Hei, jeg har konfirmant neste år, og han vil velge borgelig. Ganske overraskende, men slik er det. Jeg kan veldig lite om humanetiske fester, og har nå skjønt at man ikke får ha med seg hele familien på selve seremonien, men kun 14 plasser. En ting er at vi ikke aner hvem som kan velges ut (det blir ikke plass til besteforeldre, tanter/onkler en gang, og slett ikke faddere eller søskenbarn). An annen sak at hvordan vi kan invitere folk som må reise langt/svindyre flybilletter, ta fri fra jobb osv at de ikke kan få komme til seremonien, men bare til middagen?
Det er en stund til, men om folk kanskje ikke kommer må bl.a. vi revurdere lokalet vi har funnet.
Dette er sikkert ikke verdens verste problemstilling, men dette er helt nytt for meg, i kirken har dette aldri vært et problem i alle de konfirmasjonen jeg har vært i.
Her er det det samme når de konfirmerer seg i kirken. Ikke alle får være med. Det går helt fint, ta med de nærmeste og kanskje de som kommer langveis fra? Jeg tror det er ganske vanlig at ikke alle får komme i kirken.
Nå valgte vi kirkelig her, men det er ikke uvanlig att kirken også har begrenset plass til hver konfirmant pga størrelsen på kirken. Tror dem fleste skjønner att sånn er det og her var kun 14 stk av 50 gjester i kirken uansett selv om det ikke var plassbegrensning i vår kirke. Tror dem fleste skjønner det og uansett vill komme da festen etterpå også er en viktig del av hele konfirmasjon så jeg tror ikke folk vill la være og komme bare pga att ikke alle kan komme på selve seremonien så jeg ville beholdt lokalet, forklar dem hvorfor så tror jeg ingen reagere på det. I byen vår var det kun 6 gjester som fikk være med på humanetiker sin konfirmasjon
Vi har nettopp hatt humanistisk konfirmasjon her og er strålende fornøyde. Vi hadde 13 plasser på seremonien og delte de ut til de ivrigste og nærmeste. Ingen sa noe på at ikke alle fikk plass, sånn er jo bare rammene. Her kom det tilreisende til fest etterpå, jeg tenkte aldri over at det var en dårlig løsning.
Begynn med å føle deg litt frem med hvem som har mest lyst til å overvære seremonien, erfaringsmessig er det mange som er fornøyde med å slippe. :knegg:
Som flere sier, dette er vanlig i både borgerlige og kirkelige konfirmasjoner der det er trangt om plassen. I de konfirmasjonene jeg har vært i er det bare nærmeste familie som er i kirken eller den borgerlige seremonien, mens resten blir invitert til festen etterpå. Dette er jeg også vant til fra dåp og navnefest. Så det er slett ikke sikkert gjestene syns dette er noe rart. Festen etterpå er jo også høytidspreget, med taler og slikt, så det er jo ikke slik at man blir avspist med noe mindre verdig, egentlig.
OK, mulig vi kommer "fra landet" da, men det gjør nok de fleste av gjestene også. Så det bil nok bli ganske overraskende for dem.
Det er totalt fem besteforeldre, tre foreldre og ett søsken som MÅ være med.
Et par av faddere nok er mer "perifere" enn de andre, men tantene og onklene (7 stk) er ganske nære. De fleste av disse er tilreisende fra andre deler av landet.
Så er det en familie som vi ikke er i slekt med, men som vi er veldig nært forhold til (ungene har "vokst opp" sammen, tilbrakt alle ferie sammen osv).
Konfirmantene selv ville nok ha valgt et par av sine søskenbarn.
Uff, jeg synes dette er vanskelig, selv om det visstnok er vanlig andre steder. Jeg er vant til at det er selve seremonien som er hovedsaken med dagen, festen etterpå er for å feire selve konfirmasjonen. Det virker veldig kjipt å si til folk som har reist langt "ta dere en kaffe i mens vi drar i konfirmasjonen, ses etterpå!"
Med besteforeldre, foreldre og søsken har dere fylt opp kvota. Det er jo bare å forklare for resten hvordan det funker på forhånd. Så får dere bare jobbe med å gjøre festen høytidelig også da. Det er jo ikke uvanlig å ha noen taler, kanskje noen sanger og dikt. Kanskje et musikalsk innslag?
