Bamsemums sa for 10år siden:

Er vi egoister?
Burde vi legge slikt på hyllen når krysset kommer frem på graviditetstesten?
Vi snakker nå om sport der man rissikerer få store skader om det skjer noe, i værste fall dødsfall.

Fotograf: Jarle H. Moe

noen sa for 10år siden:

Jeg vurderer risiko i det jeg gjør på en helt annen måte nå enn før jeg fikk barn. Jeg ser hvor enormt dramatiske konsekvenser det vil ha for barna om jeg døde brått, og derfor er det ting jeg ikke ville drømme om å gjøre i dag som jeg ville gjort tidligere.

En jeg kjenner sluttet med klatring etter at et par (foreldre) han kjente døde i en ulykke. Den ene ramlet ned på den andre.

Er det egoistisk å drive med høyrisiko ekstremsport hvis man har små barn? Ja, vil jeg si. Men det er mye folk driver med som er egoistisk på den ene eller andre måten.

Kirsebær sa for 10år siden:

Nja. Jeg er litt delt.

Hvis man velger å få barn mener jeg at man bør ta de valgene som gjør at man har prosentvis størst sjanse til å følge opp barnet i oppveksten. (Og selvsagt klarer man ikke alltid ta bare rette valg her)

Men om man har fått barn, forsøker å legge interessene sine på hylla, og man merker at man ikke selv kan ha et ok liv uten, så må man nesten ta en avveiing på om man syns det er verd det.

Filifjonka sa for 10år siden:

Jeg har aldri vært noen høyrisikosøker, så det er lett for meg å si. Men ja, jeg syns det er egoistisk å drive med sport med veldig høy risiko når man har barn. Det samme gjelder vel igrunnen å øke risikoen for å dø tidlig med røyking og annen ekstremt usunn livsførsel.

Kanina sa for 10år siden:

Det er vanskelig å mene noe om uten å definere ekstremsport først.

Men ellers er det jo mye i hverdagen som er risikofyllt også, uten at man murer seg inne av den grunn. Bilkjøring, f.eks.

Kirsebær sa for 10år siden:

Ja, det kan det ikke være noe tvil om, men tenker du at det betyr at man bør droppe det? Alltid?

Éowyn sa for 10år siden:

I utgangspunktet synes jeg det er egoisme, men samtidig er jeg enig med Kirsebæret.

Men må legge til at det er veldig lett for meg å si det er egoistisk da den høyeste risikoen jeg oppsøker er å krysse gate uten fotgjengerfelt.

Nenne sa for 10år siden:

Hvis du har lyst til å fortsette med slike aktiviteter så bør du i hvert fall ha noen skikkelig, skikkelig, skikkelig gode forsikringer som også gjelder for sporten, slik at ikke familien får økonomiske problemer med uførhet eller dødsfall. Har du ikke råd til forsikringene, har du ikke råd til sporten heller.

Jeg synes man burde leke fra seg før man får barn når det gjelder slikt, for selv om alt det økonomiske skulle være på plass ved et dødsfall, vil allikevel det stå igjen unger som mangler mamma eller pappa. Og hvem vet hva de ungene tenker når de opplever at ekstremsporten var viktigere for foreldren enn å være der for dem. Jeg har virkelig ikke noen sympati å komme med kjenner jeg.

Filifjonka sa for 10år siden:

Bilkjøring er noe de fleste vanskelig kan unngå helt, uten at det får store konsekvenser i hverdagen. Hvis man kjører så trygt man kan selv så anser jeg ikke det som en høyrisikosport på samme måte.

Filifjonka sa for 10år siden:

Jeg kan jo umulig si noe om hva alle andre bør gjøre. Men jeg forbeholder meg retten til å mene at det er egoistisk.

Kirsebær sa for 10år siden:

Poden er viktigere for meg enn alt annet, selv om jeg noen ganger gjør ting som setter meg i fare. Selv om jeg har røyket det meste av livet hans, så er han viktigere for meg enn røyken.
Selv om man fortsetter med ekstremsport, så betyr jo ikke det at sporten er viktigere enn barna?

Kirsebær sa for 10år siden:

Ja, det syns jeg også det er, altså. Jeg bare lurer på om det er en selvfølge at man skal kutte ut noe fordi det er egoistisk?

Filifjonka sa for 10år siden:

Nei, de fleste regner jo ikke med å dø selv om de driver med noe med høy risiko, og jeg tviler ikke på at de er glade i barna sine. Folk har bare forskjellig risikovurdering, antar jeg.

Alle gjør jo egoistiske ting.

Tallulah sa for 10år siden:

Tja. Jeg har selv valgt å ikke fortsette med en sport, fordi eventuelle skader ville i stor grad gå ut over familie og jobb. Dette var ikke høyrisiko som i dødsfall og lammelser, altså, men relativt høy fare for knekte ben. Samtidig så drev ikke jeg på et høyt nivå, så det var relativt lett å slutte.

For meg kommer det an på hva man definerer som risikosport, hvilket nivå man driver på, hvilke konsekvenser evt. skader får for barn og familie, om man er forsikret, og om det er noe man har drevet med i mange år før man fikk barn, eller noe man begynner med i førtiårskrisa.

