Nå er våren her, og tradisjonen tro sitter jeg og surfer på klær og sko. Får alltid lyst til å oppfylle en gammel drøm hver gang det blir vår - nemlig å bli litt mer personlig i stilen og gjøre litt mer ut av det når jeg kler meg. Dessverre blir det alltid bare med drømmen, jeg kommer liksom aldri dit at jeg kjøper de tingene jeg faktisk ønsker meg. Jeg vet ikke hvorfor, men det er nok en blanding av å ikke tørre og å ikke ha tro på meg selv, redsel for å skille meg ut.
Jeg vet egentlig hvor jeg vil. Jeg liker å pynte meg, da jeg gikk i barnehagen nektet jeg å dra hvis jeg ikke hadde skjørt eller kjole. Jeg liker det som er litt retro eller litt rocka, striper (og prikker), jeg liker gjerne det som er litt nytt, jeg liker å skille meg litt ut (selv om jeg og er redd for det). Jeg har en liten byste, definert liv og store ben og hofter, derfor foretrekker jeg sko med hæl, kjoler og skjørt med a-form. Jeg liker å pynte meg med smykker og andre accessories.
Problemet er at jeg så og si aldri tør å gjøre det overforstående, selv om jeg har lyst. Jeg går rundt i bukser og gensere jeg egentlig ikke liker så godt, fordi de er trygge og vanlige. Nå når sommeren kommer så blir det alltid et større problem fordi jeg ikke liker shorts og capribukser, men vet ikke hvordan jeg skal sette sammen et antrekk med kjole eller skjørt. Og vet ikke helt om jeg tør å bruke det heller.
Noen som har hatt det på lignende måte? Noen som har utviklet en egen stil i voksen alder (jeg er 30 nå). I dag har jeg vært syk og har hatt noen timer til å surfe på klær og sko, og da kjenner jeg stressnivået stige. Også vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre for å bli en som tør slike ting.
Den vil jeg bruke til hverdags, så da må jeg ha noe tilbehør som toner det ned. Jeg hørte med en venn, som foreslo sneakers. Så da ser jeg meg blå på sneakers, uten å finne noen som gjør antrekket perfekt. For jeg er unødvendig opptatt av at antrekk må matche 100 %, hvis ikke kan jo "noen" finne på å tenke at det er ikke noe fint sammen. Og det er jo selvfølgelig forferdelig...
Etter å ha sett en stund nå har jeg funnet flere sko som jeg selv mener passer til antrekket, men jeg stoler ikke på min egen vurdering, og slår derfor fra meg hele prosjektet. Dessuten må jeg jo finne både strømpebukse og jakke og smykke til, og det virker nærmest umulig altså. :rolleyes:
Hvorfor må du tone den ned for å bruke den til hverdags?
Jeg går ofte i kjole, også på hverdager. Og jeg toner ikke ned noe, jeg går sjelden med flate sko. Jeg er sikker på mange synes jeg er overdressed, men og så da? Jeg går i det jeg liker, så går de i det de liker. Ferdig med det.
Jeg har ofte endt opp med å kjøpe det samme som en utstillingsdukke har på seg. Og da tenker jeg tilbehøret. Jeg bestemmer meg for kjolen, men det sjalet/jakken/smykket var da veldig fint til? Butikkene har ofte flinke folk som setter klærne sammen med det rette tilbehøret.
Cardigan og ballerinasko. Evt Converse, eller ankelstøvletter. Nydelig kjole! Du kan matche med en turkis eller oransje cardigan. Bolero eller dressjakke gjør den mer pyntet.
Jeg tror det egentlig er her det ligger. Jeg er grundig opplært i at det ikke er bra/lønner seg å skille seg ut. Og nå tør jeg ikke gjøre det jeg har lyst til. Må kanskje drive litt eksponeringsterapi og bare tørre det noen ganger. :eek:
Begynn i det små. Kjøp kjolen du viser her, sånn til å begynne med. Du kan ha ballerinasko eller pumps til, og en kort skinnjakke. Eller en kort cardigan. Er det litt kaldt kan du ha tynne strømper til.
