Opplever dere at kollektivtilbudet er så godt at bil er unødvendig? Hvordan løser dere hverdagslogistikken uten bil?
Jeg kom til å tenke på dette i ettermiddag da jeg stod i rushen for å kjøre barn til svømmetrening på andre siden av byen. Mannen min er på farten med et annet barn som skal til hhv fotballkamp og på korps. Vi har to biler, og ettermiddagene drives det taxivirksomhet. Er den ene av oss borte, trør mormor til. Heldigvis. Men i et miljøperspektiv er det jo sprøtt.
Jeg skriver ikke dette for å klage, vi har valgt det helt selv. Vi har lagt opp til at ungene får drive med det de driver med, og det innebærer svømming i haller over hele byen, fotballkamper overalt og kjøring av digert korpsinstrument. Det er helt greit det, og det hadde jo ikke trengt å være sånn. Men jeg skjønner ikke helt hvordan en totalt kan unngå ettermiddagskjøring heller.
Hvordan greie seg uten bil når det er forballkamper, svømmestevner, speidergreier i skog og mark, når aktiviteter er på andre siden av byen, barnebursdager som foregår absolutt overalt, besøke venner som bor flere kilometer unna? Klart man kan lære ungene å bruke kollektivtilbudet selv, men noe kjøring er vel uungåelig, noen ganger er det jo svært travelt? :vetikke:
Med flere barn følger gjerne mer kjøring også, og selv om det er fint å avtale samkjøring til f.eks. bursdager, så er det jo ikke sånn at større barn har samme fritidsinteresser som de andre ungene i gata/ klassen.
Nå bor vi nok i feil by ift kollektivtrafikk, altså, det er på ingen måte mulig å komme seg på trening for vår eldste uten å ta fire busser og bruke både ettermiddag og kveld. Dessuten har hun behov for ekstra hjelp.
Hvordan gjør dere det? Er det uproblematisk? Krever det mye ekstra planlegging? Er det tidvis veldig utfordrende? Er det kun hva man legger opp til selv?
Vi bor halvsentralt i Oslo og har ikke bil, og for det meste strekker kollektivtilbudet til for oss. Ungene har p.t. bare én fritidsaktivitet hver – den ene når vi greit med kollektivtransport, den andre kan vi sykle eller gå til, men der har vi også i hvert fall i perioder vært med på en kjørebytteordning med andre foreldre (da har vi brukt bilkollektivbil når det har vært vår tur). Jeg ser på det som uaktuelt å skaffe bil for å kjøre ungene rundt på aktiviteter, og oppfatter det som en av begrensningene vi må ta i betraktning når vi sier ja eller nei til nye aktiviteter. Vi velger f.eks. også sommerskoletilbud etter hva som går greit å nå med kollektivtransport eller sykkel, og har droppet skolene som ville krevd bil.
Vi bor i en mindre by, der det absolutt ikke hadde vært mulig å komme seg rundt overalt med kollektivtransport. Ungene (4 stk) har vært med på mange aktiviteter, men vi har aldri hatt mer enn en bil. Det hadde ikke vært aktuelt å ha to biler på grunn av kjøring til fritidsaktiviteter. Endel aktiviteter har de kunnet gå eller sykle til selv, og noen ganger har vi samkjørt med andre foreldre så ikke alle kjører en og en med ett barn i bilen.
Ja, nå svarte jeg selv om vi har bil forresten. :)
Vi har ikke bil og reiser bare kollektivt - vi har bilkollektiv-medlemsskap, men det er ikke hvert år vi bruker det. :knegg: Vi reiser kollektivt til jobb begge to, og Poden reiser kollektivt til skolen. Når han besøker venner eller får besøk, tar de bane og trikk og buss. Vi har prøvd å velge fritidsaktiviteter i nærheten, og både speider og karate er få minutter til fots hjemmefra. Pianoundervisningen er derimot flyttet til en annen del av byen, og dit går og busser han (vanligvis er jeg med ham, da drar jeg direkte fra jobb til Majorstuen og tar bussen sammen med ham).
Speidergreier i skog og mark går det noen ganger an å ta buss til. Andre ganger har han sittet på med andre speiderforeldre. Det er litt synd å aldri kunne være den som kjører de andre ungene, men det er snakk om noen få ganger i året, og vi stiller opp på andre ting som de trenger foreldre til.