Jeg så en gang et bilde av en norsk balansekunstner som sto på henda på en skakk stol ute på et stup mens kone og barn så på. Slike ting gjør meg alldeles rasende. Om han hadde falt hadde han tvunget sønnen sin se sin egen far dø, uten å kunne gjøre noe for å forhindre det. Det syns jeg er unødvendig egoisme på høyt plan, altså.

noen sa for 10år siden:

Som Kanina skrev, er det vanskelig å si noe absolutt om dette uten å diskutere ulike former for ekstremsport.

Jeg mener for eksempel at det er uakseptabelt egoistisk av en småbarnsforelder å prøve å bestige Mount Everest.

Nenne sa for 10år siden:

Kirsebær sa for 10år siden:

Idretten som bedrives i hovedinnlegget går ikke automatisk under en idrett man bør slutte med i min bok. Men det kommer veldig an på hva slags forelder den som bedriver det med er ellers, og hva slags forsikringer som finnes.
Og hvor god denne forelderen er i idretten sin.

Pelen sa for 10år siden:

Jeg var en aktiv fallskjermshopper i flere år og jeg kan ikke si at foreldrene mine elsket det, men samtidig så syns jeg at de var rimelig avslappet. Nå var jeg over 20 år når jeg begynte. Balansekunster og lignende hadde jeg gjort det meste for å stoppe, men ellers håper jeg at jeg har forståelse for gleden av å drive med noe som man brenner for. Men hvem vet hva jeg føler om det skulle bli aktuelt.

Kirsebær sa for 10år siden:

Ja, jeg tenker også det i en del tilfeller. Vi har noen her på kontoret som driver med basehopping. Vi har kamerater som har dødd i basehopp. Jeg håper disse her på kontoret dropper det før de får unger.

Men enn hvis de tror de skal klare stoppe, får barn, også viser det seg at de ikke får et ok liv uten å hoppe?
Det er i slike tilfeller jeg er i tvil om hva jeg mener er riktig.

Filifjonka sa for 10år siden:

Men Pelen, det blir jo noe annet - her var det snakk om foreldre som driver med ekstremsport, ikke hva foreldrene til de som driver med det mener. :)

(Og det å ha barn som driver med sånt er selvfølgelig heller ikke noe særlig). :skremt:

Daisy sa for 10år siden:

Hvis jeg prøver å tenke rasjonelt tenker jeg at dette er et område med mange gråsoner. Instinktivt synes jeg det er forderdelig å drive med sånt.

Dette kan jo dras ut i det uendelige. Bør foreldre fly sammen uten barna? Risiko. Kjøre bil? Risiko. Men da er forsikringene i orden i det minste.

Bamsemums sa for 10år siden:

Får bruke meg som eksempel, siden dere ville ha noe spesifikt.
Skal senere i dag på sykkeltur på fjellet. Grusvei på ca 4-5km, snitt på 18% stigning.
Familien er sikret økonomisk, og jeg gjør det jeg kan for å beskytte meg mot evt skader, OM det skulle gå til h******.
Ned fra fjellet er det snakk om slike hastigheter, att går det gale, ja da går det virkelig gale.
Greit nok, familien min klarer seg økonomisk. Men barna mine blir i værste fall sittende uten en far.

Om eneste rissikoen er knekte ben, så anser ikke jeg det som ekstremsport.

Mex sa for 10år siden:

Vanskelig å mene noe om.
Hvor ekstremt må det være liksom?
Er downhill biking ekstremsport? Rafting? Klatring?
For mange så betyr det jo veldig mye å kunne drive med noe man trives med. Og jeg ser ikke at man skal måtte kutte ut alt selv om man får barn. Men at man kanskje dropper de største utfordringene.
Egoistisk er jo mye av det vi gjør uten at vi må kutte ut alt som er egoistisk.

Tjorven sa for 10år siden:

Det finnes grader av alt. Terrengsykling, som det er bilde av i HI, tenker jeg at det må være greit å holde på med. Det er mulig å dø mens man utfører det, men sannsynligheten er relativt liten. Jeg synes ikke man skal slutte med alt bare fordi det kan være farlig.

Selv hadde jeg tidligere veldig lyst til å hoppe i fallskjerm. Etter at jeg fikk barn, så har jeg fullstendig mistet lysten. Jeg ville ikke hoppet om jeg så fikk betalt for det. Men jeg vet ikke om jeg synes det er uansvarlig av foreldre å hoppe i fallskjerm. Litt kanskje? :vetikke:

Mannen min ble fullstendig parkert for en periode fordi han skadet seg mens han spilte bedriftsfotball. Det synes jeg går inn i kategorien "sånt som skjer", selv om det var skikkelig, skikkelig kjipt for både meg og han da det skjedde.

Pelen sa for 10år siden:

Jeg har definitivt dratt ned på ting etter at jeg fikk barn, men jeg er nok generelt litt mindre redd for fysisk litt mer risky ting enn gennomsnittet.

Heilo sa for 10år siden:

Du spør hva vi mener, men hva mener du, og hva mener barnas mor?

