Hyacinth sa for 10år siden:

FrP.

Madicken sa for 10år siden:

Her var det både informasjon om hvem som er låtskriver i Ole Ivars, og hvilken utdannelse han har - give me a break, lizm! :p

Katta sa for 10år siden:

Jeg blir heller litt nysgjerrig hvis ellers fornuftige mennesker sier de stemmer eller er medlem av FrP.

Bille sa for 10år siden:

Paolo Coelho som dealbreaker, som i at man ikke klarer å forholde seg til mennesker som leser bøkene hans? Altså, hvor snobbete går det an å bli?
Denne tråden får ikke frem det beste ved FP, for så vidt greit nok det. :knegg:

Teofelia sa for 10år siden:

Jeg tror ikke jeg kommer på noen dealbrakere innen musikk og kultur. Det er klart, hvis noen sier at de liker svensk dansebandmusikk supergodt og gleder seg til neste sesong av Big Brother, så skjønner jeg jo at vi ikke har så mye til felles. Og hvis de begynner å snakke om alternativ behandling, så sier jeg rett ut at dette kan jeg ikke diskutere på høflig vis, men jeg nekter ikke å snakke med dem flere ganger av den grunn.

De eneste to virkelige dealbrakerne jeg kommer på i farten er rasisme og åpenbar kvinnediskriminering. (Det er mulig jeg rett og slett kan lage en sekkebetegnelse: "åpenbar diskriminering" og si at det er min dealbraker, forresten.) Slike folk gidder jeg ikke omgås, og det har hendt at jeg har gått i protest.

Teofelia sa for 10år siden:

Jo, og folk som skryter av å snyte på skatten, naske i butikker eller på annen måte opptre åpenbart uhederlig, mister jeg temmelig fort respekten for. Og det sitter nok i en stund også.

Esme sa for 10år siden:

Jeg liker heller ikke seriemordere eller misbrukere. Nesten like lite som de som siterer Kahlil Gibran. :knegg:

Candy Darling sa for 10år siden:

Altså, jeg er åndssnobb så det holder, men jeg holder det da ikke mot folk at de har kunnskap om kuriosa? :knegg: Jeg vet til og med at Aylar har gått medisinsk grunnfag. (Riktignok googlekunnskap etter at jeg måtte sjekke en fans iherdige påstand om at hun studerte medisin, som jeg innrømmer å ha nært en viss skepsis til. )

Floksa sa for 10år siden:

Om man krydrer språet sitt med setninger som:

• maten er så jævvla dyr i Norge
• de hælvetes bønna som suger penger fra staten
• dyr har ikke verdi/er ekle/lukter/bør ikke synes etc

Så er jeg relativt trygg på at dette er et menneske som neppe vil gi meg noe særlig positivt og skygger banen.
Folk som ikke liker dyr skremmer meg :hjelp:

Teofelia sa for 10år siden:

Men jeg er ikke farlig psykopat av den grunn altså. (Jeg elsker slow-TV-lammingen da, hvis det er formidlende?)

Harriet Vane sa for 10år siden:

Jeg også! Jeg har fått hele serien, og gleder meg til å se eldste kaste seg over dem. Hun liker de samme bøkene jeg gjorde og har samme hang til binging, hun leste alle Anne fra Bjørkely-bøkene på 6 uker i fjor og leser nå Ina-bøkene ustoppelig.

Når det gjelder danseband, så vil man kunne se at Bachs prinsipper for firstemmig koralsats er benyttet i store deler av skandinavisk dansebandkatalog. Bach er elsket fordi den måten å arangere på fungerer, folk elsker danseband fordi prinsippene er tidløse, men de vet ikke nødvendigvis hvorfor. Jeg liker dansebandmusikk når jeg skal danse, men stusser når jeg ser nabodamen hjemmefra har brukt dagen til å lytte til siste platen til Contrazt. :knegg:

Lisa sa for 10år siden:

Jeg mister veldig fort respekten for tradisjonelle do-gooders som overhode ikke har skrupler med å anbefale "vaskehjelpa" som både vasker hjem og klær for 150 kr timen cash. Mer en ofte er dette folk som kaller seg feminister og som selvfølgelig er imot sosial dumping. Men å lønne kvinner "utenfor" systemet er helt greit for de vil det jo selv. :)

Tallulah sa for 10år siden:

Er vi over på generelle dealbreakers? For jeg regner ikke politikk og ulovligheter som (pop)-kulturelle dealbreakers, akkurat.

Teofelia sa for 10år siden:

Nei, du har selvsagt rett.

