Katta sa for 10år siden:

Så dette tallet på 370000 - er det brutto eller netto inntekt for en eller to personer?

Guava sa for 10år siden:

Det med billig mat var vel også noe det var mer av tidligere. Å hente veldig rabattert ost på meieriet og få medlemspris direkte på slakteriet er det vel slutt på, er det ikke? Jeg har i alle fall aldri hørt om noen som henter sånt lenger.

Katta sa for 10år siden:

Og ligger det noen fordel i at bolig er en del av driften eller noe sånt?

Lisa sa for 10år siden:

Det jeg enda sliter med å forstå er hvorfor Tine, som jo eies av bøndene selv, betaler så lite for melka til bøndene? Lurer de seg selv? Det blir litt lettvint å bare skylde på grådige "kjøpmenn" gjør det ikke? Fordyrende mellomledd i landbruket eies jo alle av bøndene utenom siste leddet? Men enda er det bare de som er "the bad guys"?

Sorry klønete fortalt men jeg sliter virkelig med å forstå dette.

Guava sa for 10år siden:

Og det er inkludert barnetrygd for fire barn?

Floksa sa for 10år siden:

Brutto inntekt. For to personer ja.

Guava sa for 10år siden:

Det siste leddet har veldig mye makt og Tine står i en konkurransesituasjon. Det har vært en ganske har kamp for å motvirke monopoler i dagligvarebransjen.
Når man her så store aktører som dominerer hele markedet blir det beinhard konkurranse.

Floksa sa for 10år siden:

Ja

Jeg ikke nok om det til å svare godt på det, men jeg har spurt regnskapsfører og 370.000 er direkte sammenlignbart med andres private forbruk. Så det skal ligge utgifter til bolig i den summen.

Floksa sa for 10år siden:

Det er ikke TINE som bestemmer hva de betaler for melka. Det er det staten som gjør under landbruksforhandlingene.

Katta sa for 10år siden:

Regnes bolig med som privat forbruk i den sammenhengen? Jeg er ikke helt sikker på at det gjør det. :gruble:

Floksa sa for 10år siden:

Jo. Vi kan ikke trekke vedlikehold feks av egen bolig inn i gårdsregnskapet.

Katta sa for 10år siden:

Hva om dere har lån på boligen da? Det er for de fleste av oss den største utgiften til bolig.

Det andre jeg lurer på er hvordan subsidier er utformet. Er det noe produksjonskrav? Følger det produksjon eller er det noe grunnbeløp som "alle" får?

Floksa sa for 10år siden:

Et første kan jeg faktisk ikke svare på, for det er en grunn til at jeg steller ku og betaler en trivelig mann for å føre regnskap :lol:
Det andre skal jeg svare på, men ikke pr telenfon for det er en laaaang greie. Kort versjonen er at det er litt av begge deler. Hoved grunnen til at alt ikke går på produsert vare er WTO

Lisa sa for 10år siden:

Har Tine beinhard konkurranse? Er ikke de nærmest et monopol?

Guava sa for 10år siden:

Selvsagt er det konkurranse. Kavli, Arla, Finden og andre som produserer meieriprodukter.
Når det er snakk om så store aktører som Reitan og Norgesgruppen er det ikke bare å heve prisen på melk og ost og tro at de fortsetter å handle varene fra dem.

Konkurransesituasjonen er angitt som årsak til at antall meierier (og dermed en del virkelig gode nisjemeierier) er nedlagt.

Billa sa for 10år siden:

Ja, det var det jeg ikke fikk til stemme... Men da skjønner jeg ikke helt hvordan skatten regnes ut heller, hvis summen reelt er utregnet fra løpende utgifter betalt gjennom driftsregnskapet, og ikke tas ut som ordinær lønn? Må dere innbetale skatten på slutten av driftsåret da kanskje?

370 000 før skatt, er ikke høy lønn før skatt i en normal husholdning.

Floksa sa for 10år siden:

Vi betaler fire terminer med skatt, regnet ut etter antatt inntekt. Dog skatter vi ikke spesielt mye. Hhv 36000 og 12000.

Katta sa for 10år siden:

Jeg tror ikke man får noe vi vanlige dødelige kan forholde oss til uten å tenke nettoinntekt. Altså inntekt etter skatt og etter at evt boliglån er betalt. Det som skal gå til regninger (av den typen alle har, ikke direkte driftsrelatert) og forbruk hver måned.

Guava sa for 10år siden:

Jeg vet ikke hvordan det er med boliger på gårdsbruk og lån, men for eksempel eiendomsskatt må betales av bolighus på gårdsbruk i likhet med andre.

Bolig på gård og bolig for oss andre kan ikke sammenlignes så lett. Risikoen for bønder er generelt høyere og det er de fleste steder veldig lite lønnsomt å investere i bolig på gård. Mens vi andre er vant til å betale ned på en god investering er det sjeldent det samme for bolig på gård ettersom det følger driveplikt med i samme slengen.

Detaljene kjenner jeg altså ikke, men det er i alle fall vanskelig å sammenligne. Det gjør det nok også vanskelig å få fram budskapet fra bondens side.

At de fleste ikke klarer å livnære seg på gården alene og at arbeidsinnsats lagt ned i gårdsarbeid er veldig dårlig betalt tror jeg er temmelig lett å dokumentere hvis man ser bort fra de mest lukrative gårdene på flate bygder på østlandet og Jæren.

Lisa sa for 10år siden:

Sorry, disse tallene fra Listhaug sier jo sitt. Tine er jo helt vanvittig store, jeg kaller det nesten-monopol da. Så det må jo være noe som er riv ruskende galt her. Har bøndene så liten innflytelse på noe de selv er medeier av? Og denne strukturen med samme eierinteresser i nesten alle ledd, hvor ellers finner man det?

"Men vi må ikke glemme at landbrukssamvirkene har store markedsandeler og er dominerende i sine markeder. Nortura har en markedsandel på tilførselssiden på mellom 65 og 73 prosen for de ulike kjøttslagene. Tine har en total markedsandel på om lag 81 % av melkeanvendelsen i Norge, målt i volum. Andelen deres på flytende melk er på 85, mens andelen deres på norskprodusert ost er 76. Tine mottar 95 prosent av all melk som blir produseres".

www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/lmd/aktuelt/taler_artikler/taler-og-artikler-av-landbruks--og-matmi/2014/regjeringens-100-dager-er-over--hva-na.html?id=749287

Billa sa for 10år siden:

Så dere sitter igjen med ca 320 000 netto til løpende utgifter, sånn sett. I en del husholdninger så er det tilsvarende nettoinntekt, og da blir jo heller ikke regnestykket så rart :) Hvis man ser på bunnlinje og tilgjengelige midler. Ikke arbeidstimer.

Guava sa for 10år siden:

I dette må man ikke glemme at Tine har henteplikt og leveringsplikt i Norge, noe som gjør situasjonen ganske annerledes enn for de andre meieriene. De må hente melk i hver grisgrendte bygd uavhengig av om det er dyrt eller ei å hente der. Det gjør ikke de andre. De må også levere til hver avkrok.

En annen situasjon når det snakkes om mellomledd er at grossistleddet også domineres av de tre store (Norgesgruppen, Coop og Reitan).

Lisa sa for 10år siden:

Men du snakket om at det er så stor konkurranse. Men det stemmer jo ikke ifølge de tallene. Og er det ikke motsatt? Det er Tine som er så store at det blir nærmest umulig for andre og mindre aktørene som prøver å komme seg inn i kjedene?