Skulle det være ett og annen enkeltstående tilfelle av hastverk eller veldig kronglete kollektivreise, har vi forresten ganske så lav terskel for drosje. Jeg skjønner imidlertid at fotballkamper og store instrumenter er en utfordring, og at drosje ikke er så aktuelt hvis det er snakk om flere ganger i uken. Jeg er ikke sikker på hvordan vi ville ordnet det hvis Poden hadde hatt lyst til å gjøre ting som stilte vanskelige krav til transport, men jeg tror ikke "kjøpe bil" ville vært på bordet som alternativ.
Poden er veldig vant til kollektivreiser, siden han har reist kollektivt til først barnehage og så skole siden før han var tre. Det har sikkert vært med på å gjøre ham godt kjent med og vant med å orientere seg på baner og trikk, slik at han lett har kunnet gå over til å reise alene.
Grunnen til at vi har to biler er ikke bare pga ettermiddagskjøring, altså. Det er bare en behagelig bivirkning, selv om det nå, når det først er slik at vi har to biler, føles som om den er uunnværlig også om ettermiddagen. De to bilene er nødvendige på dagtid, først og fremst.
Og så må jeg legge til at jeg tror (vet) det er lettere å ta seg hurtig rundt i Oslo enn det er her. Kollektivtilbudet er skandaløst, og noe av det må vi nok at skylden for selv, når vi holder på med all den matpakkekjøringen.
Vi bor vanligvis slik til at vi ikke trenger bil annet enn for å komme oss på hytta. Vi har valgt/barnet har valgt aktiviteter ut fra det som er mulig i nærmiljøet, så vi har ikke hatt behov for bil.
Her vi bor nå er det fortsatt hovedsaklig mulig uten bil, men det blir mer komfortabelt på den måten...
VI bor sentralt i Oslo, og har bil, men bruker den ikke i hverdagslogistikken. Kun om vi skal ut av byen, eller på typ Ikea.
Vi har valgt aktiviteter i nærmiljøet, bortsett fra svømmingen. Den må vi dra til en time før det starter, for å også få tid til å skifte. Reiseveien innebærer buss og t-bane. Vi kunne ha valgt et kurs i nærmiljøet også, men for å frigjøre ukedagskvelder valgte vi et som var lenger unna, men på en søndag ettermiddag.
Hiawata er vant til å reise kollektivt, og foretrekker det fremfor bil i stor grad, siden han lett blir bilsyk.
Mange av ungene på skolen spiller fotball, og da trener de i nærmiljøet, men cuper og kamper kan være på andre siden av byen. Da vet jeg foreldrene bytter på å ta med en gjeng på bussen. Det er så vanskelig å få parkert her i strøket, at mange har høy terskel for å kjøre.
Det er jo bare snakk om å prioritere, rett og slett. Og bruke reisetid til kvalitetssamtaler. :)
Kollektivbil til IKEA, ja (stort sett uansett hva vi skal ha, det er kronglete å dra dit kollektivt fra oss).
Da mannen og jeg var studenter, var vi ellers eksperter på å frakte ganske store ting fra IKEA på kollektivtransport. Ingen av oss hadde lappen, og drosje var uaktuelt. Det gikk da, det også.
Jeg har ikke barn som driver med ting på fritiden ennå, men det føles ganske sikkert at jeg ikke har tenkt å være taxi på ettermiddagene når han blir eldre. Han må nok velge fritidsaktivitet utifra både mengde treninger/cuper/stevner og lokasjon.
Til IKEA går det gratis-buss og de tilbyr hjemkjøring.
Vi er veldig heldig med kollektivtransport i Oslo altså, jeg innser det. Og kanskje spesielt her vi bor. Vi har 8 busser og tre trikker innen en 7 minutters radius fra her vi bor. Vi kommer oss ganske langt i alle retninger uten å måtte bytte. Litt lettere vestover enn østover og sørover. Da må vi over på t-bane.
Ja, det er vel liten tvil om at Oslo har Norges beste kollektivtilbud. Jeg har kjørt en del kollektivt i Bergen og Tromsø, og synes forskjellen er ganske drøy.
