alltid å innlede møter med at jeg foreslår at hobbyene og lekesakene legges bort til man er ferdig med det man er der for å gjøre. :nemlig:
Det er min erfaring også. Det virker ofte som om de er opptatt med sitt.
Hvis jeg underviser mindre grupper synes jeg også det er vanskelig å få den gode toveiskommunikasjonen med blikk/ansiktsuttrykk/kroppsspråk (bekreftende/nølende/skepsis osv) med strikkere enn med dem som ikke sitter med sånt.
Det kan hende at de følger bedre med enn alle andre, men jeg foretrekker å undervise uten hobbyrelaterte aktiviteter i salen og tror jeg gjør en bedre jobb da. På møter opplever jeg også at det er bedre dynamikk uten strikking.
Er det snakk om store møter og forelesninger med masse folk merker jeg ikke sånt.
Jeg snakker forøvrig om møter med 5-30 deltakere. Om det sitter en bakerst og strikker på en forelesning/kurs med flere hundre bryr jeg meg ikke så lenge jeg slipper å sitte ved siden av. Jeg liker ikke sitte ved siden av noen som drodler heller. Jeg blir så flau på deres vegne. :knegg:
Jeg synes det er en skikkelig uting og nekter strikke- og hekletøy på lik linje med mobil når jeg underviser. :ond: Jeg blir forstyrret av at andre ser så åpenlyst uinteresserte ut i det som foregår der fremme. (jeg hører mange si at det skjerper konsentrasjonen, men det ser ikke slik ut for andre).
Jeg har strikket under forelesning. Klarte fint å følge med, notere, spørre for det. Alternativet hadde vært å etter hvert bli søvnig av å sitte helt i ro. Jeg har strikket under møter, men da var det avklart på forhånd. Så lenge man ikke har pinner som bråker og ikke studerer mønster inngående er det ikke noe annerledes enn de som tar opp mobilen og surfer, sender sms, spiller osv.
Artikklene er jo egentlig en ikke-sak. Det her skjedde jo ikke engang under selve forhandlingene. Det var i pausen mens de ventet på motparten. Ville det vært ok hvis de brukte tiden til å surfe på nettet i stedet? Ikke overraskende at kritikken kom fra NHO-sjefen da.
I pauser, ja. Under undervisning/møter, nei. Det er ganske irriterende når man prøver å følge en pedagogikkforelesning og hører klikketiklikketiklikketiklikk i strikkepinnene fra hun som sitter like bak. :gal:
Jeg er en strikker, men strikker aldri på møter der det forventes at jeg skal si noe. Jeg reagerer ikke på at andre strikker, hvis de ikke åpenbart strikker mønster som krever fokus. Mobilfikling derimot gjør meg aggressiv! Eksempelet i artikkelen var jo helt teit. Klart de kan strikke i rn slik setting.
Jeg tenker litt på den settingen i HI. Er det en type setting hvor det forventes "arbeid" i pausene? Jeg har jo vært i settinger hvor det ligger i kortene eller kulturen at pausene skal brukes konstruktivt (eller hva man kaller det). I slike settinger ser jeg for meg at strikking kan virke veldig rart. Jeg ser for meg at det å strikke kan bli oppfattet som at man melder seg ut i pausene.
I de fleste sammenhenger er nok strikking i pauser ok, men jeg tror som neket at det kan være settinger hvor det ikke egentlig hører hjemme.
Uting på lik linje med mobil, nettbrettfikling og denslags. Respektløst. Det hadde forstyrret meg mye omnoen satt ved siden av meg å gjorde dette. I pauser blir det jo noe annet. Da kan man jo gjøre som man vil.
Jepp. Og som foredragsholder/ underviser hadde jeg synes det var frekt om ikke de åpenlyst fulgte med og deltok i dialog. En gang trodde jeg en mann på første benk sov. Jeg skvatt da han plutselig åpnet øynene og spurte meg spørsmål.