I så fall tror jeg ikke jeg har noen kulturelle dealbrakere. Og jeg sier som Acsa: det kan umulig stemme, så snobbete som jeg er. :gruble:

Toffskij sa for 10år siden:

Det kommer jo an på hva vi mener med dealbreaker. Jeg svarte etter fortolkningen «Vi to blir aldri nære venner». Ikke «Du er jordens avskum».

Apropos Ole Ivars og musikkhøyskolen: Faren min er musiker i et elitært og særs musikksnobbete miljø, men så godt som alle som faktisk prøvde å leve av det, tok også jobber med artister de heller ville dødd enn eid en plate med. Faren min også. :knegg: Det forhindrer ikke dansebandmusikk i å være en sjanger hvor så godt som all musikken er enkel og formulaisk. Skal ikke engang nevne tekstene.

Einhyrningur sa for 10år siden:

Og i motsatt retning har man de som heller ville reddet en hund framfor et druknende barn o.l. De synes jeg er like skremmende.

Floksa sa for 10år siden:

Ja, de er skumle de også :jepp:

Det ble så ekskluderende for oss som ikke er på fornavn med en eneste kunstner og som ikke aner hva det er med den forfatteren på C (?)

:rofl:

(altså alle vi andre, som også er en del av FP og som ville havnet under raderen, fordi vi ikke er kultruelle nok, eller på rett måte)

Madicken sa for 10år siden:

En åndssnobb av det slaget jeg tenker på, ville ikke syntes at slikt var kuriosa. Men så var det det med definisjoner, da.

Matilda sa for 10år siden:

Jeg sliter temmelig mye med danseband, men vil vel ikke helt si jeg mister respekten for folk om de liker det. Jeg er glad i både naboen og svigerforeldrene mine likevel. :knegg: Av det som er nevnt i tråden er nok kanskje Paradise Hotel det som får meg til å rynke mest på nesa, jeg forstår virkelig ikke at noen gidder å bruke tid på sånt søppel. Og jeg har nok av guilty pleasures sjøl, men et sted går streken.

Av generelle ting er det vel også litt, jeg har lite å snakke om med den stereotype FrP-velgeren, og de kjenner man jo en del av, men det er jo ikke sånn at jeg ikke snakker med dem. (Jeg har et par gamle bekjente som jeg ikke gidder å få opp i nyhetsfeeden på FB, riktignok.) Men - jeg endte med å begrense tilgangen til en tidligere deltidsjobbkollega her for liten siden, etter noe heftig antivaksinepropaganda hun la ut, som jeg besvarte saklig og med kildereferanser. Etter at hun så redigerte eget innlegg og sletta halvparten av mine kommentarer gadd jeg ikke mer. Det gjør meg ingenting å være uenig og fortsatt ha en relasjon til noen, men når jeg blir sensurert - da kan det i grunnen være det samme. Jeg behandler vel stort sett folk med respekt inntil de er respektløse mot meg.

rine sa for 10år siden:

Men, serøst, hva er det med den forfatteren på C? :undrer:

Anne C sa for 10år siden:

Jeg kjenner at jeg blir bittelitt irritert på folk som mååååper når jeg sier at jeg sier at jeg går fast i operaen. For den musikken er jo sååååå fæl.

Jeg godtar derimot helt fint at mannen min ikke har så lyst til å være med meg, fordi han ikke liker musikken. Men det er fordi han faktisk har gitt det en god del sjanser når han har vært med meg.

Tallulah sa for 10år siden:

Joa, men nå var det kultur som var spørsmålet da. Ikke generelle ting man misliker hos andre. Helt greit det med en avsporing, men det er jo er annet spørsmål.

Absolutt. Jeg kan nok bli sett på som en åndssnobb: jeg jobber med kultur og har alltid gjort det, til tider ganske vanskelig tilgjengelig innen ulike sjangre. Jeg har jobbet med folk som driver med det særeste av det sære, men kunnskap, selv om det er om dansebandartister, har aldri blitt frowned upon. Nær kjennskap til Paradise Hotel-deltakere, derimot! :knegg:

Det er han som har skrevet Alkymisten. Av mange oppfattet som dyp, meningen med livet, nydelig og løsningen på alt. Av andre enkel, simpel og overdådig. Jeg har lest den. Jeg hatet den absolutt ikke, men skjønte heller ikke fuzzet. Jeg syns absolutt ikke den var særlig dyp. Jeg trodde det var en barnebok, fordi den er skrevet i en ganske naivistisk stil.

Jeg vil si at å like den eller ikke definerer forskjellen på dem som tror det er mer mellom himmel og jord og realister.

Einhyrningur sa for 10år siden:

Ahh, det er han ja. Alkymisten er den kjedeligste boken jeg har lest. Når folk sier boken forandret livet deres blir jeg oppriktig bekymret, for den er virkelig ikke mye livendrende.