Det kommer nok an på antall konfirmanter og størrelse på kirka. Da jeg ble konfirmert for maaaaange år siden, så var det begrensninger fordi vi var mange som skulle konfirmeres. Når niesa mi skulle konfirmeres for et par år siden var det ingen begrensninger. Men alle dro ikke i kirka, likevel
Mulig det, var ikke begrensninger da jeg ble konfirmert heller hos oss, selv om vi var endel.
Vi var akkurat i konfirmasjon til nevøen min, kirken var stappfull men det var altså ingen begrensninger.
Jeg lurer faktisk på at det var reservert en benk pr familie når niesa mi ble konfirmert, så var resten fritt fram for å sitte. Da valgte familien hvem som skulle sitte på den benken. Hos niesa mi var det foreldrene, det ene besteforeldreparet og 2 av tantene(vi var faddere).
Vi hadde konfirmasjon i kirken forrige helg og det var bare 17 billetter til hver, selv med fire gudstjenester. Ikke alle kirker har ubegrenset plass heller. Vi prioriterte faddere og nærmeste familie.
Dette handler om forventninger. Dersom jeg trodde gjestene ville synes ordningen jeg valgte var rar, ville jeg sørget for å informere grundig i invitasjonen. Da kan folk fortsatt synes det er rart, men de vet det, kan velge ja eller nei, og venne seg til tanken. Dersom dere må finne et annet lokale dersom mange ikke kommer, kan dere jo være ekstra tidlig ute med invitasjonene, eventuelt ta en ringerunde og høre litt. Jeg synes jo det er rart om folk velger å ikke komme for å feire konfirmanten selv om det er synd at ikke alle kan være med på seremonien.
"Bare middagen"? Det er da ikke bare det. Fint å få med seg seremoni selvsagt, men det er da på festen man får tid med hverandre. Man blir ikke en mindre verdig gjest om man ikke var på seremonien.
Sist jeg var i en konfirmasjon som ikke var min, holdt jeg på å kjede meg ihjel og elsket mitt ti år eldre søskenbarn fordi hun "forbarmet" seg over meg og tok meg med ut. (Jeg var ti år gammel.) Vi hadde nok begge syntes det var helt ok å bare delta i middagen. :humre:
Jeg har forresten lyst til å gå i konfirmasjonsgudstjenesten i morgen, for både prest og organist er skikkelige kule, og lager flotte gudstjenester. Men jeg kjenner jo ingen så det ville nok være rart om jeg plutselig dukket opp.
Mens jeg blir mer satt ut av sånne sirkusgudstjenester. Var på en variant sist helg og synes måten ungdommene er statister overøst av Gud, prestefestligheter og rock'n'roll er... tja... spesielt.
Man søker antall plasser som ønsker og får tildelt etter rettferdighetsprinsippet. Vi søkte om 15, fikk 13. Helt greit, synes jeg.
For meg er seremonien bare den offisielle delen av dagen, festen etterpå er jo den personlige og virkelig store begivenheten. Vi ba selvsagt de som ikke skulle være med på seremoni til et annet klokkeslett enn de andre, så de slapp å stå utenfor eller nippe til en kaffekopp. :knegg:
Ikke like lett når mange kommer med fly dagen før. Da forventes det jo litt program før middagstid.
Mulig jeg er problemorientert her, men føler at dette begynner å bli ganske langt unna den konfirmasjonsfesten jeg hadde sett for meg før han ombestemte for noen uker siden.
Ke? Kanskje vi misforstår hverandre. Jeg mente at det er vel tross alt hva konfirmanten ser for seg og ønsker seg som teller, ikke hva du ser for deg. Underforstått: dette må jo få være konfirmantens valg, selv om det ikke nødvendigvis sammenfaller med hva mor eller far ville ønsket.
Jeg forstår at seremonien er like viktig som festen for deg, men jeg tviler ærlig talt på at det gjelder for hele resten av slekten. ;) Jeg tror ikke det er uvanlig at bare de nærmeste er til stede i selve seremonien. Jeg var i konfirmasjon for to uker siden, og da var det bare ca halvparten av oss som var i kirken, resten kom rett til festen.