Hehe. Jeg skjønner deg, og jeg vet at slik vi gjør det er vårt eget valg. Men jeg tror likevel det du sier er lett å si. Jeg har sagt det selv. Men sier du til gutten at "sorry, jeg ser at du er et fotballtalent, men du får ikke gå på fotball, for det ligger for langt borte og vi kan ikke kjøre deg til turneringer. Du må i stedet velge håndball, selv om alle vennene dine går på fotball, for der er det ingen turneringer"?
Ja, jeg setter det på spissen, jeg vet det.
Vi har et barn med spesielle behov, og det vi har valgt for henne/ sammen med henne har vært helt avgjørende for hennes utvikling. Derfor er det naturlig nok lettere å være positiv. Vi ser resultater. Vårt andre barn har ikke slike utfordringer, men han trenger hjelp til å komme i sosiale miljøer, og at han spiller i korps er veldig positivt for ham. Heldigvis er det ikke så langt til korpset, men det var ikke vårt valg at han skulle spille et digert instrument han ikke klarer å bære, for å si det sånn. :knegg:
Men jeg tror det argumentet virker begge veier, Hyacinth. Det blir lettere å si slikt om man faktisk ikke har bil, regnskapet blir rett og slett annerledes. Det er klart man kan komme til å revurdere om man ser at barnet har et ekstraordinært talent eller driv i en eller annen vanskelig tilgjengelig aktivitet, men det er vel relativt sjelden at det utkrystalliserer seg så ekstremt klart. De fleste unger har anlegg som kan utvikle seg i flere retninger. Jeg mistenker f.eks. min ene for å ha et klart dansetalent, men hun har nå så mange andre anlegg også at det ikke plager meg at hun ikke går på dans for tida.
Akkurat fotball tror jeg ikke det vil være noe problem å finne i nærheten i en by, altså. Det er vel ingen annen sport det satses like hardt på i Norge. Men jeg ser jo problemet med andre ting. Om Hiawata vil drive med ski, ridning eller alpint så må vi reise lenger, men da tror jeg at jeg hadde lært ham opp til å reise selv ganske tidlig. Eller ikke, om det var noe han ikke fikk til, men aktiviteten var viktig for ham. Jeg er villig til å ofre ganske mye av egen fritid for Hiawata, men så har vi bare ett barn da.
For oss er det rett og slett ikke et alternativ å kjøre noe særlig bil innad i Oslo.
Når det er sagt, ser jeg med en viss skrekk på neste år når Secundas håndballag skal begynne å spille serie. :skeptisk: Vurderer sterkt å lokke henne over på dans eller barneteater.
Sånn tenker jeg også. Jeg anser det som ekstremt usannsynlig at barnet mitt har et tallent som ville betydd et tap for noen dersom han ikke fikk utvikle det.
Det kan jo være et tap for barnet da. Da jeg var barn flyttet vi til et sted uten samme dansetilbudet som der jeg kom i fra. Skulle jeg ha fortsatt i samme tempo som jeg var i gang med var foreldrene mine nødt til ofre endel for å få det til, og det måtte jeg ha gjort også. Jeg var villig til det, men ikke de. Det syns jeg er litt dumt fremdeles. Det hadde vært utrolig flott å bli en veldig god sportsdanser.
Det blir jo litt annerledes, for du hadde jo allerede prøvd. Jeg tror jeg ville vært villig til ofre en god del mer for en aktivitet som allerede var påbegynt, enn ved oppstarten av en ny.
Tap for barnet? Jeg tenker at min nummer to helt klart må få gå i korps eller drive med en eller annen form for musikk. Helst korps pga det sosiale. Men akkurat korps er vel relativt lett å finne nærmest overalt.
Men dere har jo rett, altså. Og det finnes jo ting mine unger ikke kan drive med selv om vi aldri så mye har to biler. Langrenn eller alpint, f.eks. Det er rett og slett ikke snø her. På den andre siden er det lett å drive med seiling og kiting og sånt, da. Det kan man jo kanskje ikke gjøre i indre Østerdalen.