Guava sa for 10år siden:

Det hørtes da virkelig ille ut.

Jeg har bare lest en halv bok av Coelho og sluttet fordi den var kjedelig. Ikke husker jeg hva den heter en gang. Den var om pilgrimsreisen til Santiago. Jeg vet om mennesker som elsker den boka og det bekymrer meg ikke veldig.

Einhyrningur sa for 10år siden:

Å elske en bok er en ting, at den endret livet ditt er noe annet. I mine øyne hvertfall.

him sa for 10år siden:

For meg er ikke kultur en så stor del av livet at det er en dealbreaker med noen. Eller, nei, forresten. Jeg blir dødssnurt når noen sier at tegneserier ikke er kultur (sant!) Angående det å være på fornavn med forfattere: Mannen min klarte å lagre "Forbrytelse og straff" under Fjodor i stedet for Dostojevskij - det var en kulturell nedtur. Det høres mye bedre ut å lese Dosojevskij, enn å lese Fjodor, det siste høres jo mer ut som om utedolektyre. :p

Toffskij sa for 10år siden:

Men hvis man sier at man leser Fjodor Mikhajlovitsj, blir det straks veldig kult. :nemlig:

Katta sa for 10år siden:

Den har jeg også lest halve av og sluttet pga kjedsomhet. Men det har jeg også gjort med enkelte bøker som går for å ha høy kvalitet. :knegg: Alkymisten har jeg lest, og det var ei bok. Ikke kjedelig, men heller ikke oppsiktsvekkende på noe vis. :gruble:

Det er vanskelig å diskutere kulturelle uttrykk og smak. Greit så lenge man beveger seg på aksen enkelt-komplisert kanskje, men vanskelig når man blander inn kvalitet som et kriterium. For hva er nå det? De fleste vil være enige i at det er noe annet enn smak, men finnes det noen klare kvalitetskriterier som alle er enige om? Er det en ulempe at massene liker det? Eller er det et bevis på at man har greid å formidle det man vil? Er kvaliteten høyere jo mer utilgjengelig det er for en uten spesiell interesse?

Toffskij sa for 10år siden:

Jeg tror nok vi har hatt denne diskusjonen før, men i tillegg til enkelt–komplisert-aksen, har vi jo også andre akser. Klisjépreget/oppskriftsmessig–originalt, f.eks. Og både i musikk og litteratur er det fullt mulig for en komponist/skribent å være teknisk flinkere enn en annen, mer virtuos, rett og slett – bedre i stand til å utnytte det store arsenalet av teknikker og mønstre som ligger i tradisjonen. (Og dermed kan vi slenge på at det vil være en fordel for vedkommende å være godt orientert om tradisjonen.) Og til slutt, lite målbart, er det også kunstverkets potensiale til å utløse kraftige reaksjoner hos mottageren (sterke følelser, høy latter, grubling i dagevis).

Jeg synes det er rent pølsevev å hevde at alt bare er smak.

Pøblis sa for 10år siden:

Jeg tror ikke noe er direkte kulturelle dealbreakere. Det måtte være om noen insisterte på at jeg måtte være med på dansbandsgalla/Plumbokonsert eller tvang meg til å høre på Postgirobygget i timevis. Hva folk liker, er opp til dem. At jeg ikke har så mye til felles med dem, er en annen sak. Men det kan vel ikke karakteriseres som deal-breaker, egentlig?

Noe av det som kan provosere meg nok til at det muligens er en dealbreaker, er de som hevder at alle egentlig liker Se&hør og Paradise Hotel, og at de som hevder at de ikke gjør det, lyver - og at de som innrømmer å like slik derfor er mer ekte og ærlige mennesker. :gal:. Eller at noen i fullt alvor tror at man går i Operaen fordi det gir kulturell kred, ikke fordi man faktisk liker det.

Tallulah sa for 10år siden:

Plumbo hadde jeg gemt! Det er faktisk et band jeg merker jeg har problemer med å forholde meg til folk som liker. Jeg sluttet på en spinningtime og klagde på musikken da den ene instruktøren spilte dem. De er et så usympatisk band at jeg syns det er merkelig at folk kan høre på dem, uten å forholde seg til ekstremt kvinnediskriminerende tekster. Samtidig ser jeg jo at jeg kaster stein i glasshus, fordi jeg f.eks. hører på Kanye West som ikke akkurat er en sympatisk fredsdue han heller. Men en mye bedre musiker da. :sparke: Rent kvalitativt.

Matilda sa for 10år siden:

Jeg hadde visst fortrengt at Plumbo finnes. :skremt:

Katta sa for 10år siden:

:knegg: Plumbo skjønner jeg heller ikke at noen orker å høre på altså. Men det skal noe til at jeg tenker noe annet enn "oi" når ellers fornufitge folk har en eller annen merkelig preferanse. Da blir jeg litt nysgjerrig på hvordan de henger sammen.

