Jeg vil gjerne at vi diskuterer dette med rosafargen litt. En del kvinner synes det er viktig å poengtere at de ikke liker rosa. Det virker for meg som om det er politisk korrekt å mislike rosa om man tilhører et spesielt lag av befolkningen.
Jeg for min del har alltid likt rosa, og jeg føler meg ganske uvanlig... dette fordi jeg er godt voksen, velutdannet og akademiker... og samtidig liker rosa.
Burde ikke vi feminister nettopp like den mest feminine fargen av alle... heller enn å forakte den fordi den er så ultrajentete?
Jeg liker rosa jeg, godt voksen, akademiker og høyt utdannet. Og har ofte på meg rosa topper, rosa sko eller rosa vesker. Jeg har også rosa bling-bling-smykker som jeg pynter meg innimellom. Men jeg prøver å begrense det litt, for det kan bli litt mye innimellom. Det finnes jo andre fine farger også.
Men rosa til menn er jeg litt mer skeptisk til, selv om jeg har sett menn som er råkule med rosa.
Jeg er muligens firkantet, men rosa - i alle nyanser - er småjentefarger.
Jeg ser enkelte voksne kvinner som kler seg i rosa - og noen av dem har nyanser og klær som absolutt er kledelig, det skal jeg medgi, selv om jeg selv aldri ville iført meg rosa. Men en god del ser rett og slett simple ut. De ser ut som om de har prøvd å se ut som de er 14, eller de ser horete ut.
Og når det gjelder voksne menn.... rosa er for homser!
Jeg har ikke noe imot rosa som farge. Jeg liker bare ikke helt forventningene som jeg føler følger med det, spesielt på småjenter. Rosa = pen og pyntelig, ren i tøyet, høy prinsessefaktor.
Men jeg er gjerne med på både kamelsvelging og å ta fargen tilbake. Jeg har forøvrig flere fine rosa topper i skapet som jeg bruker uten blygsel. :stolt:
Jeg har et par rosa plagg, og noe rosa dilldall. Jeg kler fargen når jeg blir bittelitt brun, og syns mange rosatoner er fine. (Og jeg har høyere utdanning)
Ingenting er så søtt som lillesøster når jeg kommer for å hente henne i barnehagen og hun er skitten fra topp til tå og det som en gang var rosa og pent og pyntelig er nå grått, brunt, rødt og alle andre farger man kan tenkes å få på seg i løpet av en lang barnehagedag. Jeg har enda ikke møtt en flekk jeg ikke klarer å få bort, og klarer jeg ikke å få det bort er det heller ikke verdens undergang.
Jeg er ikke spesielt glad i rosa. Jeg syns det er en litt kvalmende farge, rett og slett. Jeg har en rosa t-skjorte selv, som jeg liker godt, men jeg er mer glad i rødt.
Eneste grunnen til at jeg har sterke meninger om fargen rosa er fordi det er enormt mye av den. Jenteklær finnes jo omtrent ikke i noen annen farge. Og når alle jenter under 18 år, + endel over går kledd i samme farge som pepto-bismol blir jeg litt kvalm. Det er så ensformig.
Jeg har ikke noe i mot rosa og synes rosa kan være fint på noen. Det avhenger veldig av hvilke farger man ellers har og kler.
Jeg passer ikke rosa særlig godt.
Det kunne ikke falle meg inn å bruke rosa (eller andre farger)for å markere min feminisme ;)
Rosa er en farge som har blitt blåst opp enten som en farge "man liker" eller ikke liker og som har hatt en ganske dominerende rolle i motebildet i perioder. Det har rett og slett vært vanskelig å få tak i jenteklær i andre farger enn rosa . Jeg tror kanskje noen av holdningene mot rosa kan stamme fra dette.
Jeg er enig i at det blir mye rosa til småjenter... akkurat som det er mye lyseblått til smågutter (jeg byttet mye av det barna mine fikk i disse fargene). Fargen i seg selv synes jeg imidlertid er fin (med unntak av en hel del nyanser selvsagt).
bina: Du ville ikke mistenkt mannen min for å være homofil ;).