Jeg var i humanistisk konfirmasjon forrige helg. Det var en som Mannen er fadder på. Jeg skulle ikke ha plass, men da den ene etter den andre meldte forfall, fikk jeg en av billettene. I morgen skal jeg i en kirkelig konfirmasjon, men da tenker jeg å droppe kirka. Rett og slett fordi jeg ikke orker. Og jeg betviler at jeg blir savnet. Poenget er ialle fall at det er ikke sikkert at alle gjestene tar det som en selvfølge at de skal være med på seremonien
Noen synes sermonien er selve konfirmasjonen, men de aller fleste jeg kjenner synes selskapet er det hyggeligste og at det er det som er konfirmasjonen. Vi hadde ubegrenset plass i kirka forrige helg da vi hadde konfirmanst, men mange av gjestene valgte å droppe kirken og kom rett til festen.
Problemet er at vi ikke får plass til de nærmeste engang.
Aner ikke hvordan vi skal velge ut folk. Tviler på at folk som reiser 100-200 mil for en konfirmasjon synes det er greit å droppe seremonien. Ville i hvert fall ha syntes at det var litt kjipt, for å være helt ærlig. Jeg er nokså sikker på at en del av våre gjester er enige. Har aldri vært en problemstillingen i de 15-20 konfirmasjonene jeg har vært i. Man lærer stadig noe nytt.
Jeg skjønner at plassbegresning er kjipt.
Jeg setter stor pris på å være med på seremoni når jeg er invitert i selskap ved dåp/navnefest/barnevelsignelse/konfirmasjon/bryllup og sånt. Det gjelder uansett hva slags seremoni det er snakk om. Det er noe med å ta del i det som er selve markeringen.
At det må være plassbegresning er forståelig med tanke på at lokaler har maksgrense med tanke på brannsikkerhet, men jeg synes det er dumt at ikke alle som vil kan være med.
Takk, endelig noen som forstår. Personlig ville jeg syntes det var merkelig å ikke få delta når jeg var en nær slektning, f.eks tante eller fadder på konfirmanten. Synes de kunne ha arrangert en seremoni til i stedet for å stappe lokalet så fullt at ikke de nærmeste kunne delta. Blir litt A- og B- lag blant gjestene, føler jeg.
Det synes jeg også, men selv her hvor vi har en stor og nybygget kirke, så lar det seg ikke gjøre å få plass til alle på konfirmasjonsdagene. I det gamle kapellet var det enda mindre plass.
Du får overtale sønnen din til å la være ta et eget valg, så får dere plass til alle gjestene og flere til.
Neida. Men det er mer voksent å ta er valg man står inne for enn å være en voksen person og bli furten/føle seg utenfor fordi det ikke er fri flyt av seter i lokalet hvor seremonien er.
Mest trolig går dette helt fint skal du se. Mennesker har en veldig god evne til å forstå og innrette seg når de får ting forklart på en god måte, gjerne god tid i forveien.
(Det er forøvrig ikke bare å arrangere en ekstra seremoni sånn uten videre.)
Jeg skjønner veldig godt at du synes dette er kjipt, jeg ville følt det på samme måte. Invitere gjester fra langt vekk i stan, og så får de bare være med på halve festen, liksom. Men for å trøste deg, så synes jo mange at selve selskapet er verd å reise for også. De gangene jeg har reist rundt halve landet for en konfirmasjon har det helt klart vært for selskapet, og ikke selve sermonien. Selv om den også har vært hyggelig og fin.
At det kan oppleves som et a og b-lag kan jeg forstå hvis man oppfatter seremonien som viktig og ikke får delta. Det handler vel kanskje litt om hvordan man ser på selve seremonien. Selv om en humanistisk konfirmasjon kræsjer med mitt livssyn ville jeg definitivt satt pris på å få delta på høytiden hvis jeg skulle i konfirmasjon. Om jeg var konfirmant ville jeg nok også kjent på at det ville vært ubehagelig å velge hvem som skulle få delta og hvem som ikke får delta. Jeg er ikke vant med å be perifere til konfirmasjoner og derfor er jeg vant til å anse alle i et slikt selskap som nære.