Che sa for 10år siden:

Folk som sier, leende, " nei, jeg er ikke opptatt av sånt jeg. Sånt kan være politikk, miljø, konflikter, bøker..

Marla Singer sa for 10år siden:

Folk som mener mye om hvilke kulturelle greier andre burde like (eller ikke like), er jeg vel ikke så glad i. Det gjelder både de som mener at alle bør lese avansert litteratur, og de som mener at alle egentlig liker Margit Sandemo (eller Paulo Coelho) men ikke vil innrømme det. Det gjelder selvsagt ikke entusiastiske forsøk på å overbevise andre om at dette er så fantastisk at du bare må-å prøve å like det. Når jeg tenker etter har dette kanskje ikke så mye med kulturelle dealbreakers å gjøre, men mer at jeg generelt ikke er glad i surkritiske og lite rause folk. I en diskusjon som dette kommer jeg på mange ting som gjør at jeg hever et øyenbryn eller to (og som jeg i seg selv synes er både uforståelig og idiotisk, som å engasjere seg i Paradise Hotel), men jeg kan ikke se for meg at folks kulturpreferanser ene og alene skal gjøre at jeg har vanskeligheter med å forholde meg til dem.

Hyacinth sa for 10år siden:

Den boka var drittkjedelig, og jeg har alltid trodd at det var meg det var noe galt med.

Candy Darling sa for 10år siden:

Og, i hvert fall innen musikk, scorer nyskapning og evne til å påvirke nye band og stilretninger veldig høyt innen såkalt objektive lister. Som om det finnes.

Dermed kommer Elvis høyere enn Britney, selv om hun laget sangene sine selv, og ikke han. Hans tolkning av rock'n'roll forandret verden, Britney legitimerte lolita versjon 31.1.

Det er også derfor Robert Johnson troner aller øverst på disse listene.

Katta sa for 10år siden:

Hvordan vet vi da at den er dårlig og at man ikke bare ikke har skjønt poenget? For avansert vil jo i mange tilfeller fremstå som kjedelig for uinvidde.

Einhyrningur sa for 10år siden:

Jeg trodde dette i mange år, men har etterhvert konkludert med at den faktisk bare er kjedelig og at jeg ikke er mindre smart.

Ru sa for 10år siden:

Jeg synes Alkymisten var helt ok, og skjønner ikke helt problemet med at noen kanskje synes at boken kunne gi svaret på meningen med livet. Man blir neppe et dårligere menneske av å ta med seg noe fra den boken. Ikke at jeg husker hva det gikk i. Jeg sluker bøker på tvers til tider.

:bytter nick til Vera Venneløs:

Ru sa for 10år siden:

Men folk som disser Eurovision! Og skryter høylytt av at de i hvert fall ikke skal tvittre noe om det og bladibla. :skuffet:

007 sa for 10år siden:

Jeg gav opp både Alkymisten, Fifty shades (kom til midten av bok 2) og Harry Potter. I tillegg har jeg aldri lest Isfolket.

Ru sa for 10år siden:

Har lest alle.
Vil du ha et sammendrag? :knegg:

Ru sa for 10år siden:

I så fall er Fifty Shades og Isfolket mye same shit different wrapping.

Java sa for 10år siden:

Fifty shades er en dealbreaker for meg. Altså, isfolket kom da vi var midt i den hormonelle krigen. Det er noe annet enn å lese Fifty shades nå.

Ru sa for 10år siden:

Hjelper det om man kjøpte den fordi man trengte ny bok og den lå på topplisten på Amazon? :one-click kindle:

Katta sa for 10år siden:

:knegg: Mens jeg mener at man nesten må lese litt fifty shades for å vite hva folk snakker om. Å ikke ville lese noe som mange leser gjør at man mister en forståelse av samfunnet man lever i. Jeg snobbet meg til å ikke lese isfolket. Men fifty shades har jeg lest en hel halv bok av. :knegg: Kjedelig ja.

Teofelia sa for 10år siden:

Teofelia sa for 10år siden:

Jeg har selvsagt også bare lest halve. Noe annet skulle tatt seg ut. :knegg:

Guava sa for 10år siden:

I Tore Strømøys høytlesning var det ikke kjedelig.

Java sa for 10år siden:

Jeg vet at veldig mange har lest den, men heldigvis er det ingen bok mange snakker med meg om. Når noen sier de har lest den føler jeg de har delt for mye med meg. :knegg:

Ru sa for 10år siden:

Hadde jeg hatt den i papir skulle du fått den, Java!

