Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Nylig var det en artikkel om en lekebutikkansatt og en jente som ikke fikk kjøpe en dukke med småpenger. Greit nok. Det var dårlige greier, og selv om jeg mente foreldrene her i utgangspunktet burde sørget for å veksle først av hensyn både til andre kunder og betjening, så burde den ansatte oppført seg ordentlig når de nå sto der.
Og igjen kommer foreldrene drassende med barn og sparepenger, og har lovet gull og grønne skoger til ungene på forhånd, og så blir det trøbbel når dette gjerne tar veldig lang tid å fikse.
Er det egentlig god oppførsel å komme med et lass mynter, samme hva du skal kjøpe? En ting er hva som er godkjent betalingsmiddel, men er det ok? Er det høflig?
Vi har også kjøpt småting for ungenes mynter, men jeg prøver egentlig at de har vekslet et sted før de skal kjøpe større ting. Fordi det tar så lang tid å telle opp, og det er litt kjedelig å pålegge andre dette. Jeg kunne pålagt dem det og kunne vært i min rett til å gjøre det, men ønsker ikke å skape kø og ekstrajobb. Så dette signaliserer jeg videre. Realistisk bilde av verden. Det er mer effektivt å ordne det på forhånd.
Men hva tenker dere? Er disse artiklene viktige nyheter, eller viser de egentlig bare foreldre som ikke ser lengre enn seg selv og sine?
Det står for øvrig i artikkelen om trampolinen at pengene var telt opp på forhånd, så jeg ser virkelig ikke problemet. At butikkansatte synes det er kjipt å forholde seg til mynt (jeg ser ofte at særlig unge butikkansatte blir litt oppgitt om jeg betaler med kontanter. De er tydeligvis ikke vant til å forholde seg til det), får de bare leve med.
Mynt er gangbar valuta i Norge. Ja, det tar tid å telle, men noen kunder er raskere å betjene enn andre. Sånn er det bare.
Jeg jobbet i bank den sommeren da 10-øringen skulle avvikles som gangbar mynt. Siden det var flere år siden den hadde gått ut av produksjon virket ikke mynttellemaskinen på 10-øringene lenger, så vi måtte telle for hånd. En kunde kom inn med godt over 400 kroner i 10-øringer. Det tok tid.
Det er bare sånn det er. Man kan betale med mynt dersom man ønsker det. Inntil 25 stk av hver sort. Dvs 750,- i dette tilfellet.
Her var det ikke bare mynter det var snakk, det var seddler også. Den butikkansattes oppførsel er for meg hårreisende. Ikke bare nekter hun å ta i mot penger én gang, men hun oppsøker de igjen, etter at de har vekslet, og sier de ikke er interessert i småpengene dems.
Ang. dukken så føyer den historien seg fint inn i rekken av negative ting jeg har hørt og opplevd om akkurat den butikken, og jeg syns nå det må være greit å være såpass positivt innstilt til betalende kunder at man gidder å ta imot penger selv om det er mynt.
Jeg har jobbet i butikk selv i mange år, og jeg tror jeg hadde mistet jobben om det der hadde skjedd i den butikken jeg jobbet. Service ble ansett for å komme aller, aller først og jeg merker det jo selv også, at får jeg god service så kan butikken tjene gode penger på meg. Hva som er høflig eller frekt gjort av kunden bør egentlig være underordnet. Særlig når det fra før er tungt å drive fysiske butikker i småbyene.
I sånne sparebøsser kan det vel fort være mer enn 25 kronestykker?
Uansett, jeg synes i grunnen butikker skal ta imot mynter som betalingsmiddel. De gir jo igjen de vekslepengene som passer dem også selv om det er en neve kronestykker. Forholde seg til loven er en fin ting og så er det greit med en svær plakat slik det er i kasser som kun tar kort slik at man slipper å stå i kø uten å få betalt.
