FØRST: Bare sånn at det er sagt, så skal jeg ringe tannlegen i morgen tidlig og prøve å få en hastetime. Vi har egentlig time den 15 mai, men nå må vi få komme til så fort som overhodet mulig.
Bakgrunn: Jenta mi(10 år) har siden det siste året hatt veldig rare tenner. Hun startet opp med ritalin for 2 år siden, vet ikke om det har noe å si, men har hørt at det kan skade tenner. Vi var på rutinekontroll for ca 1 år siden, men de sa ingenting annet enn at hun må ha tannregulering etterhvert og at hun burde bruke tanntråd(noe som er helt umulig å få til). Hun pusser tenner morgen og kveld. og jeg hjelper til og skjekker alltid. Hun får også fluortablett hver kveld. Hun drikker et glass brus hver lørdag og så og si kun vann ellers. ( i blant saft, men det er kun til måltid hvor vi "har litt ekstra".
Vel... det siste året har altså tennene hatt et av og på gult/oransje belegg. det er ikke pent å se på og jeg forstår ikke hva det kommer av. Det går ann å pusse vekk, men det sitter ganske hardt. :( Det toppet seg rett før påske hvor en løs jeksel nede i munnen, som hun nekter å rugge på,(hun har anstrengt forhold til alt dette med tenner og sånn... det er totalt krise og hun får helt pustebesvær av løse tenner!) har fått et tykt lag med sånt belegg og det har nesten stivnet såpass at det ikke lar seg fjerne med pussing. Er det dette som er tannsten? Hun har endel løse tenner og de er bare i veien, og hun nekter å hjelpe dem ut... Det er Bakgrunnen til at jeg bestilte tannlegetimen før vi fikk inkalling. Tannen som er løs, er såpass løs at den ser litt død ut på en måte.
vel, under middagen nå så spytter hun ut og en tannbit ligger på bordet. jeg tror det er den løse jekselen, men det er en annen jeksel oppe(som ikke er så veldig løs) som bare delte seg.. :eek: hva faen er dette? Hvorfor er tennene hennes porøse og full av rart belegg? har aldri sett dette før....
Nå ligger hun omtrent i fosterstilling her og er helt vrak pga jeg sier vi må til tannlegen i morgen for å se på dette.
og forresten, Det er helt utelukket å få gitt bedøvelse på sprøyte og dra de ut hos tannlegen, fordi hun har sprøytefobi og nesten besvimer og spyr hvis hun ser en sprøyte. Om det så er bare på tv. Hvilke løsninger har de med slike problemer hos tannlegen? :( kan de gi narkose eller noe sovegreier?
jeg er så redd de skal tro vi ikke passer på tannhygienen!!:(
Huff, stakkars jente! Det skal endel til før man legger noen i narkose, vil jeg tro, men det er jo et alternativ. Tannlegen min brukte for en stund siden en annen forn for bedøvelse. Det funket bra og var ikke sprøyte. www.eriksvendsrud.no/Vare_tjenester/Ny_teknologi/Bedovelse/
Jeg har ekstrem tannlegeskrekk og har greid å gjennomføre alt utenom å operere ut visdomstenner etter at jeg begynte å få en tablett 15 minutter før behandling. Om dette kan gies til barn eller i kombinasjon med andre medisiner aner jeg ikke. Det jeg får er Flunipam. Etter å ha tatt en slik er det faktisk mulig for meg å puste helt vanlig mens jeg ligger i tannlegestolen. Hører noen si at de blir så avslappet at de sovner, men det er ikke tilfelle hos meg.
Jenta mi fikk "likegladmedisin" før sprøytene ble satt. Hvis det er aktuelt så pass på at den virker ordentlig før de skal sette sprøytene, hos oss var virkningen på topp da jenta skulle gå ut av bilen hjemme etter behandlingen. :snill:
Det der er vanskelig. At tanna som er løs blir porøs er naturlig også at den deler seg og kommer ut i deler. Den er død, har ingen røtter. Eldstemannen min er enda værre enn din datter. Det du forteller høres ikke farlig ut eller som om det haster på dagen med en time. Belegget du beskriver høres helt ut som tannsten. Se på bildet her:
Det kan være et alternativ med beroligende medisin før timen. Ofte vil de prøve det først. Går ikke det, prøver de med lystgass, så hvis ikke det går blir det narkose. Takket være en kjempedyktig tannlegespesialist på tannlegeskrekk så slapp eldstemann narkose for å trekke melketenner.