Hvorfor går du ut fra at strikkerne ikke følger med?
Jeg strikker som sagt aldri når jeg representerer jobben fordi det virker uproft å blande jobb og fritid, på samme måte som jeg aldri grer håret midt i et møte, enda det helt sikkert ikke ville være i veien for deltakelsen. Men jeg følger alltid godt med når jeg strikker på møte/forelesning i privat sammenheng og deltar. Man sitter da ikke og glor på maskene. I motsetning til mobilfiklerne og drodlerne, er mitt fokus på det som foregår. Det er min opplevelse av andre strikkere også.
I pauser som er ment for pusterom og å få ny energi, er det selvsagt opp til hver enkelt hva man gjør. I en setting hvor målet er å bli enige med en motpart, kan jeg forstå at KSL skulle ønske at begge sider av bordet hadde DET fokuset hele veien, og ikke bare brettet opp ermene rett før fristen gikk ut. Hun forsøkte vel å si noe om kulturen i lønnsoppgjørene, og at mye av det er spill for galleriet. Egentlig. Jeg synes strikkepinner og håndarbeid ikke har noe på møter og konferanse å gjøre. Det er mange som har hobbyer som ikke "bråker", men jeg hadde opplevd som svært pussig hvis min nærmeste leder dro frem et puslespill på ledersamling, eller kollega satt og koste seg med Se og Hørs Kryssordblad. Virker uproft.
Strikking er hakket mindre ugreit enn mobil-/ PC-fikling, syns jeg. Dersom man sitter og trykker på mobil eller PC signaliserer man at man har fokus på noe annet enn det som foregår i møtet, og det er respektløst overfor foreleser/de andre på møtet. Strikking går av seg selv helt på en annen måte, og hjernen kan fremdeles være med på det som foregår utenfor strikketøyet. Litt på samme måte som å tegne eller drodle på et papir.
Men man må selvsagt ikke forstyrre de andre med store armbevegelser eller høy klirring. Da får man evt. sette seg bakerst i et hjørne.
Bedre med strikking og hekling enn mobilfikling og pc-/brettbruk. For min del er det litt sånn at på svære konferanser med hundrevis av deltakere - da syns jeg det er uproblematisk om noen strikker. I mindre forsamlinger syns jeg man skal la være, med mindre man strikker/hekler noe som er så enkelt at man kan løfte blikket og ha øyekontakt med folk. På jobben hos meg er det ei dame som strikker i absolutt all møtesammenheng (utenom elevmøter og sånt selvsagt) - og hun er samtidig en av de som oftest stiller spørsmål, kommer med kommentarer, etc. Det er ikke sånn at strikking=uinteressert.
Jeg synes det er greit så lenge pinner ikke klirrer. Jeg hekler mest på møter og seminar og sånn, for det bråker mindre.
Jeg følger best med når jeg får bruke hendene.
Jeg synes det er helt greit med håndarbeide. Selv følger jeg bedre med når hendene eropptatte enn når jeg sitter og surrer med penn og papir. Jeg faller mye fortere ut (mister konsentrasjonen) hvis jeg ikke har strikking å holde på med. Jeg strikker aldri på jobb altså, men jeg burde gjøre det.
Det er synd at det er opplest ogvedtatt som sannhet at det å strikke e.l. gir inntrykk av å ikke følge med/manglende respekt når vi er så mange som føler at dette skjerper oss og absolutt ikke stjeler oppmerksomheten.
Jeg er blant dem som gjerne vil strikke, men som lar være fordi jeg innser at folk rundt meg misliker det. Selv om jeg fastholder at jeg kan drive med et enkelt strikketøy uten å miste fokus og konsentrasjon.