Jeg syns unger kan få betale med småpenger. Mine unger får farfars kronestykker en gang i året, og da har han telt dem opp sånn at det ligger hundre i en pose. Så lenge bankene tar grusomme gebyrer for å veksle ungenes sparepenger, så syns jeg det er helt legitimt at ungene kan bruke dem på lekebutikken eller hvor de nå er. Har aldri opplevd protester på det heller, men jeg er veldig hjelpsom med telling. Jeg teller opp ti kronestykker, og så lager jeg identiske hauger. På den måten holder det at den som står i kassen teller det første tårnet, og så er det bare å sammenligne høyden på tårnene.
Jeg synes butikker som ikke vil ta imot mynter fra små barn (eldre, utviklingshemmede eller hvem som helst andre som vil betale med mynter) er kjipe. Akkurat som jeg synes at butikker som ikke tar i mot kredittkort på grunn av avgiftene de må betale for hver transaksjon også er kjipe.
Mynter er gangbar valuta, og er et så lite problem at det burde en butikk kunne håndtere. Særlig en stor kjedebutikk. Tipper at det vil bli et stort problem for butikken dersom de godtar denne typen betaling, de aller fleste vil likevel betale med kort.
Jeg gremmes over måten kundene ble behandlet på i disse to sakene, spesielt trampolinesaken der de ble ropt til i sinne og jentungen ble redd. Jeg skjønner ikke at ansatte i serviceyrker i det hele tatt tør å oppføre seg slik og jeg synes det er bra at det havner i avisene.
Jeg er enig i at de butikkansatte ikke oppførte seg ordentlig. Ingen tvil om det. Helt på bærtur i begge sakene.
Men jeg synes vel egentlig ikke foreldrene burde satt ungene i en sånn situasjon i utgangspunktet. Det er vel det jeg stusser på.
Jeg vet ikke om det er fordi jeg som person ikke vil være til bry, eller kanskje jeg bare ikke ønsker at noen skal anse mine unger som irriterende. Eller jeg ser for meg selv stående i kø og vente. Det kan være mange ting egentlig.
Men jeg fikk en veldig sånn 'tidstypisk' følelse, der man kun skal plassere skyld et sted. Men hva med hva som er normal omgangsform i samfunnet? Foreldrenes rolle?
Jeg forstår at mange svarer at det burde være helt greit, sakene tatt i betraktning. Her ble de møtt av drittsekker. Men se bort fra det. Utelat de som jobber der. Hva hadde dere gjort det selv i forhold til en trampoline? Hadde dere troppet opp med f.eks. 3000 i mynter?
Jeg synes det burde være åpenbart at både kunder og ansatte har et ansvar for hva de krever og hvordan de oppfører seg. Jeg er helt enig i at man ikke bør komme med 3000 kroner i småpenger, men når en kunde - særlig et barn - likevel gjør det, må jo butikken greie å håndtere saken på en hyggelig måte. Selv om de ikke kan eller vil ta mot alle myntene, går det an å forklare det vennlig, og kanskje foreslå en mulig løsning. Dessuten synes jeg man kan strekke seg litt ekstra for et barn - og så kanskje heller henge opp en plakat for å informere senere kunder om at de egentlig ikke tar mot mer enn 25 av hver mynt, for eksempel.
Det blir jo litt som å be om å få ta ut penger i butikken. Man må være litt smidig. Har de ikke hundrelapper kan det være man må ta ut 200 istedenfor. Og av og til har de ikke penger å gi ut, det er kjipt, men sånn er det bare. Det samme må gjelde mynter, hvis det rett og slett er så mye at det blir overload og vanskelig å håndtere synes jeg de må kunne si fra på en hyggelig måte og med forslag til løsning. ("Kunne dere gå ned dit og veksle og komme tilbake igjen"?) Foreldre som synes det er over grensa synes jeg er i overkant lite smidige, sånt bør man lære unger å takle. Opplevelsen av å betale med egne penger blir ikke mindre av å veksle dem først, det kommer an på hva foreldrene sier.
Men å ikke ta imot mynter nærmest bare fordi og med en dårlig tone er ikke bra. Da er det butikken som bør gjøre noe med sin smidighet og omgangstone.