Man kan gi barn med sprøyteskrekk "dormikum" hos tannlegen. Noen få tannleger tilbyr narkose, men vet ikke om det er til barn, da man generelt skal være veldig restriktiv med narkose på barn.
kjenner jeg selv har store problemer med å holde meg rolig og avslappet her.. jeg er redd det skal smitte over på henne... jeg har lyst å begynne å hylgråte! (seriøst!)
det ser akkurat slik ut! syns det er rart at det kommer HVER dag. Liggende for lenge...? vi pusser det bort hver dag...:( hvordan lan det da ligge for lenge!
er det normalt at tenner løser seg opp og deler seg?
Er ikke dette snakk om en 10-åring som mister voksentennene sine? I så fall er jeg uenig i at det ikke haster. Det er jo noe galt når det skjer med et barn som får tennene sine pusset.
Input: man skal jo miste noen jeksler også.
Står mer om dette her: sml.snl.no/tennene
Jeg spurte ang tannsten hos tannlegen nå, og hun sa at det kan også komme an på hvor mye kalk det var i vannet? Både mellomste og jeg får en del tannsten, det er nok ulikt fra person til person, og har ikke nødvendigvis med tannpussen å gjøre.
nei den er ikke voksentann! Det er vel 2 års(?) jekslene vil jeg tro.. de to nede er hvertfall løse, men de to oppe er ikke løse enda. De skal vel mistes de også, men syns det er rart at den knakk og en del falt ut, når den ikke var særlig løs.:confused:
Jeg skulle høre med tannlegen om hvilken tannkrem dere bør velge. Jeg skulle tro at elektrisk tannbørste med børste som er bra for å fjerne tann stien er bedre enn vanlig tannbørste (det har de sagt til meg).
Jeg skulle ringe tannlegen, men jeg tror kanskje ikke at det er noen panikk å komme seg til tannlegen og at timen senere i mai er god nok, med et kan de jo avgjøre om du ringer.
:rødme: kanskje jeg overreagerer.. Jeg har litt grusomme opplevelser fra min egen barndom og tannleger. jeg skal passe på at hun ikke adopterer de følelsene. Skal jeg vente en uke da, til timen vår? :eek: Hun har ikke vondt i/rundt den tannen som har delt seg...
Jeg ville bare ringt i morgen å hørt jeg det er de som er spesialister. Og ja, det er lurt å ikke overføre panikken din. Hva er det værste som kan skje da? Tannsten kan fjernes. Ødelagte tenner kan fikses. Og man får det til, også på de med fullstendig tannlegeskrekk.
Ja, og det er ikke for å tulle med den redselen du har altså. Men det meste lar seg fikse. Jeg har lært meg/prøver å lære meg, å tenke litt slik når panikken tar tak.
Min eldste som har gode tenner, aldri hatt hull osv. fikk et belegg på tennene da hun var 9-10 år. Vi pusset fortsatt tennene hennes og syntes det var rart. Tannpleieren fjernet det og sa det var barnebelegg (mener jeg) og at det var ufarlig. Dette var ikke gult, men brunt.
Det er da vel ikke normalt at jeksler knekker. Maken til tøys. Sunne tenner sitter fint på plass uten problemer.
Min tannlege smører på noe bedøvelse på tannkjøttet før sprøyten blir satt. Hun må lære seg å takle sprøyter før eller siden. Puste, be om hjelp fra tannlegen som oftest er flink på skrekk av alle slag.
En tann som har vært løs i lengre tid og skal falle ut, kan dele seg i flere biter når den faller ut. Det er ikke tøys. Dette er jo snakk om en melketann uten rot som har vært løs lenge men ikke falt ut da jenta nekter å ruge på tanna så den faller ut. Da er ikke rart at tanna blir porøs, sprø og deler seg i biter. Så det er ikke noe dramatisk ved dette.