Jeg var i konfirmasjon forrige helg og da ble jeg glad for at det ikke var begrensninger. Det var ingen perifere gjester i den konfirmasjonen. Alle var nære og jeg tror alle var oppriktig interessert i å være med.
At det er vanskelig å arrangere mange seremonier forstår jeg godt, men jeg ser følelsen av å måtte velge ut noen blant nære og den er ikke god. Det er sånn det er og noe man må innfinne seg med, men det er ikke optimalt.
Jeg skjønner hva du mener, og selv om jeg ikke er religiøs men humanetiker, så synes jeg også at selve seremonien er minst like viktig som selskapet etterpå. Hvis jeg deltar, så deltar jeg på hele, liksom.
Her jeg bor er det også begrensning på humanistisk konfirmasjon, har jeg hørt. Mulig vi havner i samme dilemma som deg om noen år, med å plukke De Utvalgte som skal få være med oss i kulturhuset. Men da må jeg bare forberede slekta på at sånn er det.
Der jeg kommer fra, og pleier å være i konfirmasjon, er det plass til alle i kirka. Jeg satt der forrige søndag og regnet ut at vi var mellom førti og femti som hørte til "vår" konfirmant.
Her hos oss blir det arrangert konfirmasjon i alle kirker og noen steder er det to og tre seremonier/gudstjenester både lørdag og søndag, og to helger. Enda er det ikke plass til alle.
De borgerlige sermoniene er det samme.
Om alle konfirmanter skal ha med seg 40 gjester i kirken eller i kulturhusene ville det bli utrolig mange sermonier.
Jeg synes selskapet etterpå er det viktigste.
Jeg har reist i konfirmasjon 80 mil unna og det var ingen selvfølge at vi fikk plass under sermonien. Helt greit.
Man kan jo kalle det mye forskjellig, men det er jo en måte å sortere gjester på og for gjester som har lyst til å oppleve seremonien, men ikke blir prioritert kan det være kjedelig, hvis man da anser seremonien som viktig. Om ikke seremoni er viktig og man gir bæng er det hipp som happ, men også voksne mennesker kan synes det er litt kjedelig å ikke være blant dem som får være med på noe som hadde betydd noe for dem.
Jeg håper ikke vi får begrensninger om /når det er våre barns tur. Det vil være veldig vanskelig å velge. Vi inviterer kun de aller nærmeste og jeg ser for meg at alle egentlig vil ønske å være tilstede.
Jo selvsagt, men det er ikke hyggelig å være i rollen det er å måtte velge mellom sine nærmeste. I en del moderne familier er det mange nære omsorgspersoner og kanskje også mange søsken.
At det er sånn må man bare innfinne seg med, men på en stor og høytidelig handling er det ikke alle som opplever det som en bagatell å ikke la noen man er glad i og som man ønsker var tilstede å få bli med.
Jeg ser virkelig utfordringen med det arrangementstekniske. Akkurat den biten forstår jeg godt. :knegg:
Ingen tvil om det. Men sånn er det mange steder og da får man det, vil jeg tro, langt bedre med seg selv om man er løsningsorientert enn sutrete og misfornøyd.
Eventuelt får man ta opp meg kirka/HEF/annen arrangør muligheten for flere, mindre seremonier.
Vi inviterer også en del gjester fra andre siden av landet. Jeg kan ikke love dem plass under seremonien, men jeg tipper at de er selskapelige nok til å ville komme til fest, selskap og familiesamling likevel. Vi sier fra i god tid om at det er begrenset med plass, og så må de velge, selvfølgelig. Om ikke det å feire konfirmanten er viktigere for dem enn akkurat den offisielle lille timen, får de ha det så godt, tenker jeg.
Jeg synes også det er merkelig om familien dropper og komme bare fordi det ikke er plass til dem under seremonien. Her var alle invitert i kirken men fåtall kom men dem som kom var uansett dem vi håpet skulle komme. Dem som kom langveis fra var der ikke men kom i selskapet der vi håpet og se dem. Nå er det engang sånn att noen har plassbegrensning og da er det litt smålig og droppe hele greie når festen etterpå er vel så viktig.