Jeg blir jo ellers alltid litt mer skeptisk til vurderingsevnen og nøytraliteten til folk som går til avisen og flagger saken med digre bilder av de små barna sine. Ikke at de trenger å være sytepaver eller bråkmakere av den grunn, men det svekker saken deres, i mine øyne.
Jeg tror virkelig ikke det er et utbredt problem at folk kommer med 3000,- i uopptelt småmynt, butikker harn jo faktisk svært sjelden veksleplenger fordi folk betaler med sedler. Jeg syns det er smålig å ikke ville ta i mot sparepengene fra et barn, bare fordi det er kjipt å telle opp. Om det tar lang tid og det er kø får man si at man må avvikle køen først, for eksempel.
Jeg kan se problemet fra butikkens ståsted, men når det kommer et lite barn som har spart opp penger, så synes jeg de kan ta seg bryet med å telle opp og ta i mot mynter. Virkelig.
Samtidig så vet jeg at jeg personlig ville tatt mitt barn med i banken først, og vekslet inn myntene i sedler. Jeg hadde nok ikke vurdert det som en mulighet å ta så mye småmynt med på en butikk.
Ser plantasjen har tatt saken til seg, og jenta har fått et plaster på såret fra dem. Helt på sin plass.
Jeg sto i kø bak ei jente som skulle kjøpe ipad med sparepengene sine. Det tok tid ja. Men jeg hadde jo forståelse for det og hadde aldri latt min utålmodighet gå utover et barn på 7-8 år.
Storesøster her kjøpte seg pc for sparepengene sine. Da dro vi innom en sånn vekslingsmaskin først og satt inn pengene på min konto. Og så betalte jeg med kortet mitt.
Her har de innskuddsmaskin ved siden av minibanken. Så vi kan gjøre det når som helst på døgnet. Da går pengene rett inn på konto og vi kan ta ut sedler i minibanken dersom ungene skal kjøpe noe.
Men jeg er enig i at det ikke bør være noe problem når ungene skal kjøpe noe for 2-300 kroner. Egentlig er jeg oftere ute for at butikkene ikke har nok vekslepenger enn at de har for mye.
Det er hovedgrunnen til at Poden har konto i det som pleide å hete Postbanken. De har åpent på lørdager, og dersom han skal sette pengene inn på kontoen sin, er det gratis å levere inn mynt. (Så kan man jo evt. ta pengene ut igjen med det samme og dermed få sedler.)
Ja, postbanken er fin sånn. Men det er en dyr bank, så vi har Skandibanken alle mann. Ikke at utgiften hadde vært veldig stor for en barnekonto, altså.
Skyld og skyld. Tja. Jo, jeg mener de burde vurdere sum/antall mynter opp mot tidsbruk/ekstrajobb det innebærer. Ja jeg mener det. Småting er greit. Store ting er ikke greit.
Bakgrunnen for dette var den umiddelbare tanken: "jeg hadde ikke gjort dette selv". Og så reflekterte jeg mer over hvorfor jeg ikke hadde gjort det selv, og ble nysgjerrig på hva andre tenkte om dette. Hvis mange ikke hadde gjort dette selv, så må det være noen uskrevne regler om adferd/kutyme vi forholder oss til, på tross av hva som er lov/regler. Og hvis det er så, hva kan man da anta av reaksjon hvis man bryter dem?
Samtidig så ser jeg jo at hadde jeg møtt på en betjening som ikke klarte å utvise smidighet eller vise til alternative løsninger som Skilpadda skisserer, og dette ble veldig negativt for mine unger, så hadde jeg også reagert. Her sto ikke reaksjonene i forhold til saken.
Men jeg opplever vel også at det er forventninger om smidighet og forståelse tilbake på oss som foreldre, der vi skal lære ungene våre litt om hvordan samfunnet går rundt. Det å veksle inn store beløp før man handler, vil kunne inngå i dette. De trenger å vite sånt også.