Jeg synes dette er litt vel hjerterått å komme med. Enkelte mennesker lærer seg faktisk aldri å takle sprøyter, tannlegeskrekk, flyskrekk, edderkoppskrekk osv. Og det er helt greit. Vi har heldigvis kommet lenger enn at man bare må holde ut tannlegeskrekken sin og evt la være å gå til tannlegen fordi man er redd.
Jeg syns innlegget ditt er direkte ufint og oser av arroganse. Det er ikke så lett når man har et barn som ikke takler tannlege og løse tenner. Det kreverlang t id og masse tålmodighet og ikke minst en tannlege man har god kjemi med og vet hvordan man skal behandle et barn tannlegeskrekk og sprøyteskrekk. Det oser av uvitenhet innlegget ditt.
Jeg har hatt skikkelig tannlegeskrekk, Propella. Skikkelig. Jeg gikk ikke til tannlegen på 10 år. Jeg hadde en tannlege som barn som trakk friske seksårsjeksler helt uten bedøvelse på meg. Jeg var livredd for tannleger, fikk helt panikk og fikk ikke puste.
Men når input skriver:
Jeksler tror jeg det er ganske normalt at de knekker, det har alle mine gjort. Og jeg har mistet både melkejeksler og voksenjeksler.
så må det være lov å argumentere i mot. At tenner, spesielt voksentenner, knekker, oppfatter jeg ikke som normalt.
Og ja, man lærer seg å håndtere alle slags skrekker. Jeg kom meg til tannlege igjen og har nå vært helt uten hull i flere år, kommet meg innpå med alt vedlikehold og har fine tenner. Klart man kan overvinne angst. All angst. Angst er jo bare angst, og angst kan overvinnes. Å la frykt etablere seg og gjøre det til et fenomen som er umulig å bearbeide eller gjøre noe med er jo aldeles håpløst.
Men det er jo ikke snakk om voksentenner, og det er dessuten snakk om løse tenner som uansett skal falle ut. Ikke "sunne tenner som sitter fint på plass". Løse tenner som sitter lenge fordi de ikke blir brukt, blir porøse, og da knekker de lett.
Også er det jo stor forskjell på å overvinne angst som voksen og som barn. Da er det jo nettopp viktig å trå litt varsomt for at denne tannlegeskrekken ikke skal få sette seg i kroppen.
Bergen Nord tannlegesenter i Åsane er veldig god på tannlegeskrekk og tilbyr også narkose (til voksne). Anbefales!
Jeg mistet akkurat en bitteliten bit av en fylling i tannen og fikk akutt angst. Jeg har såpass skrekk at jeg la alle sparepengene på bordet og fikk fikset alt mens jeg sov. Jeg har ikke blitt kvitt tannlegeskrekken av den grunn, men jeg klarer det bittelitt bedre. Bittelitt. Ikke veldig. Jeg kommer aldri til å bli kvitt den angsten, tror jeg, men jeg klarer å håndtere det litt bedre.
Enig. Og hvis jeg husker riktig er det vel noen spesielle behov med i bildet her? Det gjør det jo mer komplisert.
Jeg har også slitt med tannlegeskrekk. Jeg har sittet i bilen utenfor tannlegekontoret rett før en time, skrudd av telefonen, og kjørt avgårde. I voksen alder. Enda jeg vet at det ikke er farlig, at det bare blir verre hvis jeg utsetter det, og en million andre rasjonelle argumenter. Jeg har sluttet med sånt nå da, men jeg har fortsatt vondt i magen og sover ikke før tannlegetimer.
Jeg tror det er kjempeviktig å ta sånt på alvor, for å unngå at problemene blir større og fortsetter inn i voksen alder. Men prøv med sånn likegyldighetmedisin, det skal drikkes, så det er ikke skummelt. Jeg tror man kunne fått med eldste på hva det skulle være etter at hun tok den, hun ble helt sløv.