Jeg ville ikke hatt noen forventninger om program før middagen. I høst da niesen min ble konfirmert var vi invitert til middag. Det var ikke plass til oss i kirka. Vi bor i Nord-Norge, konfirmasjonen var på Østlandet. Jeg planla reisen etter klokkeslettet da vi var invitert, altså da middagen startet, og tok selv fullt ansvar for å fylle tida fram til da. Det var en selvfølge for meg, og det samme var det for de andre gjestene i samme situasjon som oss.
Jeg skjønner godt at det er kjipt å måtte velge mellom gjestene sine. Det gjør jeg. Jeg har derimot null forståelse for gjester som blir snurt over å ikke få delta i seremonien, hvis invitasjonen er klar på at ikke alle kan delta og man vet at det er en god grunn.
Jeg ville heller ikke forventet noe program før middagen; og hvis man gjerne vil gi gjestene et program, kan man jo arrangere en sightseeing for langveisfarende, eller noe slikt. Det er jo også hyggelig.
Jeg og skjønner at det kan være kjipt å velge når det ble anderledes enn du så for deg. Men etter antallet d har beskrevet så får jo besteforeldre, foreldre og søsken være til stede, og det er jo en naturlig begrensning. Også er det noe med å gjøre det beste ut av det man har, og ikke surmule masse over ting man ikke får gjort noe med. Så ble det ikke kirke med alle sammen og enkel middag etterpå. Da får man planlegge anderledes, og evt. gjøre en større greie ut av sammenkomsten etterpå.
Jeg var nylig i en humanistisk konfirmasjon der jeg ikke fikk delta på seremonien, bare på festen. Der ble det gjort slik at konfirmantens aller næreste familie (der bl.a. mannen min er inkludert) var med på seremonien, mens vi andre "bare" var med på festen. Det kunne ikke falt meg inn å bli snurt, det var jo rett og slett ikke plass?
Jeg har en gang blitt invitert i bryllup et annet sted i landet der jeg ble invitert i kirka og så til kaffe, altså ikke til middag, det synes jeg var ultrateit. Da handlet det jo ikke om plass, men om å spare noen kroner.
Her vi bor er det begrensninger. Og det er helt naturlig.
Den borgerlige konfirmasjonen kjører to seremonier på samme dag og flere dager, men allikevel er det ikke plass. Sånn er det i de minste kirkene også. Vi bor i en helt vanlig by, så tror de fleste har hørt om dette før.
De to konfirmasjonene jeg har vært med på så var det også sånn, men ingen hevet et øyebryn om det. Og ja, noen kom langveisfra.
Men dette var konfirmanten sitt valg, og det er det viktigste. Selskapet, med sanger, taler og mat oppleves like viktig.
Kanskje noen kan filme fra seremonien og vise i selskapet, selv om det naturligvis ikke er det samme som å være der.
Takk. Det er ikke slik at jeg ikke respekterer min sønns valg og alt det der, selvsagt skal han få konfirmere seg slik han vil. Dette her med utvelgelse av gjester er først og fremst mitt lille problem, derfor lufter jeg det blant folk som kanskje har erfaring/råd.
Jeg oppfatter seremonien somvel så viktig som festen etterpå, og det er jeg nokså sikker på at de fleste gjestene også synes. Vi vil ikke be noen perifere gjester, alle er nære og like viktige for oss og konfirmanten.
Det med "A og B-lag" er kanskje litt satt på spissen, og det er da ingen av gjestene som vil si noe når jeg forklarer dette med plassbegrensing, men jeg utelukker ikke at tante Anne vil lure litt på hvorfor de ikke fikk komme til seremonien mens tante Trine får plass.
OK, sånn er det hos deg, men hos oss er det vanlig å være sammen hele dagen. Det er såpass sjelden hele familien treffes at det er viktig å utnytte de anlendingene som oppstår. Konfirmasjonen er kl 11 og middag i 15-tiden. Ergo er det vanskelig å få til noe før på ettermiddagen. Jeg syens det er knuslete, liksom.
Jeg ville valgt følgende i mine sønners konfirmasjon; Foreldre, søsken, faddere, besteforeldre, tanter og onkler. I den rekkefølgen. Jeg ville f.eks ikke valgt kun en tante og utelatt en annen. Kun dersom den ene tanten også var fadder.