Man trenger ingen unnskyldning for å pynte seg i hverdagen, når noen på jobben tidligere spurte hvorfor jeg var så pyntet svarte jeg; "fordi jeg våknet i ett helvetes dårlig humør". Og det stemmer altså. Det hjelper alltid å pynte seg litt ekstra på en dårlig dag.
Hopp i det! Og ikke match. :heia: Det er ikke farlig. Superkul kjole som du kan bruke hva som heldt til. Cardigans, olajakke, blazer. Tette strømper, fargede strømper, ingen strømper. Smykker trenger du ikke.
Men det viktigste er dette: hvis du vil ha din egen stil, må du tåle at ikke absolutt alle liker alt du går med. Hvis alle hadde likt det, hadde alle brukt det, og det hadde ikke vært din egen stil.
Kan du sette deg ned og tenke litt på hva som kan skje hvis noen ikke liker kjolen? Eller liker kjolen, men ikke skoene? Ingenting. Det er BRA hvis noen legger merke til deg, og at de funderer på hvorfor du har valgt den vesken til. Det er sånn trender beveger seg og folk blir inspirert. Du kan ikke gjøre noe feil, det er smak det handler om, ikke rett og galt.
Selvfølgelig er det mulig. Og i en hver alder, en 30-åring er ung. :D
Jeg begynte langsomt å skifte stil da jeg var litt over 30. Lenge tenkte jeg at det krevde mer å gå med kjoler og skjørt enn med bukser, selv om jeg egentlig likte best det første. Men så begynte jeg bare å gå mer med det. Først av og til, og følte meg veldig pyntet, men så fortsatte jeg, til jeg nå går mer med kjoler og skjørt enn med bukser. Jeg trives med det og får mange komplimenter for at jeg kler meg fint.
For meg var cluet å gjøre det langsomt fordi jeg ville syntes det var flaut om folk rundt meg ble veldig oppmerksomme på endringen. Men skjørt en dag i uken først, og så flere etterhvert, og helt umerkelig så har du plutselig en annen stil.
Som Candy Darling sier så må du regne med at ikke alle liker det du går med, men det er det jo aldri alle som gjør heller. Jeg har aldri opplevd at noen har kritisert klærene mine. Selv om jeg sikkert regner med at det er noen som mener at jeg er overpyntet på jobb, selv i relativt streite kjoler og skjørt. Men livet er for kort til å ikke trives med de klærene du går med.
Lykke til. Det er en fin kjole og en fin kjole blir aldri feil. :D
Jeg gikk fra å bruke reklame t-skjorte, fleecejakke og dongeribukse hver dag på jobben (kontorjobb) til å nå variere med kjoler, skjørt, hæler, jeans, dressjakker, paljetter, ja you name it. Oppmerksomhet får du, men positiv oppmerksomhet! Nyt den positive oppmerksomheten, den varer ikke så lenge. Jeg hadde passert 35 da jeg gjorde dette skiftet.
Kul kjole med uendelige variasjonsmuligheter. Go for it!
Enig med Candy! Ikke tenk på at alle andre skal like klærne dine. Det skjer ikke likevel. Noen vil syns at den kjolen er finest med nette sko som matcher i fargen, andre vil syns at mismatch med røde sneakers er mye kulere. Begge deler går fint an. Finn ut hva DU syns er finest og hva du trives best med. Den kjolen var kjempefin, og du trenger ikke tenke på at skoene skal tone den ned til hverdagsbruk. Jeg hadde ikke brukt sneakers til den, men bruker heller ikke 15 cm høye paljettstiletthæler til hverdags (eller noen gang i og for seg), det fins mange typer sko mellom der. Oransje pumps eller ballerinasko eller sandaler, hvite tøysko, turkise sandaler, bare for å nevne noe. :)
For min egen del så greier jeg sjelden å blande altfor mange farger, jeg trives best med en viss ro over antrekkene. Det betyr ikke at jeg ikke kan syns det er fint på andre med en litt mer utagerende stil.
Jeg har alltid syntes klær har vært vanskelig.
Jobbet mange år med arbeidsuniform og slapp på en måte unna.
Nå er det blitt lettere synes jeg. Jeg var innom den romantiske stilen, men det ble aldri meg.
Nå er jeg i en litt mer tøff stil. Ofte skjørt, bruker cardigans og singletter til. Sneakers eller ballerina. Skinnjakke og olajakke bruker jeg mye.