Vi må jo alle gjøre våre valg i balansen mellom det trygge og det utrygge, samtidig som det må engang er sånn at livet er en ganske utrygg affære. Jeg synes det er skummelt å fly, og dette er en redsel som kom etter at jeg fikk barn. Jeg prøver likevel å undertrykke denne redselen fordi jeg vurderer at å gi etter for den også bil være å påføre barna mine ulemper og kanskje overføre en plagsom redsel på dem. Ikke helt det samme, men altså, vi må finne en måte å leve i vissheten om at vi plutselig kan dø, ekstremsport eller ikke ekstremsport...

noen sa for 10år siden:

Det er en type sport jeg ville ikke ville holdt på med som forelder. Jeg tror mannen min ville oppleve det som problematisk også. Så vidt jeg har skjønt er det ganske høy skaderisiko og som du sier risiko for veldig alvorlige skader. Jeg ville valgt en litt mindre ekstrem form for terrengsykling i stedet.

Lavender sa for 10år siden:

Hvis det menes så ekstremt at det invalid og dødsfare, så kan jeg ikke forstå de som velger det. Vil tro at noen få ekstrem sport tilhengere ikke avslutter sin hobby selv om de er foreldre. Trist å se den svenske bokseren Frida Wallberg.

Selv sykler jeg gjennom Oslo sentrum fire til fem ganger i uken, og synes det holder. Jeg ser mye skummelt i trafikken. Så langt i år, en påkjørsel, mange potensielle påkjørsler, mange ulovligheter. Jeg vurderer videokamera i hjelmen, men ikke slutte å sykle.

noen sa for 10år siden:

Men risikoen for å skades eller dø varierer jo veldig mellom ulike aktiviteter. Jeg er enig med deg i det siste, men det er veldig stor forskjell på å fly med rutefly og å drive med den råeste downhill syklingen.

Filifjonka sa for 10år siden:

Absolutt.

Heilo sa for 10år siden:

Men når blir noe ekstremt? Ta f.eks toppturer på ski. Det kan ende med døden, men de som driver med dette gjør det jo ikke for å oppsøke potensielt dødelige situasjoner. De tenker gjennom risiko, vurderer det som trygt nok, men likevel går det noen ganger galt. Hvis folk skal slutte med ting som de brenner veldig sterkt for når de får barn så tenker jeg at det er en viss risiko for at dette også reduserer deres livskvalitet på måter de ikke kunne forutse før de fikk barn, og at dette også kan gå ut over barna. Jeg sier ikke at det er enkelt, men jeg er enig med Kirsebær i at det må vurderes etter flere kriterier enn bare trygt/utrygt.

noen sa for 10år siden:

Nå som jeg har blitt voksen og (innbilt) klok, har jeg ofte tenkt at nordmenn som sier de må drive med ekstremsport for å finne mening med livet, burde ha ett års tvangsarbeid for Leger uten grenser i en av de verste konfliktområdene de opererer i. Da ville man kanskje etter hvert se på trygghet som et gode eller kunne brukt behovet for adrenalinrush til noe konstruktivt.

Heilo sa for 10år siden:

Nå er det ikke nødvendigvis noen bedre løsning for barna om foreldrene blir nødhjelpsarbeidere i krevende situasjoner da...

noen sa for 10år siden:

Det kan jo f.eks. vurderes utfra ulykkesstatistikk. Jeg er mye i fjellet og har også jobbet en del med risikovurdering i forhold til ulike typer turer i fjellet. Jeg vurderer sikkerhet ut fra sjansen for at noe kan skje og konsekvensen av en hendelse. Hvis risikoen for at noe kan skje er middels, mens konsekvensen er lite alvorlig, er det som regel mer akseptabelt enn at risikoen er middels/lav men konsekvensen er alvorlig (som i alvorlig skade eller død). Og hvilke tiltak som kan settes inn for å gjøre risikoen lavere er selvfølgelig også en del av sikkerhetsvurderingen.

Når det gjelder basehopping, er risikoen for at noe skal gå galt middels/lav (kan det se ut som) men konsekvensene er dramatiske. Det kan også utsette andre (redningsmannskap) for høy fare. For min del utgår det.

Den mest ekstreme formen for toppturer på ski ser ut til å ha relativt høy risiko, og det kan se ut til at mange feilvurderer risikoen. Denne typen turer driver ikke jeg med. Men jeg har vært på en 2000+-topp på ski med en 8-åringen der risikoen var lavere enn i en alpinbakke.

noen sa for 10år siden:

Nei, det er jeg enig i. Jeg kunne ikke reist ut som soldat (til f.eks. Afganistan) eller nødhjelpsarbeider med små barn hjemme.

Darth sa for 10år siden:

Bamsemums sa for 10år siden:

Samboeren min har ingen innvendinger på dette. Hun vet om rissikoen, men hun vet også at jeg gjør mitt for å minimere evt. skader. Fikk fallskjermkurs av henne i julegave. Så kan ikke si hun stopper meg i å gjøre det jeg vil!:) tvert i mot.
Kanskje jeg er for godt forsikret...? Hmmm

Edit: Vi har foresten to nydelige jenter. 3 og 6 år:)

Lavender sa for 10år siden:

I noen tilfeller er det slik at man vet hva man får på et tidlig tidspunkt i samlivet.