Er det forresten noen som kan være tilbøyelig til å være enig i at fargen er utskjelt fordi det ikke er politisk korrekt å like den?
Prøver du å si at homofile har et spesielt lettgjenkjennelig utseende?
Nei, jeg er ikke enig i at fargen er utskjelt, og heller ikke enig i at det er politisk ukorrekt å like rosa. Hvorfor i all verden skulle det være det?
Fargeanalysen min viser at jeg kler rosa godt, spesielt den helt lyse, duse. Så jeg har et par topper i den fargen. Heldigvis har min datter arvet mine farger, så glad som hun er i rååsa... :)
Jeg har vel to rosa plagg. En cardigan og en undertrøye. For meg er rosa litt småjentefarge, men jeg syns det kan være fint på voksne også. Mannen min elsker av en eller annen grunn at jeg går i rosa klær, men selv føler jeg ikke at det kler meg så veldig. :)
(At han skulle bruke noe som helst rosa er derimot helt utenkelig).
En turkisblu akademiker melder seg! Jeg er ikke glad i rosa i klesveien for egen del, men har selvfølgelig ingen problemer med at andre voksne damer bruker det. Mange kler det også - det gjør ikke jeg. Min motvilje skriver seg dog hovedsakelig fra 80-tallet, må jeg innrømme. Jeg fikk kort og godt en solid overdose som fjortis: rosa dunjakke, rosa skinnjakke, rosa slalåmski, rosa kassettspiller, rosa møbler, rosa lamper (var selv framme med malerkosten), rosa sykler, rosa kamera and what not. :o
Jeg ser ingen sammenheng mellom rosafargen og (mangel på?) feminisme, og kan gjerne kle meg i bringebærrødt eller andre utpreget feminine farger. Enkelte rosa og lyseblå toner på visse plagg gir meg imidlertid litt vestkantjuristassosiasjoner, må jeg tilstå. Å forestille seg at mannen min skulle ikle seg rosa, er omtrent like lattervekkende som å se ham for seg i crocs. Det forhindrer ikke at andre kan se bra ut i det hvis de er den rette typen.
Jeg bruker for øvrig litt rosa på babyen min, men benytter hovedsakelig anledningen til å iføre henne grønt og turkis så lenge hun selv ikke kan styre klesvalget. :humre:
:juhu:Her også. Jeg kan godt bruke rosa topper og gensere.
Har faktisk en god del av det. Men har ikke bukser eller jakker i fargen.
Når det gjelder min datter prøvde jeg lenge å holde meg unna babyrosa som den dominerende fargen i antrekket, men har måttet kapitulere litt på det siste tiden.
Glemte å si at samboer har rosa skjorte som han kler veldig godt:)
Jeg hadde aldri noe forhold til rosa før jeg fikk barn, siden jeg er rødhåra og absolutt ikke kler fargen. Noen desperate forsøk på å bruke rosa på 80-tallet var effektivt fortrengt. Nå som jeg har fått ei lita jente med farger som kler det meste, har det selvsagt kommet en del rosa inn i huset sjøl om hun ikke er fanatisk rosafan. Og etter hvert har jeg funnet ut at det er jo en fin farge til sitt bruk og i begrensa mengder. Men jeg synes det har en tendens til å bli for mye av den, og jeg synes absolutt det er en farge for barn, evt ungdom.
Midt i mellom-akademiker her, altså. :knegg:
Jenta mi fikk forresten latterkrampe første gang hun oppdaga rosa plagg på en herrebutikk. Det var visst det latterligste hun hadde sett; rosa er for jenter i følge henne...
En dag i forrige uke gikk jeg med ett av to rosa plagg jeg har, det er en veldig blekt rosa cardigan. Da jeg kom inn i barnehagen med sønnen min så jeg bare et HAV av rosa - det satt 8-10 jenter rundt et bord og tegnet, alle i rosa klær. Førskolelæreren som satt sammen med dem var også i rosa, da kjente jeg at det ble litt too much og at jeg heller ville hatt på meg en annen farge. :snill:
Jeg liker rosa i teorien, i praksis ser jeg ikke ut i det.