Det er fortsatt deres penger, men de er lettere å telle, og det vil gå raskere å betale.
HELT feil håndtering fra butikkens side, ja. En ting er at de faktisk har plikt til å ta imot mynter, en annen ting er hvordan de behandler kunden. Tenk om den butikkansatte heller hadde smilt og snakket vennlig, sagt til barnet "så flink du har vært til å spare!", sagt at "selvfølgelig skal du få kjøpe trampoline", men forklart at de har litt problemer med å ta imot så masse mynter, og foreslått at de kanskje kunne gå bortpå Rema og bytte myntene mot papirpenger først, "for der vet jeg at de blir glade for å få mynter". Skal vedde på at barnet og foreldrene hadde gått og vekslet inn pengene uten problemer, og det hadde aldri blitt noen sak.
Du kommer ofte mye lengre med å be folk pent om en tjeneste, framfor å kreve og forlange, særlig når det er noe man egentlig ikke har anledning til å kreve. De fleste er faktisk ganske så hjelpsomme og samarbeidvillige når de bare blir spurt pent og snakket til på en ordentlig måte. Det gjelder også barn. Enkelte har virkelig ikke snøring på hvordan de skal behandle kunder.
En annen ting er at jeg lurer på hva som hadde skjedd om noen hadde sagt det samme til en av de eldre menneskene i matbutikken som alltid skal lete lenge etter mynter når det er lang kø. Men det tror jeg rett og slett aldri hadde skjedd (skulle bare mangle). Men enkelte tror visst det er fritt fram for å snakke uhøflig og respektløst til barn og ungdom.
Jeg reagerer mest på at moren faktisk la igjen penger i butikken etter den behandlingen. Det hadde ikke skjedd om jeg måtte kjøre en time ekstra for å finne en annen butikk. :-P
Det var helligdag og ingen andre hadde åpent. Det var derfor de (faren) valgte å likevel gå tilbake og handle der, ellers hadde ikke ungen fått trampoline den dagen, og det hadde vel bare blitt enda verre.
Butikken burde vært smidigere. At unger tar med egne sparepenger og skal kjøpe noe de har spart til er så storveies at der får både de som jobber i butikken og de som står i kø bare "take one for the team" og tenke at dette tåler vi en sjelden gang.
Men å stå frem i avisen sånn gir meg uansett alltid dårlige vibber. Det er litt for mye "ALARM!!! ALARM!! NOEN GJORDE AT BARNET MITT BLE LEI SEG!!!!!"
Enig i denne. Eller som da jeg så bilde av noen i avisa en gang, som med svært alvorlig mine viste fram at de hadde funnet en liten snegle (eller var det en bille?) i salaten. Butikken la seg flat, og jeg tror de fikk en kompensasjon.
Har ikke lest trampoline-saken, bare lekebutikken og det var den jeg mente da. :-) Det kunne for øvrig vært den eneste åpne butikken det året, jeg hadde uansett ikke lagt igjen penger et sted jeg følte meg dårlig behandlet. Det blir ekstra teit å syte til media etter at du har lagt igjen penger hos butikken du klager på. Synes nå jeg.
Vi har gjort det samme (eldstemann fikk kjøpe iPod for sparepenger) - og de i kassa ble sure, men vi fikk handlet likevel.
Vi tenkte oss sikkert ikke godt nok om på forhånd som ikek engang vurderte at det kunne være et problem - det var bare full fokus på at liten gutt skulle skjønne verdien av penger og at konsekvensen av å spare er å kunne kjøpe noe du har ønsket deg lenge. Jeg ville dog ikke gjort det igjen.
Det beskrives som "noen tiere, noen sedler og resten 20-kroninger". Da har jeg store problemer med å tolke det som at det ikke er snakk om godt over 25 av 20-kroningene. Om det er tilfelle, har butikken all rett til å nekte.
Personlig har jeg også problemer med å ikke la fordommene tro at foreldre som klistrer et stort bilde av ungen sin i avisa og klager over at hun ble lei seg, ikke også overdriver en smule for å få det hele til å fremstå som mer dramatisk enn det var.