Guava sa for 10år siden:

I tallene dine er også leveranser til ulønnsomme steder tatt med, altså steder konkurrentene ikke gidder å prøve seg. At de har så høy markedsandel er også naturlig med tanke på antall meierier og den spesielle situasjonen Tine står i.
Likevel er det knallhard konkurranse,
Andre aktører hevder at Tine skviser og det gjør de nok siden de er store, men da sier det seg selv at Tine ikke bare kan si at de vil ha mer betalt for varen slik du antydet. De står seg dårlig mot de neste to leddene om de velger å ta godt betalt for produktene sine.

En annen sak er det med produksjon av kjedenes egne merker. Dette er ikke noe ønskelig fra meieribransjen (i følge det jeg har lest), men noe man ikke kan unngå i konkurransesituasjonen.

Lisa sa for 10år siden:

Jeg prøver bare å forstå det store bilde for det er noe som enda ikke helt henger på greip her. Vanligvis er det svært usunt at så få aktører har så stor markedsandel som det f.eks Tine har. (Vi kan godt være uenige men jeg kaller det for et monopol ut fra de tallene). Men i forhold til landbruket så burde jo det være til større fordel for bøndene?

Jeg er ikke redd for å fremstå som stokk dum så flott hvis noen kan hjelpe med ca tall her. Melka selges for 30 kr i butikken. 5 kr går til bonden og kanskje 5 til den butikkansatte (eller mye mindre kanskje?) Hva med de andre 20 kr? Hvor mye av disse går til Tine i forhold til grossist?

Guava sa for 10år siden:

Det er et slags monopol, men om man trekker fra de områdene hvor det er plikt og ikke snakk om særlig lønnsomhet er jeg ikke sikker på om man kan snakke om monopol lenger. Jeg vet ikke hvordan plikten til levering spiller inn på regnestykket og det tror jeg er komplisert.

Skal man fjerne mottaks og leveringsplikt? Hva vil konsekvensene bli av det? Distriktspolitisk kan det bli en katastrofe om de ikke finner på noe glupt som kompensasjon. Kanskje er det det man vil ha? Gårdsbruk kun i flatbygder i det sentrale østland og på Jæren. Kyr som ikke får beite ute. Store enheter og de utfordringene det skaper med tanke på sykdom osv. Store deler av kulturlandskapet lagt brakk. Det er så mange ting som henger sammen og jeg synes det er vanvittig komplisert, men jeg ønsker meg ikke en fremtid med bare store bruk i sentrale strøk. Jeg ønsker at det er variasjon og at det er spredt produksjon. Jeg innbiller meg at det har en del gode konsekvenser med tanke på matsikkerhet, men det er sånt jeg ikke heller er helt stø på.

En ting jeg i alle fall husker er svineinfluensaen og hvordan det ble snakket om fordelen med litt mindre besetning av svin og å ha produksjonen spredt.

Floksa sa for 10år siden:

Neida, hadde vi syntes det var fryktelig ille ville vi jo sluttet. Men det er jo heller ingen tvil om at det ikke er penger som er motivasjonen for det vi driver med :knegg:

Floksa sa for 10år siden:

Koster melka 30kr? Koster ikke en liter melk 15-17kr?

Serafin sa for 10år siden:

14-15-16-17 kr ja.
Laktosefri er vel rundt 30 kr.

Lisa sa for 10år siden:

Samme hvor mye den koster, tror jeg betaler 22 kr for 1 liter økolettmelk på meny. Men det jeg prøver å forstå er dette regnestykke med hvor mye som går til Tine kontra "kjøpmann".

Floksa sa for 10år siden:

Drikkemelk kryssfinansierer ost så det er et ganske vanskelig regnestykke. Men om en liter drikkemelk koster 20 går 5 direkte til bonden. Resten skal dekke alt fra melka hentes hos bonden til den står i kartong på butikken. Men av melka som hentes hos bonden lages det mye mer enn drikkemelk og noen produkter ville blitt utrolig dyre om de skulle vært solgt til produksjonspris. Ost og fløte er bla slike produkter.

Lavender sa for 10år siden:

Som Floksa sier, melkepris til bonden er politisk satt, ikke av TINE. Melk er mye mer enn det som går til dagligvare. Melk hentes overalt hele året. Inngang og utgang melk varierer. Synnøve Finden er i den heldige situasjon at de kan stenge produksjonen i juli, når inngang melk er størst. Det er i perioder overskudd som tørkes og fryses. Noe eksporteres. Mye anvendes i industri. Og det rapporteres om melk. www.tine.no/om-tine/markedsregulatoren

EU bønder har slitt veldig siden 2009. Det har vært på politisk agenda at dagligvare i Tyskland og Danmark selger melk til 3,95. Slik makt fra handelen ødelegger et landbruk.

Prissettingen i butikk er på ingen måte logisk. Fritt for, redusert, og noe økologisk er dyrt. Andre melk og oste produkter selges under innkjøpspris. Gjerne store varianter som1,75 L Ekstra Lett. Forbrukere og media får aldri innsyn i detaljene i forhandlinger der leverandører skal betale, kompensere for lav inntjening.

Og enhver bedrift bør ha potensialet likt en minstelønn pr årsverk. Jeg tjente godt på 90 tallet, men kunne ikke fortsatt, levd familieliv og hatt dagens boliglån på en franshiseinntekt. Jeg har ikke arvet bolig.

Lisa sa for 10år siden:

Jeg forstår at det er komplisert og jeg forstår også at ingen bonde vil si noe negativt om sine egne mellomledd men siden de tjener så store summer etterlyser jeg noe mer nyanse på grad av "bad guy" forholdet mellom "monopolene" og kjøpmenn. Jeg tror ikke på at ansvaret bare ligger i det siste leddet og jeg vet mange bønder er misfornøyd med liten innflytelse over sine egne mellomledd.

Men alt i alt virker det som landbruksoppgjøret handler om ren distriktspolitikk fremfor noe annet. Jeg tror folk flest ville hatt mer sympati hvis dette var kjernen i budskapet fra bønder fremfor dårlige rammebetingelser og det som oppfattes som evig og delvis urimelig syting.

Guava sa for 10år siden:

Hva er den urimelige sytingen Lisa?

Distriktspolitikk handler også om matsikkerhet, dyrevelferd, tilgang på ferske produkter og andre faktorer som begrepet distriktspolitikk dekker dårlig.

Hadde vi ikke tenkt distriktspolitikk hadde vi kanskje importert langtidsholdbar behandlet melk fra gigantiske enheter i utlandet hvor kyr aldri ser dagslys.

Lisa sa for 10år siden:

Jeg synes Billa og andre har forklart det godt i tråden. "Folk flest" har ikke så mye sympati med krav som er såpass mye mer i kroner og øre en hva andre grupper i samfunnet får.

Floksa sa for 10år siden:

Jo, det har de faktisk. Norsk landbruk har svært god støtte hos folk flest.
Og det viser også alle meningsmålinger. 70-80% mener støtten skal ligge på dagens nivå eller økes. Så det er ikke slik at bøndene er i utakt med befolkningen. Heldigvis.

oslo78 sa for 10år siden:

Jeg har veldig stor sympati med mennesker som har utbetalt 160000 for å gjøre 1,9 årsverk, jo.

Guava sa for 10år siden:

Jeg synes ikke Billa har forklart dette godt. Jeg ser ikke den store utakten med folket, men jeg ser det kompliserte i å formidle hva landbruksøkonomi består i.

Floksa sa for 10år siden:

Mellomleddet tjener ikke store summer. Og Reitan mener selv han ikke tjener penger ovehode på norskprodusert mat. (i følge ham selv)
Så mellomlegget spises opp på veien, i alle ledd. Norsk råvareproduksjon genererer svært mange arbeidsplasser. Norsk landbruk har en verdiskaping på 140 milliarder kroner. Så det er ikke slik at bøndene får masse penger som går opp i røyk, sprit og ferie til Syden....