Jeg forbinder det først og fremst med småjenter, uansett. Ellers synes jeg at det er mange voksne som egentlig kler rosa, men som går i feil rosatone og ser syke ut. Feil rosafarge mot ansiktet er virkelig ufordelaktig.
Jeg liker noen ytterst få rosatoner, gammelrosa og dus lyserosa, men der stopper det for min del. Tror det ikke nødvendigvis har så mye med selve fargen å gjøre, men er fordi det med rosa ofte føler utrolig mye dill og dall på småjenteklærne. Jeg ble overtalt til å kjøpe en knallrosa topp da jeg var i Danmark i fjor. Ser at den er frisk og fin til meg, men har brukt den veldig lite, føler den er så lite meg som den kan få blitt.
Jeg og største jenta elsker rosa! :fnise:
Ikke bare på klær, men på ALT! :dåne:
Jeg hadde DENNE rosafargen på jenterommet mitt til jeg var 20.
Alle sammen syns det var grusomt, men jeg elsket den. Dette var før rosa ble litt mere moderne da ;)
Lillesøster er så liten att hun ikke bryr seg noe om farger ennda, men hun bruker mest rosa hun også.
Andre farger havner lengere bak i skapet.
Jeg liker ikke fargen rosa. Jeg har aldri hatt noen "rosa periode" som lita jente heller. Men for all del, voksne kvinner som føler for å gå i rosa må da gjerne gjøre det!
Men når jeg blir hissig eller lett oppgitt (avhengig av søvnmangel, hormoner osv.) når man bare kan ha rosa tepper, klær osv. til små jentebabyer (og ditto med lyseblått til gutter) så er det fordi jeg synes at kjønnssosialiseringen begynner altfor tidlig og jeg får fnatt av behovet for å signalisere om en liten rød, skrukkete sak er gutt eller jente. Særlig fordi undersøkelser viser at det avgjør hvordan man snakker til ungen.
Jeg liker rosa, jeg, både til meg selv, jentene og mannen min. Vi voksne har ikke så veldig mye rosa, men han har et par skjorter (det sier kanskje noe om hans seksuelle preferanse?) og jeg har et par topper. Jentene har klær i rosa, rødt, grøndt, blått, brunt, gult, what ever. Ingen av dem ønsker rosa hele tiden, så vi kjøper plagget i den fargen vi synes det er finest.
Når det gjelder ensformigheten kan jeg være enig, det er mye rosa, rødt og blomsterete til jenter. Jepp, litt ensformig, men jeg synes egentlig det er en bedre ensformighet enn jeg ser på gutteklær. Mørke farger etc, blir også kjedelig i lengden.
Rosa, pen og pyntelig? Det har ikke mine jenter fått med seg ihvertfall. :knegg: Da er jeg mer opptatt av snittet på klærne. Jeg liker at de har klær de kan bevege seg i.
Rosa til små jentebabyer? Lyseblått til små guttebabyer? Det gjør meg slett ingenting. Det er duse farger som jeg synes passer godt til bittesmå, det ser rent og pent ut. Jeg har selv brukt mye knallfarger også, og synes det kan være like fint, men allikevel skjønner jeg at mange velger dusere farger på de aller minste. (Det er like fint med hvite nyanser etc.)
Så alt i alt, jeg synes ikke rosa er en "farlig" farge, og jeg er enig med HI at det er synd at vi ofte rakker ned på fargen så mange småjenter liker. Jeg synes det er greit at de får gå gjennom sin prinsessefase (de som har den), så lenge det ikke hemmer dem i leken.
Er ikke så veldig glad i rosa men har en stilig stor råååååsa koffert. :glis: Da ser jeg fort når min koffert kommer på båndet.
Jeg kler meg ikke i rosa for hvis jeg har rosa opp til ansiktet blir ansiktet mitt fort rosa og det vil jeg ikke. :niks:
Jeg tror jeg selv har 2 skjorter i lys rosa, og 3 par sokker i rosa fra hm. Har mye mere blå plagg. For jeg synnes blått er fint. Men rosa kan og være fint..