Jeg beklager om du oppfatter det slik at jeg "surmuler". Tvert i mot diskuterer jeg/søker råd og synspunkter på et forum. Selvsagt må jeg innrette meg etter realitetene.
Er det slik at man ikke kan snakke om ting som man ikke nødvendigvis får gjort noe med på dette forumet?
Jeg tror ikke det er slik at gjester flest surmuler eller blir voldsomt snurt om de ikke blir invitert til seremoni. Særlig når de vet at det er begrenset antall plasser.
Samtidig ser jeg den med å ha seremoni klokka 13 og middag kl 15 som litt problematisk med tanke på at man inviterer langveisfra. Det er bedre på lørdager og pinsedag, men knapt med tid om det er arbeidsdag dagen etter.
Det å ha tak på 12-15 som er relativt vanlig en del steder kan gi en del utfordring for dem som har stor nær familie. Skal stefar som man er oppvokst sammen med ikke få være med? Skal oldeforeldre utelates? Jeg tror de fleste av dem som ikke får komme aksepterer fint at det er sånn det er og det er også idealet, men jeg ser at det å utelate for eksempel besteforeldre og oldeforeldre kan gi kvaler selv om det er forståelig og alt sånn. Da snakker jeg om følelser.
Vi hadde humanistisk konfirmasjon forrige helg. Her kan man ønske seg antall plasser, men får tildelt etter plass. Vi fikk i år (og forrige gang, med storesøster) tildelt 16 plasser. Det er få, særlig når vi foreldre er skilt med nye familier... Noen få blir snurt, noen blir skuffa. Men alle forstår at sånn er det bare.
Vi har prioritert de nærmeste, og de som har ytret sterkt ønske om å være med.
I år ble det derfor: vi foreldre med våre ektefeller, storesøstra, farmor og farfar, mormor og morfar, tre stebrødre, to tanter og to onkler. Småsøstrene fikk ikke bli med, og heller ikke bonusbesteforeldre og resten av tantene og onklene. Sist gang var det ingen tanter og onkler med, da fikk stebesteforeldre være med.
Hva skal de av gjestene som får være med foreta seg etter at sermonien er slutt og frem til middag? Når konfirmasjonen er kl. 11.00 så må det vel bli noe "dødtid" for disse også? Hvis dere hadde fått med alle hvor drar dere mellom sermoni og middag?
Var i konfirmasjon til min manns niese. Her var det ett godt opphold mellom kirke og selskap, tror det var som hos dere. Her hadde farfar laget en lysbildefremvisning av konfirmanten fra nyfødt til konfirmasjonsalder. Dette ble vist hjemme hos konfirmanten (frivillig oppmøte) Her kom både gjestene som var i kirka og de som ikke var i kirka. Enkel servering av kaffe og brus. Kan dere gjøre noe sånt? Eventuelt la alle møtes til kaffe/brus og prat før selskapet starter?
I de to konfirmasjonene jeg har vært med på (begge gangene måtte vi reise langt og overnatte) var vi med på seremonien. Om det var et tak for antall gjester må det ha vært høyt, for konfirmantene hadde alt av besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn med. For min del hadde det passet meg utmerket å slippe seremonien og bare møte opp til selskapet etterpå, selv om vi kom langveisfra. Etter seremonien dro alle gjestene rett til selskapslokalet og det tok vel maks en time før vi satte oss ned for å spise, så heldigvis ingen dødtid (3-4 timer mellom kirke og selskap er fryktelig lenge).
Uansett må jo folk forstå at det ikke alltid er plass til alle under seremonien. Kan man ikke ha alle med er det best med en naturlig fordeling, det går ikke an å invitere f.eks. bare halvparten av tantene/onklene. Sånn er det bare og det kan da vel ikke være noe stort problem for gjester å bli forklart dette og få invitasjon til selskapet.
Jeg har aldri vært i konfirmasjon hvor det ikke har vært begrensninger på antall i kirken, så dette var en ukjent problemstilling for meg. Eneste løsningen er jo å informere om hvordan det forholder seg og bruke plassene til de nærmeste.