Jeg bor midt i en tysk storby og har ikke bil. Her er det saa tett opp med tilbud at vi kan gaa eller sykle til det meste og hvis ikke er kollektivilbudet bra (langtifra saa bra som London/Paris, men mye bedre enn de fleste norske byer i alle fall). Dersom jeg skal et sted hvor det er kronglete aa komme med kollektiv/sykkel tar jeg taxi med verdens beste samvittighet. Det er jo superbillig sammenlignet med aa ha bil, selv med de lave, tyske bilprisene.
Ja, serien er "problemet". Begge mine spiller serie i år, og det gir definitivt en logistikkmessig utfordring hvis man ikke har bil. Det er spillere på lagene til ungene som ikke har bil, og de får det jo til på et vis de også.
Vi bor i Amsterdam og Mannen har firmabil. Kun eldste har aktiviteter og det er før han kommer hjem, så her sykler eller bruker vi trikk/buss. Vi har lagt vekt på å ha aktiviteter som er her i nærheten av rent praktiske hensyn, men vi har et aldeles strålende kollektivtransporttilbud så det hadde ikke vært veldig problematisk om vi måtte til en annen bydel.
Jeg trodde vi var lure da vi fikk begge guttene i gang med bandy og fotball, begge deler et steinkast (fra meg som aldri klarte idrettsmerket for Liten Ball. :p) unna, men det er jo kamper. Og cuper. Og innetrening til begredelige tider i haller et stykke unna. (Trening 1700, anyone? :gal: ). Og så kom denne vinteren, med katastrofale isforhold, og et liv på bandylegd med trening på Valle Hovin klokken 1645 eller i Bærum 0800 lørdag morgen. Gjerne nye tider hver uke. :gal:
Det meste av dette er det teknisk mulig å få til å komme seg til kollektivt, og om vi hadde hatt ett barn så hadde vi nok gjort det mer, men tre... Det går ikke opp.
Ellers har vi valgt bort en kjøreaktivitet for jentungen, og når hun eventuelt starter opp igjen er hun stor nok til å sykle dit. Vi har flyttet rundt på tider for pianoundervisningen og trent på å gå selv, så dit frakter hun seg nå selv, og hjem igjen. Men det innebærer jo at hun tilbakelegger en halv mil til fots den dagen, og det er jo litt for en liten skrott.
Vi hadde måttet begrense aktiviteter MYE om vi ikke skulle hatt bil i det hele tatt. Jeg klarer ikke å se for meg at de ville fått til fotballen, definitivt ikke bandyen, ikke turn. Men det er som sagt mer pga antallet barn vs voksne, enn avstandene.
Vi bor i by med bil, vi har bare 1 bil og jeg ser mange anledninger vi bruker den hvor vi kunne droppet den.
Men fotballen hadde vi ikke greid uten. Trening 1715 5 km unna hele vinteren, ingen kollektivtransport i mellom, kamper kl 17 på andre siden av byen eller ute av byen, cupstart med oppmøte klokken 0830 i Nittedal. Nei, det hadde ikke gått, dvs, da måtte vi hele tiden haiket med andre uten mulighet til å gjengjelde.
Vi bor halvsentralt i Bergen. Med bil, men den brukes sjelden til fritidsaktiviteter. Storesøster har fire aktiviteter, tre er i gangavstand, til den fjerde tar hun bybanen og jeg henter henne med bil. Det er bare fordi jeg har bil og den sliter ganske sent. Hun kunne tatt bybanen hjem. Lillesøster har to aktiviteter og de er i gangavstand. I hennes tilfelle valgte vi bort dans (der hun kunne blitt god) fordi hun selv ble stresset av at det var tungvint å komme dit.
Den eneste gangen vi trenger bil til aktiviteter er kjøring til fotballkamper. Jeg kjører en jentegjeng 3-4 ganger i halvåret og det hadde jeg klart med bildeleringen om jeg ikke hadde bil.
Vi bor nå i by, med bil, Sørlandet. Det er kun eldste som går på noe, dvs speider, korps og svømming. Svømming og korps kunne vi fint syklet/gått til, men siden vi alltid må ha med yngste blir det til at vi kjører. Men langt er det ikke. Speideren er det litt verre med, litt lenger unna, men ikke langt. Kunne gått på 20 minutter, kanskje.