Katta sa for 10år siden:

Au! :rofl: Den hadde jeg nesten glemt.

007 sa for 10år siden:

Det som irriterer meg med Fifty Shades er at jeg ikke vet hvordan det gikk med paret. Jeg mener å ha lest bak en spoiler at han døde, men nekter å spørre noen i tilfelle jeg en gang orker å lese resten. :knegg:

Katta sa for 10år siden:

Det hender jo at man kunne ønske seg en komprimert versjon uten alle sexscenene for å få tak i det lille som er av handling ja. :knegg:

Milfrid sa for 10år siden:

Jeg har en bestevenninne som elsker alt av reality-programmer, inkludert disse housewife-seriene og en kjæreste som stemmer FrP. Jeg ser zero reality (jeg så min første episode med Robinson eller hva det nå er da jeg var i USA i påsken og hun ble helt :what:. ). Og helvete fryser over før jeg ser logikken i å stemme FrP. Derimot liker jeg å diskutere hva som gjør at noen finner på å gjøre det. Og forsøke å oberbevsie dem om å ikke gjøre det. :knegg: Men konklusjonen må være at jeg ikke har noen dealbreakers what so ever. Jeg liker folk uavhengig av både det ene og det andre.

Det som muligens er en dealbreaker er folk som mener at det de liker er mye mer høyverdig enn det andre liker. Feil. Folk som påpeker at deres smak er mer høyverdig enn andres smak. Og tgjerne gjør narr av de andre i tillegg.

Jeg foretrekker faktisk snille, enfoldige mennesker som liker ting jeg ikke liker fremfor snørrhovne mennesker som liker det samme som meg. :nemlig:

Karamell sa for 10år siden:

Jeg har alltid lurt på hva det e rmed FP og P.C. Jeg har ikke lest Alkymisten eller noe av ham selv. Jeg husker min ikke-lesende bror leste Alkymisten og det åpnet dører til at han begynte å lese litteratur.

Og så har jeg venninner som virkelig elsker, elsker disse bøkene som FP ikke liker. Sånne som har blomster og sånn på coveret. :knegg: Jeg har ikke lest de selv, men jeg sluttet å lese noe som helt etter man fikk internett uten adsl i hus. :himle: Så jeg er ikke det spor bedre. Nå leser jeg kun en krim om året omtrent.

Karamell sa for 10år siden:

Jeg synesd det er pussig når voksne folk sier de ser på Paradise Hotel ja.

Milfrid sa for 10år siden:

Eller hva med sånne som drar til NY og ikke gjør noe kulturelt what so ever annet enn å bo på et hotell i nærheten at tribekka-festivalen fordi reisefølge ditt håper å treffe på en kjendis eller to (jeg hadde en nær-Ted Moseby opplevelse i heisen, så det var vellykka. :knegg: )

Milfrid sa for 10år siden:

Jeg kjenner ei (ikke så godt riktignok) som plutselig begynte å produsere en kioskserie over en lav sko. Jeg er mest fascinert over at hun klarer å skrive en bok i måneden omtrent. :knegg:

Tallulah sa for 10år siden:

Men herregud, handlingen var jo dødskjedelig! Jeg cavet inn til slutt og kjøpte første boka på kindle, men halvveis igjennom kjedet jeg vettet av meg og slettet den. Den var jo pinlig dårlig og hva som skjedde med dem bryr meg midt bak.

Teofelia sa for 10år siden:

:dulte:

Teofelia sa for 10år siden:

For øvrig regner jeg med at det kryr av "Fifty shades"-synopsiser på nett, hvis man googler "fifty shades summary" eller noe slikt. :har ikke prøvd selv:

him sa for 10år siden:

Og når man legger seg opp mot virkeligheten blir bøkene mye mer groteskt enn erotisk.

Dronningen sa for 10år siden:

De som ikke vet eller mener noe særlig om noe som helst.

Toffskij sa for 10år siden:

Den interessante versjonen av denne diskusjonen handler etter min mening om at hva du liker, til en viss grad viser hvordan du er skrudd sammen, hvordan du tenker. Hvis du f.eks. ser på Breaking Bad som en lett actionkomedie med Walter White som gøyal antihelt hele veien ut femte sesong, kommer du fra en annen planet enn jeg, og jeg må ta det i betraktning i vårt videre samkvem. For eksempel.

Snobbediskusjonen ender jo med skingrestemme og skyttergraver før du rekker å si Coelho, så den kan vi godt droppe å gjenta.

Filifjonka sa for 10år siden:

Jeg har ikke lest ett eneste ord av Fifty shades og skal heller ikke. Tiltrekkes ekstremt lite av håndjernsex og lignende, som jeg har fått med meg at er endel av greia.

