Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Stanghelle beskylder i en kronikk i dagens Aftenposten regjeringen for å være feige og ynkelige, etter at Stortingets presidentskap sier blankt nei til å møte Dalai Lama ved hans Norgesbesøk for å markere at det er 25 år siden han fikk Nobels Fredspris. Visepresidenten ser helst at han ikke engang bruker hovedinngangen, men bruker en annen dør.
Verken kongehuset eller regjeringen skal møte ham heller.
Hva syns dere? Jeg syns uttalelsen om å gå bakveien er helt ekstrem, og det gir en rekke svært uheldige diskrimineringsvibber. Eller syns dere det er greit for å etablere et godt forhold til Kina som virkelig er i ferd med å etablere seg som en superpower?
At de klarer å leve med sin egen feighet! Folk som tidligere løp etter Dalai Lama og var sprengfulle av stolthet over å få møte ham og sole seg i glansen, gjemmer seg nå bak "privat besøk" og "ingen formell henvendelse". :snill:
Jeg ble spurt om dette i en meningsmåling i ettermiddag. Jeg svarte at jeg synes Erna Solberg og Børge Brende har håndtert dette dårlig. Og det mener jeg.
En annen sak er at jeg også synes det er skremmende at Kinas makt nå strekker seg så langt at en slik feighet synes nødvendig for norske politikere.
Jeg hadde virkelig håpet dette ikek skulle skje, vi gjør knefall for penger og makt. Hva kan vel Norge si til andre etterpå. Ingen ting tyder på at mine egne partifavoritter ville oppført seg bedre. Flaut.
Jeg har lyst til å toge på utsiden av hotellet til Dalai Lama med en svær parole som sier "I welcome you with all my heart" og gjerne med en liten "fuck China" i hjørnet. Jeg blir i det barnslig når jeg hører om slikt tull.
Norge sliter med sitt forhold til Kina, men klarer vi oss ikke ganske greit uten?
Vi klarer oss sikkert, men det er klart det vil være svært tøft for mange i Norge. Det er endel arbeidsplasser som beror på vårt samarbeide med Kina.
Det hele er klart pinlig, men ikke noe politikere med fler ville gjort om det var helt uten betydning for Norge. Så det er feighet, ja.
Men dette samarbeidet er jo så godt som ødelagt allerede, etter at fredsprisen gikk til Liu Xiaobo.
Jeg skjønner godt at Kina er en attraktiv forretningspartner, og vil nok bli mer og mer viktig fremover. Samtidig så syns jeg virkelig ikke man skal la alle prinsipper fare.
Det er så typisk norsk: Vi skal liksom være så himla engasjerte i menneskerettigheter og miljø og alt som er bra, men så fort det koster oss noe, så snur vi. :gaah:
Dette er så opprørende at jeg har nesten ikke ord, og man kan søren ta begynne å lure på hvilken vei dette landet vi bor i er på tur nå.
Når man legger dette til kampen om reservasjonsretten er jeg virkelig bekymret for hvilken retning vi går i, der makthensyn veier tyngst. :(
Hva er praksis når det er andre "private besøk" på Stortinget?
Jeg synes regjeringen helt klart plikter å sørge for norsk næringsliv, noe annet ville vært rart. Men så går det selvsagt en grense et sted, hvor den går må jo den enkelte regjering selv vurdere. Samtidig møter de seg selv i døra så det synger etter, og det blir klamt. De bør være relativt flaue.
Selv stemte jeg ikke Høyre i år, men var heller ikke veldig negativ til å ha dem i regjering. Jeg må virkelig si de skuffer, i sak etter sak.
Konklusjonen her er (uansett hva Brende måtte si) at de lar seg skremme av en stormakt til å ikke ta imot en person som de ut fra alle tidligere erfaringer burde ta imot. Det er virkelig ille.
Jeg syns Krf hadde et godt poeng; Norges eksport til Kina har økt de siste årene, til tross for at kinesiske myndigheter ikke vil snakke med oss. I tillegg sier Brende selv at de har hatt mulighet til å ta opp menneskerettighetspørsmål i andre fora, om enn ikke direkte med kineserne.
Selvsagt skal regjeringen jobbe for norsk næringsliv, men ikke til enhver pris. Kina er en stormakt, men de får jo ingen mulighet til å utvikle seg i positiv retning om man lar dem diktere hva vi skal gjøre. Man kan godt si at Norge ikke har stor påvirkningskraft her, men å la seg kue av Kina gir Norge dårlig omdømme. Ved å fnyse av Kina i denne saken hadde Kina selv fått kritikken reist mot seg, og jeg tror at i det lange løp vil Kina se verdien i å også ha et relativt godt omdømme, ikke bare styrke.