Jeg har tannlegeskrekk. Den kommer alltid til å være der. Men jeg aksepterer det ikke. Jeg kjemper mot den og vinner over den hver gang jeg er hos tannlegen. Det betyr ikke at jeg er mindre redd enn andre eller at det er lett for meg. Jeg ble utsatt for ren tortur som barn og bruker alle teknikker jeg har lært for å greie å sitte i tannlegestolen. Jeg mener det er mer konstruktivt å snakke om mestring og kamp enn å akseptere angst som noe man absolutt ikke kan gjøre noe med for resten av livet.
Det er fristene å svare på dette at du bare er redd for å gå til tannlegen, og at det er stor forskjell på å ha angst og være redd for noe.
At du har taklet det er jo flott, men da var du kanskje ikke så redd i utgangspunktet.....
Jeg har også slitt med tannlegeskrekk som jeg har lært meg å overvinne.
Det jeg reagerte på er det du skrev om angst. Selvfølgelig skal man prøve å overvinne angst. Mange (de fleste?) kan klare det. Men ikke alle. For en del mennesker er angst alt annet enn "bare".
Det er her snakk om et barn. At man før eller senere må lære seg å takle sprøyter betyr ikke at da kan man likegodt gjøre det før. Jeg er utrolig glad for at en av mine verste tannlegehistorier skjedde da jeg var 19 år og tross alt hadde en viss kontroll over det hele, heller enn at det skulle skje da jeg var 10.
Jeg vet ikke om det er korrekt at tannleger er flinke på "skrekk av alle slag", men ofte er unger innom tannpleiere. Min erfaring er dessverre at der er slett ikke alle like oppmerksomme.
Og så må jeg komme med en annen kommentar. Du sier du har hatt/har tannlegeskrekk, men at du håndterer den ved å kjempe mot den og vinne. Men har du mange andre "skrekker" som du daglig må kjempe mot? Det er svært mye enklere å kjempe mot én ting enn å daglig måtte kjempe mot fem eller ti ting og så i tillegg måtte kjempe mot tannlegeskrekk. Ved å bruke deg selv som eksempel antyder du at det du har gjort kan og ikke minst bør alle andre også klare. Slik er det ikke, for man har forskjellige forutsetninger.
Jeg syns du leser med merkelige briller om du mener det er det jeg skriver? :vetikke:
Selvsagt skal man ikke droppe tannlegen. Men det er noen steg mellom å droppe tannlegen og å si at "Du må venne deg til sprøyter før eller senere, så her er det å hoppe i det".
Det finnes mange måter å håndtere sprøytefobi. Jeg har aldri hørt at måten å håndtere det på er å ukritisk kjøre på med sprøyter. Jeg vil tro at hvis situasjonen er den at et barn a) har akutte problemer med tennene, og b) har sprøyteskrekk, så er det viktig å håndtere det akutte problemet, altså å finne en måte å håndtere tannproblematikken uten at man må bruke sprøyter. Eventuelt ved å bruke sprøyter på en måte barnet kan håndtere (for eksempel ved å bruke beroligende medisin). Så får man heller jobbe med sprøyteproblematikken som noe separat når man ikke er i en akuttsituasjon.
Helt med på din tankegang Lille meg.
Med et barn som har en del vegringer/fobier, så vet jeg at er det faktisk ikke så lett
å bare hoppe i det, det ødelegger SÅ mye.
Kanskje ikke like enkelt å forstå hvis man ikke har vært borti det selv?
Tipper hun kan få Dormicum før behandling.
Lillebror har lege/sprøyte-skrekk, og da han slo ut to tenner i barnehagen så bare røttene sto igjen var jeg redd for at han skulle få tannlegeskrekk for livet når de måtte trekke stumpene. Han fikk god effekt av Dormicum og hadde det helt greit (les var "god og full") under inngrepet, og husker det ikke.
Når HV skriver at man må takle sprøyteskrekk før eller senere, så er det i alle fall for meg naturlig å tolke henne som å mene dette må takles NÅ. Det er jeg ikke enig i. Hvis problemet er tenner, er det tennene som må håndteres først.
Videre skrev HV at tannleger "som oftest er flink på skrekk av alle slag". Dette vil jeg også protestere på. NOEN tannleger er det, men slett ikke alle. Det er en grunn til at man har spesialsenter man kan bli henvist til om man har tannlegeskrekk.
