Minsta (2. klassing) vil ikke gå i 17. mai-tog. Min første reaksjon da hun sa det var "Selvsagt skal du gå i toget". Men så slår det meg: hvorfor skal hun tvinges til det, egentlig?
Det ville selvsagt blitt en stusselig 17. mai om ingen unger gikk i tog, men inntrykket mitt er at masse unger synes det er stas, så jeg vet ikke hvor gyldig det argumentet er. Og det eneste andre argumentet jeg kommer på er "Fordi det gjør man bare", hvilket ikke er et veldig godt argument i mitt hode.
Det er flere gode grunner for å si ja til at hun kan få slippe å gå i toget. Det jeg lurer på er om det også er gode grunner for å si at hun skal gå i toget, som jeg ikke har tenkt på.
Jeg har vokst opp med en tanke om at det bare er noe man gjør.
Jeg kommer fra et relativt lite sted hvor barna gjør selve toget (i motsetning til hvor jeg bor nå - prosesjonen er jo full av tant og fjas som elsker å være der). Samtidig har jeg en slags fornemmelse av at det fryktelig ofte var 3 grader, regn og noen ganger haglbyger,
og jeg tenker at dersom alle barna på skolen min trodde at man hadde et valg hver gang, så hadde det blitt skrint i rekkene veldig ofte.
Det er et lite skoletog i bydelen hvor vi bor nå,
og det å ikke gå i toget kommer ikke til å være et alternativ for barna mine mens de går på barneskolen.
Men noen fengende knallgod Grunn ut over at det er nasjonaldagen kan jeg ikke akkurat hoste opp.
Jeg tipper toget hadde vært veldig tynt her vi bor om elevene fikk velge selv. Frøkna vår får ikke velge. Jeg tror ikke hun kommer på at man kan nekte engang for sånn er det bare. :knegg:
Hvis du tror at hun egentlig vil synes det er gøy, så ville jeg ha nødet henne litt. Men det er ikke noe man må.
Samtidig som jeg setter stor pris på at det av mine barn som får gå i toget, synes det er stor stas. Og at mange andre unger også gjør det. Barnetoget på nasjonaldagen er en av de tingene jeg liker godt ved nasjonaldagsfeiringen vår.
Jeg synes ikke at man må gå nei. Jeg satser på at det er nok barn som vil gå til at det blir tog. Og om ingen synes det er morsomt, så synes jeg ikke at de skal tvinges fordi de voksne synes at det er søtt å se på dem.
Men jeg har jo også vært med på å bestemme at vår skole ikke lenger skulle gå i toget i sentrum på 17. mai, så jeg skal vel bare være stille. I Bergen går ikke lærerne med, sentrum er et kaos av mennesker, og 17. mai komiteen kommer hvert år med sure kommentarer om at det er for mange voksne i barnetoget.
Jeg er litt delt. Jeg tenker at det å feire at vi har et fritt land er noe barn gjerne skal lære seg. De har og godt av å bli utfordret litt til å gjøre ubehagelige ting og - men så er det jo det at dette er en festdag og barnas dag og alt det der. Det bør kanskje og telle for noe?
I år vil jo toget være ekstra langt i og med at det er jubileumstog. Skolen vår går normalt sett her oppe, men i år skal de og gå i byen.
Jeg syns ikke man må gå i tog, men jeg syns det er ganske unikt og flott at Norge feirer nasjonaldagen med barnetog og ikke militærparader og kommersielle aktører slik man gjør i andre land. Så derfor er nok det noe jeg ville hatt en samtale om og prøvd å få barna til å opparbeide en viss stolthet rundt nettopp det.
Men her vi bor er det mer en nok barn å ta av, og ingen fare for et tomt sentrum med det første.
Mine får ikke valget. Da ville eldste glatt ha droppet det. Men de har ingen spesielle grunner til å slippe heller. :) Den snaue timen det tar her greier de fint.
Jeg kjenner til flere barn som med god grunn får slippe unna hele opplegget den dagen. :jupp:
Min 2. klassing ville heller ikke gå i toget, men da jeg sa at det måtte han så var det greit. :knegg:
Det er ingen gode grunner til at han ikke skal gå. Hans eneste argument er at det er langt å gå (Oslo).