Når jeg produserer melk og kjøtt gir det mange, mamge arbeidsplasser. Når jeg mottar tilskuddet bruker jeg det aller, aller meste lokalt og bidrar til lokale arbeidsplasser. I utkanten står landbruket for fra 10-20% av sysselsettingen direkte og tar man med ringvirkningene har man for en del steder oppe i 50-70% av sysselsettingen. At bygda dør uten landbruket er ikke bare et fiffig slagord altså.

Om det er billig mat som er det eneste målet, bør vi avslutte all innenlands matproduksjon og heller importere. Det vil sannsynligvis ikke gi billigere mat, men man kan i allefall ikke skylde på bøndene. Når en l melk koster det den gjør i Norge så er det fordi det er det vi er villige til å beltale, og den vil sannsynligvis ikke bli billigere av at den er importert.
Storfekjøtt importert uten toll er ikke billigere enn norsk sorfekjøtt i butikk. Butikkene velger å ikke bruke den tollfri ostekvota på spennende spesialoster, men bruker den å industriost. Den tollfrie ostekvota inn i Norge er mye større enn salget av spesialoster.
Det er egentlig utrolig trist å tenke på.

Og det er jo dette som er kjernen i budskapet fra bondeorganisasjonene nå. Det er ikke inntektsutviklingen som er hovedproblemet i tilbudet (for oss er årets tilbud det aller beste vi noen gang har fått) det er struktur utviklingen som ligger bak. Noen få får utrolig mye mer (oppimot milionen) mens veldig, veldig mange vil få mye mindre.

Og det er ikke slik at de store kommer til å greie å dekke opp for de små som gir seg. Det er mange år siden vi passerte den grensa. Norsk matproduksjon er synkende. Og bruken av norske innsatsfaktorer er enda mer synkende. Og årets tilbud kommer til å skyte stor fart på den utviklingen. Mat vil vi ha, men den vil være produsert i stor grad på impotert mais, soya og palmeolje. "Min" lokale Frp representant har vært ute og sagt klart ifra om at det jeg produserer er verdiløst og at min matjord burde vært dekket av skog og de "kaloriene" (til dyr heter det fôrenheter) jeg dyrker på min mark er det mye bedre at man importerer og lar store fabrikkfjøs i sentrale strøk produsere "min" melk.

Helt ærlig, det er ikke jeg som taper på det. Jeg eier jorda mi selv og vil alltid kunne tilby barna mine og barnebarna mine ren mat, dyrket og avlet av folk med dyp kjærlighet til det de driver med. Det er folk flest som får kjipere mat, mer antibiotika og produkter fra dyr som har hatt er stusseligere liv.

Lisa sa for 10år siden:

Øh :rolleyes: Slik går det når man deltar i diskusjon og går tur samtidig. :o

Jeg mente selvfølgelig at Billa har forklart dette godt tidligere i tråden. Beklager.

Floksa sa for 10år siden:

For en del av produksjonen er det produksjonskrav.
Vi får pr l melk vi produserer og pr kg kjøtt.

Men i tillegg får vi pr ku og sau vi har og for antall dekar med jord vi eier eller leier. Her har det ikke vært noe produksjonskrav, utover at jorda skal holdes hevd. Man kan mao bare slå gresset og kaste det.
Noe av det som er BRA!! i årets tilbud er at det kommer inn noen krav på dette. Ei ku må ha kalvet siste 15 mnd for å utløse tilskudd. På sauen er mye av tilskuddet flyttet over på de lammeslaktene med best kvalitet.
Dette er GODE endringer. Da belønner man de som er flinke og struper igjen hos de som bare "høster tilskudd".

På jorda er det ikke gjort endringer i forhold til produksjonkrav, og det er dumt. For slik det er i dag blir en del jord ikke utnytta godt nok.
Noe av problemet ligger i WTO, som legger store begrensinger på hvor mye et land kan subsidiere innenlands. Dette er jo for å beskytte verdensmarkedet, men jeg mener det virker mot sin hensikt.
Man burde fått det aller meste over produsert vare. Men det vil igjen gå utover bruken av utmark og de mer ekstensive områdene. Det gir mer melk å la kua være inne hele året, enn å slippe henne ut i skog og mark.
Alt henger sammen. Det er komplisert.

Billa sa for 10år siden:

All opinion handler om hvordan spørsmål stilles og i hvilken grad de reflekterer det man ønsker å oppnå. SELVSAGT ønsker vi et godt landbruk i Norge. Som ivaretar dyr og natur på en god måte. SELVSAGT ønsker vi at folk skal kunne leve av gårdsdriften sin. SELVSAGT ønsker vi å finne norske produkter i dagligvarehyllene.

Jeg er bare ikke helt sikker på at alle skjønner HVORFOR subsidiene til landbruket må være så høye. Hvorfor tollsatsene på utenlandske produkter må være så høye (særlig hvis kvaliteten på norske varer er så god). Hvorfor ikke et normalt lønnsoppgjør på lik linje med alle oss andre er bra nok. Hvorfor ikke bøndene selv ser at svært mange garantert vil reagere negativt på traktorkolonner og at mat kastes i gatene i et land som i følge FN er verdens beste å bo i.

Jeg anser meg selv som over middels interessert i politikk og samfunn, og jeg har ikke konkret klart å få med meg HVA som gjorde at forhandlingene nå gikk i stå, utover kravet om halvannen ekstra milliard i subsidier og misnøye med regjeringens ønske om å sette flere i stand til å kunne leve heltid av bruket sitt.

Floksa sa for 10år siden:

Jeg skal prøve å svare litt på det Billa spør om, for jeg synes det er gode spørsmål.

Hvorfor tollsatsene på utenlandske produkter må være så høye (særlig hvis kvaliteten på norske varer er så god)?

Fordi folk flest ikke er så veldig opptatt av kvalitet. Særlig ikke til hverdags. Dette finnes det MYE forskning på og vi velger i stor grad billigst. Jeg er selv er ekstremt nøye og kresen forbruker og jeg vet at det er veldig vanskelig å finne fram i dagligvarejungelen.
Det har også vist seg at folk ikke handler slik de tror de handler. De fleste tror selv de er langt mer bevisste enn de faktisk er.
Men, jeg tror det vil være liv lage for en god del landbruk i Norge også om vi fjernet all toll. Nisjelandbruket ville nok fortsatt levd i beste velgående.
Dog ville landet erndret seg ganske kraftig, rent utseendemessig og vi ville jo måtte erstatte svært mange arbeidsplasser. I tillegg ville vi jo vært svært sårbare om verdensbalansen endret seg.
Det sies at de kommende krigene (og en del av de pågående) vil handle om naturressurser som rent vann og dyrkbar jord.

Det tar 3 år fram man tenker at man trenger ei ku som gir melk, til kua er der. Å lage kornåker fra skog tar lang tid. Og det betinger at man har såkorn å putte i jorda når den er klar. Allerede i dag er det mangel på såkorn og såfrø. Vi opplever stadig å måtte velge andre gress sorter enn de vi ønsker, fordi det er tomt for såfrø. For vår del, har vi valgt å kjøpe større kvantanår det er tilgjengelig og heller leve med kapitalsliten (er det ikke det det heter når man sitter med varelager?).

Kina har vist interesse for å kjøpe norske matråvarer. Om det faktisk skulle bli en realitet så vil Norge støvsuges for norsk mat. Dog må vi vel gi Fredsprisen til nasjonen Kina først :lol:

Hvorfor ikke et normalt lønnsoppgjør på lik linje med alle oss andre er bra nok?