Det SpetakkelRandi beskriver, er ganske massiv tannlegeskrekk. Den typen skrekk kureres rett og slett ikke etter at man har pustet og deretter tatt en prat med tannlegen. Hvis det var så enkelt, så ville SpetakkelRandi ha gjort dette for lenge siden!
Kjempefint at du har kommet over eller kanskje rettere sagt lært deg å takle din tannlegeskrekk. Men du er ikke et 10 år gammelt barn med spesielle behov som ikke takler å løse tenner, miste tenner og atpåtil må til tannlegen og kanskje få sprøyte i munnen (som hun i utgangspunktet er redd for). Det er noe helt annet enn å være voksen med tannlegeskrekk og selv velge å ta opp kampen med sin egen tannlegeskrekk. Her er det snakk om ikke bare tannlegeskrekk og sprøyteskrekk men også et barn som sliter med å takle overganger og forandringer. For noen barn (ja, jeg har et sånt barn så dette har vi gjennom og kjemper oss gjennom dagligen i forbindelse med tannpuss) så er dette uoverkommerlige problem. Det betyr ikke at man ikke skal jobbe med det men når det skjer akutte ting må man gripe ann ting på en annen måte enn man ville gjort med et normalt fungerende barn. At du klarte å ta tak i din tannlegeskrekk og gjøre noe med det med de forutsetningene du har er supert. Dette barnet har ikke dine forutsettninger for å gjøre det samme. For det første er det et barn. For det andre ville ikke dette ha skjedd hvis hun ikke var så redd for løse tenner og det å miste tenner. Det som gjør at jeg reagerer på det du skriver er at du skriver at det bare er å ta seg sammen og gjøre det. Det er faktiskt ikke det. Man må ta museskritt når barnet er klart for det. Du skriver selv at du ikke var hos tannleen på mange år. Hvorfor det? Jo, for du var ikke klar for å ta kampen med deg selv. Hvordan kan forvente at en liten jente skal klare det? Hun må forveredes, man må finne riktig tannlege og man må bruke tid.
Joda, det er bare å ta seg sammen og gjøre det, faktisk. Og det må unger lære seg. Men det betyr ikke at det er kjærlighetsløst, omsorgsløst eller skjer med pisk eller tvang.
Jeg var og er dessverre utstyrt med en mor som selv har en masse angster. Hennes løsning på alt her i livet er å la være å gjøre alt man er redd for, unngå alt som er skummelt og i det hele tatt la være å utfordre seg selv. Jeg var derfor helt uten verktøykasse i møtet med ting som er nifst, ting jeg var redd for og ting jeg virkelig virkelig hadde lammende angst for.
Når jeg sa: "Men jeg vil ikke til tannlegen!" så sa hun: Nei, da vil du vel ikke det, stakkar. Hun trodde det var omsorg, men det var jo bare elendig mestringsstrategi og dårlige råd. Det som virkelig er omsorg er å lære ungene å takle ting. Uansett hva det er. Ta erfaringer de har fra mestring og overføre det til andre områder.
Jeg klarte å begynne hos tannlege igjen etter å ha mange erfaringer med å takle skumle ting, som å spille solo for veldig mange, muntlig eksamen, holde taler osv. Mye mindre skummelt for meg enn å åpne munnen for en pirkedings og et speil, men skummelt likevel. Og at jeg har fått det til betyr ikke at det ikke kostet meg vanvittig mye.
Det har etterhvert gått opp for meg at det er helt håpløst å diskutere oppdragelse på FP. Vi er så forskjellige og oppdrar så ulike barn. Mine skal aldri få lov til å slippe å gjøre ting de er redd for, men jeg ser helt klart at en og annen gang kan de trenge mer hjelp til å greie det. Jeg oppdrar løver, ikke kaniner. Andre må nå gjøre akkurat det de har lyst til.