Jeg synes ikke at man må, nei, og særlig ikke i Oslo hvor toget uansett er gigantisk. Jeg spør om de vil gå i toget og godtar svaret jeg får (så langt ja).
Toget i Trondheim er så langt at det er begrensninger på hvor mange foreldre som får gå med hver klasse, så "det ville blitt tynt"-argumentet er virkelig ikke et godt argument her. Heller tvert om.
Hmm. Var det bare i gamle dager (da jeg var barn) at toget var obligatorisk. Vi måtte ha gyldig fravær (type spille i korps) for å slippe å gå i skoletoget da jeg var barn. Huske Frøken var veldig streng på dette og jeg måtte ha med melding hjemmefra de årene jeg spilte i korpset.
Dersom det var fullstendig nekt ville jeg ikke tvunget barna til å gå i tog, men da hadde vi heller ikke gått for å se på toget og delta i arrangementet etterpå hvis vi da ikke måtte pga annet barn i toget.
Jeg tenker at vi ikke kan basere hyggelige tradisjoner på tvang. Det ville vært veldig, veldig trist om tradisjonen med barnetog forsvant, men jeg synes ikke det hadde vært noe særlig hyggelig om alle ungene gikk i tog og hatet det intenst heller. Enn så lenge tror jeg ikke det er noe å bekymre seg voldsomt over selv om det finnes noen barn som ikke vil. Mitt barn hadde med andre ord fått slippe, men jeg tror det hadde kommet med et krav om at vi feiret dagen med tur i skogen. Så lenge han er enebarn i hvert fall.
Synes Bokormen sier det greit. Jeg synes absolutt ikke det er slik at barn som har "gode grunner" (ble litt sleivete formulert) må gå i tog, men jeg synes heller ikke at "gidder ikke" er god nok grunn. Nå vet jeg jo at det ikke var det siste du spurte om, det var mer for å presisere hva jeg mente. :)
Korpsungen har selvsagt ikke noe valg. Ja, vi elsker med manko på førstekornett- ser/hører det for meg!
Musikanten lider av velutviklet vondt i viljen og vilikkesyke, så jeg hadde jeg oppfattet at det var årsaken hadde jeg jagd ham avgårde. Hadde det vært en mer, tjah, veloverveid greie hadde det vært ok å slippe.
Knøtteliten skal sikkert i tog, hun er i festmodus så det holder. Håper hun ikke gjør som broren i 1.mai-tog: han lurte på når dette toget kom ... :knegg:
Ja, min korpsunge har jo heller ikke noe valg. Ingen tvinger ham, men jeg tenker at det burde han visst da han meldte seg inn i korpset. Vi hadde sikkert ikke blitt sparket ut av korpset dersom vi var bortreist, men ikke vet jeg.
Og storesøsteren, som prøvde seg med "vil ikke gå i tog" da hun gikk i 4. klasse, fikk klar beskjed om at "Da får du heller ikke ny bunad". Det var et mer enn tungtveiende nok argument for henne, og jeg har aldri hørt henne ytre et ord om tog siden. :humre:
Det ville jeg nok opplevd som litt problematisk, men jeg ville likevel ikke sett det å tvinge som noe alternativ.
Det er kanksje mindre problematisk hvor man drukner litt i mengden.
Her ville det vært veldig synlig for hele klassen om en av dem stod på sidelinjen mens toget gikk.
Teomannen og jeg har nettopp besluttet at grunnene for å la henne velge selv langt overgår grunnene for det motsatte, så hun skal få slippe hvis hun vil i år.
Jeg har bare de "generelle" argumentene - barnetog er en fin måte å markere nasjonaldag på, synes jeg, og det er noe veldig spesifikt for Norge, som i grunnen er et argument det også. Når man nå først er norsk, mener jeg.