Madicken sa for 10år siden:

Og nå som jeg nesten hadde klart å fortrenge det! :gaah:

rine sa for 10år siden:

Har du faktisk truffet noen som ser på WW som en gøyal antihelt? :sjokk:
Men, ja, jeg tror jeg skjønner hva du mener. Jeg blir oppriktig sjokkert når jeg treffer noen som sier at at Breaking Bad er "grei nok"- Da er det bedre å hate serien. :nemlig:

Jeg lånte første bok i 50 shades-serien fordi "alle andre" leste den, men det var virkelig ræva dårlig litteratur, og jeg leste aldri mer enn ca. 20 sider. Jeg lurer med andre ord ikke spesielt mye på hva som skjedde videre med de to hovedpersonene. :hehehe:

Cuyahoga sa for 10år siden:

Jeg tror ikke jeg har noen sånne dealbreakere? :gruble: Det er temaer og interesser som jeg synes er fryktelig kjedelige, men jeg synes det er et mål å kunne føre en høflig samtale med alle, også med folk som har helt forskjellige interesser og oppfatninger enn meg.

Noen ganger i løpet av et år treffer jeg menn som virkelig er fullstendig ute av stand til å føre en samtale om noe annet enn lastebiler. (Jeg har prøvd. Jeg har prøvd været, jeg har prøvd jakt, jeg har prøvd traktorer, jeg har prøvd hele repertoaret mitt av tradisjonelle mannsrolleinteresser, men det eneste er altså lastebil. :hehehe:) Da sier det jo seg selv at vi ikke akkurat oppsøker hverandre utenom de settingene hvor vi må møtes, men vi omgåes jo sivilisert når vi møtes.

Og det er vel litt sånn det er? At dersom man har veldig forskjellige interesser så omgåes man ikke så mye, ut av et gjensidig ønske, mens dersom man generelt har en del sammenfallende interesser, så lever Lise, som kun leser russiske klassikere på originalspråket, fint med at Kari synes Alkymisten er det beste som er skrevet. :ikke akkurat rakettforskning:

Anne C sa for 10år siden:

Jeg innrømmer å ha kjøpt Fifty shades bøkene. Men jeg har aldri fått lest de.

ming sa for 10år siden:

Jeg har lest Fifty Shades, Isfolket (på ungdomsskolen) og Alkymisten (kjeeedelig) og sett nesten en hel sesong Paradise Hotel for noen år siden. Alt med passe mengde iråånisk distanse, selvsagt.

Jeg har ikke mange kulturelle dealbreakere, altså. Folk må gjerne elske DDE, ikke ha lånekort på biblioteket, mene at "Hjarte på rette staden" er tidenes TV-serie, dra på Alternativ-messe, spå i tarot, synes Alkymisten er stor litteratur osv osv. Men stemmer folk FRP, og syns det viktigste i verden er billigere bensin, billigere alkohol og færre bomveier, da skygger jeg banen. Jeg har prøvd. Jeg smiler og er høflig, prøver å unngå betente samtaleemner, men det varer ikke lenge.

him sa for 10år siden:

For å bruke Frp som eksempel: Jeg tror det er en sammenheng mellom det å ha lånekort på biblioteket og det å fortsatt ønske å ha denne tjenesten som et gratistilbud.

ming sa for 10år siden:

Ja, ikke sant? Og dermed har jeg ikke nære venner uten lånekort. Men da er det ikke mangelen på lånekort som er dealbreakeren, for å si det sånn.

Billa sa for 10år siden:

Tja, jeg vet nesten ikke... Jeg tror egentlig at jeg generelt er rund som en ball (både i ført og overført betydning), og såpass sosial intelligent at jeg klarer meg godt i de fleste settinger. Jeg kjenner ingen som jeg UNNGÅR på grunn av noen konkrete holdninger eller politisk tilhørighet. De færreste driver jo og kontinuerlig fremhever de samme enkeltmeningene eller holdningene hele tiden, vi er gjerne mer komplekse enn det.

Min erfaring er egentlig at alle har både OK og ikke så OK sider (undertegnede inkludert), og hvis en av mine venner skulle mangle lånekort (siden det ble nevnt her), men samtidig jobbe frivillig i Dyrebeskyttelsen (som er en av mine absolutte hjertesaker), så er det noe jeg fint kan leve med.

Teflona sa for 10år siden:

Ekte dealbreaker: hun som synes biografien til Eli Hagen var en av de beste bøkene hun hadde lest.

rine sa for 10år siden:

:what:

Forresten: I disse kindle-tider, er det vel neppe særlig oppsiktsvekkende at noen ikke har lånekort på biblioteket?