Dessuten er det tidenes dårligste arugment at de har telt opp pengene. De ansatte må gjøre det likevel.
Jeg hadde aldri latt mitt barn ta med seg alle sine sparepenger i butikken for å kjøpe noe, men det skjer ofte at jeg veksler med ham. Han gir meg sine småpenger og får en seddel av meg tilbake. Om beløpet er over 2-300 kr, må han gi meg pengene sine, også betaler jeg med kortet mitt. Det går veldig fint an å lære verdien av både penger og sparing på den måten.
Tvillingene hadde sluttet med smokk, og fikk ta med alle smokkene og "betale" med dem i kassa på lekebutikken, for en selvvalgt leke (jeg dro riktignok kortet etterpå da, når de ikke så på :knegg: ). Dama bak disken var heldigvis med på leken. :lettet:
Aldri i livet om jeg hadde tatt med ungene og ment de skulle betale for en såpass dyr sak som en trampoline med småpenger. :skremt:
Det må da si seg selv at det skaper trøbbel? Og det er sikkert ikke lite folk på Plantasjen en helligdag på våren?
Det betyr på ingen måte at butikkansatte skal bli sure eller kjefte, men at de ikke jubler skjønner jeg veldig godt.
Jeg er enig, men jeg syns at problemstillingen fortjener å bli tatt opp. Det kunne vært gjort mer generelt.
Jeg har tenkt en hel del på dette med butikkservice i det siste. De fleste jeg kjenner som har hatt butikkjobber de har trivdes i har sluttet fordi arbeidsavtalene ikke er forenelig med et normalt familieliv. Det er lange dager, ugunstige arbeidstider, tilfeldige lønnssatser og krav om å jobbe under uspesifisert arbeidstid. Det ser ut til at det går utover service og at man stadig oftere treffer på personell som ikke har kunnskap om varene de skal selge. Det er neimen ikke rart at detaljhandelen rundt om sliter stort med omsetningen.
Jeg ser at endel butikker ansetter tenåringer uten å gi dem særlig innføring i god service. Kanskje spesielt de butikkene der det er såpass få ansatte at det kun blir 1-2 ansatte på jobb samtidig. Jeg skal innrømme at det er et par butikker jeg ikke handler i, rett og slett fordi jeg har blitt møtt med himling med øynene eller ikke fått hjelp i det hele tatt. Jeg syns det var utrolig den gangen jeg skulle handle mat og jenta i kassa ikke visste hva hodekål var for noe og det var midt i fårikål sesongen.
Mannen har opplevd å gå på byggevarehandel og de som jobber der har ikke hatt peiling. Det verste er vel at de prøver å gi ham produkter som ikke samsvarer med det han har spurt etter og så har han måttet finne det han trenger selv. Han sier det beste er om han har mulighet til å dra dit på en hverdag på dagtid, da er de godt voksne med mye erfaring på jobb.
I dette tilfellet var det jo en enkel sak å veksle på Rema (som ligger like ved siden av), og den ansatte kunne fint spurt på en blid og høflig måte om de ikke kunne prøve å veksle der først. Det koster ikke mange kalorier å være litt positiv og løsningsorientert, noe som burde være et kvalifikasjonskrav når du skal jobbe i servicenæringen.
Det er nettopp det som skiller butikker fra netthandel. Service, og direkte kontakt med kundene, og de kan levere varen med en gang. Hvis ikke de butikkansatte er spesielt hjelpsomme, har god kunnskap om produktet de selger, og lar kunden få med seg varen med en gang, da graver de sin egen grav.
Der har du det, løsningsorientert. Alle som ikke ønsker eller vil ta i mot mynt kan forklare seg og komme med et løsningsforslag. Som å veksle på REMA, be om tid til å telle opp, eller la kunden selv foreslå en løsning. Alt for å ikke være slem med barna.