Poden er saktmodig av seg og har pleid å gå uten å mukke stort, men han har aldri blitt spurt om han har lyst, for det vet jeg svaret på. :knegg: Men i år (og da også fremtidige år) mistenker jeg at han får slippe, siden jeg ikke har klart å grave frem en eneste klassekamerat som skal gå. Det er langt å gå og lenge å vente, og virkelig ikke noe stas hvis man ikke har venner å gå sammen med.
Hadde han virkelig hatet det og nektet, hadde vi latt ham slippe tidligere, såklart. Det er grenser for hvor mye tvang og mistrivsel jeg synes tradisjoner er verdt.
Sist gang vi gikk i et 17.maitog, var Guttungen (11) 6 år. Da trumfet jeg det gjennom av pliktfølelse, siden han var rosaruss. Ungen hatet det! Han gråt seg gjennom toget og var sur som en padde resten av dagen.
Med barn som virkelig ikke er kompatible med slike ting som 17.mai, slik mine to barn er, ser jeg ingen grunn til å ikke la barna slippe være med på "moroa." De siste årene har vi reist bort 17.maihelga og kost oss som familie på vårt vis. Jeg spurte Guttungen om han ville være med kompisene i år, og han fnøys av meg. Han ble oppriktig glad da jeg i kveld fortalte vi har bestilt hotelltur og reiser vekk i år også.
Så nei, spør du meg, må man slett ikke gå i 17.maitog, eller for den saks skyld påtvinges en feiring som ikke gir deg noen glede, også når det er barna som ikke har glede av dagen.
Det er jo dette som er det kjedelige, smitteeffekten. Særlig hvis det er et av de barna som setter dagsorden blant kompisene som først bestemmer seg for ikke å gå i tog, for da følger de andre etter. Og den ene stakkaren som synes det er ok, eller som ikke får noe valg hjemmefra, må gå alene uten venner.
Jeg bor også i Teobyen, og problemet med at det blir tynt i rekkene er ikke noe tema her. Men det kan fort bli tynt i en klasse, hvis de tre kuleste plutselig ikke skal gå. Jeg er usikker på hva jeg hadde gjort hvis mine blånektet, det har foreløpig ikke vært noen problemstilling. Men generelt synes jeg mange diller mye med ungene, alt skal være så lystbetont og behagelig og frivillig, og har de ikke lyst må de jo få slippe stakkars, for det skulle ta seg ut om de skulle presses til å gjøre noe de ikke syntes var så veldig gøy. Toget varer ikke så skrekkelig lenge, det er snakk om et par timer av en hel dag hvor de stort sett før gjøre (og spise) akkurat det de vil. Så det bør de fleste holde ut.
Det mener jeg blir noe annet. Da velger man å ikke delta i det hele tatt. Det er noe annet enn å bare delta i den delen man synes er gøy, også droppe ut av den kjedelige delen. Toget er jo en del av hele pakka tenker jeg. Det tar man med på kjøpet når man først feirer 17.mai.
Det er et poeng, men Skilpaddas pode går på skole med overvekt av utenlandske barn, så akkurat det tilfellet er litt spesielt.
For øvrig kan jeg informere om at grunnen til at vi har bestemt at Minsta gjør som hun vil, er at vi mistenker at det er frykt for mobbing som ligger til grunn for at hun vegrer seg. Og det skal hun jammen få slippe på 17. mai.
Hadde barna mine sett at deres beste venner stod på sidelinjen ville det nok ikke gått lang tid før de hadde mast om å få slippe selv også. Det som er moro med toget for deres del er ikke å veive med flaggene, det er å gå sammen med klassen og venner.
Jeg tror nok ikke Poden egentlig synes noe ved 17. mai er spesielt gøy. Vi kommer neppe til å dra til sentrum i det hele tatt hvis han ikke går i tog - det er stappfullt i Oslo sentrum og virkelig ikke spesielt hyggelig, langt mindre "gøy".
Og jeg er i prinsippet enig med deg i at barn også må gjøre ting de ikke synes er så morsomt, men jeg synes det er en litt sørgelig grunn til å feire 17. mai at "man kan jo ikke bare gjøre ting man synes er morsomt".