Fordi det er regnet i %. 3,5% av 180.000 blir veldig mye mindre enn 3,5% av 420.000.
Det gjør at i praksis øker avstanden mellom landbruket og andre grupper.
I tillegg er det ikke slik at "alle" får 3,5%. Noen får 200% og veldig mange får et minus oppgjør.
Det er litt som å si at norske hjelpepleiere ikke er viktig, vi tar deres lønn og gir til sykepleierene og erstatter norske hjelpepleiere med vietnamesiske hjelpepleiere på vietnamesisk tarifflønn.

Hvorfor ikke bøndene selv ser at svært mange garantert vil reagere negativt på traktorkolonner og at mat kastes i gatene i et land som i følge FN er verdens beste å bo i?

Utover noen få liter melk, blandet i vann (det er vel snakk om en aksjon tror jeg?) er det ikke kastet mat overhodet.
Denne melken som ble tømt ut var ikke en aksjon fra faglaga, men et helt privat initsiativ. Men jeg er helt enig. Mat skal ikke kastes, eller helles ut. Uansett. Aldri.

Når det gjelder traktoraksjonene så sitter jo jeg på andre siden, og det fortelles om utrolig mye positive reaksjoner. Det er tommelen opp og blide folk over alt. Så sannheten ligger sikkert et sted midt i mellom.

Jeg anser meg selv som over middels interessert i politikk og samfunn, og jeg har ikke konkret klart å få med meg HVA som gjorde at forhandlingene nå gikk i stå, utover kravet om halvannen ekstra milliard i subsidier og misnøye med regjeringens ønske om å sette flere i stand til å kunne leve heltid av bruket sitt?

Det var i hovedsak omfordelingen og total mangel på forhandlingsrom som var årsaken.
Da tilbudet kom, var jeg helt sikker på at det kom til å bli en avtale. For jeg regnet det som en selvfølge at det var forhandlingsrom og at faglaga våre ville greie å forhandle ned de største strukturendringene.
Men det var ingenting å hente. I realiteten var det ikke forhandlinger, det var et diktat fra "Staten".
For når bøndene "forhandler" er det jo slik at om man ikke blir enige, er det Statens tilbud som gjelder. Så i så måte er jo bøndene egentlig ganske låst. Og de siste 63 årene har det kun skjedd en gang at Stortinget har gått inn å endret Statens tilbud.
Jeg tror alle skal håpe at det skjer for andre gang på fredag.

For å visualisere det litt.
Landbruksminister Listhaug har uttalt at 120-170 melkekyr ikke er industri. Implisitt betyr det at det er slike bruk de nå styrer mot.
Gjennomsnittet i Norge i dag er ca 23 kyr.

Det er en helt ekstrem endring av landbruket i Norge som ligger i årets tilbud fra Staten. Og til sist er det forbruker det vil gå utover.

Guava sa for 10år siden:

Hvem i dette landet kan sende melkekyr på beite om de har 170?
Det betyr vel i praksis at kyrne ikke vil se dagslys?

Floksa sa for 10år siden:

Det er vinduer i fjøset.....
I realiteten betyr det at veldig mange flere dyr aldri vil komme ut ja.
Nå skal det sies at landbruksministeren står steilt på at kravene ikke skal fires på. I sommer kommer det et beite/lufte seg krav til norske kyr.
Men realiteten er jo at dette ikke vil fungere.

Guava sa for 10år siden:

Ja hvordan man i praksis skal få det til virker som en gåte. De jeg kjenner som har rundt 50-60 melkekyr har allerede utfordringer med dette. Man må jo ha beiteland nær robot ved så mange kyr. Evt kan man selvsagt ta med seg alle 170 til beiteland langt fra fjøs og få folk til å melke dem der.. As if..:knegg:

Floksa sa for 10år siden:

Dette blir jo relativt sært og på detaljnivå.
Menmen.
Faktum er at kyr i robotfjøs melker mye. MYE.
De melker seg mellom 3-4 ganger i døynet når de melker som mest (fra 3 uker etter kalving og de 2-4 første mnd).
Når man melker manuelt melkes det bare 2 ganger i døynet.
Ved å flytte disse kuene til en fjøs der det kun melkes to ganger for dagen har man opplevd at jurfestet rett og slett har revnet. Og kua har måttet avlives umiddelbart.
Det er selvfølgelig ekstremtilfellene, men lell da.

Billa sa for 10år siden:

Jeg har sendt en velfortjent prikk, men vil si det her også: jeg synes du har gode og informative svar. Du virker nøktern og balansert i forhold til det du driver med, og virkelig som en som brenner for dyrene dine. Jeg ville vært ku hos deg :D

Lisa sa for 10år siden:

Jeg ville også vært ku hos Floksa. Og takk igjen for at du tar deg tid til å utdype.

Floksa sa for 10år siden:

Takk :neie:

Jeg tenker jo at FP er et sted der det kan være nyttig å bruke litt tid på svare.
Også lærer jeg mye selv også!

Floksa sa for 10år siden:

Jeg tror ikke det finnes noen som forventer å leve av 5 kyr.
Det er ikke så mange som har fem kyr heller, selv om det fortsatt er noen (få) små igjen.
Snitt melkebruket i Norge har 23-25 kyr.
Det er fordelt på ca 9500 gårder.
Noen er kjempe store med over 100 kyr, og noen er bitte små med 5-10 kyr.
Og de alle fleste har mellom 15 og 30.
En norsk ku melker i snitt 7500 liter pr år.
Hva det koster å ha den på båsen varierer veldig, alt etter om du har bygd nytt fjøs, hvor langt du må kjøre for å finne fôr til kua og hvor du bor i landet.
Vi har jord som varierer fra 660moh til 750moh.
På den laveste jorda kan vi høste to fulle slåtter. Altså høste gress to ganger. På den høyeste jorda har vi kun mulighet for en full slått også en liten andreslått. På de beste plassene i Norge høster de 4-5 slåtter på det samme jordet. Så variasjonene er enorme.
Noen er alene i bygda om å drive og har all jorda ganske nærme. Andre må kjøre både 2 og 3 mil for å høste gress. Enten fordi det er den eneste jorda som finnes, eller fordi det er der det er ledig jord.
I dag er vi i Norge selvforsynt med den melken vi trenger.
Produksjonen til de bøndene som slutter, fanges opp av de som er igjen og totalproduksjonen synker ikke. Men det er fordi de slutter å produsere kjøtt. Det produseres alt for lite storfekjøtt i Norge og om få år er det beregnet at vi mangler 80.000 "kjøttkuer". Nå mangler vi 30.000

Så det er ikke slik at vi greier å dekke opp for de som slutter.
I tillegg er det slik at jo flere dyr du har, jo mer mat trenger de og jo flere jorder har bonden å passe på. Da blir det slik at de minste og dårligste jordene ikke lenger blir brukt. Så kompenseres det gresset med kraftfôr laget på importert mais, soya og palmeolje.

Problemet med dette er at store, økonomisk bærekraftige enheter betyr at de øker smittepresset, øker bruken av antibiotika, senker dyrevelferden, øke presset på natur og miljø.
Om man orker å ha både full jobb og produksjonsdyr så er jo ikke det i seg selv en grunn til å kutte i subsidiene. Maten de produserer har jo like stor verdi.

Floksa sa for 10år siden:

Jeg lurer på hvorfor du tror (trodde?) at dette er unikt for Norge.
Alle land har ordninger for landbruket sitt.
New Zeland dras av og til fram som det ultimate landbruksland, for de er helt uten overføringer. Men ting er ikke bare flottflott der heller.
Og ikke ble bonden spesielt rik av det.

Floksa sa for 10år siden:

Dette stemmer ikke.
Jeg har kun lov å selge melk fra tanken i små, sporadiske tilfeller.
Organisert salg av rå-melk er ikke lov.
Dette er helt nytt og intill for et par år siden var alt salg av rå-melk forbudt.
Jeg kan selge kjøtt, men kun om det har vært slaktet på godkjent slakteri. Jeg har ikke lov å selge kjøtt fra dyr jeg har slaktet selv.'

