Spoon sa for 10år siden:

Av Erik Bertrand Larsen - noen som har lest den? Jeg har kommet halvveis, og synes den er veldig inspirerende. Vurderer nesten å prøve en slik uke..... Den gir meg iallefall noen veldig gode tips til hvordan en skal endre tankemønster.

Harriet Vane sa for 10år siden:

Jeg har vurdert å lese den boken. Vil du anbefale den, altså?

Maverick sa for 10år siden:

Hva er hevetesukekonseptet, da? :nysgjerrig:

Harriet Vane sa for 10år siden:

Så vidt jeg har skjønt UTEN å lese boken er det en uke der du makser ut på optimalisering. Du står opp 5 og legger deg 22, du trener hver dag, spiser skikkelig sunt, jobber når du er på jobb, er hjemme og tilstede når du er hjemme, og i det hele tatt gjør de tingene du egentlig vil og er den beste versjonen av deg selv en uke. Ikke snooze, ikke snope, ikke drikke, bare være akkurat den du skulle ønske du var en uke for å ta et lite oppgjør med uvaner og prioriteringer.

Kirsebær sa for 10år siden:

Jeg ser at mange av mine bekjente som er supersunne og superspreke driver på med det der, og tenker at da er det sikkert ikke noe for meg. :knegg:

Maverick sa for 10år siden:

Åh. Jeg så for meg å trekke ut tømmer av skauen med bare nevene og isbading og denslags. :knegg:

:litt skuffet:

Harriet Vane sa for 10år siden:

Jeg har tenkt at en uke har jeg ikke vondt av.

Spoon sa for 10år siden:

Harriet har en god oppsummering av hva det handler om. Jeg anbefaler boka ja, den handler jo mye om mental trening og tankemønster. Tror alle hadde hatt godt av å få satt livet sitt litt i perspektiv som man kan gjøre på den måten.........

Jeg har også den første boka hans, men har ikke lest den enda, finner ikke den. :mumle: Kom over "Helvetesuka på ARK i forrige siden den var ukens bok til 149,- eller noe sånt.

Divine sa for 10år siden:

Jeg synes det høres ut som en oppskrift på dårlig samvittighet, jeg, mer enn et oppgjør med uvaner. Jeg tenker at fallhøyden blir så stor etterpå når man innser at man ikke klarer/gidder å opprettholde det optimale fra helvetesuka. Dessuten så synes jeg folk som skal leve optimalt (om det så er kun en uke) virker veldig skumle.

Og hvem definerer hva som er optimalt?

Kirsebær sa for 10år siden:

Forhåpentligvis er jo det du selv.

Divine sa for 10år siden:

Ja, det får man da endelig håpe. Men for mange vil sikkert det optimale for både fysisk og psykisk helse være å ha ei uke på sofaen med melkesjokolade og Big Bang Theory. Jeg har mine tvil om at boka legger opp til slikt. :forutinntatt:

Kirsebær sa for 10år siden:

Nå må vi ikke dømme boka før bjørnen er gredd med samme kam, da. :nemlig:

Alfa sa for 10år siden:

Eg har berre lest den første boka, og den hadde forsåvidt nokre greie poeng og strategiar. T.d. poengterer han at ein ikkje kan vere best i alt, og at ein må faktisk velje kva ein skal prioritere og når. Den gjorde meg eigentleg berre tryggare på at det å ikkje prioritere å bli best i noko også er ei prioritering. :knegg:

Sol sa for 10år siden:

Jeg har lest første bok og startet på nr to. Innledningen på boka Helvetesuka handler om forberedelsene, og hvor viktige de er. Nettopp fordi det er du selv som skal sette standarden for deg selv! Du skal ikke være den beste i gata, eller i huset eller aller minst i verden i noe som helst - du skal være den beste utgaven av deg selv.

Jeg har en på jobb som har et helvetesår, jeg. Det er ekstremt, og jeg fniser litt innimellom, men det står jammen respekt av det, og han har snudd livet sitt på hodet og blitt den HAN vil være. Eller, han driver på, er vel riktig å si.

Kirsebær sa for 10år siden:

Jeg lever på et vis et helvetesprosjekt på andre året jeg også, så jeg både leder og er flink og trenger ikke lese boken. :knegg:

Divine sa for 10år siden:

Jeg er fortsatt skeptisk. Hvorfor skal man lide hele tiden? Det er da jaggu meg utmattende nok å være Bra Nok™.