Charlie sa for 10år siden:

Jeg har drevet med etpar risikofylte aktiviteter før jeg fikk barn, bl.a. parkert motorsykkelen, og har lagt det helt på hylla så lenge barna er små. Det valget syns jeg var rimelig enkelt å ta, og jeg vet flere i samme situasjon som gjør det samme. Om man velger å ta det opp igjen når barna er store er en annen sak, men da er ikke konsekvensene av risikoen like store, heller.

Jålebeinet sa for 10år siden:

Personlig så anser jeg verken terrengsykling eller downhill som ekstremsport. Ikke landeveissykling heller, selv om farten kan bli høy i de lengste nedoverbakkene.
For meg vil ekstremsport være hopping i strikk, fallskjerm o.l.

Om man skal drive med det ene eller det andre etter man har fått barn må vel være et overveid valg man tar. Om ens bedre halvdel har sterke innvendinger så får man sette seg ned og snakke ut om det.

Mannen min har i mange år syklet med dødsmerket sitt om halsen, etter at jeg bad han om det. Om han skulle bli utsatt for en ulykke så ville jeg at personlig info skulle være lett tilgjengelig.

Bamsemums sa for 10år siden:

Jeg kommer nok til å fortsette. Startet ikke diskusjonen for att dere skulle hjelpe meg ta ett valg. Ser ting kan tolkes slik.
Grunnen til jeg startet tråden, var bare for å se hva andre syntes om ekstremsport generelt og foreldre. Har fått ett par reaksjoner på dette.

Forstår godt at folk synes jeg er veldig egoistisk, og kan egentlig gå med på det, men burde folk velge bort det de brenner for, om det setter livskvaliteten deres veldig ned?

Bamsemums sa for 10år siden:

Her sykler jeg alltid med Visakort i lommen:)
Med dødsmerke mener du Dogtag?

Tallulah sa for 10år siden:

Man kan jo snu spørsmålet tilbake til deg: Hvorfor er det viktigere for deg å utsette deg for dødsrisiko enn at døtrene dine vokser opp med begge foreldrene sine? Er din livskvalitet viktigere enn barna dine sin?

Satt på spissen ja, men det var du selv som mente syklingen din innebar dødsrisiko.

Skilpadda sa for 10år siden:

Jeg ville ikke trives med at mannen min drev med en veldig farlig risikosport. (Han er heller ikke interessert i det, så dette har aldri vært et tema.) Jeg ville trivdes enda mindre med det etter at vi fikk barn. Hvor sterkt jeg mistrivdes med det ville selvsagt komme an på hvor risikabelt jeg opplevde det å være - og om han "måtte" slutte med det ville selvsagt avhenge av hvor mye jeg mislikte det. Vanskelig å svare ja eller nei på spørsmålet i HI.

Men jeg synes uakseptabel risikoadferd er enda mer uakseptabel hvis man har ansvar for barn, såklart. Å kjøre altfor fort med bil, eller klatre uten ordentlig sikring, eller ta dop, det er dumt og uakseptabelt uansett - og om man har barn, er det en ytterligere skjerpende omstendighet.

My sa for 10år siden:

Det kommer an på hvor ekstrem ekstremsporten er. Når man gjør noe kun for å tilfredsstille eget behov for spenning, som er av en slik art at andre må sette livet på spill for å redde en om det går galt, er det egoistisk uansett, barn eller ikke. Som basehopping på utilgjengelige steder, frikjøring i rasfarlige områder, ekspedisjoner til K2, grottedykking på steder der dette frarådes etc ... Har en bekjent som driver med dette (flyr med vingedrakt). Det er helt klart over grensa (han har ikke barn riktignok, men jeg mener det er egoistisk uansett).

Men det er ikke alltid like lett å vurdere når risikoen blir for stor. Dødsstatistikken er vel ikke så veldig høy i downhillsykling, tross alt. Og uansett ekstremsport er det vel størst sjanse for at det går galt med de som ikke har nok erfaring til å vurdere hvor det er lurt å kjøre eller ikke, eller med de som ruser seg (som jo er en ganske vanlig kombinasjon med ekstremsport, i alle fall visse ekstremsporter).

Kirsebær sa for 10år siden:

Som du ser av svarene i denne tråden, så er folket delt i sitt syn der. Noen mener veldig ja, andre nei.

Hvis du var min mann og drev med et eller annet utenfor familien som tok all din tid, ville jeg ønsket at du sluttet. Hvis du innimellom drev med aktiviteter som kunne koste deg livet, og det ga deg livsglede, så ville jeg gjerne at du skulle fortsatt.

Så for meg handler det mer om tiden det tar enn risikoen man tar.

Jålebeinet sa for 10år siden:

Den som han fikk i forsvaret, hvor det bl.a. står blodtype. Mulig at det kalles dogtag.

noen sa for 10år siden:

Det er mange ting folk brenner for som jeg skulle ønske de valgte vekk. Nettopp fordi det kan ha konsekvenser (som i å påvirke livskvaliteten) for andre.

Bamsemums sa for 10år siden:

Vil ikke si faren for dødsfall er veldig stor, men den er der.
Når man setter gleden med dette, opp mot rissikoen for dødsfall, så mener jeg det er verdt det ja.