Candy Darling sa for 10år siden:

Jeg har ikke lånekort. Det eneste det betyr, er jo at jeg kjøper bøkene mine selv?

Mannen og sønnen min har, da.

Candy Darling sa for 10år siden:

Eller, det er ikke sant, jeg HAR lånekort et eller annet sted. :gruble: Sist sett før jeg flyttet fra downtown i 2005.

Teflona sa for 10år siden:

Jeg har lånekort, men bruker det ikke, jeg kjøper bøkene eller låner av andre. Mest det første. Jeg :hjerter: kliss nye bøker, men jeg kan godt gi dem bort når jeg har lest dem. De andre i familien har lånekort.

Anne C sa for 10år siden:

Jeg har heller ikke lånekort. Gutta har. Mannen har vel knapt hatt noen gang. Men så leser han ikke bøker heller. Dessverre.

Chablis sa for 10år siden:

Vi har lånekort og låner mye bøker.

ming sa for 10år siden:

Det var ikke mangel på lånekort som var dealbreakeren, da. Jeg har virkelig ikke oversikt over hvorvidt alle i omgangskretsen min har lånekort. Jeg har ingen kulturelle dealbreakere jeg kommer på, men som him sier, kan man se enkelte sammenhenger mellom politiske dealbreakere og enkelte kulturelle ting - f.eks. lånekort eller ikke.

Pebbles sa for 10år siden:

Jeg blir oppriktig glad av å snakke med folk som har en genuin litteratur-/kulturinteresse, Men om det glir over i utpreget kultursnobberi, merker jeg at interessen min for den personen fader litt ut. Det blir en blanding av kjedelig og pinlig. Om man er mer opptatt av hva som gir kulturell kred enn hva man genuint sett liker, mister jeg interessen (ikke at det på noen måte er gjensidig ekskluderende - det er som regel ikke så vanskelig å merke forskjellen mellom snobberi og genuin interesse).

Candy Darling sa for 10år siden:

Dealbreaker eller ei, jeg blir ganske obstfeldersk av å se feeden min en ESC-lørdag. :gal: En gang hadde vi middagsgjester som lurte på om ESC-finalen kunne stå på i bakgrunnen. Jeg ble virkelig oppriktig overrasket over at voksne mennesker mener TV er viktigere enn middag med venner.

Einhyrningur sa for 10år siden:

Var det meg? Det har jeg og spurt om en gang. :knegg:

him sa for 10år siden:

Hyacinth sa for 10år siden:

Ja? :undrer:

Candy Darling sa for 10år siden:

:stryker Miley fra 8-retteren jeg hadde tenkt å invitere henne til: :filer:

Einhyrningur sa for 10år siden:

Like greit, MGP passer best til pizza. :snurt:

My sa for 10år siden:

Jeg og mannen var en gang i middagsselskap hos en daværende kollega av han, der alle (de voksne) gjestene gikk fra bordet midt under middagen fordi de bare måtte se utstemminga på Big Brother. Vi kjente ingen av dem særlig godt, mannen og jeg ble bare sittende og se måpende på hverandre.

Dealbreaker så skikkelig.

Teofelia sa for 10år siden:

:what: Atdetvar!?

Seriøst? :rofl:

My sa for 10år siden:

Ei av de samme som var gjester der kom ved en senere anledning med følgende imponerende utsagn, angående røyking og svangerskap: "Man slutter jo ikke å leve bare fordi man blir gravid".

Jeg ble aldri bestevenninne med noen der. :skuffet:

Mrs. Longbottom sa for 10år siden:

Apropos det, hvordan sier man egentlig Coelho? :blond:

Blå sa for 10år siden:

Jeg har tenkt litt på denne og tror simpelthen ikke at jeg har en cultural dealbreaker. Jeg har i hvert fall aldri opplevd at jeg har reagert så negativt på noens kulturelle preferanser at det får meg til å se på dem annerledes, eller at det er mindre aktuelt å være venner med dem, eller omgås dem. Kanskje jeg bare har venner som er veldig like meg, jeg vet ikke.

Det eneste måtte være folk som lar tven stå på når de får besøk. Det har jeg opplevd. De slår lyden ned, men tven blir stående på, og man sitter sånn at den tar oppmerksomheten. Det er forferdelig forstyrrende og virker som om man egentlig ikke har lyst på besøket. Det er veldig nedtur.

Addison sa for 10år siden:

Danseband er nok veldig nærme for min del. :nemlig: Visse realityserier er også kandidater. Men å kutte ut venner av den grunn tror jeg likevel hadde sittet langt inne. Noe annet er nye mennesker man møter, og man straks finner ut at de er ekte blodfan av Glenn Rogers og Big brother/Paradise Hotel/hva har du. Da blir det muligens med helt overfladisk prat når man må.