Jeg har bevisst valgt fritidsaktiviteter her i bydelen all den tid jeg jobber på andre siden av byen og er alene med barna. Yngste blir skolegutt til høsten. Min tanke er at han skal på barneidrett her i bydelen, noen få minutters kjøretur unna, både pga distansen og ikke minst det sosiale. Han selv sier han skal på hockey, men det utgår pga det er mye lenger vekk.
Ja, det er slik vi også har det. Vi slipper aktiviteter 16.30 i år, men vi har en 16.50, og flere 17.00. Jeg jobber ikke fullt. Flaks for ungene. Mannen er hjemme 16 hver dag. Svømmingen til jentungen er 1 mil fra oss.
Egentlig er det litt rart at det skal være så vanskelig. Vi bor nær sentrum av en stor bydel. Svømmingen ligger i sentrum av en annen stor bydel. Det er overhodet ingen kollektive muligheter mellom dem, det innebærer i tilfelle MYE gåing og to bussbytter.
Jeg bor i nabobyen til Hyacinth og her det absolutt ikke noe godt kollektivtilbud. Vi har to biler, men kunne klart oss med en, selv om det hadde medført litt logistikkproblemer innimellom. Lillevenn spiller fotball, går på dans og spiller gitar. Fotballtreningene er i nærområdet, så de kommer hun seg lett til selv. Kampene hadde vært umulige å få til uten bil. Da måtte vi enten sendt henne med noen andre, eller tatt taxi. Dansen og gitar hadde det gått an å kommet seg til med kollektivtransport eller sykkel.
Nei, det kan lett bli 4-6 kamper i uka, det går bare ikke. Men siden mannen er trener/hjelpetrener både her og der så er han jo stort sett der for fotballen. Men bandykamper går vi ofte glipp av.
Jeg har bodd på bøgda-ish uten bil, med to små barn og mann som ukependlet. Det anbefales ikke. :hehehe: Jeg tok lappen etter ett år, da gav jeg opp. Det er ikke så kult når klokka er sju, man har glemt et brød, og man må på med uteklær, dra med trøtte og sure barn på en times gåtur tur/retur butikken. De gikk ikke på noen aktiviteter det året.
Før vi flyttet hit bodde vi i utlandet med godt kollektivtilbud, da var det null problem å ikke ha bil. Vi brukte svigermor som taxi når vi skulle på IKEA. :nemlig:
Vi kan godt samkjøre til kamp, men da blir foreldrene også med. Jeg vil gjerne se kampene deres. Særlig for laget til snuppa hvor jeg er lagleder. Mannen min trener laget til sønnen min, så han MÅ være med. Jeg ofte med på hans kamper også, men ikke på alle.
Snuppa vår har hatt en aktivitet som befant seg på den andre siden av byen, og startet kl 17.15, men kollektivtilbudet i Oslo er såpass bra at det ikke har vært noen problemer med det. Nå har hun begynt på fotball, og de trener i umiddelbar nærhet. Kamper har de ikke begynt med, men laget samarbeider med andre lag i serien, slik at kampdager samles til et par helger før og et par helger etter sommerferien. Helt overkommelig, uansett hvor det skulle være. Vi har jo også mulighet til å ta ut bil ved behov, men benytter oss stort sett av det kun til hytteturer o.l.
Vi bor sentralt i Oslo og har ikke ønsket å ha egen bil. Kollektivtilbudet er bra og det er gangavstand til mye. Likevel har vi ofte behov for bil for å besøke familie utenfor Oslo, for handling på IKEA osv.
For mange år siden ble vi medlem av Oslo Bilpool, nå Hertz bilpool (www.hertzbilpool.no/). Kan anbefale dette på det varmeste. Dette er veldig fleksibelt og er rimeligere enn vanlig leie av bil. Her kan du reservere bil på timebasis. Dersom du er betalende medlem, får du gode helgetilbud og spesialtilbud i skoleferiene. Man kan også være pay-as-you-go medlem. De har garasjer med biler på mange lokasjoner i byen.
De tekniske løsningene er veldig gode også. Webapplikasjon, mobilapp, SMS. Ikke engang et medlemskort er nødvendig.