Storm sa for 10år siden:

Jeg har lest begge bøkene hans. Den første er helt fantastisk, den anbefaler jeg til alle og enhver, jeg blir veldig inspirert og motivert til å være den beste jeg kan være.

Den andre, Helvetesuka, er forsåvidt også god, men den repeterer jo mye fra den første boka. Og for meg er det av mange grunner uaktuelt med en slik uke. Jeg nevner i fleng; jeg er alene med barna 65% (og kan ikke trene hver dag uansett hvor motivert jeg er), jeg har søvnproblemer (og jeg tror ikke en våkenatt vil bidra i positiv retning).

Spoon sa for 10år siden:

Man skal ikke lide, man skal bare tre litt ut av komfortsonen. E.B.L poengterer jo at det hele handler om tankemønstre og ikke minst forberedelse. De som gjennomfører den uka synes nok ikke at de lider. Nå er ikke han opptatt av at man må gjennomføre heller, det hele handler om å blil mer bevisst vaner, modus og fokus for eksempel. (Ikke helt ferdig med boka enda)

Matilda sa for 10år siden:

Jeg synes det høres litt interessant ut, jeg, men det er kanskje fordi jeg er ganske fornøyd og ikke ville ha gjort så mange endringer fra normalen? (Ikke at jeg er i nærheten av normalen nå...)

Jeg ville ha brukt mye mindre tid på internett, og i stedet brukt tid på å lese, fått unna husarbeid jevnere, vært mer ute, vært mer oppmerksom mot ungene, trent et par ganger i uka, lagt meg tidligere og stått opp før. Alt det er ting som jeg veit får meg til å føle meg bedre på sikt når jeg bare kommer i gang og gjør det, så jeg ser ikke akkurat på det som lidelse... Det kommer jo an på hva slags føringer man legger for seg sjøl? Jeg tenker ikke at jeg må være perfekt, i alle fall, bare gjøre flere ting som er bra for meg, og som gjør at jeg har det bra. Uten at jeg veit om det passer med budskapet i boka, som jeg ikke har lest. Kanskje jeg skal.

Fibi sa for 10år siden:

Jeg begynner en slik uke hver mandag morgen. Og ryker ved lunchtider samme dag. :knegg:

Pebbles sa for 10år siden:

Kan ikke si noe om boka, men det jeg har hatt stor nytte av, er å tre ut av autopilotmodus å være mer bevisst i alle situasjoner - på hva jeg sier, gjør, tenker. 95% av tiden går vi på autopilot - vi reagerer basert på eldgamle (og ikke så rent sjelden, uhensiktsmessige) mønstre, også skjønner vi ikke hvorfor ting krøller seg til. Jeg synes det er veldig befriende å ha blitt mer bevisst - det er en god følelse bare å være det, selv når jeg tråkker i salaten. Da ser jeg i minste at det er nettopp det jeg gjør og unngår å klø meg i hodet og ikke fatte hvorfor samtalenn/handlingen etv gikk rett vest.

Harriet Vane sa for 10år siden:

Jeg føler ikke jeg er så langt unna. Jeg trenger mer tid eller bedre utnyttet tid, rett og slett, det er derfor jeg trenger å ta en detox på vaner og uvaner.

Divine sa for 10år siden:

Nei, gud forby at man skal ha en uvane.

:sukk:

Matilda sa for 10år siden:

Det kan man vel ha, om man lever greit med den sjøl? Jeg trener ikke i det hele tatt. Jeg spiser sjokolade hver dag (når jeg ikke har halsbrann fra helvete). Det er sikkert ikke så veldig bra for meg, men det er da ikke noe jeg gidder å gå og sparke meg sjøl for? Jeg har det fint med den sjokoladen, den blir. Jeg skal begynne å trene når jeg blir frisk - for å orke mer, ikke fordi det er noe jeg bør gjøre.

Kirsebær sa for 10år siden:

Divine, da. :knegg:
Hvis man ikke vil endre på en uvane, så gjør man jo ikke det. Enkelt og greit.

Hvis man derimot har en uvane man tenker å kvitte seg med, så må man jo jobbe for det.