Jeg kan love deg at mitt barn med tannlegeskrekk og generell skrekk for alt som har med munnen å gjøre ikke slipper å gå til tannlegen fordi at han har lammende angst for det. Tvert i mot så har måtte gå en gå del oftere enn andre barn. Det er måten du skriver på som provoserer meg. Man snakker selvsagt med barnet om at dette er noe man bare må gjøre. Jeg skjønner at du aldri har sittet på et tannlegekontor med et barn som er så fra seg av redsel at han driver med selvskading og driver med høylytt selvstimulureing i form av å sparke i gulvet, slå i veggene og utagerer. Selv om han har fått beroligende medisin. For å så oppleve av andre tannleger/ansatte på tannlegekontoret kommer ut på venteværelset og ber gutten ta seg sammen og være stille hvis ikke kan han bare gå. Når jeg jobber beinhardt for at han i det hele tatt skal bli på venteværelset og komme seg inn til tannlegen. Det handler ikke om å ta seg sammen når man har så preget/lammet av angst. For å si det sånn. Det var siste gangen vi var der. Nå går han til spesialist. De første gangene klarte han ikke å komme seg på tannlegekontoret. Det var museskritt. Det tar tid. Det krever enormt mye av barnet, foreldrene og tannlegen. Det er ikke bare å ta seg sammen. Det handler om så mye mer enn å bare ta seg sammen. Det er å forenkle problemet.
Det er vel ingen som har sagt at et barn med tannlegeskrekk skal slippe å gå til tannlegen? Men det går an å prøve å finne løsninger som gjør besøket mest mulig komforabelt for barnet for å unngå å forsterke skrekken.
Min eldste hadde ett hull når hun var ganske liten, rundt seks år tror jeg. Hun låste seg fullstendig når hun så sprøyta, og det var ikke snakk om at tannlegen fikk ta fingrene inn i munnen hennes. I stedet for å presse på sa tannlegen "jeg tror det er best at vi tar en ny time neste uke, jeg har en medisin som gjør dette mye enklere for deg, men den trenger tid til å virke, så vi lager ny time" Uken etter fikk hun sånn sløv-medisin, og besøket gikk strålende. Hun har ikke vært redd siden, og heller ikke trengt den medisinen flere ganger. Nå har hun trukket en del tenner (regulering), og det har ikke vært noe problem. Win-win for alle parter. Hun er ikke redd, hullet ble fikset, og ingen bet tannlegen i fingeren.
Har vært hos tannlegen.. Alt er bra. Hysterisk mor.. :flaut:
Hun har rett og slett bare fått nye tenner uten at de gamle har falt ut og derfor ligger det noen gamle tenner som ligger på en måte som et skall over de nye. Derfor har skallet blitt litt misfarget og delt seg litt og falt av. Det er ikke så lett når man er redd og ikke tørr å rugge på løse tenner. Men vi prøver så godt vi kan.
Til dere som er så "tøffe" og vet alltid best og som alltid sier at man må skjerpe seg og at "det er jo bare å...", husker ikke hvem det var i farten og orker ikke bla tilbake: det er faktisk ikke bare å.... Når man har et barn med spesielle behov som er redd og hypersensitiv, er det ikke bare å bite tennene sammen og vende seg til sprøyter f.eks... Det ville ødelagt henne for livet.
Så slike råd overser jeg glatt og blir sint av å lese. Dere vet ikke hva dere snakker om.
Vel som ikke hun har hatt nok må hun også ha tannregulering nå... jaja. Vi får ta det som det kommer. Håper hun får en god kjeveortoped med fin tilnærming. Hadde vært krise og møtt på tannleger som hadde vært som enkelte i denne tråden.
Uff jeg har tannlegeskrekk, så vet godt hvordan det fungerer gitt. :himle:
Totalt panikk måtte jeg krype til tannlegen for 1års tid siden var det vel, da hadde jeg ikke vært der på 10år.
Måtte rotfylle, jeg satt å grein i tannlegestolen. :himle:
Forran den kjekke tannlegen i tillegg. :knegg:
Men det gikk fint og jeg begynte å stole på HAN, ingen andre men HAN. Så sluttet han jeg fikk ny som sikkert har masse voldsdommer mot seg. :nemlig: Så nå må jeg på jakt etter ny tannlege.
Tannlegeskrekk er faktisk ikke bare til å ignorere, selv ikke som voksen.
Får håpe det ordner seg, og at hun finner en tannlege hun kan stole på. Sånn at hun kan få sjekket tennene jevnlig etterhvert som årene går.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