Bamsemums sa for 10år siden:

Her er turen det snakkes om. Ville dere nektet mannen i huset? Spol til 2:30.

Kirsebær sa for 10år siden:

Jeg hadde aldri nektet mannen min noe som helst.

Myria sa for 10år siden:

Jeg vet ikke om jeg ser på terrengsykling som ekstremsport, jeg måtte nok satt meg mer inn i det først, men jeg hadde hatt store problemer med å bli sammen med, og få barn med, en som drev med ekstremsport. Jeg tror jeg ville gått så langt som å si at det er en dealbreaker, rett og slett. Det er klart at man ikke kan unngå alle farer i livet, men det er forskjell på dagligdagse farer som er nødvendige for at hverdagen skal gå rundt og det å oppsøke en helt unødvendig fare med langt høyere risiko kun for moro skyld.

Forøvrig ville jeg aldri nektet mannen min noe som helst, men jeg ville gjort det veldig klart hva jeg synes hvis jeg anså risikoen som unødvendig høy.

My sa for 10år siden:

him sa for 10år siden:

HI: Jeg er nok som folk flest, det jeg opplever/føler som fare er noe jeg ikke ønsker at jeg eller mannen skal drive med. Men jeg har en følelse av kontroll ... Ja, da er saken definitivt anderledes. Det aller farligste folk flest gjør er å kjøre for fort, røyke, være overvektige etc

Bamsemums sa for 10år siden:

Siden flere ikke anser terrengsykling som ekstremt nok, kan vi dra frem noe annet. Basehopping.

Nenne sa for 10år siden:

Ikke jeg heller, men jeg ville nok ikke ha valgt ham som ektemann og far til mine barn hvis han drev med ting som jeg ble redd av.

Filifjonka sa for 10år siden:

Jeg kunne ikke hatt en mann som drev med basehopping.

Myria sa for 10år siden:

Ikke jeg heller.

Skilpadda sa for 10år siden:

Nei, det er litt det jeg også tenker. Pluss at jeg ikke tror han ville valgt å drive med ting som jeg ble veldig redd av.

noen sa for 10år siden:

Det var ikke dette jeg forestilte meg ut fra dine tidligere innlegg. Dette er jo sykling på vei. Både jeg og mannen min kunne gjort dette. Spørsmålet er jo om man kjører som en tulling eller har kontroll. Er nybegynner eller dreven syklist. Legger igjen hjelmen hjemme eller bruker adekvat sikkerhetsutstyr.

Tallulah sa for 10år siden:

Jeg ville aldri nektet mannen min noe som helst. Han er et eget, voksent menneske som kan ta sine egne beslutninger. Men om han utsatte seg for livsfare på regulær basis, så måtte han ha tatt den konsekvensen at jeg ikke ønsket å være kjæresten hans. (har ikke sett filmen du henviser til)

Samtidig har det jo sammenheng med hvor god han hadde vært. Min mann skater for eksempel. Det er jo en viss fare for skader der også, men jeg anser ham som såpass god at risikoen er liten. I tillegg har det sammenheng med hvor ofte alvorlige ulykker skjer. Jeg kan for eksempel godta høy risiko for alvorlig skade om det er svært lav risiko for at det skal inntreffe. Samtidig hadde jeg ikke vært like vennlig innstilt til lav risiko for alvorlig skade, men høy risiko for at det skal inntreffe. Det er jo fryktelig kjedelig å ha barn med noen som er indisponert hele tiden på grunn av skader.

Carrera sa for 10år siden:

Egoistisk er det vel, men negativt? Nei, jeg synes ikke det. Ikke når det gjelder aktiviteter som Downfall driver med. Man må kunne unne seg å være litt ego selv når man har fått barn, til tross for at det er en viss risiko forbundet med det.

Jeg har selv en mann som driver med bilsport. Banekjøring med tildels heftige biler. Jeg vil vel ikke kalle det ekstremsport, men klart det er fare forbundet med det også, siden vi snakker høye hastigheter.

Jeg har null problem med at han driver med dette. Det er hobbyen hans, og den kan jeg ikke ta fra han. Det er vel mye annet i livet jeg frykter mer enn at han kjører på bane. Bilkjøring generelt, han som flyr mye, både helikopter og fly, han i en jobb som også innebærer en viss risiko, etc.

noen sa for 10år siden:

Jeg kunne ikke drevet med basehopping, og jeg er glad mannen min ikke gjør det.

him sa for 10år siden:

Jeg kunne godt ha "nektet" mannen min i å gjøre noe. Jeg har selvfølgelig ingen myndighet til å reellt sett nekte han noe, men det er flere ting jeg hadde opplevd som så uakseptable at han ikke ville ha vært mannen min i etterkant. Men jeg håper jo jeg hadde oppdaget det på et releativt tidlig tidspunkt. Om basehopping hadde vært en slik aktivitet? Ja, det tror jeg.

Input sa for 10år siden:

Jeg kunne nok vært sammen med mannen min selv om han drev med basehopping. Og det meste annet av sport. Jeg vil heller at han skal dø lykkelig mens han driver med det som får hjertet til å banke og magen til å kile, enn at han skal leve med et konstant savn. Satt på spissen. Det som får mitt hjerte til å banke og min mage til å kile er helt ufarlige greier, men kjæresten får stjerner i øynene av å snakke om noe som potensielt kunne vært veldig farlig. Hadde det vært praktisk gjennomførbart, hadde jeg unnet ham det. Også om vi hadde barn sammen.