Snuppa fikk maaaassse rosa klær da hun ble født. byttet inn masse , i røde klær eller andre farger.
Greit rosa til abbyer er fint men kan bli for mye av det gode.;)
smak og behag:)
Men jeg kunen godt ha tenkt meg å ha enten den råååsae posen til tfk eller sportsvogn trekk i råååsa for å spuler med det sorte... ler
Men kunne og ha tenkt meg den oransje posen.. hehe
Og menn i rosa skjorter eller rosa klær er feminint.
Hadde min mann kjøpt seg en rosa skjorte, noe han aldri blir å gjøre da.. Så tror jeg at jeg hadde nektet han å gå i den... streng kjærring
Likte ikkje rosa da me fekk Knirkaren tilbake i 2002. Fekk sjølvsagt haugar og dungar med rosa babytøy i gave. Etter ein aklimatiseringsperiode godtok eg rosa. No likar eg rosa, og heldigvis for det! Knirkaren er ei ekte rosa-jente.
Knirkaren falt forøvrig pladask for bildet av Minnie:) Måtte lagre det for seinare bruk. Ho er ihuga Minnie-fan særlig etter at ho oppdaga Mikkes Klubbhus.
Jeg har noen rosa klær. Ikke mye, for jeg foretrekker blå, svart, hvitt, beige og brunt til meg selv. Jeg vel noen få skjorter, t-skjorter og noe undertøy. Jentungen min har MASSE rosa, og nesten like mye rødt, hvitt og turkis. Ja, hun har til og med en rosa Bugaboo Cameleon faktisk.
Mannen nekter å gå i rosa. Han har en som han kler kjempegodt som han fikk av min mor en gang, men han nekter å bruke den.
Hvor gammel er man når man er godt voksen? :confused:
Uansett, massevis av vektall og høyere utdanning, topp 10 navn og liker rååååsa jeg også. Fortrinnsvis til meg selv (knall, klar rosa) og til barnet mitt (alle rosatoner). Mannen kler seg heldigvis selv, og han styrer glatt unna alt som er rosa!
Jeg har en rosa skjorte, ett par rosa hijaber (liver litt opp til en sort "kåpe") og rosa skatesko. Og to rosa vesker, hvorav en er Louis Vutton, om det hjelper :knegg:
Khadija har nesten bare rosa klær, og er skikkelig råååsa-prinsesse. Tilfeldighet, egentlig, mest av alt.
Jeg var av de som uttalte meg høylydt negativt om rosa før jeg fikk barn.
Jeg synes det fremstilte jentene som prinsessedukker. Uselvstendige og trykket inn i formen som "liten og søt".
Her har jeg svelget unna kameler i vanvittig tempo. Når man får en datter uten hår, så tar man på henne rosa klær etter 49 kommentarer om "det var jammen en liten stilig gutt". .....vel, snuppa vår har faktisk prestert å få den kommentaren selv da hun var ikledd en rosa kjole.
Og nå som hun er stor nok til å velge klær selv, så velger hun rosa fordi de store jentene i barnehagen gjør det. Og jeg synes faktisk at det er helt greit nå.
Tror vi må ha ganske ulik definisjon på hvordan fargen gammelrosa ser ut :nikker: I mine øyne er gammelrosa alt annet enn saftsuppefarge. Jeg mener noe ala dette her:
For ganske få år siden var faktisk rosa guttefargen og blå jentefargen. Rosa er en variant av rødt, som er en farge som står for kraft og styrke. Etter det jeg leste var det først etter krigen at fargene ble byttet om.
Skal se om jeg kan klare å grave frem kilden min. Tror nemlig det var på nettet jeg fant det.