Jeg har funnet noen butikker som jeg synes er flinke til å hjelpe til, og får masse inspirasjon derfra.
Mens jeg elsker farger, og kan gjerne bruke korall og rosa og oransje sammen, hvis jeg synes fargetonene jobber sammen. Og liker ikke å matche neglelakk, sko og veske, da føler JEG meg utkledd. Bare for å illustrere at ingen liker helt det samme.
Bare gjør det? Jeg er ikke så overbevist om at du kommer til å bli oppfattet som så sær heller. Folk går med alt mulig. Den kjolen der var fargerik og fin, og liker du farger er det jo bare flott.
Jeg tror det er viktig for meg å fokusere på at ting ikke må matche, og alle kan ikke like det jeg har på uansett, som noen av dere skriver. Men det er veldig vanskelig da, å tørre det. Får ta i bruk Blå's råd tror jeg, ta det sakte men sikkert. Legge til et kult smykke i antrekket, bruke kjole en gang i uka til å begynne med osv. Og ikke minst kjøpe klær jeg virkelig liker, ikke klær som jeg føler jeg burde like.
Hva mener du med at ting ikke må matche? Det beste er jo at ting matcher, men det finnes mange måter å matche på. Trenger ikke å være ton-i-ton med sarte farger.
Litt upresist formulert, det jeg egentlig mener er vel at min forestilling om hva som matcher og ikke ikke er reell, og at mine krav til hvordan ting må se ut for å matche sammen er alt for høye. Det fører til at jeg ikke bruker noe som helst som i mine øyne er vågalt, i frykt for at det ikke matcher. Tror jeg må tåle å gå på en smell eller to mtp matching dersom jeg skal komme meg ut av den tankegangen.
For fire år siden var jeg så lei av å kle meg kjedelig (olabukse og topp) at jeg søkte meg inn på et lokalt "bli ny"-opplegg via lokaltv og et av sentrene i området. Den personlige shopperen som arrangerte det plukket ut tre antrekk til meg som jeg prøvde. Jeg kan egentlig ikke si at noen av antrekkene var helt supre, men det som var så bra var at jeg måtte ut av komfortsonen. Hun plukket bukser jeg aldri ville valgt til meg selv og det var så nyttig å se at hun så kroppen min på en helt annen måte enn meg. Jeg hadde, sikkert i likhet med deg, mange regler ift. hva jeg kunne bruke av fasonger/plagg. Fordi hun valgte så mange plagg som jeg aldri ville valgt, fikk jeg et spark bak til å løsrive meg fra "reglene". I dag, fire år etter, har jeg en helt annen garderobe. Jeg bruker mye farger, gjerne oransje, lilla, turkis, grønt, og det som er morsomt er at jeg kan kjøpe nye klær og så finne ut at de passer supert sammen med noe helt annet som jeg har fra før. Jeg får mye feedback på at jeg er flink til å bruke farger og at jeg kler meg bra. Mitt råd er å komme seg ut av komfortsonen, ta alltid med deg noe inn i prøverommet, som du synes er helt crazy og prøv det. Da venner du deg til å bruke farger/plagg du ellers ville latt være.
Jeg tror også at det er smart å ta det trinnvis, både mtp. å lære seg å tørre og det å bygge opp en garderobe. :ja: Angående matching så synes jeg ikke du skal være redd for at ting ikke passer helt sammen. Personlig synes jeg at man får mye mer egen stil om man ikke matcher alt sammen også, at det er en eller annen "feil" ved antrekket.
Jeg kler meg også stort sett i kjoler og skjørt, går mye med høye hæler på jobb (dog sneakers i dag :humre:), sminker meg mer enn de aller fleste damene jeg jobber sammen med og bruker mye farger. Jeg jobber i et litt "grått" mannsdominert miljø, men jeg får utelukkende hyggelige tilbakemeldinger og komplimenter fra både mannlige og kvinnelige kolleger. Det er definitivt noen som synes jeg går for stæsja på jobb og velger litt rare klær innimellom, men de får jammen meg bare ha det så godt. Etterhvert som årene har gått har jeg blitt mye sikrere på min egen stil, gjør færre bomkjøp og bryr meg rett og slett ikke så mye om de som sikkert synes jeg er jålete.