§ 21.Krav til omsetning av melk og fløte beregnet på direkte konsumAll melk og fløte som omsettes til konsum, skal være varmebehandlet. Som unntak fra dette kravet, kan det fra gård eller seter omsettes rå melk og rå fløte direkte til forbruker for bruk i egen husholdning. Dette unntaket gjelder bare dersom omsetningen skjer tilfeldig og ikke har preg av butikksalg.

Lisa sa for 10år siden:

Så var det nettopp reportasje fra New Zeland i Søndagsrevyen der bondelaget snakket om hvor mye bedre og effektivt alt ble da subsidiene ble borte. Bonden de intervjuet hadde også vært i Norge. ;)

Floksa sa for 10år siden:

Jepp.
Men han snakket kanskje ikke så mye om antibiotika, veksthormoner, lammetap (de har ikke rovdyr) og familiegårder i bunnløs gjeld som overtas og drives av banken?
Jeg har ikke sett programmet (men det skal jeg).
Kritikken fra "mine" er nådeløs. Jeg vil tro sannheten ligger et sted i mellom.
Det er mange grunner til at dette ikke vil virke i Norge.
Og New Zeland ganske alene om å ikke subsidiere landbruket sitt.
Så jeg spør en gang til, hvorfor trodde du Norge var eneste land i verden som gjorde det sånn?

Tallulah sa for 10år siden:

Å sammenlikne med New Zealand blir jo uansett ganske rart. New Zealand har store, åpne sletter, et helt annet klima og helt andre forhold å drive jordbruk i.

Lisa sa for 10år siden:

Norge eneste land i verden som gjør det sånn? Har jeg sagt det noe sted?
Jeg har nok bønder i familien og sittet i mange nok EU seminarer om tema velferdsstat til at jeg føler meg rimelig trygg på at det er et faktum at den grad av subsidiering av ulønnsomme små enheter som gjøres i det norske landbruk er ganske så unikt. EU støtter jo større enheter og subsidierer etter helt annen modell. Så bedriver de proteksjonisme med subsidier også selvfølgelig.

Men noe sånt som 2/3 av næringsstøtten i Norge går til landbruk. Det er veldig spesiellt og ikke sammenlignbart med mange andre land.

Men som nevnt i denne tråden. Tine henter melk fra alle landets kroker, også der ingen andre ville ha hentet og der små gårder drives på et økonomisk grunnlag som ene og alene er basert på overføringer.

Jeg lurer litt på om du driver gård ikke så langt fra der jeg kommer fra Floksa. Uansett skulle jeg gjerne ha sett flere gårder som drives slik du gjør og ikke på hobby-basis som småbruk der gårdsdriften blir en tilleggsinntekt til en annen jobb. Så slik sett støtter jeg større enheter og "heltidsbonden". For det er det du er ikke sant?

Lisa sa for 10år siden:

Så har jeg bare en iPhone å knote på men når det kommer til det større bilde hva angår kortreist mat og miljømessige hensyn så synest jeg det blir et tøvete argument. Transportkostnader satt opp mot ressurser som kreves for å dyrke mat her oppe i nord må jo bli marginale og ingenting i forhold.
Men igjen, det vil jo da være et spørsmål om vi skal ha egenprodusert mat og være selvforskynte.

Jeg tror også fremtidige kriger og konflikter vil handle om ressurser. Men i det store bilde tror jeg ikke det vil være mest akutt hvis vi engang kommer dit. Det er forøvrig enda en god grunn til å bli med i EU. Tilgang til mat må vi da tenke på i et europeisk perspektiv.

Lisa sa for 10år siden:

Selvfølgelig helt andre forhold og helt andre mål med jordbruket.

Denne er lagt ut nå etter innslaget:
www.nrk.no/norge/_-kan-ikke-sammenligne-landbruket-1.11725798

Og Floksa. Hvis du kan komme med fakta om at norsk landbruk ikke er unikt i forhold til grad av subsidiering så gjerne det. Men lenken ovenfor sier også at Norge troner suverent på subsidietoppen.

Floksa sa for 10år siden:

Det er mulig jeg leser deg feil her, men jeg forsto det slik at du trodde Norge var det eneste landet i verden som subsidierte landbruket sitt.

Det er ingen tvil om at vi er på toppen av sibsidietoppen. Det skulle nesten bare mangle også, med de kostnadene som er i Norge.
Og jeg mener jo forbruker får MYE igjen for de kronene.
Både i verdiskaping og i rene råvarer fra verdens friskeste dyr.

Men det vil jo variere hvor stor verdi man mener innenlands matproduksjon har og hvor stor verdi nærhet til produsent har og om distrikstfaktoren skal legges vekt på.

Lisa sa for 10år siden:

Jeg mente at grad og omfang av overføring er unikt i Norge som jo også gjelder til andre sektorer, ikke bare landbruket.

Selv om vi er et bittelite søkkrikt oljeland så tror jeg ikke vi kan fortsette å øke på med offentlige utgifter for evig og alltid. Vi må snart ta en reality-check og se på landene rundt oss og Europa forøvrig. Det kommer et tidspunkt der vi også må tilpasse oss. Vi kan ikke fortsette å bo i den bobla vi lever i. Dette gjelder både for landbruket og andre næringer som holdes "kunstig" i live.

annemede sa for 10år siden:

Jeg har vært med litt rundt på ulike gårder og sett, blant annet gårder med 80 melkekyr som var ute hver dag, når det var mulig. Jeg har også vært på sauegårder, med 200 vinterfora sauer, som ikke kom ut før de skulle til fjells, til tross for god marker kort vei fra fjøset. Jeg ser ikke den at det ikke er mulig å drive større i Norge uten at det går med mer medisiner. Jeg tror at samdrift og sammenslåing av teiger slik at det er mulig å la dyra gå ute er fornuftig og lønnsomt.

Og jeg er ganske kresen i matveien, og betaler ganske høy pris for å få god mat, ergo spiser jeg ikke svinekjøttet som er å få kjøpt i dagligvarebutikkene i Norge. Sist jeg kjøpte det smakte det fisk. Vil jeg ha fiskesmak spiser jeg fisk heller.

Så jeg mener vel at det kan godt sees på hvordan man subsidierer bøndene, kanskje fjerne odel helt, slik at de som ønsker å drive gård kan gjøre det. På den annen side er jeg sterkt i mot at god matjord blir solgt for å bygge hus på.

Guava sa for 10år siden:

Annemede.. De jeg kjenner som har flest kyr dyrker jorda til 24 bruk (som ikke lenger er i drift)for å få nok. De som driver melkeproduksjon her leier jord. Skal de øke med en ekstra robot for å komme opp i listhaug-nivå må det leies enda mer jord, noe som vil kreve enda mer betalt arbeidskraft på gården. Folk som kommer inn utenfra og skal jobbe gjør det ikke gratis. Skal 160 melkekyr beite kan de ikke beite på innleigde teiger på nabobruk. Det må være nærhet til robotene og da begrenser det seg.

Floksa sa for 10år siden:

Det er slik at på de større brukene ser man at statistisk bruker de allerede mer medisiner og beiter mindre. De dyktigste greier å opprettholde trenden fra de mindre, men totalt sett så stiger medisinbruken når str øker.
Dyrevelferden går også ned. Dødelighet og sykdom hos kalv er markørerfor det og viser tidelig at økt str gir økte problemer.
Kylling og svin er i dag bortimot industri også i Norge og det er også her vi allerede har problemer med resistens. MSRA finnes på gris i Norge.
Det er ingen grunn til å tro at Norge vil greie det ingen andre land greier, nemlig å effektivisere landbruket med store enheter uten også å måtte øke medisinbruken.