Myria sa for 10år siden:

Jeg ville ikke vært særlig lykkelig kvinne av å sitte hjemme med hjertet i halsen hver gang han er ute og bedriver ekstremsporten sin. Hvorfor er ekstremsportutøverens lykke den viktigste?

Skilpadda sa for 10år siden:

Det er det vel ingen som sier. Poenget må da være om man kan være lykkelig sammen. Hvis ikke du kunne være lykkelig sammen med en basehopper, så burde du ikke være sammen med en basehopper. Hvis mannen din ikke kunne være lykkelig uten å drive med basehopping, så burde han da ikke være sammen med deg.

Bamsemums sa for 10år siden:

Så du sier din lykke er den viktigste? Om mannen sitter hjemme å kjeder seg/er ulykkelig, er ikke det så nøye, han er jo ikke ute å ofrer livet!:)

Bamsemums sa for 10år siden:

Ser jeg er en veldig heldig mann, å har havnet med en dame med over snittet høy tolleranse for ting!:)

Myria sa for 10år siden:

Nei, jeg sier at begges lykke er like viktig. Det virker helt fjernt for meg å skulle ofre meg for at mannen skal få ha den hobbyen han vil (som er slik jeg tolker Inputs innlegg), like lite som jeg ønsker at han skal velge vekk hobbyen sin. Løsningen er for min del å ikke velge en mann som driver med ekstremsport.

Myria sa for 10år siden:

Jo, Input sier det. Innlegget hennes er jo kun relevant hvis kvinnens følelser for ekstremsport kommer i konflikt med mannens ønske om å drive med det. Synes man ekstremsport er greit har man jo ikke et problem. Hvis man har et problem med ekstremsport, slik jeg går ut fra at Input ikke har, virker det rart å se det som en selvfølge å skulle ofre seg for ekstremsportutøverens lykke.

rine sa for 10år siden:

Jeg synes det er egoistisk å drive med ekstremsport når man har barn. Kjæreste/partner/ektefelle også, for den del.

Candy Darling sa for 10år siden:

Nei, det synes jeg ikke. Det vil si, alle personlige fritidsinteresser er så klart egoistiske, men jeg ville ikke tenkt på det på den måten. Min mann sykler i trafikken (med sydlandsk temperament) hver eneste dag, sommer som vinter. Risikoen for å bli alvorlig skadet der er mye høyere enn ved et sporadisk fallskjemhopp.

Vi har valgt å ikke dykke sammen etter vi fikk barn, for å spre risikoen. Det er vel det eneste vi har bestemt i den gaten.

Harriet Vane sa for 10år siden:

Jeg nekter ikke mannen min noe. Han får hoppe i fallskjerm, sykle i byen og kjøre bil på RV3. Han nekter ikke meg noe heller.

Jeg tenker nå at det er mange typer egoprosjekter som skal gi livet mening og som tar tid vekk fra ungene. Toppjobber, internasjonale oppdrag av mange slag, flere grener i forsvaret, ekstrem trening i store mengder, forfattere, musikere, skuespillere, billedkunstere, you name it.

Carrera sa for 10år siden:

Akkurat, og slike ting finner man vel som oftest ut av ganske tidlig i et forhold.

Ja, det er du nok, samtidig som at hun nok ikke ville vært sammen med deg om hun ikke like at du drev med dette. Min mann sier innimellom at han er heldig fordi at jeg aksepterer både det økonomiske og risikoen ved bilinteressen hans. Heldig er han vel kanskje, men det er jo ikke noe jeg sånn sett gjør for å være snill. Altså jeg ofrer ikke noe for å la han drive med dette. Dette er en del av han, og en del av det jeg valgte å leve med.

Harriet Vane sa for 10år siden:

Min mann aksepterer at jeg bruker all tid og alle pengene på hage. Grei fyr.

Input sa for 10år siden:

For meg er det helt elementært og selvsagt at jeg er villig til å ofre noe for at mannen min skal få drive med det han elsker. Hadde jeg fått velge, hadde han ikke gjort det.

noen sa for 10år siden:

De fleste er vel villige til å ofre noe for at partneren skal ha det bra. Samtidig kan jeg tenke meg flere ting der jeg vil si: "Det må du gjerne gjøre, men da er det ikke sikkert at jeg vil være sammen med deg lenger." Noen av tingene HV nevner er i den klassen for meg. En jobb som gjør at han er mye fraværende, ekstreme treningsmengder (som han hadde før vi ble sammen), en svært risikofylt hobby f. eks. At andre synes det er greit, skjønner jeg, men for meg er dette ting som betyr mye. Vi hadde noen sånne diskusjoner den første tiden vi var sammen faktisk. Og før vi ble sammen spurte jeg om han så for seg at han noen sinne kunne komme til å stemme på FrP. :knegg:

him sa for 10år siden:

rine sa for 10år siden:

Å ikke ønske at mannen skal drive med basehopping i Trollveggen, er ikke det samme som at jeg ikke ønsker at han skal ha det bra, eller at jeg ikke vil ofre noe for at han skal få drive med det han elsker. Jeg har "ofret" (enig med him i at ordbruken er vel dramatisk) mye for han, og han har gjort det samme for meg. Å leke med livet når man har barn sammen, er over grensen for hva jeg synes er greit.