Sier som mange andre her: Å ikke kle seg i det man liker og trives i fordi "noen" kan mislike det, er i alle fall ikke veien å gå. "Noen" vil alltid mene noe om hva folk har på seg. Formeningene om hva som er kult, stilig, behagelig, dristig, anonymt, er jo veldig forskjellig fra person til person, og det er garantert noen som mener noe negativt om dem som kler seg for å ikke skille seg ut også.
Og så er det vel ikke egentlig så mange som mener så fryktelig mye om hva andre har på seg? Jeg legger merke til klær, både positivt og negativt, men det betyr jo liksom ingenting? Om Grete har på seg noen sko jeg aldri ville kjøpt selv, eller brukt til kjole, eller om Katrine har på seg lilla genser og oransje bukser (som jeg aldri hadde klart å kombinere), så spiller jo ikke det noen rolle for hvordan jeg ser på dem.
Det kom litt feil ut, Filifjonka. De fleste (inkludert meg selv) er vel sånn passelig likegyldige til hva andre tar på seg, men siden smaken er som baken når det gjelder klær også, blir det meningsløst å kle seg på en bestemt måte i den tro at "alle" skal like det.
Det er jo mulig å kle seg helt feil i forhold en rolle man skal ha eller et miljø man skal ferdes i og da må man regne med at det blir reagert på en eller annen måte. Men det skal som regel litt mer til enn kjoler og fargerike klær.
Har forresten fått en oppvåkner av en venninne jeg har, som kan ta på seg de underligste (i mine øyne) kombinasjoner av klær, og få det til å se så utrolig kult ut! Samtidig som jeg vet at hadde jeg hatt på meg de klærne hadde jeg sett kjærring ut. Hun kan også ha på seg for store, grå joggebukser (og og se bra ut, og 90% der er bare attituden hennes. Denne oppdagelsen har gjort at det er lettere for meg å ta på meg akkurat det jeg vil, og være fornøyd punktum.
I dag tok jeg på meg en vinrød bukse, og en svart topp. Fant så fram et gråbrunt skjerf som jeg vet passer til. Samtidig tenkte jeg umiddelbart at da måtte jeg bytte buksa til en svart bukse - for det kunne jo hende det faktisk ikke passet sammen selv om jeg egentlig vet det gjør det. Men så hoppet jeg i det og har grått skjerf og rød bukse.
Lite steg for menneskeheten men stort steg for meg. :p
Et lite tips er å bruke Fretex aktivt. Jeg handler mye der, og da får man litt mer råd til å prøve ut ting. Det er ikke fullt så farlig å finne ut at man ikke trivdes med noe, dersom det kostet 50-100 kroner og bare kan leveres tilbake igjen til nærmeste Fretex.
Denne hadde jeg på meg på jobb idag faktisk!:jupp:
Du trenger absolutt ikke tone den ned, jeg brukte sorte pumps til, oransje strømpebukse, gult belte og turkis cardigan. :glis: Ikke nedtonet overhode men det er jo meg. :knegg: Jeg er egentlig ganske sjenert og sky av meg som person men i klesveien tar jeg av. ;)
Det er enkelt med tilbehør til denne kjolen, du tar bare utgangspunkt i fargene som er i kjolen som er sort, oransje, gult, mørkeblå og turkis. :) Go for it!! Det er ikke farlig med farger bare gøy og befriende!:riktig:
Jeg tror jeg må ha den kjolen. :humre: Hvordan er den i størrelsen? Og hvordan er lengden på overdelen? Jeg har lang rygg og har lett for å få midjedelen på kjoler oppunder puppene.
Indie: Så bra! Kan ikke bidra med størrelse osv, men jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Og takk, jeg fikk inspirasjon til å finne frem tøy for resten av uka, slik at det MÅ bli noe av. Jeg trenger et lite dytt, og ikke alltid safe med jeans og mørk overdel.
Jepp, Ruslebiffen, den er et MUST! :jupp:
Jeg vil si at størrelsen er normal, jeg er en str 36 og bruker S.
Jeg har forholdsvis kort rygg og livet på kjolen stemmer overens med min midje. Tror nesten du må prøve kjolen først hvis du har muligheten. :)