Jeg er ikke så sikker på at Rema bedriver veksling. Det å veksle en tier eller to gjør de fleste butikker, men er det snakk om mye mynt nekter de fleste. Bankene tar vekslingsgebyr.
Jeg synes butikkene i eksemplene burde vist bedre service overfor kunden, men jeg tenker iogså at det er en veldig dårlig idé å sende unger på butikk for å kjøpe dyre ting med mynt som betalingsmiddel. Det er i kategorien pinlig synes jeg.
Om ikke akkurat Rema "bedriver veksling" så er det en mulig løsning, å gå over dit og spørre om man kan få lov til å veksle, noe de også fikk. Matbutikkene synes ofte det er greit å ha en del vekslepenger (man betaler også for å veksle til mynt). Og om de ikke hadde fått det, så måtte butikken bare bite tennene sammen og ta imot pengene likevel, og med et smil, så sant det var innenfor grensen av det de har plikt til (altså 25 stykker av hver myntenhet).
Ja, det er en dårlig ide å komme med sparegrisen for å kjøpe trampoline, men når de nå først stod der så er det butikkens jobb å finne en god måte å løse det på.
Det er selvsagt en serviceytelse. Jeg ville spurt i dagligvarebutikkene fordi de sparer i det minste noen kroner i gebyr for kjøp av rull. Og de er mer erfarne i å håndtere penger, ingen sak å legge lik mynt i like høye stabler og gange opp. Hvis en vil.
Jeg kunne faktisk ha kommet på å betale med masse mynt selv dersom det var slik at jeg tilfeldigvis satt med dette på meg. Det hadde ikke falt meg inn at dette skulle være ugreit. Nå vet jeg at man ikke kan betale med mer enn 25 enheter av samme mynst, så den er jo grei.
Jeg husker at venninna mi aldri ville betale med "coppers" i England. Hun syntes det var pinlig å betale med småmynt og var redde for at de i kassa ville bli sure. Jeg brydde meg ikke, og tenkte at gangbar valuta er gangbar valuta. Jeg skal ikke sitte å ruge på mye mynt fordi jeg er redd for at folk ikke vil ta i mot det.
Strengt tatt burde Plantasjen ta imot pengene selv. Men når de hadde problemer var jo dette en mulig løsning (som også ble gjennomført). Nei, man skal ikke kreve at Rema skal være et slags vekslingskontor for Plantasjen på fast basis, men her er det snakk om å spørre om en tjeneste, i ett enkelt tilfelle. Som sagt, det handler om service, om å være løsningsorientert og hjelpsom. Og Rema viste seg å være akkurat så hjelpsom.
De aller fleste butikker tilbyr service utover det minimum som kreves. Det er noe av det de overlever på. Du har ikke krav på å få returnere eller bytte et klesplagg du har kjøpt i butikk heller, selv om du har kvittering og lappene sitter på. Butikkene har full rett til å nekte. Men de aller fleste tilbyr dette som en ekstra service, fordi de tjener på å ha fornøyde kunder. Butikker som har den holdninga at dersom kunden ikke har krav på en service, så skal de søren meg ikke utføre den heller, varer som regel ikke lenge.
Min samboer driver en butikk som selger IT-utstyr i byen. De kan ikke konkurrere med prisene til nettbutikkene i særlig stor grad, de overlever kun på service. Det at folk kan komme til butikken, få råd og hjelp (langt utover det de har krav på i følge kjøpsloven), og få en hyggelig opplevelse av å handle der. Jeg spurte i går, og han sa at dersom et barn hadde kommet med sparepengene for å kjøpe f.eks et nettbrett e.l., hadde de selvsagt tatt imot, uansett hvor mange mynter det hadde vært snakk om, også over den 25-grensa. NÅDE den ansatte som hadde gitt seg til å telle alle myntenhetene for å finne ut om det kanskje var for mange av den ene, for så å nekte barnet å handle dersom det skulle vise seg å være f.eks 28 femkroner. Skulle virkelig tatt seg ut. Mulig den ansatte hadde tenkt sitt om kunden, men han hadde hatt med ikke å vise det. De har utrolig mange merkelige kunder innom, og dette ville langt fra vært det mest brysomme tilfellet. Dette er noe av det de terper aller mest på hos de ansatte, siden det er så viktig. De har et godt rykte, og er totalt avhengige av å bevare det.