Teofelia sa for 10år siden:

Novla sa for 10år siden:

Og så kommer jeg hit og finner en haug med meningsfeller. :rørt:

Røverdatter sa for 10år siden:

Det er jo vanskelig å oppretteholde nære vennskap og relasjoner om man er på kollisjonskurs gjeldende det rent kulturelle. Min erfaring er at da er man ikke særlig kompatible samtalepartnere heller, og det er greit nok å møtes for overfladisk samvær/for at ungene skal leke/whatever, men noe dypt vennskap og de fine samtalene blir det aldri av sånt.

Jeg tror jeg har relativt høy terskel, men jeg ser jo at jeg har et slags indre krav om at vedkommende i det minste har et slags bevisst forhold til hva som er kultur og hva de syns om det for at jeg skal investere i bekjentskapet. Det er mest interessant med mennesker som har en forståelse av samfunnet vi lever nasjonalt og internasjonalt, og som har et visst begrep om historie og kultur. Jeg syns at respekt for kultur og kulturutrykk er mest tydelig hos dem som har kunnskap om samfunn og historie, og jeg liker at folk respekterer f.eks musikere, kunstnere og skuespillere og anerkjenner at den gruppen trengs i et velfungerende samfunn.

Det bekymrer meg en del for tiden faktisk, at kultur trykkes ned fremfor å løftes frem. Det er feks en sterk lobby som jobber for å bygge ned NRK til å ikke lenger levere et breddetilbud, men konsentrere seg om et smalere tilbud. Det sier litt om hva slags status kulturformidlingen har syns jeg. Blant kritiseres NRK for å lage et for godt tilbud til barn fordi de hindrer de kommersielle kanalene i å lage barne-tv. Jeg er enig i at NRK lager et eksepsjonelt godt tilbud til barn med NRKSuper, men jeg syns det er riktig, jeg da, at ikke barnekulturen styres av reklameinntekter. Jeg syns det er riktig at NRK er en breddeformidler av kultur og jeg tror det er en viktig forutsetning for kulturutviklingen i et så lite land som vårt at NRK har den rollen de har.

Dealbreaker for meg er visst alle de som syns NRK-lisensen er "harry". :nemlig:

Skilpadda sa for 10år siden:

Jeg har jo ikke postet selv i det hele tatt, jeg bare lagde tråden i full fart fordi jeg syntes det var et morsomt spørsmål. Det er jo ikke overraskende at de aller fleste - i likhet med "originalen" på avclub.com - sier at de er skeptisk til "folk som ikke er interessert i kultur" eller "folk som ikke synes kultur er viktig", og ikke at de ikke kan være venner med folk som liker f.eks. Miley Cyrus eller ikke liker Game of Thrones. For det er jo selvsagt i drøyeste laget å helt avskrive en person fordi de ikke har samme smak som en selv.

Men jeg er - ikke overraskende - veldig på linje med Toffskij, som vel sa noe i retning av at det handler om hvem man [ikke] tror man kan bli sjelevenner med. Jeg har flere gode venner som jeg har bondet med over felles kulturelle referanser og felles elsk- og hat-objekter, og selv om det i seg selv ikke er nok til å bygge et solid vennskap på, sier det ganske mye om hvor man har noe felles, hvordan man tenker, hva man synes er morsomt og givende og hva som er viktig for en. Og alt det er viktige deler av et vennskap. (Og i disse tilfellene har vi jo typisk funnet ut etter hvert at vi er kompatible på andre områder også.) Omvendt kan jeg selvsagt både like og respektere folk som ikke liker "mine" ting i det hele tatt, men da er sjansen noe mindre for at vi f.eks. har sammenfallende sans for humor eller at vi vil kunne ha spennende samtaler.

Klart det finnes unntak, og å diskutere med folk jeg er helt uenig med, men som har sterkt engasjement og gode argumenter, det er jo veldig morsomt! Så det viktigste er jo en felles oppfatning av at kultur er viktig. Men det er sjelden jeg treffer folk som f.eks. synes film er kjempeviktig og interessant, og som gjerne diskuterer det, men som ikke har noen felles elsk- eller hat-objekter med meg.

Så jeg vil kanskje si at ikke jeg heller har noen konkrete dealbreakers, men at jeg blir mer skeptisk til folk som totalt avviser kulturelle uttrykk som er viktige for meg - og jo flere av "mine" ting de ikke liker (eller bryr seg om), jo mer får jeg følelsen av at dette nok ikke er en av "mine" personer. (Selv om de ikke trenger å spesifikt like f.eks. Magnetic Fields, eller filmene til Wes Anderson, eller Breaking Bad, eller Terry Pratchett.)