Hva angår gris, har eg mine egne som går ute, spiser matrester og slaktes hjemme når høsten kommer. Vi spiser heller aldri kjøpegris.
Og odelsloven var en av de tingene jeg håpte den nye regjeringen ville fjerne. Men neida. De skulle ta alt annet og la odelsloven stå :gal:

Floksa sa for 10år siden:

Jeg synes kanskje det mest skremmende med det for foregår i NZ er dette:

Jeg tenker at et småskala, familiedrevet landbruk kanskje er noe av det mest fornuftige vi kan bruke oljepengene våre på.
Både Rema og Rimi er klare på at de ønsker å eie gårdene selv.

Eia sa for 10år siden:

Tusen takk, Floksa, for god og grundig informasjon. Her lærer jeg masse!

Jeg støtter bøndene. Men det er vanskelig for menigmann (inkludert meg selv) å sette seg inn i et oppgjør som dette. Det er en vanskelig sak å kommunisere også, da det er en komplisert affære.

Det jeg er helt enig i, er at med et for stort format på / industrialisering av landbruket øker risikoen for økt bruk av sprøytemidler, medisinbruk på dyra og dårlig dyrevelferd. Over en viss størrelse/antall dyr øker også investeringskravet til bøndene betraktelig, etter det jeg har forstått.

Jeg forstår heller ikke meningen med å fjerne deltidsbøndene. Dels for det som Floksa sier, verdiskapingen er jo den samme, men også fordi denne regjeringen er jo for valgfrihet. Hvorfor kan ikke en bonde da ha to jobber dersom det er ønskelig eller nødvendig?

Guava sa for 10år siden:

Rema har vel også snakket om å etablere egne meierier. Har de ikke? Er det planene lagt på is?

Med tanke på klimaendringer og mer ekstremvær er det en ekstra sikkerhet å satse på spredt matproduksjon framfor enorme gårdsbruk i sentrale strøk.
Det er sårbart når flom eller tørke rammer mellom-Europa og når annet ekstremvær rammer store enheter.
Det er veldig billig å produsere massevis av kjøtt i Brasil og jeg har sett avskogingen med egne øyne. Det er forferdelig for å si det mildt. Det er ikke bare i Brasil, men også andre steder i verden at viktig skog for Co2-fangst hogges ned og gjøres om til kjøttfabrikker.
Jeg tror mat er en av de tingene det er lurt å sponse med tanke på fremtiden. Vi lever i en oljeboble,men om den bobla sprekker er det i alle fall ingen fordel å stå uten matproduksjon.

Floksa sa for 10år siden:

Jepp. Også er spørsmålet om den mate de produserer har verdi eller ikke?
Jeg var i Loen i fjor sommer. Det var en veldig spesiell opplevelse.
Et fantastisk vakkert og åpent landskap. Vi var på besøk hos en tidligere geitebonde, som hadde begynt med turister og sluttet med geit.
Det var han ikke alene om. Som bonde slo det meg at det var INGEN dyr ute på beite. Det var ikke dyr overholde i noen av fjellskråningene.
Da vi spurte turistverten/bonden om dette så måtte han medgi at det var knapt dyr igjen i Loen, og at landskapet kom til å endre seg enormt de kommende 10-15 åra. Det var et stort fjøs, men kua der var ikke ute. Og noen få sauer. Turistnæringa betalte utenlands arbeidskraft for å klippe beitene helt nede ved veien. Resten var på god vei til å gro igjen.
Vi snakker om utrolig rlike beiteressurser som blir lagt brakk.
Jeg synes det er utrlig trist og en enorm sløsing. Maten som ble produsert rett opp av bakken der, blir nå produsert i Brasils regnskoger.

Her er det alltid en kaffekopp å få, så bare ta kontakt om du er i nærheten. Vi lever 100% av gården vår ja. En svært utdøende rase.

:neie:

Jeg skjønner heller ikke dette med at deltidsbonden skal vekk.
Det er ikke slik at deltidsbonde=dårlig bonde mens heltids bonde=flink bonde. Og det er pussig at en blåblå regjering vil straffe folk med stor arbeidskapasitet. Skal dette gjelde for andre grupper også? Kan en sykepleier som strikker og selger på fritiden eller som gir 1.hjepls kurs mot betaling i helgene nå forvente seg å gå ned i lønn?

Dagens regelverk gjør det nesten umulig. Dette er også foreslått endret i den nye jordbruksavtalen.

Floksa sa for 10år siden:

En kurositet til.
Jeg ringte dyrlegen i dag og skulle spørre om ormemiddel til sauene.
Vanligvis får vi da en resept på et middel som dyra får.
Vel, siden andre land sliter stort med resistens mor alle kjente ormemiddel har man bestemt at i Norge skal vi være dette i forkant og dermed må jeg ut å ta avføringsprøve av en viss mengde av lammene for å avklare OM vi trenger ormemiddel og evt hvilket middel vi trenger. Ikke noe mer å behandle på gammel vane lenger nei.
Tenkt så utrolig flott!! At vi kan samarbeide veterinær og bonde for være resistensproblemene i forkant!!

Tante Sofie sa for 10år siden:

Meget informativ tråd!
Såg debatten med Listhaug på nrk1 i eit forsøk på å forstå meir, men ho hadde jo fullstendig låst seg på nokre få replikkar, så det gav inga meining egentlig. Det eg forstår minst av alt, var at ho så veldig vil kvitte seg med desse som jobbar fulltid og har garden som ekstrajobb. Det skal liksom ikkje lønne seg. Også eg som alltid har tenkt at ekstrajobbar SKAL lønne seg? Det er jo liksom heile poenget. Og eg trur jo faktisk vi treng desse også. På lik linje med dei som får drive i stor skala. Om så desse deltidsbøndene produserer berre 30-40 slaktelam, er jo det meir enn ingen lam. Som kanskje ville vore alternativet på akkurat det småbruket. For det er jo ikkje sånn at alle småbruk ligg sånn til at dei er eigna for samanslåing med andre.

Ganske sikker på at framtida vår er avhengig av at vi produserer mest mulig av maten vår sjølve her på berget, for det er jammen ikkje sikkert at oljepengane våre er så mykje verdt dersom matmangelen brer seg.

Polyanna sa for 10år siden:

Det er jo kompliserte greier dette her.

Herfra: Jordbruksoppgjør for dummies.

Det med medisinbruk syns jeg er en vesentlig grunn til å ha et desentralisert landbruk. At man bruker "gratis" og lett tilgjengelige beiteressurser i stedet for produsert og transportert for er en annen. Man kan forsvare å spise kjøtt når det produseres via beite. Men energibruken blir horribel når det skal produseres og transporteres for til dyr som står inne.

(Kuriositet: Det var en gang at det var en kampsak for bøndene å få bruke antibiotika i mengder - de ville bruke det forebyggende. Det ble fjernet i en eller annen hestehandel i et jordbruksoppgjør for noen tiår siden. Verden går av og til fremover også. (NB: Kilden er min far, tar gjerne en korrigering om han husker feil))

Eia sa for 10år siden:

Nemlig.

Tallulah sa for 10år siden:

Jeg syns det at vi skal ha plass til småprodusenter også er et poeng. Landet blir fattigere om alt er sentralisert, og eid av 3-5 store aktører. Akkurat som byen blir kjedeligere og mindre attraktiv om det bare er kjedebutikker overalt. Jeg vil se kuer og høner og sauer ute på beite (OK, kanskje ikke hønene da). Jeg vil kunne stoppe innom et gårdsutsalg. Jeg vil at Norge skal være levende.

Sånn sett får nok bøndene mye mer støtte nå enn de ville fått for noen år siden. Rurale verdier, småprodusenter, dyrevelferd og mangfold er mye viktigere for en større del av befolkningen nå enn tidligere.

him sa for 10år siden:

Anbefaler 5080 sitt innlegg om jordbruksoppgjøret.

Synes dette var et glitrende eksempel på spriket i forståelse fra landsbruksministeren, på samme måte som Marie Antoinette sitt berømte utsagt om "la de spise kake", viste hvor lite hun kunne om hvordan folket levde. (Ja, jeg er 5080 fan!)

Nessie sa for 10år siden:

:riktig:

Harriet Vane sa for 10år siden:

Men er det mer horribelt enn å frakte kjøtt fra Australia eller Sør-Amerika?

Jeg mener folk uansett burde spise mye mindre rødt kjøtt. Det er nesten å jeg synes kjøtt burde rasjoneres.

Det er også slik at det burde gjøres forskjell på delvis beite/uteganger/innestående med fôr fra eget bruk vs dyr som kun fôres med kjøpefôr. Det er jo kraftig energiforskjell i å gi kua grøntfor, silo, turnips og høy som har reist maks et par kilometer, vs å kjøpe alt på Felleskjøpet.

him sa for 10år siden:

Reportasje fra Aftenposten om forholdene for de som jobber med innhøsting av tomater i Italia - ikke rart de kan ha lav pris!

Polyanna sa for 10år siden:

Jeg tror vi er enige, HV. Men det blir jo veldig dumt å gjøre seg avhengige av kraftfor til dyra her til lands når vi faktisk er ganske godt egnet for å ha beitedyr.

Billa sa for 10år siden:

Prisen er ikke lav når forbrukere kjøper i butikk her i Norge. Hvertfall synes jeg, at tomater er noe av det dyreste jeg unner meg som frukt/grønt. Nå skal jeg dobbeltsjekke opprinnelsesland fremover, takk for link!

Jordbærplukkere blir vel ikke akkurat behandlet som konger her i landet heller, det har også der vært artikler om dårlige arbeidsforhold hos norske bønder. Feie for egen dør først, kanskje...

Det er jo flere heltidsbønder som har imøtekommet tilbudet fra Staten på en positiv måte, og som synes aksjonene til andre i jordbruket er pinlige. Oppdraget til Listhaug var jo nettopp, å legge til rette for at flere kan bli heltidsbønder. Det er jo mulig, tydeligvis, siden en del får det til allerede, uten å drive helindustrialisert.

Når en debattant i en diskusjon i media, er av dem som har 25 sau på beite, i tillegg til heltidsjobb, og ikke ØNSKER å drive større for å kunne være bonde på heltid, så er det et spørsmål om det er myndighetenes oppgave å subsidiere og legge til rette for ENHVER privat og personlig løsning innenfor landbruket.

celebelen sa for 10år siden:

Jeg så overskriften i dag, og det første jeg tenkte var "er det slik de vil ha det i Norge også?"

celebelen sa for 10år siden:

Jeg synes det er flott om noen vil drive med dyr og matproduksjon "på si'". Hadde flere gjort det, hadde vi vel fått utnyttet mer av de ressursene som er i form av små jordområder og beitemarker. Om det i tillegg utløser støtte som gjør at folk føler de får litt igjen for innsatsen, ser jeg ikke noe galt i det. Alternativt kunne vi selvsagt sagt at prisene på maten skal opp, slik at vi som forbrukere betaler hva det faktisk koster å produsere på en måte som er god for naturen og dyra.

him sa for 10år siden:

For meg er dette en illustrasjon på hva som skjer i ALLE industrier, hvis kun markedskreftene rår. Produksjonen flytte til dit hvor det er billig å produsere - dette skjer med ALLE varer og er ikke noe særskilt som gjelder kun jordbruk. Jordbruk har tidligere vært "forskånet" for dette fordi det produseres i Norge og myndighetene har lempet på prisen med hjelp av subsidier, tollbarrierer etc. Det er jo akkurat dette som står for fall nå. På alle andre varer er vi der: Leketøy, hvor tror du det produseres? Klær, hvor tror du det produseres? Møbler? Hvor tror du det produseres? Og sånn går nu dagan.

... Og dette skyldes at forbrukerne går etter pris. Vi er ikke villige til å betale for å ha produksjon i Norge. For produksjon i Norge er dyrt. Også for jordbruket. Den kostnaden har myndighetene tatt til nå.

Eia sa for 10år siden:

Men bonden hjelper staten i arbeidet mot gjengroing, som også er et problem i dagens Norge. Og det på en rimelig måte for staten. Vinn-vinn, med andre ord. Selv på deltid. Om gjengroing

Billa sa for 10år siden:

Jeg synes også det er flott, og vet ikke hvilke støtter det å ha vinterfora sau utløser utover et visst antall tusen per stk og tilskudd hvis man kan vise til et visst nivå på utgifter i drifta. Evt næringstilskudd hvis man driver enkeltmannsforetak, kanskje? I tillegg til villdyrerstatning, så klart. I følge rapporter er det vel vist at dette er en svært populær erstatning å søke.

Har fått med meg at antallet som skal utløse støtte er økt, og synes det er greit. Det er begrenset, kanskje, hvor mye beitelandskap 4-5 sauer kan bidra med å holde i sjakk.

Floksa sa for 10år siden:

Vi er selv av "vinneren" i år. Året oppgjør slår veldig positivt ut for oss.
Og det er jeg veldig lite komfortabel med. For jeg vet også hvor pengene er tatt fra. De er tatt direkte fra naboene våre. Og bare tanken på å bli igjen som den eneste, med all belastingen skremmer på meg klump i halsen. Å være den enese som skal kjøre møkk, den eneste med dyr i utmark og på innmark. Den eneste som er til ulempe for ALLE de andre. Å bli helt uten kolegaer. Nei, da vil jeg heller tjene litt mindre. Derfor gikk jeg tog på tirsdag.
Og, vi "vinner" ikke årets oppgjør fordi vi er dyktige, eller fordi vi er heltidsbønder. Det er stort sett tilfeldigheter som gjør det.
Statens tilbud er ikke et svar på det de ønsker seg og det vil ikke oppfylle målsettingen i Stortingsmeldingen.

Når det gjelder sau. Så er det ikke slik at man har et grunn til skudd.
På sau er tilskuddet knyttet oppimot hvor mange du har, har du 10 sauer, får du tilskudd for 10 sauer. Har du 250, får du tilskudd for 250.
Men det har vært slik at de første 50, også de 50 neste har gitt mer tilskudd enn de over 100. Men alle får samme sum for de første 50 og de neste 50. Så det er IKKE sant slik Listhaug sier at de små får mer enn de store. Det er svært kreativ tolking av tallene.
Dernest får en sauebonde arealstøtte, på lik linje med alle andre. Den gis også pr mål. Det er ikke mer å hente for en som er liten, enn for en som er stor. Men også der har trappingen vært. Altså at de første 250 målene gir mest.
I tillegg gis det tilskudd for de lammeslaktene som har best kvalitet.
Det også etter hvor mange du leverer.

En gårdsbruk kan godt sammenlignes med en privat barnehage. Staten har bestemt at alle barn skal ha barnehageplass, de har også bestemt at foreldrene skal betale litt (og satt en maks pris) og at Staten skal betale resten. Så får barnehagen tilskudd. Tilskuddet varierer med hvor mange barn det er plass til og hvilken alder de har.
Burde det da være slik at små barnehager får mindre i tilskudd, fordi det egentlig er en hobbybedrift? Det er jo mer rasjonellt å ha større enheter der også.

Når det kommer til jordbærplukkere så er det noen svin på skogen der, men å trekke paralleler til organisert slavelignende tilstader er å ta det for langt. Ærlig talt!

