Har en 13 åring som liker vørterøl veldig godt og drikker det innimellom. I dag spurte han om han kunne få en alkoholfri øl. Han har smakt det og liker det godt, enda bedre enn vørterøl. Er det greit?
Sliter med å forklare hvorfor han kan få vørterøl men ikke alkoholfritt øl.
Vi drikker alkohol ca hvert skuddår, og barnet ønsker ikke vørter/alkoholfritt øl pga at det ser "kult" eller "voksent" ut, men fordi han liker det og foretrekker det foran brus.
Hva tenker dere, greit eller ikke? Hvorfor?
Ja, beklager, så du skrev alkoholfritt øl altså. Det var jeg som skrev feil. Det er vel nettopp det at vørterøl er så søtt at jeg ikke syns det smaker øl.
Men synes du det blir litt feil, likevel? Jeg er så usikker selv, for det føles liksom ikke helt rett, uten at jeg egentlig kan sette ord på hvorfor. Han fikk lov å drikke litt, men jeg sa til han at jeg ikke var sikker på at jeg syntes det var greit. At jeg måtte tenke på det. :vetikke:
Hm. Spørsmålet er om man vil minske grenseovergangen mot vanlig øl på den måten, om man vil gjøre grensen lettere å akseptere eller om det ikke spiller noen rolle. Jeg synes det er greit, men ville snakket med han om at det kanskje ikke er greit alltid på grunn av hva andre kan finne på å måtte tenke og mene og si.
Ja, jeg syns det fremdeles blir feil, men greier ikke helt å finne ut hvorfor. Det er liksom "bare fordi". :knegg: Jeg kan nikke gjenkjennende til det Katta sier om grenseoppgangen, samtidig syns jeg jeg jo ikke det er noe galt å like øl. :gruble:
Spørsmålet er jo om det er øl som er voksendrikk eller om det er alkohol. Hva med alkoholfri vin? Jeg tenker for min del at det er alkohol som er det voksne elementet og ikke øl/vin i seg selv. Men at det ikke passer inn i alle sosiale sammenhenger fordi det kan gi signaleffekter til de som ikke vet hva som er oppi glasset.
Det spørs om jeg tar den enkle noen ting er forbeholdt voksne, og der er ikke du helt enda. Jeg er forelderen og det er ikke alle avgjørelser jeg tar som må godkjennes av barna, noen må de nok bare godta selv om jeg ikke klarer å begrunne de godt nok. Alkohol og drikker som relateres til alkohol er en av disse. Til vanlig både forklarer jeg og diskuterer jeg gjerne reglene våre, men noen ting bare bestemmer jeg.
Eg trur forbudt frukt lokkar veldig, og at den stadige poengteringa av øl og vin som voksendrikk vil virke mot si hensikt. Så eg treng nok betre argument for å nekte tenåringar Munkholm. Der er eg faktisk meir bekymra for at ungdommane skal debutere på vodka/battery fordi dei ikkje likar smaken av øl.
Men hvorfor er det voksendrikk? Akkurat det er veldig lett å forklare for alt som inneholder alkohol, men ikke for andre drikker. Du har også grenseoppganen mellom cider med og uten alkohol. Jeg er selv ikke veldig tilhenger av å ha grenser for barna bare fordi det jeg sier det uten å kunne begrunne det overfor dem, derfor tror jeg at jeg hadde landet på at de kunne få smake i endel kontrollerte situasjoner hvis de hadde et sterkt ønske om det.
Jeg kjenner at jeg synes det blir feil selv om det egentlig ikke er det, det er bare følerier fra min side. Så egentlig synes jeg vel det er greit. I Italia gir de jo utblandet vin til barn, hadde man reist dit og sagt at sånt var voksendrikke hadde de bare ledd.
Men, kan det ikke av og til være greit nok å bare føle at noe ikke er greit? Følelsene er jo en del av oss som vi må respektere også.
Jeg mener ikke at vi ikke skal være kritisk til hva vi føler, og finne rasjonelle argumenter, men om vi ikke finner det, så er det jo helt feil å la ungene få lov til noe, som man hver gang det skjer, kjenner på at er feil for oss?
Her går det en grense for meg mellom "Jeg kommer ikke til å sponse det fordi jeg liker det ikke" og "Jeg forbyr deg å gjøre noe som er helt lovlig". Og så kommer deg selvfølgelig an på alderen på ungen. Jo yngre barnet er jo lettere er det å forsvare grenser bare fordi man synes det skal være sånn. Jo eldre de blir jo mer går man over til å gi råd fremfor å forby, og da er det om å gjøre å ha integriteten sin i behold tenker jeg. Dette er en handling som ikke er farlig, ikke er ulovlig og som man ikke finner rasjonelle argumenter imot. Da skal antipatien være ganske sterk før man setter ned foten tenker jeg.
Vår tolvåring får smake, men det er noe han ikke får kjøpe selv og heller ikke noe vi tilbyr ham. Han liker smaken.
Det er forskjell på at en tolvåring handler munkholm på butikken, spretter flaska og drikker den utenfor og å kjøpe seg en flaske mozell selv om alkoholnivået er det samme.
Det er like mye kultur som alkohol i vurderingen. Kultur, tradisjon, skikk og bruk er ikke dårligere argumentasjon enn det som kan kvantifiseres og settes opp på matematiske formler.
Jeg ville ikke handlet inn alkoholfri rødvin til tiårsdag selv om det ikke er noe farlig i drikken.
Jeg kunne ha gitt dem druejuice.
Jeg synes til en viss grad at kultur og tradisjon er dårligere argumenter enn det som har en klar skadeeffekt. Skadeeffekten taler for seg selv, kultur og tradisjon er noe som kan vurderes og diskuteres og settes til side dersom man er uenig i hvordan ting foregår.
Jeg hadde ikke kjøpt inn rødvin til en tiårsdag jeg heller, selvfølgelig ikke. Men hovedårsaken til det er at det neppe hadde vært noen høydare blant gjestene heller og at andre kan reagere. Omtrent som å vise en film med litt kontroverser rundt. I tillegg til at det rett og slett er så uvanlig i vår kultur at det ikke dukker opp som noe alternativ. Øl- og vinkultur i dette landet har imidlertid endret seg ganske mye siden jeg var barn og det har i mange familier blitt mer hverdagslig, og det er stuerent i langt flere miljøer enn bare for få år siden. At barna utfordrer oss på dette området er derfor ikke helt uventet synes jeg. Hvorfor skal det som er så normalt for voksne være utilgjengelig for en på 13 når det ikke inneholder noe farlig? På et eller annet tidspunkt må man gi seg i en slik diskusjon på linje med diskusjonen rundt sminke, hull i ørene og bar navle.
Jeg ville sagt nei, men det ville vært pga egen magefølelse. Og jeg må innrømme at jeg nok kanskje ville stusset litt ekstra om jeg så barn/ungdom drikke denne typen drikker også uten å egentlig kunne ha et godt argument i mot. Men nå er det heller ikke noe vi noensinne har i hus, så jeg går ut fra at jeg ikke trenger å ta stilling til det, all den tid jeg enda har til gode å ha med barna i selskap der slike drikker serveres også. Vår storfamilie er enkel slik, det er brus eller alkohol. :vetikke:
Jeg hadde ikke hatt noe problem med dette overhodet, men så drikkes det i all hovedsak alkoholfritt øl her hjemme hos oss. Vet ikke om det er derfor? Jeg tenker ikke nødvendigvis at øl og alkohol er synonymt. Ikke tenker jeg på det som alkoholfritt øl heller, jeg tenker merkenavn.
Min følelse er nok knyttet til at jeg aldri har drukket alkoholfritt øl eller vin. For meg er alkoholen en del av opplevelsen, skal jeg ha alkoholfritt velger jeg heller annet drikke. Det betyr ikke at jeg drikker for å bli full, tvert i mot, jeg drikker ofte bare en enhet. Jeg vet ikke, jeg tror jeg bare er tradisjonalist på dette feltet. :knegg:
Alkoholfritt øl eller vin får meg alltid til å tenke på baptistprestene i sørstatene som var overbevist om at Jesus drakk druesaft. Jeg syns det er litt rart med alkoholfrie varianter av noe som på et vis skal ha alkohol, siden det er slik det produseres.
Alkoholfrie drinker blir jo noe helt annet, der lar man bare vær å tilsette alkohol til saften og brusen.
Jeg har virkelig aldri drukket vodka og battery selv om jeg ikke fikk alkoholfri øl hjeme. Det syns jeg blir helt søkt.
Det er jo ikke greit allikevel (med utblandet vin), selv om de alltid har gjort det.
Jeg tror jeg heller mot nei, tror jeg. Med kanskje ikke så gode argumenter. Som at overgang uten/med blir liten. Og at noe tilhører det å bli voksen. Uten at man alltid skal kunne henvise til lover og regler.
Samme her. Vi drikker nesten bare alkoholfritt øl, men drikker rødvin da.
Tja. En tiåring hadde bare fått smakt uansett, og jeg tror jeg bare hadde begrunnet det med "dette er ikke drikke for barn". En 16-åring hadde fått drikke munkholm, det blir som at de får drikke tomtebrygg.
Jeg ser virkelig ikke problemet med å la et barn drikke helt alkoholfritt øl. De færreste barn liker smaken av øl, siden det blir for bittert.
Og å bruke argumenetet med at man venner seg til smaken hvis man får drikke det blir for dumt, tenker jeg. Når ungdom drikker seg dritings, så er det ikke fordi de syns det smaker så himla godt, men fordi de har lyst til å drikke seg dritings, og går inn for nettopp det.
Jeg har vokst opp i et avholdshjem, og moren min er veldig glad i smaken av øl, men drikker naturlig nok kun alkoholfrie typer. Foreldrene mine ville aldri funnet på å nekte meg å smake alkoholfri drikke, da det er alkoholen de har motforestillinger mot. (Når det er sagt, så begynte jeg ikke å like øl før jeg var i midten av 20-årene, så det ville aldri falt meg inn å be om et glass alkoholfritt øl til maten. Men jeg fikk smake, de gangene jeg spurte, uten at det ble laget et nummer av det.)
Hva gjelder kaffe tenker jeg at argumentet er noe av det sammen, samtidig som man skal være klar over at dekaffinert kaffe ikke er helt fritt for koffein (på samme måte som alkoholfritt øl i noen tilfeller kan inneholde opp mot 0,7 % alkohol, men samtidig kalles alkoholfritt. Det samme gjelder jo en del cidertyper). Uansett handler det om mengde - lar man barna drikke cola, kan de godt drikke dekaffinert kaffe også. Her i huset begrenses inntaket av koffeinholdig drikke kraftig, men da er det koffeinet som er begrunnelsen, uavhengig av typen drikke. Og det vil også gjelde dekaffinert kaffe.
Jeg har vært glad i øl siden jeg var helt liten. Jeg fikk smake en bitteliten skvett på julaften hvert år, men aldri mer enn det. Fra jeg var 6 til 12 bodde vi i et land hvor alkohol var forbudt, ergo var det kun alkoholfritt øl å få tak i. Men jeg fikk ikke siden mamma syns det føltes feil og ikke ville at jeg skulle venne meg til smaken.
Jeg har tenkt litt på dette, og må si jeg ikke tror det ville hatt noen negative konsekvenser å gi meg alkoholfritt øl. Når jeg drakk alkohol skulle jeg uansett på fest, hadde det ikke vært øl ville det vært cider eller sprit. (Jeg kommer fra en tid før rusbrus. :knegg: )
Og jeg anmoder min 18-åring om å holde seg til øl når han drikker alkohol, i mine øyne er det den 'snilleste' drikken. Relativt lav alkoholprosent og full av bobler og kalorier som gjør deg mett i magen.
Det er mye mer kalorier i vin enn øl. :-) (Som en kommentar til at kaloriene i øl metter.)Jeg ser jo at andre nok ville reagert på å se et barn drikke øl, men jeg prøver å lære barna mine å ikke la seg styre av andre så jeg får vel følge opp. Det er uansett på tide at det "typisk norske" synet på alkohol endres.
Jeg elsker smaken av øl, det har jeg gjort siden jeg var liten, og rent kalorimessig er det mye bedre å drikke Clausthaler enn brus.
For øvrig er jeg ikke avholds, men det hadde ikke vært bra å erstatte all øl jeg drikker med alkohol-holdig øl. Ikke drikker jeg alkohol så lenge jeg har barna rundt meg heller. :-)
Mine barn liker vørterøl, og de får drikke vørterøl. De kommer ikke til å få drikke lettøl/alkoholfritt øl før de er nærmere atten. Lettøl ligner øl i både utseende og smak, og jeg ser ingen grunn til at de skal få drive "tørrtrening" på øldrikking så lenge jeg kan bestemme.
Jeg liker ikke "bare fordi"-regler. Kaffe er voksendrikk pga koffeininnholdet, ikke "bare fordi".
Jeg tror min instinktive motforestilling kommer av at jeg har tenkt at det er greit at de skal slite litt med smaken av alkohol i begynnelsen. At de kan venne seg til smaken og effekten litt i parallell. Men om han allerede er glad i smaken så har jo den begrunnelsen falt.
Ja, det er nok påkrevd når man skal prøve å få gjennom "dette er ikke forbudt, du kan når som helst kjøpe deg en flaske selv og det er ikke farlig, men jeg ser helst at du bare smaker her hjemme hvor ingen kan se deg, for da kan Folk tro både det ene og det andre om hva som foregår her. :knegg:
Og her kjenner jeg at jeg er også. Det byr meg så i mot at ungene skal få "smaken" på øl i en såpass ung alder. Jeg er redd veien til alkoholfri til alkoholholdig blir så fryktelig kort.
Nå har jeg ei på 14 og når jeg ser hvordan alkoholen flyter blandt ungdom i den alderen kjenner jeg veldig på hva jeg ønsker å servere/bidra med og ikke.
Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner tankegangen. Tror dere at barna kommer til å drikke så mye mer vanlig øl hvis de allerede liker smaken på øl? Og er det egentlig noen krise, forutsatt at det er lovlig at de drikker? Alternativet er jo at de starter på rusbrus eller drinker, hvis det er smaken som er det viktigste, som om det er er så mye bedre.
At man begrenser av sosiale årsaker (dvs. at andre kan reagere) har jeg mer forståelsen for.
For meg er smak irrelevant, Begge veier. Jeg syns det er irrelevant å tro at om de ikke venner seg til ølsnak drikker de rusbrus eller vodka/battery, eller at det er "ille" å venne seg til ølsmak.
Det er da ganske vanlig at barn liker smaken av øl, og om de ikke allerede liker den kommer de vel neppe til å drikke alkoholfri fordi det er spennende?
Min 3-åring liker godt alkoholfri øl. Det er stort sett det jeg velger selv, og jeg sliter med å begrunne ovenfor meg selv at han ikke får smake. Jeg har sagt at det finnes med og uten alkohol og at det ikke er lov for barn å drikke den med alkohol.
Jeg har dog ingen tro på at han kommer til å drikke mer dersom han fortsetter å like øl-smaken gjennom oppveksten. Vi løste det ved å styrt-drikke for å smake minst mulig, og da tror jeg egentlig det er bedre at han liker det og drikker "ordentlig".
Eg har tenkt ein del på denne tråden og så langt er min konklusjon at spørsmålet inngår som ein del av eit heilt tankesett eg prøvar å vidareformidle til born når det gjeld alkohol/ikkje alkohol i praksis.
Døme: Sjølv legg eg meg på ei totalavholdslinje i samband med bilkjøring. Eg smakar ikkje så mykje som ein dråpe alkohol før eg kjører bil, sjølv om det er snakk om mange timar. Dette er noko eg starta tidleg med å formidle til ungane, fordi eg trur sjansen for å få den haldninga i "ryggmargen" er større då. Det gjer at eg samtidig må vere veldig bevisst på å formidle forskjellen på øl med alkohol og øl utan alkohol. Eg er ikkje glad i brus, så alkoholfritt øl eller vatn er dei reelle alternativa til kosemåltid.
Så hos oss kan ein samtale vere om lag slik:
Eg: Dette er alkoholfritt øl. Så difor kan eg drikke det sjølv om eg skal kjøre og handle etterpå.
Barn: Er det heilt alkoholfritt? Tenk om det ikkje er det? Er du sikker?
Eg: Ja, eg er heilt sikker.
Barn: Så det betyr at eg kan få smake?
Eg: Ja, alkoholfritt øl er heilt ufarleg, så det kan du smake.
For min del hadde det vore veldig feil å svare ( i den situasjonen) at "nei, du kan ikkje smake, for dette er berre for vaksne". Slik eg kjenner han hadde han då, istadenfor å bli trygga av det faktum at eg faktisk drikk alkoholfritt øl, lurt på kva anna som gjorde dette til ein vaksendrikk og kva konsekvensar det kunne få.
For meg er det aller viktigaste å tydeleggjere eit klart skilje mellom alkohol/ikkje alkohol, og at det er det som har praktisk betydning.
Som sagt; mitt syn er nok farget av at vi aldri har alkoholfrie varianter av alkoholholdig drikke i hus. Jeg drikker heller ikke brus, men syns vann og farris er supert. Det er heller derfor ikke noe poeng å gjøre av at man ikke drikker når man kjører. Hos oss er det helt innlysende. Hiawata er meget klar over hvorfor.
Diskusjonen om hvorfor man ikke kan kjøre bil når man har drukket forløp seg på følgende måte her, da de to eldste gikk i 1. og 3. klasse:
Men mamma, HVORFOR må vi GÅ til skolen?? (Dette var mens vi fortsatt kjørte dem)
Jo, nå skal du høre, mamma var ute og spiste med jobben i går, og drakk vin til maten, og så ble det så sent før vi var ferdige med det, og når man har drukket alkohol så blir man ganske svimmel en stund, og da er det jo ikke lurt å kjøre bil!
Å. (Pause) Går det over, eller blir du sånn for bestandig?
Neida, det går over, om noen timer, tenker jeg.
Åja.
Lesson: Ikke bestille masse mohitos rett før baren stenger når man har forpliktelser dagen derpå. :flau:
Jeg tror også dette hadde vært greit hjemme, men ikke noe vi bedrev ute, for folk kunne misforstå.
Jeg får også en slags følelse av at det er bedre at de liker øl, og ikke behøver alkoholen, enn at de skal måtte ha alkohol for å nyte drikken. Jeg har drukket Munkholm i ulike varianter titt og ofte. Jeg liker øl til mat og til snacks, men med graviditeter og små barn, så har jeg i mange år vært veldig avholds hjemme. Jeg behøver ikke alkoholen, og det kan være greit at unge også kan se at det går an. :vetikke:
Jeg har en 9-åring som elsker lukten av vin! Vi lar henne sniffe i vei. Hun får ikke smake. Men det er jo ikke utenkelig at hun vil finne smaken lettere å venne seg til, når hun allerede liker bouquet-en. Er dette innafor, FP?
Her må jeg nesten komme med historien om da jeg ble stoppet i promillekontroll en lørdag formiddag i julebordssesongen, med tre små barn i baksetet. Jeg hadde vel ikke drukket alkohol på flere uker og hadde sånn sett ingenting å frykte, men jeg måtte blåse i ballong, og storebrødrene forklarte for minstemann på 3-4 år hva som var i ferd med å skje. Så mens jeg blåste, hørte jeg den gledesstrålende spente lille stemmen hans:
"Tenk hvis hun er full da! Jeg tror hun er det!"
Og for å svare på det egentlige spørsmålet her: Det ville opplevdes problematisk for meg hvor tolvåringen min ville drikke alkoholfritt øl. Jeg skjønner at det er irrasjonelt, og det kan godt hende jeg kunne kommet til et standpunkt der det var greit (hjemme), men jeg håper jeg slipper.
Mine synes også det lukter godt (og det GJØR det jo), og jeg dypper av og til en lillefinger i vinen og lar dem smake en dråpe. Mest fordi jeg vet at kontrasten mellom lukt og smak er så stor, så det er nærmest litt til skrekk og advarsel. (De får ikke smake de deilige dessertvinene! Der er det jo ingen skrekk og advarsel!)
Gitt at alle mine syns brus er helt over alle støvleskaft crazy i smaken, så virker dette som et veldig lite sannsynlig scenario hjemme hos oss. :knegg:
La meg presisere at denne problemstillingen ikke er noe vi stadig kommer oppi. Det er ikke slik at han går å kjøper seg munkholm på butikken, men han har ved et tilfelle kjøpt seg vørterøl- til stor oppstandelse for kameraten som ikke visste hva det var. Da det ikke tok seg så bra ut for en ung gutt som han å sitte på trappa til butikken å drikke noe som tilsynelatende så ut til å være øl, måtte vi ta oss en prat :knis:
Jeg synes ogsaa det blir feil, men paa den annen siden har jeg ingenting imot at barn bestiller seg alkoholfrie "paraplydrinker" i baren paa ferier. Det er egentlig rart.
Jeg syns ikke det er rart i det hele tatt. Drinker blir tilsatt alkohol, øl og vin inneholder originalt alkohol på grunn av produksjonsmetode akkurat som vodka eller whiskey.
Det vet jeg ikke, men greia er jo at når man lager ordentlig øl så tilsetter man ikke alkohol. Det oppstår på grunn av produksjonsprosessen. Når man lager en drink så tilsetter man alkohol. Å blande ulike fruktjuicer er jo vanlig utover drinker også.
Her er det kultur å servere barna vørterøl blandet med sitronbrus til jul i mannens familie så dette er en tradisjon vi også har fulgt, og jeg har ikke stusset over at vørterøl skulle bli feil å servere dem.
Med det sagt er jeg stort sett enig i det som mange skriver at det kan føles feil å støtte opp om å drikke alkoholfritt øl/vin ute med tanke på hvilke signaler det kan sende overfor dem som ikke vet at det er alholfritt, og at det er grunn nok til å fraråde dette (eller forby alt etter alder og skjønn).
Forskjellen på pils og vørterøl syns jeg er ganske stor, mens porter og vørterøl ligner mer.
Vi har alltid både vørterøl og alkoholfritt øl i huset, og drikker stort sett det eller vann. Jeg har ment at å la ungene se at alkoholen ikke er så viktig for oss er en fin ting. Alle tre har fått smake og velge både vørterøl og alkofritt øl fra ganske tidlig (3 år). Nå er yngste 17. Alkoholfri vin har vi aldri i huset, da drikker vi heller saft.
Nå kom jeg på historien jeg hørte for 25 (!) år siden fra ei som jobbet i en butikk. Før jul hadde en mor kommet og kjøpt det hun trodde var brun julebrus i flasker til barnebursdag. Flaskene ble servert barna og de aller fleste likte innholdet godt. Det rare var at de kort tid etter sovnet, en etter en. Det viste seg at hun hadde tatt feil av julebrus og øl. Man kan bare tenke seg hvor hårreisende pinlig og flaut det var når foreldrene kom for å hente. "Har det gått fint her da?" "Joda, barna har vært greie med hverandre. Selvfølgelig var det litt uheldig at jeg skjenket de alkohol og at de sovnet av det. Men bortsett fra det har det gått fint! :jupp:"
Målet mitt er ikke at ungene mine ikke skal drikke alkohol, men at de skal kunne håndtere forbruket sitt på en god måte.
Så slik sett synes jeg ikke det er et problem at 13-åringen får drikke alkoholfritt øl. De er vel uansett i en den alderen at man bør prate med de om hvordan alkohol virker på kroppen, og at kroppen må bli voksen først, for å tåle alkohol...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