I større forsamlinger der jeg stort sett skal lytte og ikke delta (store avdelingsmøter, forelesninger, konferanser ogsåvidere) prøver jeg å sette meg langt bak og ha mulighet til å strikke. Jeg ville aldri sittet på første rad og strikket. Og jeg har selvsagt alltid et lite strikketøy (sokk, erme osv) og trepinner som ikke klirrer.
Jeg har sett noen som dro frem mønsteret og tydeligvis måtte følge med på det. Det synes jeg er over streken. Strikketøyet må være noe du kan gjøre uten å se på det for å være "lov".
Eg har aldri vurdert å strikke på jobb, fordi eg opplever det som uprofesjonelt. Eg veit med meg sjølv at eg ikkje har noko problem med å følgje med, samtidig som eg strikker, men eg veit at eg sender ut signal om at det å vere på møtet/forelesningen eller liknande ikkje er viktig nok i seg sjølv, til at eg ikkje kan gjere andre ting samtidig. Eg synest det er uhøflig og eg ønsker ikkje å sende ut dei signala til verken med-publikum eller foredragsholdar/møteleiar. For meg er strikking noko eg gjer for å slappe av. Ein slags form for meditasjon, om du vil. Noko som eg kan gjere og konsentrere meg om, medan eg samtidig stenger verda ute og tenker på andre ting. Det er ikkje noko eg vil blande med jobb.
Og eg synest strikking og liknande er distraherande, når eg underviser. Så eg tillater det ikkje, sjølv om eg strikker mykje sjølv på fritida.
Jeg synes det er en uting, selv om jeg ikke akkurat har vært i mange møter som inkluderer strikking. Møtene i firmaet mitt består av hektisk møtevirksomhet, fordi man rett og slett ikke har tid til å sitte på møter. (Som for øvrig også er en uting; at man kommer for sent, tydelig er stresset under møtet, og forsvinner før man får si "takk for seg". :knegg: )
Personlig bunner nok min distraksjon i irritasjonen over at man drar med seg hobbyer i et møte. :ærlig:
Jeg er av de som synes dette er en uting! Jeg klarer ikke å holde øynene unna om noen sitter med håndarbeid, uavhengig om det lager lyd eller ikke. De som gjør det er gjerne veldig flinke og dermed går det så fort at jeg blir sittende som i transe og se på, dermed så mister jeg fokus på møtene.
Vi har ei på jobb som strikker (hekler, brodere bunad osv) på alle møter, også morgenmøtet hver eneste dag. Jeg irriterer meg grønn over dette, men det er vanskelig å ta opp i og med at det kun er en stk som gjør dette og det vil bli oppfattet som et personlig angrep.
Eg syns strikking og hekling er uprofesjonelt og det vitne om at du ikkje er nevneverdig interessert i det som foregår i rommet. Et anna perspektiv er også at eg syns det tar frå kvinner profesjonell tyngde å dra inn mjuke hobbyar i et så viktig rom som ei mekling skal vere.
Jeg har faktisk aldri tenkt over at andre kan bli distrahert. Jeg ville aldri strikket på et deltakende, intensivt jobbmøte, men på store konferanser, foreldremøter, møte i hagelaget etc, der strikker jeg uten å skjemmes en kalori. Jeg følger jo MINST like godt med.
Problemet er jo ikke OM du følger med eller ikke, men om de andre OPPFATTER det som om du følger med. Og jeg vil tro ut fra mange av svarene her at de fleste andre som ikke bedriver håndarbeid vil si at man ser ut som om man ikke følger med.
På privaten syns jeg det er helt i orden med medbragt strikketøy på forelesninger eller møter, da bryr jeg meg ikke spesielt mye om at folk Tenker Sitt, så sant jeg selv vet og viser at jeg følger med. På jobb blir det noe annet.
På møter virker det uprofesjonelt. Og da er man ofte ikke flere enn at det må bli ganske synlig. På forelesning er det noe annet synes jeg, men da må man jo posisjonere seg slik at det ikke er synlig for foreleser og at man selv har god plass. Man tenker på de rundt seg også.