Jeg er forresten i bilen på vei til konfirmasjon nå. Vi er invitert til selskap kl 1300. Vi vurderte ikke engang muligheten for å være med i kirken. Vi har noen timer å kjøre, så selskap 1300 passer oss fint. Kirke kl 1100 hadde medført at vi måtte opp for fuglene, og det er vi glad for å slippe på en søndag. :ja:
Det blir jo ofte dødtid mellom seremoni og selskap, enten det er dåp, bryllup eller konfirmasjon.
Vi har løst det på ulikt vis. Når vi giftet oss så var det litt forfriskninger i lokalet mens vi var hos fotografen.
Ved bryllup så har vi noen ganger tatt ett glass vin et sted før selskapet. Et sted var det stelt i stand med quiz osv.
Ellers er det vel generell mingling som gjelder.
Jeg tror de fleste forstår at det er begrensede plasser ved seremoni ved konfirmasjon.
Når det blir aktuelt her om noen år så er det jo i tillegg da skilte foreldre med nye partnere, så det blir beinhard prioritering. Foreldre, søsken, besteforeldre og faddere. Om vi er heldige og får så mange plasser.
Jeg tenker at 3 timer dødtid mellom seremoni og middag er veldig mye.
Her vet jeg at det er vanlig å ha middag kl.13 når seremonien er klokka 11. Det er veldig sjeldent seremonier varer mer enn 1-1,5 time.
Er det mogeleg med tidlegare middag? Ofte greit å starte selskapet litt tidleg om nokon skal reise same dag. Tre timar mellom seremoni og selskap er lenge.
Eg har forøvrig ikkje vært i kyrkja ved nokon av dei ni konfirmasjonane eg har vært i, heller ikkje når det var fadderbarn. Men her er det alltid begrensningar, så eg har overlatt min plass til tilreisande familie dei ikkje får treffa så ofte. Det hjelper ikkje med stor kyrkje og mange seremonier, det er smikkfullt her.
Vi var i kirka kl 12, middagen begynte 15. Vi skulle møte 14.30 for å fotograferes.
Det var akkurat passe med tid, vi var ferdig i kirken kl 13.15, så var det fotografering av konfirmanter utenfor kirken å det tok litt tid. Alle som var invitert til selskap var i kirken.
Det var 24 stk som skulle konfirmeres kl 12.
Vi inviterte i tillegg til oss foreldre og to søsken besteforeldre på begge sider, tanter og onkler, samt alle søskenbarna og et par venninner av konfirmanten. Siden flere er bosatt i utlandet, kunne ikke alle komme (heldigvis, nesten), og vi ble dermed 17. Hadde festen hjemme hos oss.
Seremonien var kl.14 og middagen kl.16.00, og det var helt passe tid. Borgerlig konfirmasjon. Vi fikk forresten være maks 16 på seremonien. (De to venninnene var ikke med)
Her er det "alltid" selskap rett etter seremoni (navnefest/dåp og konfirmasjon). Hvis tidlig seremoni blir det lang lunsj, hvis sen seremoni snakker vi middag.
Jeg har arrangert to konfirmasjoner, begge borgerlige og begge med plassbegrensning. Siste i fjor, vi prioriterte slik til seremonien: foreldre, søsken, besteforeldre, tanter, søskenbarn og onkler. Vi inviterte til middag to timer etter at seremonien startet.
Selvfølgelig kan du det, men det virker som du kun vil ha bekreftelse på at dette er vanskelig, ikke faktiske forslag til løsninger. Alle erkjenner at det er vanskelig og kjip og måtte velge, men det er nå en gang slik ståa er og da må man jo bare gjøre det beste ut av det og være løsningsorientert.
Som du ser av denne tråden så er plassbegrensning vanligere enn du tror. Da er det faktisk godt mulig at flere av gjestene har vært borti det før, selv om du ikke tror det. Og hvis ikke, så må de jo forholde seg til det da. Det er deres jobb å gjøre dette til en fin anledning uansett om folk er med på seremonien eller ikke. Du har fått mange forslag til hvordan dere kan gjøre festen etterpå til en mer høytidsstund enn dere er vant til.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