Mirmell sa for 10år siden:

Mannen min driver med ekstremsport. Han drev profesjonelt da vi ble sammen, så jeg har alltid vært inneforstått med at dette er noe han kommer til å fortsette med så lenge han kan.

Jeg kan være bekymret innimellom, men samtidig ser jeg hvor mye sporten betyr for ham. Den er en stor del av identiteten hans og det har aldri vært noe alternativ å nekte ham det. Hadde jeg gjort det samme, hadde jeg nok vært alvorlig skadet eller død innen kort tid. Men han har drevet med dette i mange, mange år, vet hva han driver med og hvordan han skal minimere risikoen for ulykker og skader.

Input sa for 10år siden:

Ja, vi legger nok ulike ting i ordet offre.

Katta sa for 10år siden:

Jeg synes det er aktiviteter, både sport og arbeid, som ikke egner seg for folk med barn i fredstid. Jeg reiser ikke ut med leger uten grenser til skumle områder for eksempel. Uten barn kunne jeg godt ha gjort det. Jeg synes man som forelder har et ekstra ansvar for å tenke gjennom risikoen i det man driver med og nødvendigheten av å ta den risikoen.

Det er imidlertid ikke sikkert at all såkalt ekstremsport faller innenfor det man bør droppe som forelder, det er ikke alt som har så høy risiko. Fordi selv om det i teorien kan gå riktig ille er det ikke sikkert at sannsynligheten er særlig stor.

Trulte sa for 10år siden:

Han kiter. I mitt hode er ikke det ekstremsport. Han har vært totalt hekta på det i 13 år, og er god, og god på sikkerhet. Men det jeg hater derimot, er når han skater. Han lå med skruer i beinet etter en slik runde og var en pest og en plage i sin lille, åååh jeg kan ikke gjøre noe boble.

Dronningen sa for 10år siden:

:nemlig:

Og brannfakkel: Er det mer aksept for at menn driver med ekstremsport, enn damer? Ville man møte dem på samme måte?

Filifjonka sa for 10år siden:

Sikkert veldig usannsynlig at en ekstremsportmann hadde falt for meg, og motsatt. Vi hadde nok silt hverandre ut tidlig i prosessen, antar jeg. :) :tryggpåbakken:

Teofelia sa for 10år siden:

Jeg er ambivalent. Mannen min har en hobby som jeg alltid har syns har vært litt på kanten av hva jeg er komfortabel med, risikomessig (ikke ekstremsport, men risiko, absolutt). Etter at en god venn omkom som følge av samme aktiviteten, føles det ikke alltid like godt å sende ham på tur.

For oss blir dette en gi og ta-greie: han tar hensyn til meg ved å alltid være veldig bevisst sikkerhet, aldri ta unødige sjanser og bruke topp sikkerhetsutstyr (de var veldig sikkerhetsbevisste før også, men trappet ytterligere et par hakk opp etter ulykken), og alltid sende meg en tekstmelding når de er ferdige for dagen. Jeg tar hensyn til ham ved å ikke nekte ham å gjøre noe han elsker.

Basehopping og lignende høyrisikoaktiviteter hadde jeg ikke orket. Jeg tror ikke jeg ville valgt å lage barn med noen som satte egne behov så til de grader over familiens behov for å ha en far i live. Virkelig farlig sport hadde vært en dealbreaker for meg, det er jeg ganske sikker på.

Tallulah sa for 10år siden:

Ikke sant? Derfor blir det veldig rart for meg å omtale det som "flaks" at man har en kjæreste som godtar slikt. Det er jo ikke slik at alle kvinner hater ekstremsport, og hva man faller for hos partneren sin varierer jo veldig. Sjansen for at en hjemmekjær, rolig dame skal falle for en som kaster seg utfor fjellskrenter på jevnlig basis er jo mindre enn at en dame som syns slikt er kult skal gjøre det. Jeg syns heller ikke det er snakk om en dame med "over snittet høy toleranse for slikt". I denne tråden betegner jo de færreste det Downfall driver med som ekstremsport en gang.

Ruslebiffen sa for 10år siden:

Jeg har sett klippet, og ville ikke betegnet syklingen som ekstremsport.

Når det gjelder foreldre og ekstremsport, så er jeg litt delt. Mannen og jeg klatret mye samme før vi fikk barn, og nå etter å ha hatt en pause siden jeg ble gravid med førstemann snakker vi mye om at dette er noe vi har lyst til å ta opp igjen. Klatringen i seg selv er uproblematisk (jeg anser ikke sportsklatring som ekstremsport, overhodet ikke), men vi diskuterer mye rundt om vi synes det er forsvarlig å drive med fjellklatring. Og da spesielt vi to sammen; det er ille nok om det skulle skje noe med en av oss, langt verre om det skulle skje noe med begge. Nå har vi aldri vært ekstreme når det gjelder fjellklatring, til det er vi hverken gode nok eller risikosøkende nok. Men det er så klart en større sjanse for at det skjer noe med oss enn på en vanlig topp- eller fjelltur. Enn så lenge så har vi ikke konkludert, men ingen av oss er egentlig ikke spesielt interesserte i å ta opp fjellklatring om vi ikke kan dra på turer sammen.