Jeg sier som Blå, selvsagt skal det være lystbetont å gå i barnetog, selv om det ville være trist for voksne å ikke ha søte barn å se på. Vi kjører jo en "klart vi skal i tog, du er kjempeheldig, jeg som kommer fra et lite sted var supermisunnelig på alle som fikk gå i det store barnetoget i Oslo og se på kongen og komme på TV og alt", men det er fordi jeg vet at min liker det godt når han er der - det er bare en generell motvilje mot alt man må forplikte seg til. :knegg:
Jeg synes også det er helt på sin plass å fremholde at selve toget har en viss verdi, men å presse eller tvinge små barn på 17. mai? Ikke planer.
Hvis grunnen var at man synes det er kjedelig og heller vil være hjemme foran PCen, hadde jeg nok sagt tog eller sitt hjemme og stirr i veggen. Men jeg kan se flere grunner til at barn skal slippe å gå i tog.
Jeg har en venninne som har vokst opp i Øst-Tyskland. Hun har et litt anstrengt forhold til barnetog, siden hun fra hun (dvs. foreldrene hennes) fra hun var liten opplevde tvang (som i du gjør som du vil men vi vet hvor du bor) for å delta i parader. Nå er dette annerledes enn barnetoget i Norge, men det er ett eller annet rart i å skulle tvinge barn til å gå i barnetoget her også.
Huff, stakkars minsta, det var vondt å høre. :( Da ville jeg også latt mine slippe. Det vil alltid være noen spesielle tilfeller der barn absolutt bør få slippe. Barn som rett og slett ikke takler det. Men da er det jo desto viktigere at de fleste andre faktisk stiller, for da gjør det ikke noe om disse uteblir.
Og jeg tror at mange er slik som gutten til CD, som sier de ikke vil i utgangspunktet, men som egentlig synes det er gøy når de først er der, sammen med resten av klassen. Altså der det ikke er helt bestemte grunner utover det at de "ikke har lyst".
Stakkars. :klemme: Da skjønner jeg at dere lar henne slippe.
Mine går på liten skole med få elever, så de "må" gå. Hvis ingen kommer ser det jo rimelig stusslig ut. Men de har aldri vært veldig i mot det. Eldste prøvde seg i år med at "det var så kjedelig med all den ventingen", men hun fikk beskjed om å gå alikevel, jeg syns ikke det var noen god grunn til å la være.
Jeg er usikker på om ungdomsskolen her går i toget. :gruble:, men da kan hun nok få bestemme mer selv.
maitog er en fin tradisjon og den krever oppslutning for å vedvare. Derfor er det "press" her, om det skulle bli mukking. Jeg tror dog ikke det er så viktig at jeg ville valgt "tvang". Vi er også en knøttliten skole, så det viser godt når ikke alle stiller.
Og i deres tilfelle så forstår jeg dere godt, og får lyst til å fiskedenge og filleriste og andre ikke-konstruktive bidrag fordi det er sånn for Minsta di. :klemme:
Ikke mobbet fordi hun går i toget, for all del. Hun blir mobbet på skolen, og vi er usikre på om redsel for mobbing er grunnen til at hun ikke vil gå i toget. Det er jo ingen lærere til å passe på henne der. (Jeg har tilbudt meg å gå i toget sammen med henne, noe hun har avslått.)
Huff så forferdelig det er.
Men på skolen her går lærerene med barna i toget. Men vet at det er frivillig for de. Og klassekontakter eller vara skal møte og gå i toget med klassen sin.
Jeg må bare presisere at Sneipen ikke skulle sagt nei mange ganger, eller med særlig stor patos, før jeg hadde latt ham slippe. Men den njæææææææææveeeeeetikke, kanskje eller kanskje ikke, jeg må teeeeenke på det - sammen med bildet fra de to siste årene av en gutt som er i sitt ess når han får 4 sekunder i TV-rammen - da kan jeg si "så klart du skal, her er lappen".
Hvis hun hadde ønsket det, hadde jeg forlangt å få gå med henne i toget, uavhengig av maksantall for foreldre. Men siden hun takket nei til at jeg skulle bli med, og ikke vil gå nærmere inn på årsaken til tog-vegringen, så bestemmer vi bare at hun slipper. Det er mulig at vi med det lar jenta slippe unna noe hun godt kunne vært presset til å gjennomføre, men heller være putesyermamma og la henne slippe unna for lett, enn å være prinsippfastmamma å tvinge ungen til å gå i tog hvor noen er ekle med henne.