Jeg er veldig for å lære barna verdien av sparepenger, men jeg blir så oppgitt over foreldre som løper til media for den aller minste ting at jeg mister all sympati.
Jeg kjenner de fra den trampolinesaken. Jeg synes det er dårlig service å reagere som den ansatte på Plantasjen gjorde, når et barn kommer med sine oppsparte penger, for å kjøpe noe hun selv har spart til over lang tid.
Og jeg synes det må være greit at barn får lov å gjøre sånn, ift dagens opplegg der barn nesten ikke ser penger, bare kort.
Jeg synes man kan løpe til media så mye man vil, det er et fritt land. Selv hadde jeg klaget til bedriften først. :)
Men Den Sinte Mannen på min flight fra Dubai klaget både til Norwegian og til media, og det var det siste som skaffet meg en solid kompensasjon. Sånn er det bare.
Jeg var og skulle handle på Vero Moda her for en tid tilbake. KLokken var 18.30 og et var enda en halvtime til stengetid. Jeg hadde plukket med meg klær for en 800-900 kroner. Siden bankkortet mitt var ødelagt så hadde jeg tatt ut penger. Da jeg rakk frem to 500-lapper fikk jeg beskjed om at de ikke tok i mot penger for de hadde gjort opp kassen, jeg måtte betale med kort. Jeg forkarte at det hadde jeg dessvere ikke anledning til. Nei da kunne jeg ikke handle, men de kunne legge av klærne til dagen etter. Jeg trodde først hun spøkte, men nei. Så jeg sa med henne at hun jammen kunne henge tilbake klærne og om de var så uinteresserte av å selge noe så var jeg heller ikke interessert i å kjøpe noe hos dem.
Dette er faktisk et større og større problem. En ting er småunger med sparepenger, de har foreldre som kan ordne opp, det verste som skjer er at barna blir lei seg. Men det er et stort problem for flyktninger blant annet, som ikke har mulighet til å skaffe seg en vanlig bankkonto med betalingskort før de har papirer i orden. De må ta ut kontanter over skranke, og har ingen kort de kan bruke. Mange av disse sliter faktisk med å handle, fordi flere og flere butikker gjør seg vanskelige når folk vil betale kontant.
Det er jeg enig i. Dessverre krever nesten alltid tabloidene et ansikt på nyhetene sine, fortrinnsvis med store, triste øyne. Men det er primært er problem med mediene, og ikke folk, synes jeg. Selv om de kunne nektet, så klart.
Store, triste barneøyne får flere klikk enn et bedriftsbilde. Folk vil lese personifiserte saker. Jeg er heller ikke så begeistret for å pushe barn inn i nyhetssaker, men jeg syns ikke disse var så ille. Her er det jo faktisk vesentlig for artikkelen at det nettopp handler om barn.
Dette er jo faktisk et problem, i motsetning til de triste barna som må få mamma eller pappa til å veksle for seg. Dette burde jo tas tak i all den tid alle må få handlet, og hadde disse gått til avisen ville jeg forstått harmen. Dog trekker de vel ikke nok lesere.
Seriøst? Mener du virkelig at flyktninger skal kjøpe seg slike kort bare fordi butikkene ikke vil ta i mot lovlige betalingsmidler?
Nå får nok de fleste flyktningerbankkort med en gang de er bosatt og har fått personnr, men veldig mange liker ikke å handle med bankkort, så de tar gjerne ut pengene sine fra banken. Iallefall er det sånn her.
Jeg mener at helt klart at butikkene må ta i mot kontanter, men hvis det i praksis er et problem, kan slike kort være en rent praktisk løsning. Å hente ut kontakter i banken betyr vel ellers gebyrer og kort kan også være sikrere enn å oppbevare kontanter.