Divine sa for 10år siden:

Men man kan jo endre på uvaner uten å måtte gjennom en helvetesuke hvor man lider fra a til å. Jeg er bare så møkklei av at alt skal overdrives så veldig for tida. Trening, kosthold, uvaner. Alt skal bli perfekt. Og da må det et OPPLEGG™ til. Alltid! :gaah:

Jeg prøver å spise litt mindre sjokolade. Men jeg føler at det er ikke bra nok. For jeg følger ikke en Plan. Logger ikke inntatte sjokoladeruter i fargekoordninerte excel-skjemaer. Og "spise mindre sjokolade"-forsøket mitt er heller ikke del av en -isme som omfatter kropp, sjel og verdivalg. Jeg trenger ikke stå opp klokken fire hver dag og ta 700 situps for å kutte litt ned på sjokoladeinntaket, altså.

Kirsebær sa for 10år siden:

Men selv om andre har en plan og et opplegg og gjør ditt og datt, så jobber jo hver enkelt mot sitt mål. Eller, de fleste i hvertfall.
Ditt mål er å spise mindre sjokolade. Hvorfor er du ikke fornøyd med å jobbe mot målet ditt, selv om andre har andre mål?

Divine sa for 10år siden:

Selvfølgelig kan andre ha andre mål. Jeg tror ikke jeg får fram hva jeg mener. Hvorfor skal alt overdrives så veldig nå for tiden? Hvis jeg har forstått poenget med boka, så skal man satse på å gjøre ALT optimalt i en uke. Men hvorfor det? Hvis man trenger å jobbe med en uvane eller to, hvorfor omrokkere på absolutt alt? Det er det jeg ikke skjønner.

Harriet Vane sa for 10år siden:

Jge skal da definitivt ikke slutte å festrøyke, drikke meg fnisete av og til eller drikke kaffe. Ikke skal jeg slutte å spise sjokolade heller. Jeg kommer neppe til å sette i gang noe fanatisk treningsregime eller løpe maraton, for det gidder jeg ikke. Men jeg vil slutte å rote bort tiden min med "bare sjekke ditt" og "bare ordne datt" mens jeg egentlig gjør noe annet.

Jeg liker meg selv godt og driter i hva folk mener, det er bare snakk om å ordne opp litt i noen mønstre som irriterer meg. Og så er det sommer og jeg har LYST til å stå opp kl. 0500 og trene og ha god tid til frokost før jeg skal på jobb.

Optimalisering er vel strengt tatt bare en detox, og se hvor flink man kan være hvis man har lyst, at det ikke er evnen det står på, at man kan velge selv. Ikke bli et offer for uvanene sine, men velge dem og stå for dem.

Divine sa for 10år siden:

Men trenger man en BOK for det, altså? :selvhjelpsbokhater:

Harriet Vane sa for 10år siden:

Sikkert ikke.

Men det er greit å la noen andre lage planen. :lat:

Strå sa for 10år siden:

Hvis, jeg mener HVIS, jeg skal lese boka og ha en minihelvetesuke, er det fordi jeg vil bli kvitt noen vaner som får meg til å lide mer enn jeg strengt tatt trenger. :mad:

Kaprifol sa for 10år siden:

Neppe.

Jeg kjenner igjen litt av det du skriver, Divine. Jeg vil heller ikke gjøre alt rett. Jeg har noen ting jeg elsker å gjøre som ikke er fryktelig sunt&riktig, og jeg har noe jeg hater å gjøre som sikkert hadde vært sunt. Kanskje.

For noen dager siden sto det en artikkel på nettsiden til nrk som handlet om at stress reduserer vektnedgang. Budskapet var at en overvektig som stresser med å få trent produserer stresshormon som hindrer vektnedgang. For meg er dette interessant, for jeg opplever noen ganger at jeg blir stressa av å tenke på at jeg må klare å få tid til å trene. Og da blir ikke trening gøy for meg. Jeg orker ikke å trene bare fordi det er noe jeg skal, det må gi meg noe mer. Mestring, glede, naturopplevelse, vissheten om helsegevinst. Jeg trener ikke primært for vektnedgang, men jeg tenker at hvis jeg stresser som en gal og hater meg gjennom noe, f.eks. trening, så er nok helsegevinsten mindre enn om jeg hadde droppet stresset og gjort noe jeg hadde mer lyst til.

Jeg tenker at for noen av oss er en slik bok det sparket bak vi trenger for å komme i gang med en endring. For meg ble det noe helt annet som utløste at jeg endret meg, nemlig skilsmisse. Da jeg ble skilt ble jeg også skilt fra vanene og holdningene til min eksmann, og jeg sto fritt til å gjennomføre ting slik jeg ville selv. Plutselig ble det overkommelig å være "en som sørger for å sove nok natt før arbeidsdag". Det var noe av det jeg hadde mest lyst til å oppnå, og det var et mål jeg satte meg. Neste mål er å være en som trener tre-fire ganger i uka, her er veien lengre å gå, men jeg nærmer meg. Jeg tror bare ikke at jeg trenger en helvetesuke for å klare å komme dit, jeg tror jeg trenger litt større barn.

Sol sa for 10år siden:

Poenget er heller ikke at man skal lide en hel uke. Man skal utfordre komfortsonene sine og seg selv til å gjøre litt mer og litt anderledes enn man gjør når man er i "surfemodus". Som jeg sa i mitt forrige innlegg: En viktig del er forberedelsen: Det er DU som definerer hva DU vil jobbe med.

Jeg har som sagt lest ganske mye av begge bøkene, og jeg blir også provosert, for jeg syns det er dumme selvfølgeligheter. Samtidig ser jeg at jeg kan hente det at noen har satt alle selvfølgelighetene i et system, så kan jeg plukke det som passer for meg. Jeg kommer ikke til å gjennomføre noen helvetesuke, for det er ikke kompatibelt med å være alene med små barn, men jeg bruker mange av triksene i hverdagen.

Det er en selvfølgelighet at dersom man vil endre noe - og man prøver da bare å få til en endring der man vil selv? - så må man faktisk GJØRE noe for å få det til. Jeg har lært å lage mål og mestringsstrategier som funker for meg, og som gjør at jeg blir minnet om målet mitt hver gang jeg må gjøre et valg som påvirker veien mot målet. Et av mine delmål er følelsen når jeg ser meg i speilet med bukse på. Det trenger ikke være stort eller voldsomt, men det er noe som betyr noe for meg og noe som fungerer som motivasjon. Hadde det vært et vektmål, ville jeg blitt sur og stressa.

Sol sa for 10år siden:

Du minnet meg om et av mine andre mål, Kaprifol - et mål for året. Å finne igjen treningsgleden. Det hjelper å huske på det når jeg egentlig ikke vil gjøre noe. Jeg må ta de litt kjipe treningsturene for å finne gleden, jeg må velge de treningsformene som gjør meg glad. Jeg trener ikke for å bli tynn eller løpe halvmaraton på en viss tid, jeg trener fordi jeg vet det gjør meg glad og godt og fordi jeg søker etter den gode følelsen jeg har når kroppen min er i god form. Delmålet er forresten et løp til høsten. Være med?

Polyanna sa for 10år siden:

Jeg har ikke lest boka og ikke planlagt noe opplegg, men tenker at litt av det man kan oppnå er noen aha-opplevelser og en bedre forståelse for hva som er lett og vanskelig å oppnå.

Litt sånn "aha, det går an å droppe FP fra kl ditt til datt, det var jo ikke så vanskelig, egentlig!" eller "nei, vettuhva, jeg droppet sjokolade i en uke, og det var FOR jævlig, så det er ikke verdt bryet, altså" og "hm, å stå opp klokka 5 for å trene er helt for jævlig, aldri i livet om jeg kan leve sånn, men klokka 6 tre dager i uka tror jeg faktisk skal gå helt fint!" etc.

Og så kan man velge hvilke forbedringer man gidder å ta, om noen.

Excelregneark er det bare noen av oss som digger, det er ikke noe noen MÅ. :knegg:

Kaprifol sa for 10år siden:

Det løpet har vi snakket om før, og jeg har litt lyst. Bare at da er det litt stress med at det er et løp, at jeg må reise et sted og at det er på tid. Men kanskje. Kanskje vi skal ta en treningsøkt sammen snart for å ha det gøy mens både tid og kilometre flyr?

Sol sa for 10år siden:

Yes, Kaprifol! Løpet fikser seg, for jeg fikser logistikken. Vips!