(Ingen lærere i toget fra vår skole, meg bekjent, og kun tre trinnkontakter pr. klassetrinn, så ikke sjans om at noen kan passe på at alle barna har det bra i toget.)
Jeg tror at følelsen av å bli hørt, respektert og tatt på alvor oppveier eventuell putesying når det snakk om mobbing. Så leit at hun ikke vil gå i toget på grunn av det. Jeg syns ikke det er spesielt putesyende å ønske å at barna skal ha en fin 17. mai. :klemme:
Svaret er vel helt åpenbart Nei, men gitt at det kanskje er mange barn som synes det er småkjedelig å gå i tog, synes jeg litt press er greit. (Hvis man liker at det er tog på 17.mai, that is.) Jeg synes likevel at mobbing veier tyngre enn de fleste andre ting, og hadde latt mitt barn få slippe også hvis det var i samme situasjon. :klemme:
mai er en fridag hvor man gjør som man vil. Men akkurat det har jeg ikke fortalt sjetteklassingen min, så det vet hun ikke, og hun vil jo gå i tog og delta ellers. :humre:
Jeg synes dere har tatt helt riktig valg for jenten deres. Hun er heldig som har kloke foreldre. Og :klemme:
Jeg tror også det er forskjell på å mildt presse et barn som er bare litt giddalaust eller sånn "njæh" i forhold til toget, og sannsynligvis vil like det veldig godt når de kommer dit, og å på å gjøre det med et barn som klart mistrives i en setting med mange mennesker av ulike årsaker og sannsynligvis vil bli sliten og utilpass. Barn er forskjellige. Så jeg mener nei, man må ikke.
Barna kan ikke velge om dem vill gå i tog eller ikke bare fordi det er kjedelig sånne ting. Men jeg synes det stiller seg litt annerledes om det er grunner som gjør det veldig ubehagelig for barnet og det er forskjellige grunner for det. Her takler ikke snart 6 åringen 17 mai overhode med folk og støy og alt som hører med hun blir hjemme med faren sin den dagen, nå startet hun i 1 til høsten så vi vill nok prøve da og vill bli gående sammens med henne i toget og får avbryte om det skulle vise seg og bli for tøft for henne. Men ellers synes jeg det er viktig dag og feire, det att vi kan gå i tog og feire Norge er ingen selvfølge og få bo i ett land uten krig og den friheten vi har her til lands.
Jeg syns det går helt fint å fortelle barna, både støtt og stadig, og ikke bare 17.mai om hvor heldige vi er som bor i Norge og hvilket godt land vi har, og vise takknemlighet for dette, uten å måtte gå i tog og hoie på morgenkvisten.
Og 17.mai er en dag man skal være glad og ha det gøy, spesielt skal barna være glade og ha det gøy, og da syns jeg det er på sin plass å slippe å bli tvunget til å henge sammen med de som mobber deg denne dagen. Godeste jenta di. :klemme:
For min del hadde det kommet an på hvordan jeg hadde oppfattet barnet. Alternativet til å gå i tog hadde ikke vært å gjøre noe annet kulere av typen dataspill, da hadde de måttet bli med og se på toget. Men hvis de av en eller annen grunn virkelig vegrer for selve togingen hadde de fått slippe.
Det finnes jo også barn som absolutt ikke VIL en hel mengde med ting, fordi det er ukjent/kjedelig/man må tilpasse seg andre og det er ofte jeg mener at press og tvang kan være helt greit, for å dytte barnet over til en opplevelse av at "åja, det gikk jo greit/var ikke så ille likevel/kjedelig, ja, men det dauer man jo ikke av".
Jeg ser folk som jeg syns altfor lett "skåner" barnet for å slippe det de syns er ubehagelig.
Men jeg syns redsel for mobbing trumfer det meste likevel.