Det har du rett i. Når jeg tenker på gammelrosa så tenker jeg på den rosa fargen som er i dette bildet, og den syns jeg er fæl. Men det kan godt hende du har rett, at det er fargen på hjertene dine som egentlig er gammelrosa. Den syns jeg er fin. :)
Jeg har hatt en mild rosaallergi når det gjelder min datter, først og fremst fordi jeg irriterer meg over manglende valg. Alt av småjentetøy er rosa, sukkersøtt og dillete, og jeg er hverken rosa, sukkersøt eller dillete selv. Faktisk kler jeg ikke rosa spesielt godt, men det betyr ikke at jeg ikke eier rosa klær. Det gjør jeg. Jeg ser også at dattera mi har helt andre farger enn sin mor, og er ganske søt i rosa.
Jeg skal ikke påberope meg å ha definisjonen altså, det er bare sånn jeg har oppfattet at gammelrosa ser ut (fargen på hjertet het dessuten gammelrosa, så derfor tror jeg ikke at jeg er fullstendig på bærtur heller da). Når du sier gammelrosa farge er som fargen på saftsuppe så tenker jeg mer på en slags dvask bringebærrød, men det kan være jeg tar feil der. Og bare for å si det - jeg prøver ikke å frelse deg til å like gammelrosa altså, jeg prøver bare å få en oppklaring på hvordan gammelrosa egentlig ser ut :knegg:
Synes det er påfallende mange jeg har truffet rundt på ulike nettfora som sterkt poengterer at de liker "råsa" - f.eks. i signaturene sine og slikt. Kanskje noen kan opplyse meg om hvorfor?
Jeg for min del liker ikke hverken rosa eller råsa og har aldri likt det - ei heller som lita tomboy-jente. Da var rødt yndlingsfargen. Ellers fikk jeg meg en sterk motvilje mot pastellfarger i alle varianter på begynnelsen av 80-tallet da jeg helte mer mot det svartkledte og punkete. Pastell representerte framfor alt den fisefine og sossete vestkant (hvor jeg jo selv kom fra :knegg:). Denne motviljen henger enda i, og jeg tror neppe vekttallene fra universitet har noe med saken å gjøre.
Glemte jo å si det: rosa er yndlingsfargen til min eldste gutt. Trodde jeg var heldig og slapp unna rosa-styret, men den gang ei. Hvis han får velge farge på noe, så er det alltid rosa. :knegg:
Jeg har aldri likt rosa, ikke som liten engang.
Og min datter har omtrent 3 rosa ting, som hun selv har plukket ut (3,5 år), og det kommer nok til å bli mer, hun har ikke arvet sin mors rosa-hat.
Men inntil hun var 3 år omtrent hadde hun ikke en eneste rosa ting fordi jeg bestemte.
Jeg syns rosa kan være søtt på små jenter, men personlig syns jeg rosa er en grusom farge. Jeg kan aldeles ikke forstå hva som gikk av meg i tenårene når jeg hadde et ultrarosa pikerom - for ikke å snakke om hvor hjernedød jeg må ha vært på 80-tallet da jeg brukte rosa øyenskygge. :grøsser:
Jeg er ikke overvettes begeistret for rosa, men kler fargen og ifører meg den derfor ved noen anledninger. Man skal lide for skjønnheten. :blafre: :knegg:
Jeg eide faktisk ikke en eneste rosa ting før jeg begynte å jobbe i en ungdommelig klesbutikk da jeg var 21, og måtte passe inn med klientellet. :blush:
Mannen min er lekker i rosa. Han er ikke homse heller, som jeg vet om ihvertfall! :glis:
Eldstemann synes rosa er nyyyyydelig, men noen ganger er det en æsjete jentefarge. Da kommer mor frem med pekefingeren og forklarer at ingen farger har kjønnstilknytning.
Oppsummering av egen vimsete tankegang: Rosa brukt i riktige mengder, toner og på riktige mennesker er helt ok og ofte kledelig. Små og store piker overlesset med råååååsa i alle nyanser er jeg ikke like begeistret for.
Rosa øyeskygge kan være riktig pent - ja, jeg snakker da RIKTIG rosa-farge ikke rosahvit med perlemor. Jeg er ganske sikker på at jeg kunne sminket deg skikkelig fin i rosa øyeskygge :nemlig:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