Var i Berlin i fjor sommer. Hekkan for et fantastisk kollektivtilbud, jeg savner nesten DET mer enn all den veganske maten man også fikk overalt. :knegg:
Kollektivtilbudet i Stavanger og omegn sucks, og nå bor vi jo landlig til uten noen som helst busser i helgene og et par busser til hverdags, så vi må ha hver vår bil for å i det hele tatt komme oss noen steder om vi ikke skal sitte og råtne hjemme dag ut og inn (eller komme oss på jobb, for eksempel).
Hovedbilen er hybrid da, så i rushen går den kun på strøm.
Egentlig har jeg vel ikke noe i denne tråden å gjøre, men kom bare på dette med Berlin da jeg så det ble nevnt en tysk storby over her. Det var himmelrike altså.
Vi har undersøkt dette, og problemet er at det lønner seg mest på sånn kjøring vi ikke driver med; småkjøring i byen. Det blir fort dyrt med helgeturer og ferieturer.
Oslo har virkelig et fantastisk kollektivtilbud altså. Selv i går hoppet vi bare på en trikk eller buss når vi skulle til byen, til svigermor, til byen igjen, til skolen og hjem. Det er alltid noe som går.
Enig. Det går ikke an å klage på kollektivtilbudet i Oslo.
... selv om det er irriterende å stå i pøsregn i 20 minutter og vente på en buss som skal gå hvert 5. minutt. Og når den kommer så kommer det 4 på en gang.
Helgeprisen er meget bra. Når du er medlem, får du også tilsendt ferietilbud med betydlig rabatterte priser. Dette blir mye billigere enn å leie hos eksempelvis Avis eller Budget, for ikke å si hvor mye du sparer på å ikke eie egen bil.
Vi har regnet på det, og det lønte seg ikke. :) i tillegg er det en større belastning for budsjettet å i tillegg regne inn en høy bilpris i ferien, enn å fordele de utgiftene jevnt utover. Og jada, man kan selvsagt spare, men gjør det ikke.
Vi bor 14 km utenfor Bergen sentrum, og ungene har hele tiden ønsket å være med i det lokale idrettslaget, helt til nå, hvor sønnen ønsker å bytte håndballag pga en innpåsliten mor som er med sønnen sin på alt av treninger, han trives ikke pga denne damen :knegg: så han vil spille på Mathopen. Værsågod, her er ett busskort, sa jeg da. Og det var helt ok for han, han er jo 14 nå.
Vi har bil, men kjører ikke lokalt her vi bor altså, får være grenser. Hender vi kjører yngste til fotballtrening, og henter, og kjører til kamper osv, men ikke alltid det heller, spesielt ikke før, da kunne det stå mellom å ha råd til bensin for å dra på jobb eller for å kjøre til kamp. en ungene mine har aldri hatt problemer med å sitte på andre. Jeg er på det meste av hjemmekamper, eller var, nå nekter guttungen meg å komme hehe. Dvs, jeg sitter jo i sekretariatet innimellom, eller står i kiosken, og det er helt greit for ham.
Jeg hadde nok hatt lavere terskel for å være drosje hadde jeg hatt lappen, enn det mannen min har, men det har jo mye med dagsformen for hans del også, pga foten som han enda sliter med etter ulykken vi var i.
Vi bor i Oslo og har en bil. Den brukes egentlig ikke daglig. Mest til handling og ja, kjøring til fritidsaktiviteter. Hadde ikke jeg hatt såpass dårlig helse, så kunne vi sikkert ha klart oss fint uten bil egentlig (joda, jeg får pasienttransport når jeg har behov for det). Mannen tar kollektivt på jobb, og barna går til skolen. Snuppa bytter skole til høsten, og da blir det kollektivt på henne også. De fleste fritidsaktiviteter er i rimelig nærhet, dog måtte snuppa tatt kollektivt for deler av musikkundervisingen, men det hadde jo gått helt fint (selv om hun spiller et relativt stort instrument). Tidligere drev de to eldste med lagidrett, og det ble MYE kjøring. Da hadde ikke kollektivt funket.
Skal vi inn i sentrum så tar vi selvsagt kollektivt (hvis jeg kan gå litt).
Jeg jobbet en sommer i Stavanger og husker det som en eneste lang bussreise. :knegg: Lang og innviklet bussing til jobb, tilsvarende til trening, så via sentrum (med venting der) og hjem igjen og da var dagen gått. :knegg:
