Jeg sitter jo midt i støyen, med mye stammespråk og et stort fokus på å snakke hverandre opp.
Så jeg lurer litt på hva andre tenker. Jeg leser jo litt i komentarfeltene, men der holder så mangt hus,såen kan liksom ikke helt tarere seg etter hva som skrives der.
Bryr du deg? Synes du det er viktig?
Hvilke tanker har andre om det som skjer?
Jeg bryr meg og syns det er viktig, men må beskjemmet innrømme at jeg ikke kan så mye. jeg kjenner jo til Listhaug fra hennes tid i Oslo, og bare det er jo nok til å få full sympati med bøndene.
Det jeg tror er at bøndene trenger et omdømmeoppsving. Mange ser på dem som plagsomme sutrere, og aksjonene gjør folk irritert. Det virker som det er lettere å ha sympati med andre streikere enn bønder. Vi trenger mer fokus på hvorfor vi skal ha et landbruk og hvem som egentlig sitter igjen med pengene. Også tror jeg ikke et for stort fokus på motstand mot import er heldig. Vi lever i en global hverdag og folk ønsker å kunne importere. Vi vil spise franske oster.
Fokus på bærekraftige bygder, et sunt landbruk og hvor mye bøndene betyr for Norge tror jeg er fint. Bedre kommunikasjon med målgruppen, rett og slett!
Og jeg synes det er skremmende at såpass mange ikke ser ut til å forstå hvor viktig det er at vi har bærekraftig matproduksjon her i landet. Det er ikke bare bare å skulle basere seg på å importere mat utenfra altså. Jada, det finnes faktisk nek på jobben hos meg som mener det.
Han mente at de fleste bøndene her til lands bare burde selge unna grunnen, bygge hus også kan vi importere all maten i stedet. :snill:
Nå er jo jeg gift med en bonde selv. Vi driver med korn og skog. Han har ingen store formeninger om årets oppgjør, men han skjønner at mange som driver i småskala med dyr ikke er fornøyd. Og han irriterer seg over at folk tror det bare er å importere all maten. At det liksom er så himla enkelt.
Vi hamstret ikke egg i går, og han er ikke med på noen aksjoner.
Jeg vet vel ikke helt hva jeg mener om de forskjellige aksjonene heller. Jeg skjønner jo at det ikke er så innmari mange muligheter for en bonde å komme frem med sin mening på. Og det må nødvendigvis gå utover noen for å få frem poenget. Men jeg er ikke sikker på om det er rett metode å spre møkk og melk i gaten heller. Uten at jeg kan komme opp med noe bedre forslag selv. :vinglete:
Jeg synes det er kjempeviktig at vi har egen matproduksjon.
Jeg ser at både der jeg er oppvokst "på landet" og der vi har hytte så blir mer og mer lagt ned, og noe blir storproduksjon.
Det er kjempesynd at vi mister mange småprodusenter.
Hvor skal grensa gå liksom? Man kan ikke forvente, som bonde, at man skal kunne leve på å ha 5 melkekyr i fjøset.
Jeg mangler kunnskap om: hva koster det å ha en ku på fjøset? Hvor mye melk får man av en ku? hva tjener man da, på en ku? jeg skjønner selvsagt at det ikke er så lett og enkelt. Og jeg kan fint lite om årets oppgjør.
Men hvor skal man legge seg? Hva forventer bøndene egentlig?
Og innlegget er ikke ment som provokasjon, hvis noen oppfatter det slik.
Jeg ønsker at vi fortsatt skal ha produksjon av mat og jordbruk her i landet, og selv om mange mener maten er dyr nå, så er den jo ikke det, ut i fra hvordan vi lever i landet vårt. På sikt, om vi ikke skal produsere selv, og importere alt. Hvem vet hva som skjer? Vi har jo ikke nok mat til alle i verden, og selv om vi er et rikt land nå, som ikke sliter med å importere, så vet jo ingen hvordan det blir på sikt. Og jeg tror det kan være en veldig lur ting å ha egen produksjon også. Samt at jeg synes det er bra for landet vårt å beholde jordbruket, og få bygder til å kunne overleve.
På jobb nå (:flau:), så dette ble sånn fort skrevet. Får se mer senere.
Jeg bryr meg, og er veldig for et norsk landbruk, men kan så lite om alt, så det er vanskelig å argumentere når jeg treffer på folk som klager over norske bønder eller landbruket.
Jeg leste nettopp dette gamle innlegget og syns det var mange gode poeng der. :nemlig:
Jeg kan en hel masse om dette, men jeg er litt for følelsesmessig engasjert og kjenner for mange som har jobbet og jobbet og jobbet så hardt hele livet til å kanskje være objektiv. De bøndene jeg kjenner elsker dyrene sine, steller pent med de gamle husene, kulturlandskapet, plantene og skogen. De kan så mye og så mye forskjellig, de jobber døgnet rundt og allikevel får de bare kjeft, blir omtalt som idioter, som snyltere, tapere og unyttige samfunnsmmedlemmer. Det er veldig provoserende, når virkeligheten er så annerledes.
Men hvorfor i alle dager blir alle tillegg som gjelder lønnsmottagere omtalt i kroner, prosent og øre, mens bøndenes krav og oppgjør blir omtalt i milliarder? Det er da vitterlig ikke lurt?
Hvis de som er medlem av min fagforening på min arbeidsplass skulle krevd tillegget i millioner eller fått tillegg i millioner (som det gjerne reellt er i sum) så ville det ikke fremstått spesielt bra?
Hvorfor krever man ikke tillegget i øre pr.liter melk eller kilo kjøtt eller pr. egg? Snakk om timelønn og antall timer i fht produksjon. Snakk om hvor stor del av forbrukerprisen som havner hos bonden og hvor mye som går til matvaregigantene og til transport. Fordi det blir færre og færre bruk, meieriene og slakteriene er mer sentralisert og dyrene, melken og råvarene og ferdigvarene fraktes veldig langt.
Med noe forbehold om ikke helt gjennomsjekkede tall:
I 1985 fikk bonden 2,85,- pr. liter melk. Den kostet 5,79 i butikken.
I 2010 fikk bonden 4,43,- pr. liter melk. Den kostet 15, 11,- i butikken.
Er det fair?
I 1985 fikk bonden rundt 30 kroner pr. kilo kjøtt, mens kjøttet kostet 3 ganger så mye i butikken.
I 2010 fikk bonden fremdeles rundt 30 kroner pr. kilo kjøtt, mens det kostet over 6 ganger så mye i butikkken.
Ja bøndene må vel komme på en god andreplass etter NAV når det gjelder dårlig omdømme. Eller er det misforstått?
Jeg er en av de som med glede betaler den absurde tollen for å få gode oster og spekeskinke. Hadde betalt store summer om jeg kunne få kjøpt argentinsk stofekjøtt i Norge. I det store og det hele synes jeg det det jeg kjøper fra Tine og Gilde er av dårlig kvalitet og helt utrolig smaksløst, nesten uten unntak!
Men hvem sin feil er det, egentlig? Ikke boden får jeg høre men de fordyrende mellomleddene som bare tenker profitt.
Men det jeg sliter med å forstå er jo at alle disse mellomleddene også eies av bøndenes egne organer? Gilde, Prior, Felleskjøpet, Tine osv. Så hvordan henger dette sammen egentlig?
Så tror jeg vel også et bærekraftig liv i distriktene må kunne vurderes ut fra andre aspekter en små landbruksenheter. Jeg kommer fra tjukkeste bygda og mange folk jobber jo 100% og driver i tillegg gårdsdrift med små mengder dyr og får subsidier. Jeg har full forståelse for at jordbruket også, som alt annet i samfunnet, må legges om til større og mere bærekraftige enheter også rent økonomisk.
Min store bekymring er vel dyrevelferden men det er liksom ikke det bøndene ser ut til å være mest opptatt av.
Så presenteres det jo en veldig ensidig bilde i media. Det er flere bønder som er helt på linje med den kursen som nå stakes ut. Men det er jo de som allerede driver stort har jeg forstått.
Så jeg er an av de ytterst få i Norge som banner i kirka. Nei, jeg synes ikke vi skal subsidiere ut fra kriterier som kun handler om at det skal kunne gå an å bo og drive landbruk overalt i Norge.
Her er nettopp det jeg ikke helt forstår ... så dette mellomlegget går til Tine og Gilde, som jo også eies av bøndenes egne organer. Og de har jo så godt som monopolvirksomhet på dette i Norge. Yes?
Det er på ingen måte monopol i Norge når det gjeld meieridrift og slakteri. At TINE og Gilde er marknadsleiarar er noko heilt anna. Butikkjedene veit også å ta seg godt betalt, så det er mange ledd mellom produsent og butikkundene som skal ha sin del av summane.
Eg reagerar på det same som HV og tykkjer i tillegg at det er alt for lite fokus på kva samfunnet faktisk får igjen for dei overføringane som går til produsentane. I min vesle kommune er det stor landbruksproduksjon. Eit svært røft anslag tilseier at landbruket berre her i kommunen produserar verdiar for over ein milliard kroner kvart år. Då er det kun rekna med det som blir produsert av bønder og direkte landbruksrelatert industri. I tillegg kjem verdiar av kjøp og sal i butikk, verdiar av tenester kjøpt av handverkarar o.l som direkte kan knytast til landbruket. Bøndene held også landskapet i hevd, som igjen kjem turistindustrien til gode. Ikkje småpengar dette heller. Fleire av bøndene har også kraftverk i større eller mindre skala, som også genererar store verdiar for samfunnet. (At regjeringa gjer så godt dei kan med å ta knekken på småkraftverk i form av skattereglane er ei anna sak, store verdiar går rett i statskassa).
Kva er alternativet for alle oss som bur her og produserar desse verdiane? Flytte til Oslo, flytte papir og vere med å auke presset på bustadprisar i sentrum der? Har AS Norge meir igjen for det, tru?
Jeg syns du er på linje med de fleste i Norge jeg, Lisa. Det er vel få yrkesgrupper som får så mye tyn og lite forståelse for ønsket om subsidier som bøndene.
Men det er jo fullt mulig å være for et lokalt landbruk og samtidig spise fransk ost. Det er så dumt når det blir satt opp mot hverandre.
Jeg syns vi skal ha et eget landbruk:
Fordi jeg vil ikke at Norge skal gjøre seg fullstendig avhengig av andre land.
Fordi Norge er mye mer restriktive med antibiotikabruk.
Fordi jeg ønsker mulighet til større kontroll på dyrevelferd og arbeidsvilkår.
Fordi uten beitedyr gror landskapet igjen og vi mister mange arter i naturen, både flora og fauna. Det er et ganske stort problem at kulturlandskapet i Norge gror igjen.
Og fordi jeg tror det er sunt for den oppvoksende generasjonen å også ha mulighet til å forholde seg til naturens gang.
Du er helt på linje med folk flest, ser det ut som.
Det er ikke monopol. Det er samvirke. Gilde og Tine eies av bøndene selv, de eier produksjonsmidlene sammen. Søk opp landbrukssamvirke, så kan du se organisasjonsformen.
Dette er komplisert, altså, men det er omtrent sånn:
Vi har kvoter som skal sikre stabil produksjon og stabil pris for å gi forutsigbarhet for bønder og forbrukere.
Prisene og kvotene fungerer også som utjevnende, fordi det er billigere eller dyrere å produsere om du bor på Jæren eller i Finnmark. Allikevel er det helhetsmessig lønnsomt å ha produksjon i Finnmark, for å slippe å fly melk nordover eller at melken skal koste 5 ganger mer (fri dikting) for forbrukerne nordpå.
Bondelaget har laget et infohefte som forsøker å forklare organiseringen av norsk landbruk.
Jeg kan ikke nok om dette, men jeg synes ikke det er så lett å finne ut av heller ut fra hvordan argumentasjonen i media foregår. Jeg tror bøndene med talspersonene i spissen hadde vunnet mye på å forklare bedre hvorfor oppgjøret er så dårlig for dem utover det å bruke argumenter om at industrialiering og større bruk (f.eks) er problematisk. Landbrukspolitikk er nok litt fjernt for mange, så en litt mer pedagogisk fremstilling hadde gjort seg. Slik det er nå oppfattes argumentasjonen som litt sutrete.
I tillegg tror jeg at måten det aksjoneres på blokkerer for en del sympati. Jeg blir provosert av f.eks ferdselshindrende konvoier med saktegående traktorer på hovedveier og saker av typen Input linker til. Selv om jeg nok i stor grad kan sympatisere med bøndene på mange områder så synes jeg ikke det er lett å sympatisere når man legger opp til aksjoner som rammer tredjeparter på den måten.
100 % enig. Det er utrolig vanskelig for de fleste som ikke har god kjennskap til saken å forholde seg til pengesummer fremfor prosenter i slike oppgjør.
Dette lurer jeg også veldig på. Hvor mye av det som går til Tine og Gilde går direkte tilbake til bøndene?
Men det blir jo litt feil at ikke det "fordyrende mellomleddet" tas med i regnestykke til hvor mye bonden sitter igjen med? For de sitter jo igjen med ganske så mye hvis man tar med produksleddet.
Med mindre bøndene får store utbytter fra Nortura og Tine, blir ikke den enkelte bonden sittende igjen med noe mer selv om disse selskapene tjener godt med penger.
Det er jo ikke helt riktig det lenger, meieriene blir mer og mer spesialiserte, slik at færre ting produseres hver plass, og så fraktes mellom stedene. Jeg er ikke sikker på at Tine og og Gilde har handlet veldig lurt når de har sentralisert. Jeg tror det har gått på bekostning av bøndene.
Og her er en liste over uttrykk som brukes i denne diskusjonen:
Melkemarkedets ABC
En nyttig veiledning i ord og uttrykk som brukes i forbindelse med norsk melkeproduksjon.
Aktører i markedsordningen for melk
Bedrifter som foredler rå melk kjøpt fra TINE Råvare og som er underlagt bestemmelsene i markedsordningen for melk. Statens landbruksforvaltning (SLF) avgjør hvem som kan og skal være med i denne ordningen. For tiden er disse med: TINE SA, Synnøve Finden AS, Normilk AS, Q-Meieriene, Rørosmeieriet AS, Mondelêz Norge AS, Innlands Meieriet AS og Cheese Co AS.
Noteringspunktet
Stedene hvor TINE Råvare selger melken til aktører tilknyttet markedsordningen for melk. Dette er nå de stedene hvor TINE hadde anlegg pr. 1.2.2008.
Målpris
Målprisene på jordbruksprodukter fastsettes i forbindelse med jordbruksavtalen. Når det gjelder melk, er målprisen satt på melkeråvaren ved det punktet hvor TINE Råvare omsetter den.
Styringspris
Jordbruksavtalepartene kan av ulike årsaker justere målprisen og fastsette en styringspris som TINE Råvare må forholde seg til i tillegg til målprisen.
Noteringspris
På bakgrunn av fastsatt målpris og markedsforholdene fastsetter TINE Råvare en noteringspris som kan variere gjennom året. Noteringsprisen er den prisen som TINE Råvare omsetter melkeråvaren for ved noteringspunktet.
Basispris
Beløpet som TINE Råvare betaler melkeprodusenten for selve melken. I tillegg til basisprisen, som fastsettes av konsernstyret, er det ulike tillegg og trekk for fett, protein, kvalitet, økologisk melk og tilskudd til nye melkebønder.
Utbetalingspris
Beregnet gjennomsnittlig utbetalingspris pr. liter til melkeprodusentene. Gjelder for all melk. Omfatter i tillegg til utbetaling fra TINE Råvare også oppgjør fra TINE Industri.
Prissetting i TINE Råvare
Målprisen som er avtalt i jordbruksoppgjøret, fastsetter mulig øvre gjennomsnittspris ved salg av melkeråvaren gjennom avtaleåret. TINE Råvare har ansvaret for å fastsette noteringsprisen på melk med utgangspunkt i målprisen. Noteringsprisen varierer gjennom året avhengig av melketilgangen.
Bonden får i tillegg utbetalt avkastning fra TINEs industrivirksomhet.
De siste halvårene har noteringsprisen variert. Den har ligget noe over målprisen i 2. og 3. kvartal og tilsvarende under i 1. og 4. kvartal. I tillegg har noteringsprisen vært redusert i påske- og juleuken for å sikre avsetning av melken samt kompensere for høyere produksjonskostnader.
Rå melk (ku- og geitemelk) selges av TINE Råvare for samme pris til alle aktørene, enten det er TINE eller andre. Salget kontrolleres av SLF. Prisen for økologisk melk er høyere enn noteringsprisen på grunn av merpris til bonde og ekstra kostnader for TINE Råvare.
Omsetningsrådet
Ansvar for administrering av markedsreguleringen er plassert hos Omsetningsrådet som er et partssammensatt offentlig organ oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet. TINE er en av medlemmene i omsetningsrådet. Statens Landbruksforvaltning (SLF) utfører sekretariatsoppgave for Omsetningsrådet.
Omsetningsavgift
Avgift som innbetales av alle landets melkeprodusenter for å finansiere tiltak som markedsregulatoren gjennomfører for å regulere omsetningen av melk og melkeprodukter.
Prisløypen for noteringsprisen
Markedsregulator skal informere aktørene om hvordan noteringsprisen forventes å bli gjennom avtaleåret.
Det var veldig mye å svare på her, men siden denne lå sist, så begynner jeg her :knegg:
Når vi får etterbetaling (det er det det heter når vi får vår eierutbetaling fra TINE, altså overskuddet) så regnes det direkte inn i inntekten vår, så når du hører årsverksutbetalinger for melkebruk, er eierutbyttet både fra TINE og Nortura (Gilde) med.
I år fikk vi (som i vår gård, der vi er to som jobber heltid, ca 4 årsverk) 43.500kr i etter betaling. Fra Nortura var det rundt 12.000 mener jeg. Dette regnes utifra hvor mye melk og kjøtt man leverer. Vi leverer ca 200.000l melk, og ca 25-30 kalveslakt, 20 lam, og 5-7 kyr i pr år.
Disse pengene regnes inn i vår inntekt, og skattes av og er med i regnestykket som all annen inntekt vi har. De er ikke gjemt bort i skatteparadiser :D
Jeg er ingen økonom, så her kan jeg kun støtte meg til hva "de som kan det" sier. Men at skal være økonomisk gode løsninger, de som er valgt.
Det er derfor de har valgt som de har gjort. Det er en ganske stor omdømme belasting å legge ned lokale slakterier og meierier så den økonomiske gevinsen er påstått å være betydelig, for å veie opp for ulempen.
Ja, det var det jeg mente å huske fra hjemme, Floksa, at det er snakk om enorme summer. :knegg: Tilsammen er dette to vanlige månedslønner for en førstekonsulent.
Hva er galt med kvaliteten på norske landbruksprodukter?
Jeg har hørt mange ganger at det klages på kvaliteten, men jeg er kanskje for :blånn: til å se de veldig store forskjellene.
Det finnes massevis av meierier her til lands som lager oster av utmerket kvalitet og som spesialiserer seg på bestemte typer ost. Den er dyr, men med tanke på at det ikke er det store kundegrunnlaget så må den prisen være sånn for at produksjonen ikke skal være ren utgift. Hadde nordmenn brukt mer av spesielle produkter hadde også prisen på slikt kunne blitt lavere, men nordmenn har forkjærlighet for norvegiaost og kjøttdeig, noe som også er temmelig billig.
Jeg har besøkt ysterier i Sveits og prisen på skikkelig ost der var ikke veldig annerledes det man betaler for tilsvarende oster hos små produsenter her til lands.
Jeg ser også i utlandet at "folk flest" spiser kjip billigmat, men på grunn av befolkningstetthet kan man ha lavere priser på de finere varene også.
Ser man fiskeprisene derimot synes en del utlendinger at Norge er latterlig billig for gode varer. Det er sånn det er tenker jeg. Vi har et land som ligger gunstig til for storproduksjon av fisk, men ikke like gunstig for storproduksjon av landbruksvarer. Det siste er likevel viktig og det er viktig å ha egenproduksjon.
Melk er et produkt som kan importeres i stor skala, men ikke uten at den gjøres langtidsholdbar. Er det slik melk vi vil ha? Melk som har utløpsdato et halvt år fram i tid og som smaker sært. I enkelte land er det eneste melka man får tak i.
I Norge er det strenge krav til matproduksjon. Jeg har reist i Sør Amerika og smakt fantastisk kjøtt, men også sett størrelsen på brukene og hørt om hvordan dyr blir behandlet. Jeg har også sett store områder i Brasil som er ryddet for regnskog for å bli overtatt av kvegfarmer som utbytter jorda som etter noen år blir liggende brakk fordi slik jord ikke duger som beiteland og dyrkbar jord over tid.
Om vi indirekte må betale for mat gjennom avgifter og skatteseddelen tenker jeg at vi får igjen mye for det. Vi betaler indirekte for temmelig mye annet også her til lands.
Fordi media elsker det. JEg vet at det har vært jobbe MYE med internt å prøve å bryte summene ned. I 2012 fokuserte Bondelaget knallhardt på at kravet var 50 øre pr dag. Uten at det nådde inn. Media nekter å bruke tallene som er brutt ned til levelige summer.
Det er i år 15 øre på melk som kreves. De andre summene har jeg ikke i hodet.
Det å ha ens varer, feks i form av samme type ku, var en villet politikk på 20- og 30-tallet. Man avlet frem en minste felles multiplum-ku som ga ganske mye melk og hadde ganske ok kjøtt. Norsk Rødt Fe, NRF, heter den. Den dels fortrengte, dels erstattet de gamle rasene som ikke melket så mye, som ikke var så store, men som feks kunne nesten klatre og beite overalt, og som kunne få kalver i flere år. Noen idealister har tatt vare på rasene, som smaker mer som viltkjøtt. De store typiske kjøttferasene fra kontintentet er lite tilpasset norske fjøs og norsk natur, men har deilig fettmarmorert kjøtt. fett som den jevne norske forbruker absolutt ikke vil ha og skjærer vekk. Norske forbrukere ønsker indrefilet uten så mye som en fettmarmorering, og velger vekk kjøtt som smaker mye kjøtt. :knegg:
Smaken er jo som kjent som baken...
Og at du ikke finner produkter du kan like er jo leit, men generellt holder Norske råvarer svært høy kvalitet. Altså råvarene. Også er det slik at nordmenn flest kanskje er litt trauste i sine matvaner?
For det er slik at det er de litt flate og kjedelige variantene som selger svært godt. Men både Gilde og TINE har et utrolig bredt spekter av produkter som dessverre sjelden får lov å vise seg fram, grunnet liten hylleplass i butikken.
Det finnes norskprodusert storfekjøtt i alle kvalitetsklasser, men kjedene velger det prissegmentet som flest kjøper i.
Argentisk storfekjøtt er forresten å få kjøpt i min lokale Rema butikk, til lavere pris enn det norske, så akkurat det burde jo la seg gjøre.
Valget som ble gjort var for å øke effektiviteten. En annen del av historien er at vi i Norge har hatt helse og fruktbarhet som avlsmål i tillegg til produksjonsegenskaper. Dette har ikke blitt gjort på raser som f.eks. Holstein som er den desidert største melkerasen i verden. Samtidig har genetisk variasjon vært ivaretatt. Summen er ei ku som er frisk, fruktbar og produktiv. Og genetikken er en viktig eksportartikkel.
Jeg er jo heldig som har produkter fra Bondens Marked og Mathallen lett tilgjenglig så jeg har tilgang på de gode norske produktene også. Men jeg fortviler over vakumpakket kjøttpålegg som drypper av vann når de åpnes og Norvegia ost helt uten smak som knapt smelter i ovnen. Jeg fatter og begriper ikke hvorfor det "rene" kjøttet må ligge i tung marinade for overhode å få noe smak, men i bunn og grunn handler det sikkert om at jeg er ikke liker "flat" smak overhode. Men jeg liker jo rene smaker hvis det er godt. Jeg elsker biff slik jeg får den i London. Hvorfor har ikke vi slikt storfekjøtt? Og hvorfor er det umulig for Tine å lage en decent cheddar ost? Det er da slike produkter "folk flest" vil ha?
Gilde kjøttdeig og kyllingprodukter har jeg helt sluttet å kjøpe. Jeg synes de er helt smaksløse.
Vi får kjøpt norskprodusert storfekjøtt hos den lokale slakteren. Ikke koster det mer enn det vakumpakkede på butikken. Kvaliteten er utmerket.
Nordmenns matvaner er nok ikke så veldig ulike matvanene i en del land i Europa. Det er bare veldig enkelt for oss å legge merke til utvalget en del steder. Sammenligner man grisgrendte strøk (som minner mer om Norge) i en del EU-land er ikke utvalget og kvaliteten til å rope hurra for der heller.
Jeg har faktisk vært på leit etter ålreit mat på bygda i Frankrike. Måtte kjøre et stykke for å finne noe annet enn butikker av Lidl-format.
Vi bor på bygda i Norge og har stor mega-butikk med store hyller med lokale spesialiteter, slakteri 800 meter unna, gårdsmeieri 6 km unna og mange gårdsutsalg med gode lokalproduserte bær, poteter og grønnsaker, samt annen gårdsmat. Det er også spesialforretning for fisk. Jeg tror det skal mye til å finne tilsvarende utvalg i en mellomeuropeisk bygd med tilsvarende innbyggertall.
Jo, det arbeidet begynte på 80-tallet. Mine foreldre var med å bygge opp igjen telemarksrasen. Krysse ut og krysse inn igjen, bytte dyr med andre for å få friske gener og avle videre på de beste individene. Kjempefine dyr som smaker veldig godt, men de melker lite. De er defor ikke så lønnsomme som NRF'en.
Man får ingen premie eller tillegg for å ta vare på en rase, (eller gamle trehus, gamle plantesorter eller kulturlandskap). Folk synes kanskje det er dumt at det er tilgrodd, at de gamle rasene bare finnes i bøker eller landskapet bare er på bilder. Men men, liksom.
Men dette høres jo ganske unikt ut og er overhode ikke representativt er det? Der jeg vokste opp får jo ikke bøndene lov til å selge produktene sine lenger i kjedene. De får rett og slett ikke lov til å ta de inn selv om det er stor etterspørsel (særlig til jul). Jeg brukte faktisk å ta toget til Gran på Hadeland bare for å kjøpe kjøtt fra slakteriet der. Spurte alltid hvorfor de ikke kunne selge i Oslo men de kom ikke inn i distribusjonsleddet. Det høres jo helt sykt ut og ikke forbrukerdrevet i det hele tatt hele systemet.
Jeg vet ikke hvor unikt det er. Inntrykket fra fylket her er at det er mange steder man kan få tak i mye flott hos lokale produsenter. Det vises også igjen på de store markedene og på bondens marked i Trondheim. Jeg tror kanskje det er litt mindre utbredt på Sørlandet. I alle fall med tanke på meieri og kjøttvarer. Der får man til gjengjeld bedre tilgang på gode fiskeprodukter mange steder. At Coop selger lokale varer er mer utbredt nå enn for 10 år siden. Bunnpris har også noen lokale varer. Hos Rema og Kiwi er det ikke mye lokalt, men der får man til gjengjeld veldig langreist kjøtt som for eksempel argentinsk biff.
I Oppdal får man kjøpt spekemat med moskus. Det er ganske kult i grunnen.
Rema har forresten gårdsis fra Røros og røroskaker. Det skal de ha.
Jeg hadde en mening om jordbruk i Norge før jordbruksoppgjøret og har ikke oppdatert meg. :o Dumt men slik er det.
Jordbruket er "siste skanse" har i Norge for produksjon, alt annet er shippet ut på grunn av pris (OK, den ble kanskje litt for tabloid, men skitt au).
Klær er et godt eksempel. Det er ikke alle klær vi kunne ha produsert fullt ut i Norge, feks bomullsklær (på grunn av klimaet), men vi kunne hatt en helnorsk produksjonslinje på ullklær, det har vi da ikke på grunn av prisen. Til om med Trine Solheim som driver med design på håndstrikkesiden, får sine plagg produsert i ... Bangladesh (er litt usikker på landet, ikke ta det som 100% sikkert).
Grunnen til at det blir slik går på pris. Lønningene er lave, men også HMS er fraværende og sørger for høy produktivitet (det er effektivt at folk ikke får pauser. Det er akkurat det samme som at det er effektiv oppdragelse å denge ungene. Det er vel alikevel få som synes det er bra). Tenk på ulykkene som har vært, blant annet den fabrikken som brant. Og det boligkomplekset som raste.
Grunnen til at vi har problemer med bondestanden i Norge er at vi er vant til å ha "slaver" rundt om i verden som forsyner oss med de produktene vi trenger. Prinsippielt er vi ikke noe anderledes enn de store slaveierene i sydstatene, vi bare føler det anderledes fordi at våre slaver sitter på den andre siden av kloden, vi ser de ikke, vi tenker ikke på dem, vi reflekterer ikke over de arbeidsforholdene de har. Og vi ønsker at jordbruksprodukter også skal være slik: Billige.
Du er temmelig lite oppdatert, Lisa. Det har alltid vært lov til å kjøpe direkte av produsentene. Mine foreldre har solgt melk, råmelk, grønnsaker, kjøtt og egg i alle år. Høytidelig skrevet opp og skattet av.
Bondens Marked er dessuten en god kanal for lokale spesialiteter og produkter og har da eksistert i nærmere 10 år. Til og med mine to lokale Rema 1000 og Spar har egne hyller med lokalmat (ost, spekemat, kjøtt og bacon), så jeg kan ikke forstå hva du baserer meningene dine på. det høres ut som utdatert propaganda, i grunnen. Men selvsagt skal det noe til å få tilgang til store kjeders grunnsortiment som liten produsent, det gjelder jo for alle små produsenter, fra øl og honning til kjøtt og ost.
Det er absolutt god grunn til å kjempe for at lokale produsenter slipper til hos kjedene også.
Ett sted jeg kjenner godt hadde dagligvarebutikk i en kjede og eieren drev bakeri i samme bygg. Kjeden ville nekte bakeren å selge sitt eget brød i butikken pga avtalene kjeden hadde med fabrikkbakeri. Det ble en kraftig reaksjon fra befolkningen som ikke ville ha fabrikkbrødet og de viste det i handling ved å kjøpe bakerens brød.
Det med slavene er et viktig poeng him.
Det er dessverre slik at folk og dyr i utlandet betyr mindre enn folk og dyr i Norge med tanke på velferd og hms. Å handle landbruksprodukter hvor produsenten tjener mindre enn en dollar i timen er greit så lenge folkene bor "der nede". Det er også helt greit at jorda i Brasil utarmes og at dyr som bor i utlandet ikke har det godt.
At ens egen unge tjener lite på jordbærplukking eller potetplukking derimot får alarmen til å ringe og LOs sommerpatrulje på banen.
Vi er oss selv nærmest og det er vel alle mennesker, men jeg tror vi i politikken kunne hatt godt av å tenke litt videre enn som så.
Norsk jordbruk er ikke gjennomgående perfekt, personlig er jeg sterk motstander av pelsdyrnæringen, jeg er negativ til den utstrakte bruken av sprøytemidler (som har drept 12 bietyper de siste årene) og kunstgjødselbruken som muliggjør utarmende monokultur.
Men så er det slik at sprøytingen er et resultat av pris- og lønnspolitikk i jordbruket. For å kunne droppe sprøytemidler må man kunne ha ansatt noen som kan luke. det vil gjøre varene dyrere. For å kunne bytte rundt på vekstene slik at noen kan berike jorda for det de andre vekstene trengte, må man ha kunnskap og mulighet til å levere mindre kvanta av ulike varer. Det vil gjøre varene noe dyrere.
Hvis man driver en diger gård alene, så må man sprøyte ugraset, kjøre traktoren med gps og stelle dyrene med robot, for ellers går det rett og slett ikke. Skal man ha enda større gårder, må man ha ansatt rimelig arbeidskraft som kan holde orden på roboter og fjernstyring. Det er faktisk en verdi i at bonden er i nærheten av jorda og dyrene en gang i blant.
Norsk landbruk er ikke perfekt, nei. Det kommer det heller aldri til å bli. Kost-nytte vurderes der også, som i andre sektorer.
Men i Norge er det mye mindre industrialisert landbruk enn i andre land. Det er derfor mindre bruk av sprøytemidler, mindre bruk av antibiotika og hormoner og bonden er nærmere jorda og dyra. I tillegg så er vår forbrukerkraft mye større i forhold norsk produksjon enn ved importert mat. Det er en av grunnene til at jeg ønsker norsk matproduksjon. Det skjer veldig mye spennende utvikling innen landbrukssektoren, og Norge er langt fremme på å tenke bærekraftighet.
Når jeg hører klaging over matpriser og subsidiering av bøndene i Norge får jeg en flau smak i munn. For det første er ikke matprisene høye i forhold til kostnadsnivået i Norge. For det andre subsidieres landbruket i alle land vi kan sammenlikne oss med. I går så jeg et sitat der det sto at vi i Norge bruker 0,92 % av BNP mens det i USA er 0,97 %. I EU er tallene tilsvarende. Så hva klager vi over? Skal ikke vi, rike Norge, ha råd til å dyrke vår egen mat?
Å herlighet så nedlatende du kan være. :rolleyes:
Jeg baserer "meningene" mine på erfaringer der jeg kommer fra, midt på tjukkeste bondelandet. Der er alle gårdsbutikker borte og det er nå helt umulig å få kjøpt lokalprodusert mat på Spar, Kiwi og Rema slik det var tidligere. Veldig trist.
Det er komitragisk at jeg kjøper med syltetøy og egg til mamma og bestemor fra Bondens marked i Birkelunden. Matvarer fra der de bor men som ikke lenger selges i kjedebutikkene der eller gjennom gårdsutsalg.
Men noen sitter jo å tjener seg meget rike på mat her i Norge, og ser man på skattelistene ser man jo hvem det er.
Jeg syns det er fælt at bøndene ikke får bedre betalt enn det de gjør, og mener at noe bør gjøres for å få rettet på det. Jeg er dog uenig i at løsningen er en voldsom økning i statlig støtte. Jeg mener man må jobbe for å finne en løsning som fungerer bedre på lang sikt. Jeg mener at konkurransetilsynet må mer på banen for å beskytte bøndene. Jeg mener også at bøndene må bli enda flinkere til å markedsføre og spesialisere seg slik at deres produkter blir attraktive på markedet. Jeg mener staten bør involvere seg og hjelpe å tilrettelegge for dette arbeidet.
Men hvem skal bøndene beskyttes mot? Det er jo er import og tollvern som beskytter de mot konkurranse utenfra.
Og dette med smalere produkter og mer spesialisering, - er ikke problemet at "folk flest" ikke vil ha det og at det derfor ikke er lønnsomt.
Forøvrig er jeg helt enig med deg i at det må finnes alternativer til statlige overføringer. Det er helt unikt for Norge og vil ikke være mulig for evig og alltid.
Godt du ikke syns det da. Etter første innlegget ditt syns jeg det var litt vanskelig å skjønne hva du egentlig mener om både bønder, mellomledd, distribusjon, utsalg, hvem som er "bad guy" og om vi i det hele tatt trenger landbruk.
Jeg har ikke nok kunnskaper om landbruk til å kunne delta i diskusjoner på detaljnivå, men jeg kjenner nok folk som driver med gardsbruk til at jeg vet at det ikke er en dans på subsidier. Her på Vestlandet er det knapt mulig å leve av gården sin, og de jeg kjenner må ha inntekt ved siden av. Flere og flere bruk legges ned, og jeg syns vi skal bruke mange, mange skattepenger på å opprettholde et variert jordbruk over hele landet!
Jeg vet ikke hvem som er "the bad guy" jeg. Hvem mener du det er?
Så lurer jeg fortsatt på hvor mye som går til bøndene hvis man også tar med mellomleddene som de også eier gjennom samvirkemodellen. Ingen som kan synse litt om det?
De må tjene bedre på produktene de selger. Det betyr at mellomleddene og kjøpmennene får mindre. Veien fra 30 kg per kilo kjøtt til butikkpris x6 viser jo at det forsvinner veldig mye penger på veien her.
Jeg tenker at når de aller rikeste i Norge har blitt det på dagligvarehandel, så burde det være mulig med en annen fordeling av kostnadene enn at forbrukerne skal betale mer.
Norske forbrukere sier de ønsker lokal mat i kjedebutikkene også. Coop Mega er sikkert flinkest til å utvide med lokal. Mulig Meny i Vestfold også har godt utvalg lokalmat.
En kjedebutikk kan ikke kjøpe varer på døra uten kjedeavtale, den tid er forbi og forbindes i dag med lyssky virksomhet. Alle leverandører, sortiment, priser, fakturaer skal godkjennes av sentralledd, representanter av kjede eier. Helst skal det faktureres via EDI, det er det kun de største leverandørene som kan tilby. En butikk er en forlengelse av sentralt eierskap, og der skal pengene inn før de deles ut igjen, som en prosent av overskuddet.
Jeg håper bøndene kommer til enighet og at personkonflikt med Listhaug ikke blir dominerende.
Jeg har ikke nok innsikt til å mene like detaljert som andre her, men jeg tenker dette handler om maten vår. Altså angår det oss alle. Og jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne at større gårder med økt produksjon skal bidra til mer dyrevelferd. For meg er en fremtid med færre småbruk og mer gigagårder en trist fremtid. Jeg vil ha småbrukene der dyr får beite og bonden får bruke kompetansen sin og kanskje utvikle sin spesialitet osv uten at de i tillegg til å jobbe hardt må spe på med ekstrajobber for å få det til å gå rundt.
Jeg tror det er viktig og riktig også med tanke på befolkningshelsen å ivareta en god produksjon av skikkelig mat fremfor dette TORO-helvetet jeg noen ganger får inntrykk av at vi beveger oss i retning av.
Klart jeg bryr meg, og jeg lar meg fascinere av pengefesten i dagligvarebransjen (interne eventer med helt ekstrem pengegalopp og den slags), det blir grell kontrast til bøndenes kår.
Kan ikke i nærheten av nok om dette til å kunne uttale meg i det hele tatt, egentlig, men mener så klart det er viktig, utrolig viktig at landet kan være selvberget på egenprodusert mat.
I dag på Dagsnytt, ble det presentert en undersøkelse som viste at bøndene tjener på lik linje med andre selvstendig næringsdrivende. Snittlønn på 550 000 per år, i tillegg til at de har lavere skatt enn andre.
I år ble de vel tilbudt et oppgjør som ga i overkant av 10 000 i lønnsøkning per årsverk, og det er helt på linje med det andre har fått (oppgjøret i min bransje ble ferdig i forgårs, og det landet på tilsvarende).
Jeg tror at bondeorganisasjonene bør tydeliggjøre i enda større grad HVA de er misfornøyd med, HVORFOR de er misfornøyd og HVORDAN de heller vil ha det. Det er store tall det opereres med i oppgjøret, og når de vel får 12 milliarder, og protesterer fordi de ville ha 13, så faller mange av oss av underveis.
Å kaste melk og mat i gatene og å tenne på eiendom blir veldig feil, synes jeg. DET er hvertfall ikke aksjoner som gir sympati eller forståelse.
Bøndene har et kommunikasjonsproblem. Folk skjønner ikke hvordan inntektene er bygget opp, de skjønner ikke tallene det snakkes om og de skjønner ikke hvorfor bøndene skal ha så mye subsidier for å opprettholde en næring som ikke er bærekraftig. Alle kjenner noen og vet om noen som tilsynelatende driver en gård som produserer så lite at den ville ha vært nedlagt hvis den var hva som helst annet enn en gård, og dette gir et pedagogisk problem om man skal si det sånn. Det hjelper ikke med voldsomme aksjoner når folk ikke skjønner første bokstaven av hva enigheten består av. Vi er jo fra før av vant til andre forbund som også bruker store ord og krisemaksimerer hvert år, så det å faktisk få ut hva man vil og hvorfor er et essensielt poeng.
Jeg er for norsk landbruk, jeg er født og oppvokst på en gård og lever omgitt av bønder. Likevel sitiiler jeg er spørsmål med subsidiene, og synes det er forskjell på store bruk og småbruk.
Alt i alt kan jeg for lite om det hele, men jeg må innrømme at jeg har lite sympati for sutrende bønder. Gi meg konkrete tall og fakta, fortell meg hvor mange timer en jobber, hvor mye en invistrere, hvor mye en får i subsidier og hvor mye en sitter igjen med. Da kan jeg lettere ta et standpunkt.
Arbeidet en bonde legger ned i gårdsdrift er stort. I tillegg er det snakk om en arbeidstid som svært få andre selvstendige arbeidstakere i samme inntektsgruppe ligger på.
Jeg kjenner svært få bønder som kun lever av gårdsdrift. Det viser jo også tallene som SSB bruker. For å kunne betjene lånene til investeringene som ofte er helt nødvendige (løsdriftsfjøs til flere millioner og sånt) er det få som klarer det uten jobb utenom.
Svært mange bønder har høy utdannelse og sitter i greie jobber i kommune, stat og privat virksomhet. Stadig flere har også annen næringsvirksomhet i tillegg. Det er enormt mye jobb.
Tar man de 550000 og trekker fra andre inntekter og fordeler på arbeidstimer ser bildet annerledes ut. Da tar man ikke med i betraktningen at de timene også fordeles 24/7.
En annen ting som spiller inn er alt det ubetalte arbeidet som legges ned i landbruket for å få drift til å gå rundt.
Hvor stor er arbeidsinnsatsen pensjonerte bønder legger ned? Det er ikke lite.
Deres arbeidstimer må til for å få driften til å gå rundt, men den vises ikke på papiret.
Når det snakkes om enda større enheter må man heller ikke se de negative konsekvensene der. Vil man kun ha svinedrift i fjøs med flere tusen svin? Hva kreves i slike fjøs med tanke på sykdomsrisiko?
Flere vi kjenner har melkekyr og de har et antall kyr som gjør at det er mulig for dem å slippe dem på beite. Dersom de må øke antall vil ikke det være mulig. Man kan ikke slippe melkekyr på beite på innleide jorder langt borte.
Litt for mange her til lands tror at kvigene, stutene og kjøttfeet som vandrer rundt på norske jordlapper er lykkelige kuer. Kyr må beite nær gården og norske gårder er ikke så enorme i areal og kan ikke bli det til at man kan la hundrevis av kyr beite i grei avstand til melkemaskin/robot.
Dette er jeg uenig i. Jeg synes forbrukerne kan betale en større del av hva det reelt sett koster å produsere produktet. Det er vi ikke villige til i dag - derav subsidiene.
Helt konkret.
Vi produserer 200.000 liter melk. Har ca 25 melkekyr og 50 unger, kalver og kviger. Ganske moderne fjøs, eldste delen fra tidlig 1800, nyeste fra 2005. Statistikken sier vi har 3,8 årsverk. I praksis er det noe mer, da vi har valgt noen løsninger som gir god dyrevelferd men som er arbeidskrevende.
25 sauer og noen ammekyr (under avvikling).
Vi har ingen inntekter utenfra, ikke snøbrøyting, ikke vedsalg. 3,6 mill i gjeld. Vi får ca 800.000 kr i tilskudd. Reelt uttak av penger til privat bruk (privat gjeld, bil bolig mat ect) er ca 370.000. Pensjons givende inntekt 150.000 på hver av oss. Vi er litt større enn gjennomsnittet på melk og halvparten av snittet på sau. Tallene våre sier at vi er litt over snittet dyktige. Vi har ca 15 dager fri/ferie pr år. Utover det er arbeidsdagen mellom 6 og 15 timer alt etter sesong.
Om jeg skal ha sympati for noe her, så er det lite fridager og i periode lange arbeidsdager.
Men forstår jeg deg riktig når jeg påstår at dere, med tilskudd, har 1,17 mill i inntekt, verdier i form av hus (2?), fjøs, dyr og utsstyr, og 3,5 mill i gjeld?
Jeg tror du må tenke at de er et firma, som har 1,17 mill i inntekt. Det er ikke mye.
Hva er et gårdsbruk verdt, tror du? Hvis du skal selge, altså. Med de begrensninger det har (driveplikt osv.).
370000 i inntekt til betjening av private utgifter er ikke mye for en familie. Det er veldig lite. Det andre regnestykket kan nok Floksa forklare godt, men investeringer på et gårdsbruk i hennes distrikt er ikke investeringer som gir samme omsetningsverdi. Selve driften koster også utrolig mye.
Landbruksmaskiner er en investering som minner om å investere i bil med tanke på lønnsomhet. Gårdsbygninger har en verdi kun om de er i drift. Hvis ikke driften er lønnsom har heller ikke driftsbygninger særlig verdi.
Verdien i mange gårdsbruk ligger i melkekvota, men verdien på den avhenger også av landbrukspolitikken.
(Jeg må ta et forbehold ettersom jeg ikke helt ut forstår det kompliserte regnestykket med tanke på landbruksøkonomi). Det jeg ser er at bønder som ønsker å ha en familieinntekt tilsvarende den vi har (på drøye 800.000 brutto totalt) må ha annet inntektsgivende arbeid i tillegg til mer enn full jobb på ganske store bruk.
Jeg fatter og begriper ikke at de orker.
Om man investerer i et fjøs til 5 millioner og landbrukspolitikken endres slik at hele gården blir ulønnsom et de 5 millionene i investering så godt som tapt.
Jeg kjenner ingen bønder som er "bare bønder". De har inntekt utenom (de er er alltid et par, enten søskenpar eller ektepar), en eller begge av dem har andre jobber, eller de driver med f.eks. brøyting og skogsdrift/vedsalg i tillegg. Eller de er med på "inn på tunet"-prosjekter, usikkert hvor lønnsomt det er, men de forsøker ihvertfall.
Arbeidstiden er hele døgnet, hele året.
Forresten har 2/3 av bøndene jeg kjenner lagt opp nå.
Ja, altså, jeg kan for lite om dette, det er derfor jeg spør.
Det er mange gårder rundt her på tilsvarende størrelse i antall dyr, men kun den ene av partene er bonde og den andre i annen lønnet jobb. Det er rett og slett ikke nok inntekt til at begge er bønder, selv om det er (mer enn) nok arbeid til to.
Men hvordan skal vi sikre oss at de pengene går i lommene til bøndene og ikke kjøpmenn og mellomledd?
Jeg er en av de som irriterer meg grønn over kryssubstitueringen, og ønsker den bort. Jeg tror det ødelegger mye! Folk får betale for varene de vil ha.
Vi har nok mer enn 1,1 mill i inntekt, siden faste+variable kostnader er 1,2 mill :knegg: Inntekt er penger inn. 370.000 er det vi lever av. Altså overskuddet. De pengene vi bruker på oss selv til å bo, spise og kjøre bil. Bare kraftfôret alene er 400.000 ut. Gjødsel er 130.000 kr 80.000 i strøm. 100.000 i diesel.
Jeg vet ikke konkret hvor mye jobb det er å være hverken bonde eller selvstendig næringsdrivende, men det er vel ikke noen dans på roser når det kommer timer jobbet, noen av delene. Å være selvstendig næringsdrivende blir for de aller, aller fleste etterhvert en livstil. Det være seg om du er keramiker, bonde eller advokat.
370 000 kroner netto til privat bruk er egentlig ikke så galt, synes jeg.
Igjen, utfordringen blir å fortelle forbrukerne HVA, HVORFOR og HVORDAN. Hvorfor er det feil av regjeringen å ønske at flere kan leve av å drive gård på heltid, mens ALLE uansett totalt får en lønnsøkning på over 10 000. Hvorfor vil tilbudet gjøre at så mange må slutte med gården sin? Hva blir dårligere? Gjelder det bare dem som har gårdsdrift på siden av annen inntekt?
Delvis. Jeg kan ikke nok til å svare detaljert, men tilsvarende tall for en familie som vår er 850.000 for "andre". De tallene er direkte sammenlignbare.
Jeg tror det er noe helt annet å være bonde enn advokat eller keramiker. Ihvertfall hvis man er sånn bonde som har dyr. De skal fôres et par ganger om dagen, de skal melkes (hvis det er kyr man har), og det skal gjøres rent rundt dem.
Andre selvstendig næringsdrivende kan låse kontordøra og ha fri, evt gjøre noe jobb hjemmefra. Bonden må være nær fjøset sitt to ganger i døgnet, minst.
Og dere er selvstendige næringsdrivende og må kjøpe arbeidskraft for at dere skal få fri? Dere må selv helt eller delvis betale trygdeyteleser og pensjon? Og ansetter dere 1,8 årsverk, er dere arbeidsgiver som bruker av de 370'?
Jeg hadde garantert sovet dårlig av så små marginer.
En av ordningene i jordbruket er at vi får tilskudd til avløser. Tilskuddet er på 72000 ( og er regnet inn i de 800.000) det dekker ca 30 dager. Av de dagene bruker vi 10-15 på å ha fri. Resten brukes til alt det andre. Sist jeg hadde fri var 26 mars. Nestegang er tidligst i august. Det gjør meg ingenting altså, men det er jo en del av pakka. Og ja, marginene er ørsmå. Men alt blir en vane og vi har det mye romsligere nå enn for bare tre-fire år siden.
Hvis du tenker at en familie får netto utbetalt (altså etter skatt) over 30 000 per måned, så synes jeg ikke det er krise, nei. Det var sånn jeg forsto Floksa. Hvis det derimot er FØR skatt, og den er normal og ikke redusert (som jeg trodde over her) så er jeg enig i at det er et under at det går rundt.
Hvor mange årsverk som ligger i dette er jo strengt tatt ikke relevant, sånn sett, siden alle selvstendig næringsdrivende driver etter bunnlinje og ikke etter timelønn. For de færreste som ikke jobber etter timelønn egentlig (mellomledere osv), er det lønnsomt å regne om lønna til timer.
Jeg er absolutt for et bærekraftig norsk landbruk, og jeg er for rammer som gjør at folk kan leve av gården sin, og ikke drive gård på siden av annet arbeid. Jeg er ikke sikker på at alle subsidier og støtteordninger er til det gode (sånn type romslig rovdyrerstatning f.eks) og at de fungerer positivt inn mot jordbruket, men vil gjerne bli opplyst om fordelene ved å ha det slik vi har det nå. Og, ikke minst ulempene med å gjøre de endringene det protesteres så heftig mot. Lønnsoppgjørene de siste årene har, for bøndene, vært helt på linje med alle andre i Norge, så det alene skulle ikke gi noen grunn til hverken kolonner eller boikott.
Vis jeg har forstått regnskapsfører rett er de 370.000 et som dekker alle utgifter som ikke er relatert til drifta. Altså skatt, privatdelen av lån, alle private kjøp og alt privat forbruk. Barnetrygden er med i disse.
Er da eventuelle fordeler som billigere mat medregnet? Hvis ikke, hvor mye vil du anslå at dette kommer på? Jeg synes dette er veldig vanskelig å skjønne hvordan henger sammen.
Hardt arbeid skal lønnes bedre. Dette er i grell kontrast til REMAs franchisetagere som har tatt ut utbytter opp mot 7 millioner pr år. Det er ikke mange, de jobber hardt og har nok slitt og gått gradene. De kan i det minste slukke lysene og la driften dvale åtte timer pr døgn, søndager og noen helligdager. Men for en bonde finnes ikke bonus i nærheten for hardt arbeid. Sikkert ikke store fester og samlinger for motivasjon og samhold heller. Jeg tjente bedre for 20 år siden i en detaljhandels jobb med noe risiko.
Hva som skal og bør lønnes sånn eller slik, er det helt sikkert delte meninger om. Fysisk hardt arbeid? Psykisk hardt arbeid? Arbeid som inkluderer ansvar for andre menneskers hverdag? Liv og død? Jeg vet ikke hvordan man graderer hva som skal og bør lønnes best?
Og, hvis du hadde over 30 000 utbetalt hver måned midt på 90-tallet så hadde du virkelig en godt betalt jobb, også den gangen.
Nå er vel de 30.000 inntekten til begge to. Å ha utbetalt 15000 pr mnd er ikke mye i Norge i dag.
Jeg hadde 15000 utbetalt som ufaglært i min studentjobb for 16 år siden. Da jobbet jeg kun dagtid.