Storm sa for 10år siden:

Men atte, noen av oss synes OPPLEGG™ er innmari gøy. :sparke:

Polyanna sa for 10år siden:

Divine: det er forskjell på at "mange syns opplegg er gøy og inspirerende" og at "det skal være opplegg". Whatever works for you. :vetikke:

Pebbles sa for 10år siden:

Det er sikkert humoristisk ment å kalle det "helvetesuka", men jeg synes det slår beina innunder poenget med det hele. Skal det være et helvete å leve som en ønsket utgave av seg selv? Og om det å være en den beste versjonen av en selv er et rent helvete, er det da noe å trakte etter? :knegg:

Divine sa for 10år siden:

Ja, der satte du ord på det. Annet enn at jeg ikke knegger, da. Jeg stiller det heller som et genuint spørsmål.

Spoon sa for 10år siden:

Han sammenligner det med Helvetesuka i forsvaret da, at det å leve utenfor komfortsonen en viss tid gjør noe med deg, setter livet i perspektiv. Og får fram godfølelsen ETTER at man er ferdig, når man har mestret noe en har fryktet.

Jeg har lest ferdig boka, og jeg ikke sikker på om jeg kommer til å gjennomføre en slik uke. Men det er ikke poenget, jeg har lært mye om planlegging, fokus, tidsstyring og valg. Og at godt er godt nok.

Polyanna sa for 10år siden:

Begrepet "helvetesuka" syns jeg blir i overkant krampe-macho.

Maverick sa for 10år siden:

Mhm. "Fokusuke" eller noe hadde gitt et riktigere bilde av konseptet, men slik jeg oppfatter fyren er det nok stas om det høres litt macho ut. :glis:

Ellers er jeg med Divine på å stille spørsmålstegn til denne evige strebenen etter en "opplest og vedtatt" perfeksjon. Jeg får litt den samme følelsen som jeg noen ganger får når jeg ser opererte kjendisansikter - alle stappes inn i den samme formen, og så filer man av det som ikke passer.

Sol sa for 10år siden:

Det er dette som er viktig!

Det er forresten klart det er macho! Han er jo gammel militær. :jupp:

Tussa sa for 10år siden:

Som Divine er eg også litt sprø av alt skal være så perfekt heile tida. Derfor omfavna eg boka til Anita Krohn Traaseth som endelig snakka om "Godt nok!" Likevel trur eg at svaret ligg i oss sjølve. Samme kor mange bøker, bloggpostar, facebookbilder og medieoppslag som skrike mot oss om perfeksjonisme er det vi sjølve som må ta jobben med å definere godt nok for oss sjølve. For meg har det vore en krevande jobb, men eg føle eg er i et slags mål.

Og så dulte eg litt på Storm som "medoppleggssøster". Det er godt å gjere ting sammen og for meg som er litt enten eller og aldri har lært meg middelvei så er det godt å ha et opplegg rundt seg.

Marla Singer sa for 10år siden:

Jeg skjønner ikke helt hva perfeksjon har med dette å gjøre? Slik jeg forstår det (har ikke lest boka og kommer nok heller ikke til å gjøre det) handler det om å gjennomføre egne mål, og hvis målene er perfeksjonistiske og deprimerende er det målene som bør gjøres noe med.

Maverick sa for 10år siden:

Nei, det kommer åpenbart så klart an på hva slags mål det er, men at det er et perfeksjonsjag i samfundet nutildags er vel ikke til å stikke under en stol? Og i de mer tabloide massemediene er det jo ikke spesielt komplisert å definere hva dette idealet er. Man skal trene, være generelt aktiv, lage god og sunn mat fra bunnen av, jobbe med noe givende du tjener godt på, bruke dagen, ikke være sofagris og så videre.

Jeg synes det er litt trangt, dette idealet. Og ufattelig kjedelig.