Kan det være litt bransjeavhengig om man synes det er greit å strikke i jobbsammenheng? Jeg har aldri sett noen i min bransje (olje/gass) som strikker under konferanser, møter, stormøter og den slags.
Hos oss er det forøvrig blitt mer og mer vanlig å sitte med pc eller brett under møter, men da for å kunne skrive møtenotater. Mange har begynt med dette i stedet for penn og papir. Det vises stort sett godt om det gjøres mer enn å skrive ned møtenotater.
Jeg jobber i en annen bransje enn Rulsebiffen, men har akkurat samme erfaring.
Helt ærlig synes jeg det ser skikkelig teit ut å ha med strikketøy/hekling etc i jobbsammenheng. Jeg ville også reagert om noen limte modellfly også. Tipper vedkommende som limer modellfly også klarer å følge med på det som blir sagt, men distraherende er det uansett for andre.
Det strikkes mye på forelesninger på høyskolen hvor jeg går. Å sitte ved siden av en strikker er faktisk distraherende synes jeg, så jeg pleier å sitte meg et stykke unna. Men jeg tror at strikkerne klarer å følge godt med, akkurat som noen som sitter og "skribler" klarer det. Svært mange av dem konsentrerer seg bedre med å ha noe i fingrene enn å sitte å se på læreren hele tiden.
Synes det er veldig interessant at man på et møte ikke bare må følge med og delta, det er også viktig at man " ikke ser distansert ut", fordi man kan forstyrre andre som tror man ikke følger ordentlig med (og dermed selv mister evnen til å følge ordentlig med). Det er ikke nok at du kommer, følger med og deltar, du må også iscenesette deg selv (og antakelig er det da viktigere å se ut som om du følger med enn at du faktisk gjør det).
Det er interessant fordi at for 20 år siden var det veldig vanlig at det ble strikket på svært mange typer møter i profesjonelle sammenhenger. Det hang sikkert litt sammen med det som ihvertfall var min bestemors mantra - at man aldri skulle sitte med hendene uvirksomme (i skikkelig gamle dager hadde jo kvinnene også garnholdere til beltet, så de kunne strikke mens de gikk).
Det var som regel, som det nevnes over - større møter hvor den enkelte hadde begrenset taletid, og hvor man strikket på relativt enkle arbeider som man ikke trengte å følge med på.
Jeg strikker ikke i slike sammenhenger selv lenger, primært fordi jeg strikker mye mindre nå uansett, men jeg kjenner også på at det har blitt et kulturelt skifte, så og si.
Jeg forstyrres da ikke av at andre ikke ser ut til å følge med. Jeg forstyrres av kontinuerlig bevegelse, draing i garn, klirring i pinner. At andre ikke kan være på møter uten å falle i søvndyssende modus er da virkelig ikke mitt problem.
For øvrig er det jo klart at man bør se psselig interessert ut/"iscenesette seg" på møter. De fleste her sier jo selv at enkelte møter ville man ikke strikket på. Jeg antar for eksempel at de fleste ville unnlatt strikking på et jobbintervju, uansett hvilken side av bordet man sitter på.
Lite strikking på møtene i den kommunaltekniske verden også. I alle fall her. Det skal en del til før jeg blir distrahert uansett, og ville sikkert ikke latt meg irritere over det, men synes det er en pussig ting å holde på med når man sitter i møte. Har heller aldri sett noen holde på med f.eks scrapping, perling, origami eller blomsterbinding i møter.
Men det kommer kanskje an på hva slags møte det er snakk om.
Når jeg har undervist har det heller aldri plaget meg om noen har strikket, i den grad det har forekommet. Men nå er det kanskje sju år siden sist jeg underviste, og selv var jeg student på nittitallet, og da var det ikke blitt så moderne å strikke enda. Da jeg studerte var det mer vanlig at studentene sov eller leste VG i forelesningene. :knegg:
Jeg strikker og syr på møter av fritids-syssel rettet art, dvs. i håndballhallen (ikke under kamp, da knekker pinnene), styremøte i husfliden, årsmøte til korpset o.l. hvor jeg selv ikke har en aktiv del som møteleder e.l.