Mens jeg hadde holdt dem unna tilskuerplass til toget (om grunnen var at tog er kjedelig) for å unngå at venner som går i toget skal oppfatte at det er en lettvint måte å slippe unna.
Jeg er enig i det, men mener uansett at det kan være andre grunner enn mobbing som er "gode nok". Uten at jeg dermed skåner eller overbeskytter ungene for mye av den grunn.
Ja, sikkert. Og de fleste av oss føler vel av vi beskytter ungene våre akkurat passe, og at det er alle de andre som er enten overbeskyttende eller helt gærne. :p
Jeg er helt enig i at unger rett som det er skal presses litt, både for å tøffe dem litt opp og lære dem at det kan være greit utenfor komfortsonen også. Samtidig synes jeg at altfor mange voksne fyller livet sitt med haugevis av ting de egentlig ikke har særlig lyst til fordi «slik gjør man bare». Så jeg prøver å være ganske nøye med å skille mellom ting man «bare gjør» fordi det ellers går utover andre mennesker (vente med å gå på banen til alle som skal av, har gått ut, f.eks.), og ting man «bare gjør» bare fordi sånn gjør man bare her hos oss. Og ting i den siste kategorien synes jeg bare at det er sunt å forholde seg selektivt til.
Ungene mine vil ikke til byen for å gå i tog. Det vil ikke jeg heller. Det er altfor mye folk, vi ser ingenting og alt er bare mas og kjas. Vi har bestemt at vi dropper det, for det er ikke noe gøy. Vi holder oss til vår lokale skolekrets og går et lite tog der, samt aktiviteter i skolegården.
Slike lokale 17.mai-feiringer er ofte veldig koselige. :nikker: Viktigere å støtte opp om disse, som bidrar til samhold i lokalmiljøet, enn om det store toget i byen hvor det uansett vil være mer enn nok folk!
Her går ungene i skoletog i byen, det er første året for tvillingene, og de gleder seg veldig. Tredjeklassingen gleder seg også, det var veldig stas i fjor og året før (tross ubeskrivelig drittvær det første året). Jeg synes ikke det er verre i byen her enn at vi faktisk koser oss. Og vi har våre "smutthull" hvor vi kan få litt armslag. Turnforeninga som ungene er med i har 17.mai-kafe i turnhallen, med salg av kaker, pølser etc, så vi går nok dit etter skoletoget, der koser vi oss med gode kaker og skravler med kjente, mens ungene løper gale rundt. På ettermiddagen er det arrangement på skolen, det er alltid koselig. Og siden inntekten fra kakesalget går til leirskole for 6-klassingene støtter vi selvsagt opp om arrangementet så godt vi kan, og håper på at resten av skolen gjør det samme når det er mine barns klasser som arrangerer.
Minstemann ville ikke i fjor. Jeg hadde logisitkkproblemer (to unger, tog med overlapp forskjellige steder) og lot ham slippe. I år har ham andre utfordringer og jeg kommer ikke til å pushe om han ikke vil.
Sønnen min (som er akkurat like gammel som minsta til Teo) har heller ikke lyst. Hos han er det litt latskap, de må gå langt før de kommer ned til byen, og at det er kjedelig. Så han får ikke slippe. I Teo sitt tilfelle hadde jeg bestemt akkurat det samme.
Jeg har ikke spesielt sansen for 17.mai, man kunne gjerne avlyst hele dagen for min del. Og synes at det bør i hvertfall ikke skje med tvang. Barnetog med glade barn er greit. Barnetog med barn som ikke liker det, er helt poengløst.
Jeg har også valgt det samme som deg i denne situasjonen, Teofelia. Min 3.klassing er litt skeptisk til å gå i tog i frykt for at vi ikke skal finne hverandre etterpå. Han skal gå i tog (det er ikke snakk om tvang i det hele tatt altså) - men er forsikret på alle mulige vis at vi finner hverandre etter endt toggang. - og han skal gå med foreldrekontakten som er mora til kompisen hans. - Han har godt kunne valgt å ikke gå i tog han også, men jeg mener at han godt utbytte av den erfaringen det er å se at vi finner hverandre.
.jpg)