Billa sa for 10år siden:

Igjen, det er fint å få nyansert bildet, og særlig når bildet er vanskelig og uoversiktlig for de av oss som ikke sitter med skoene på. Takk! Når det gjelder slaveliknende tilstander, så er det selvsagt ikke sånn i Norge, noe sted. Men, det å utnytte arbeidere fra land som har høy arbeidsledighet og dermed en høy villighet til å jobbe for lav lønn, skjer også her i landet i følge Arbeidstilsynet. I flere bransjer enn jordbruk for øvrig.

Det er helt sikkert en søk sammenlikning, men så synes jeg det er søkt også, å gi inntrykk av at tilstandene beskrevet, kommer til å komme også hit, hvis jordbruksoppgjørene ikke blir akkurat som bondeorganisasjonene ønsker. Det er et alt for regulert arbeidsliv og høyt fokus på arbeidsvilkår fra det offentlige til at jeg kan se for meg slavedrift på norske gårder. Uansett.

Tallulah sa for 10år siden:

Det er vel ingen som sier at det kommer hit, men med mindre jordbruk her øker eksporten fra land hvor vi har null kontroll over arbeidsforhold, dyrevelferd eller medisinbruk. Nettopp det at vi har gode arbeidsvilkår er jo et argument for å beholde matproduksjon i landet.

Floksa sa for 10år siden:

Da er vi nok ganske enige ja :)
Det vil aldri bli slik i Norge, men det er ingen forskjell for de som utsettes for det, så lenge vi fortsetter å importere og kjøpe billige produkter produsert under svært tragiske forhold, enten det gjelder dyr eller tekstilarbeidere.

Java sa for 10år siden:

Dette synes jeg er det aller viktigste argumentet for matproduksjon i Norge. Hvis vi skal importere all mat har vi null kontroll på faktorer som er veldig viktig. Ja, alt er ikke perfekt i Norge, men det er bra og mye bedre enn i mange andre land. Dessuten kan vi påvirke det.

Harriet Vane sa for 10år siden:

Det er visst en milliard ubrukte fôrenheter(*) i Norge iform av ubrukt beiteland, utmark og brakklagt jord. Hvis ikke det er sørgelig, så vet ikke jeg.

Nå medfører bla. rovdyrpolitikken at mange fôrenheter ikke blir benyttet i områder med mye ulv.

*Fôrenhet, forkortet Fe, er tilsvarende næringsinnholdet i en kilo bygg.

Daisy sa for 10år siden:

Dette er en så flott tråd, jeg sluker den!!

Billa sa for 10år siden:

For første gang reflekterte jeg i går over hvor perletomatene mine kom fra. Heldigvis ikke Italia denne gangen.

Lavender sa for 10år siden:

De har både og. Det har vært oppslag om arbeidsforhold, om import av kinesisk billig tomat tappet på italienske bokser, og litt mafia interesser. Synd de ikke værner om tomatene som vinen med opprinnelse og kvalitetsgrad. Jeg liker de spanske og italienske framfor nederlandske drivhustomater med kjedelig smak.

Lavender sa for 10år siden:

Importvern er mye for å sikre anvendelsen av norske varer som melk, kjøtt, frukt og grønt. Norge er i særstilling internasjonalt, og det irriterer. Det er for danskene uforståelig at vi ikke tar litt av overskuddet på gris når de tar inn ost fra Norge.

Smådrift vs stordrift kritikken skyldes mye at enten du er liten eller stor så trengs det maskiner, materiell og utstyr som er kostnadskrevende og subsidiert. Oppgradering av småbruk er kjempedyrt.

Om produksjonstilskudd og andre tilskudd, så kritiseres tilskudd for å legge tilrette for en vanskelig drift, fremfor å finne drift som er enklere og mer lønnsom.

En bonde i Norge skal få det samme for varene sine uansett hvilken produsent som anvender de. Markedsregulering og prisutjevningsordninger.

www.slf.dep.no/no/produksjon-og-marked/melk/prisutjevning

Eia sa for 10år siden:

Opprinnelse og kvalitet på vinen sier ikke så mye om arbeidsforholdene til arbeiderne der, altså. :åpplyser:

Lavender sa for 10år siden:

Regner med det, men de har et rykte å forsvare i det minste. Men hvis illegal arbeidskraft og ulovlige betingelser ikke blir kontrollert eller får konsekvenser, kan så klart problemet gjelde hele landet og alle bransjer.

Charlie sa for 10år siden:

:nikker:

Forøvrig tror jeg ikke nettdebattene er representative for "folk flest" denne gangen heller. I mitt miljø virker det hvertfall som om "stå på!" er en mer nærliggende kommentar til aksjonerende bønder enn andre mulige replikker. Nå har jeg riktig nok fått gratis potetgull i bondeaksjon på stasjonen en morgen, så jeg er kjøpt og betalt.. :nikker:

for meg er det viktig å opprettholde matproduksjon i Norge slik at vi skal kunne være ihvertfall delvis selvberget i en krisesituasjon. fordi hvis noe skje (og det gjør det alltid - til slutt), synes jeg det er mest sannsynlig at det blir noe klima-global fordelings-relatert. Den dagen klimaet forårsaker krise i landbruket et annet sted i verden kan vi ikke nødvendigvis regne med å kjøpe oss fri. Den dagen det ikke er nok mat, rent vann eller..., blir penger plutselig mye mindre verdt enn å rå over en teig med korn. Da hadde det vært veldig kjipt om vi har lagt ned norsk landbruk og bygd Barcode-næringsliv på matjorda.

Akkurat det siste burde du passe på i den kommunen du bor, det er en del utbyggingskåte politikere som gjerne bygger på god matjord framfor å ta det steinete arealet først. Arealer med god matjord ligger forbausende ofte på steder med kvaliteter som sjøutsikt og annet.

vixen sa for 10år siden:

Er som vanlig enig med HV i sånne tråder.

Jeg synes forresten det finnes mange gode norske oster og god kjøttmat jeg. Når jeg er på butikken i spania eller italia så er det jo også norvegia-aktige oster som det selges mest av. I store pakninger og over flere hyllemeter. Men du har selvfølgelig en del annen ost også som man gjerne kjøper når man er på ferie. Det samme synes jeg man får her. Det finnes mange gode norske oster med masse god smak. I dag hadde vi f.eks kalvepølser fra et gårdsslakteri i Trøndelag. Ost fra Tingvoll har jo vunnet mange priser internasjonalt og grotteosten fra Hitra er jo knakende god. Dette er jo bare eksempler, men det finnes jo ganske mye av det. Dyrere enn vanlig hvitos og grillpølser, men det er det jo i andre land også. Når man sammenligner med lønningene da og ikke krone for krone. Vi bruker jo veldig lite av lønningene våre på mat sammenlignet med mange.

Lavender sa for 10år siden:

Listhaug gir seg ikke, pågangsmot og arbeidstlyst har hun ihvertfall.

Prisøkningen til handelen etter jordbruksoppgjøret stille for seg uten media. Men nå vil Listhaug vite hvorfor det ble en prisøkning på 3,2 prosent fra juni til juli, som er ti ganger så mye som jordbruksoppgjøret.

www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2014/08/11/listhaug-vil-vite-hvorfor-maten-er-blitt-sa-dyr

Lavender sa for 10år siden:

Bare syv måneder til nytt jordbruktoppgjør.

Og Sylvi Listhaug er i England for å lære, og få tips til norsk lovgivning som skal holde kjedene i ørene for å få et godt utvalg fra landbruket solgt til en bedre pris, eller en handelsskikk som landbruket kan leve av.

www.nrk.no/verden/frp-vil-holde-matkjedene-i-orene-1.12038128