Jeg også synest det er en uting. Det jeg likevel synest bør være akseptert er mobilfikling. Blir vanligere og vanligere å føre notater og referater på mobil. Det blir på en måte det samme som bruk av data i møter. Man kan ikke være sikker på hva man bruker den til, men må bare stole på at det har med møteaktiviteten å gjøre.
Gjentar meg selv litt: Jeg for min del lar meg overhodet ikke provosere av spikking på møter. Spilling av Candy Crush fører til litt hevede indre øyenbryn men ikke noe mer. Jeg velger å anta at alle som er tilstede på et møte eller en forelesning er der fordi de har interesse av å være der, og synes at folk skal være mindre opptatt av hva andre gjør og mer opptatt av hva som foregår på møtet.
Hvis jeg underviser (spørs litt på tema), men svært ofte så er jeg avhengig av blikkontakt, toveiskommunikasjon både verbalt og fysisk for å gjøre en god jobb. Kvaliteten på min undervisning blir kraftig redusert dersom det er "støy" i mellom. Støy kan være candy crush og annen mobilfikling, strikking, spikking, surfing, endeløse kruseduller på notater osv.
Er det snakk om tørr forelesning hvor alt egentlig står skrevet på handouts og det ikke er noe poeng med engasjert forsamling så betyr det mindre. Slike forelesninger synes jeg det er gørr kjedelig å holde, men for enkelte tema er det også nødvendig.
Som student skyr jeg unna strikkere og flytter meg ofte hvis jeg ser at strikkere sitter i nærheten.
Jeg blir forstyrret og foretrekker andre ved siden av meg, men jeg sier ikke i fra.
Jeg strikker aldri på møter, men da jeg satt tentamensvakt en hel dag forleden, så strikket jeg selbuvotter. Er det fy-fy? Jeg klirret ikke, bruker rundpinne av bambus.
Så lenge du følger med på elevene samtidig, er det vel ikke noe problem.
Folk har forskjellige læringsstiler, noen følger best med når de kan gjøre noe med hendene samtidig. Jeg tror noe av kritikken mot f.eks. strikking på møter kommer av at mange ikke er klar over det.
Å svare andre med "pøh", fremstår heller ikke så seriøst. De fleste av oss forholder oss vel til noe mindre formelle settinger enn statsråd.
Det er fullt mulig å ha både blikkontakt og å følge med selv om man strikker på et møte, akkurat som det er mulig å dette totalt ut uten å ha noe å fikle med (eller nettopp fordi man ikke har noe å fikle med).
Jeg tenker at det er forskjell på møter og møter. Jeg strikker i endel sammenhenger og konsentrerer meg stort sett bedre om jeg har noe å henge fingrene i, men det er ikke overalt det passer. Et krav for at det skal passe synes jeg er at man har bord/benk foran seg så ikke bevegelsene blir synlige for andre som har bruk for å konsentrere seg. Man må heller ikke lage lyd, og det må være nok plass så man kan sitte slik at man ikke forstyrrer sidemannen. Og man må selvfølgelig ha et strikketøy som ikke krever noe større av en selv, det sier seg selv.
Dette bedres i endel tilfeller av å ha noe å henge fingrene i. Hvis det ikke er handouts og tung materie hvor man må skrive endel er det lett å falle ut hvis man ikke har noe som okkuperer resten av hjernen på et vis. Det blir ikke sammenlignbart med surfing sånn sett, men i enkelte tilfeller kan det sikkert forstyrre like mye, og da er det ikke greit. Å strikke nrå man skal ha en aktiv rolle ser rart ut.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