Basehopping, ekstreme ekspedisjoner osv. synes jeg ikke er forenlig med å ha barn. Til det er risikoen for at skal skje noe for høy og konsekvensene av en ulykke for store.

Floksa sa for 10år siden:

Hmmm.... Jeg hadde nok ikke likt at mannen drev med ekstremsport.
Men så har det seg slik at jeg selv rir, og red aktivt under alle graviditetene.
Jeg drev også med innriding av min egen unghest da jeg var gravid.

Nå driver jeg ikke med spesielt farlig ridning, det er mest sandkassetrening, men det hender jo jeg triller av og slå meg. Sist var faktisk kiropraktoren ganske skarp og lurte på hvorfor jeg ikke sluttet å ri.
Og det er ikke et tema. Det er helt fullstendig uaktuelt. Det kommer aldri til å skje. Og skulle mannen min prøvd å tvinge meg, ville jeg faktisk forlatt han. For da er han ikke lenger den mannen jeg valgte. Så jeg tenker jo at jeg vanskelig kan si at man SKAL slutte med noe man elsker. Men samtidig kan jeg jo ikke skjønne at det er kult/fint/moro/givende å kaste seg utfor høyder eller gjøre andre farlige ting. Så slikt kan man jo slutte med :lol:

Teofelia sa for 10år siden:

Nå har jeg sett klippet, og jeg skjønner ikke helt hva risikoen ligger i? Jeg skjønner selvsagt at det er fare for å falle å slå seg stygt, men det dør man jo ikke av, vanligvis. (Jeg forutsetter bruk av hjelm, eventuelt ryggplate og annet fornuftig sikkerhetsutstyr, selvsagt.) Eller er det reel fare for å sykle seg utfor en skrent eller fjellvegg? Akkurat det kom ikke frem av filmen, i så fall.

Jeg kan ikke tenke meg at jeg hadde hatt motforestillinger mot dette, med mindre det er en risiko her som jeg ikke ser.

Tallulah sa for 10år siden:

Jeg har også sett videoen nå og hadde ikke hatt motforestillinger. Jeg hadde ikke gjort det selv, men det er fordi jeg både er en pysete og ganske dårlig syklist. Så jeg hadde sikkert forblødd etter å ha veltet og skrapet meg opp fra topp til tå. Mannen som er en bedre syklist, bedre til å beregne fart og har mer trening med kjipe underlag kunne syklet der så mye han lystet.

Mirmell sa for 10år siden:

Jeg synes ikke sykkelvideoen ser risikofylt ut. Hadde mannen drevet med det, hadde jeg ikke bekymret meg overhode.

Maverick sa for 10år siden:

Klarer ikke heller se hvordan det der er ekstremsport? :gruble:

Kirsebær sa for 10år siden:

Den turen/løypa innebærer en del risiko for svært stygge velt, og svært ubehagelige flyveturer med døden som følge. Det ser ikke sånn ut og kommer ikke godt fram på filmen, vil jeg påstå.
Men det der ville jeg regnet som risikosport.

Men den type risiko hadde det også vært greit at min mann hadde tatt.

Maverick sa for 10år siden:

Ser løypa får denne karakteristikken på UT.no:

Vanskelighetsgrad - middels, passer for voksne, barn, ungdom, fjellsportinteresserte.

Så både Mannen, ungene mine, foreldrene mine og hvem som helst hadde helt fint "fått lov" til dette. :knegg:

(ut.no/tur/gamlemsveten)

Teofelia sa for 10år siden:

Kirsebær sa for 10år siden:

:fnis: Joda, bestemor og barn kan jo sykle overalt de også, men nå er jeg usikker på hvor raskt det går og hvor mye risiko det ligger i det.
Men hvis du på tur ned der ikke har brems, og bare fyker avgårde, fordi du trigges av det litt ekstreme og får et kikk av farlige situasjoner (Noe jeg regner med HI gjør, siden han omtaler det som ekstremsport?) så er det reelle muligheter både for å gli ut i en sving, treffe en av de mange stenene i løypa og da ødelegge både deg og sykkelen, eller rett og slett bare miste kontrollen over sykkelen din. Og med den farta i den type løype kan det gå veldig galt. Man må jo ta utgangspunkt i at det er ekstremsport som bedrives, og ikke familiesykkeltur med matpakke, liksom.

Tallulah sa for 10år siden:

Jeg tok utgangspunkt i videoen, jeg. Var ikke det HI? Det virket som vedkommende hadde god kontroll, og det gikk fort i noen partier, men ved skarpe svinger bremset syklisten godt ned.

Bamsemums sa for 10år siden:

Helt klart en viss forskjell ja.

På sykkel vil du komme opp i en fart på 60+km/t på en vei belagt med stein, ikke grus. du har skrenter på sidene og store steiner. Er dette det samme som og snøre på seg Salomonskoene, gå rolig nedover samtidig som man skreller appelsinen?:)