Og uttaler meg uten å ha lest boka, da. :sparke:

Marla Singer sa for 10år siden:

Maverick:

For å understreke det så skrev jeg det jeg skrev fordi jeg ikke så linken mellom denne type opplegg/bøker og mål om perfeksjonisme. Ikke i utgangspunktet fordi jeg er uenig i at det er mye fokus på perfeksjonisme, men det er jo også en interessant diskusjon.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man forholder seg så mye til dette jaget hvis man er imot det. Det er jo mest sannsynlig ikke så mye å få gjort med hva mediene og andre folk velger å ha fokus på, men man kan gjøre mye med hvordan man selv forholder seg til det. Hvorfor bry seg om en slik bok i det hele tatt, hvis man ikke er interessert? Man velger jo selv hvilke verdier man har, og hva som er viktig må jo nødvendigvis måles ut ifra det. Jeg mener (virkelig) ikke at det er enkelt å løsrive seg fra det man opplever som sterke sosiale forventninger, men jeg stusser litt over at de som ikke føler for et slikt opplegg er så imot det (slik jeg får inntrykk av i denne tråden). Hvorfor ikke bare droppe det? Er det fordi dere opplever forventningene som sterker enn hva jeg gjør, kanskje?

Så da lurer jeg på hvor, konkret, dere opplever disse forventningene om det "perfekte"? Hører dere det bli sagt til dere, leser dere om det, tenker dere at det er sånn? Du kommer med et eksempel på tabloide massemedier, Maverick. Men det må jo være flere kilder når folk opplever det så reelt som mange tydelig gjør?

Maverick sa for 10år siden:

Jeg prøver ikke selv å leve opp til idealet, bevisst, i hvert fall, men jeg opplever det jo som negativt fordi jeg synes det er begrensende for andre mennesker. Pur altruisme, altså. :knegg:

Marla Singer sa for 10år siden:

Tenk hvis alle opplever det som negativt på vegne av andre, og at det egentlig ikke finnes noe slikt ideal? :what:

Maverick sa for 10år siden:

Da hadde nok ikke disse selvhjelpsbøkene solgt så bra. For det gjør de vel? :gruble:

Nextlife sa for 10år siden:

Jeg er i helvetesuker støtt og stadig og det uten å lese bøker som legger opp til ytterligere egodyrkelse. :nemlig:

Pebbles sa for 10år siden:

Selvhjelpsbøker er som andre kategorier av bøker - det finnes trashy romaner og gode romaner, og noen av de aller beste bøkene jeg har lest i mitt liv, kan nok kategoriseres som selvhjelpsbøker. (Men jeg leser ikke kioskroman-varianen av selvhjelpsbøker - de er like dype og kloke som en middels ukebladartikkel.)

Jeg synes det er veldig tabloid å trashe alt av såkalte selvhjelpsbøker og "egodyrkelse". For min del har slik type informasjon bidratt til å bevisstgjøre meg egne tidligere ubevisste mønstre, noe som i sin tur har gjort at jeg har kvittet meg med en del issues som har stått i veien for å virkelig kunne flytte fokus vekk fra meg&mitt og ut i verden og virkelig se folk rundt meg.

Man er gjerne ikke enten en egodyrker eller altruistisk. Ideelt sett tar man seg bryet med å fokusere nok på seg selv til å klare å leve bevisst og balansert - og med det fungere veldig mye bedre for omvererdenen også.

Nextlife sa for 10år siden:

Ja, jeg uttaler meg utelukkende på grunnlag av anmeldelser og kommentarer av boka, så det kan godt være at den har noe for seg for noen.
Jeg er litt preget av at jeg synes det er så mye greier man skal og bør for å bli bedre til ett eller annet om dagen, livet er liksom blitt et prosjekt man skal bli fortalt hvordan skal gjøres fra fødsel til død.

Pebbles sa for 10år siden:

DET er jeg enig med deg i. Andres og samfunnets "burder" kan ta seg en bolle.

Maverick sa for 10år siden:

Er ingen her som har sagt noe annet.

Pebbles sa for 10år siden:

Jeg tror jeg er synsk, for jeg tenkte at akkurat du kom til å skrive dette. :humre:

Mulig det, Maverick. Det er sikkert ikke noen som har sagt akkurat dette, ordrett og sånn - men flere har nevnt selvhjelpsbøker i negative ordelag og Nextlife nevner egokultur - og da er det vel sånn rimelig greit og innafor at jeg deler mine betraktninger rundt dette, er det ikke?

m^2 sa for 10år siden:

Men det er forskjell på optimalt og perfeksjonistisk vel? :gruble:
For meg er det ingen selvfølge at de to er ensbetydende.

Men uansett, jeg anser at jeg har et så optimalt liv som jeg vil og kan ha, og er fornøyd med det, så jeg trenger ikke den boka :gladspøkels:

Men så har jeg også jobbet en god del med tankemønstre ift f.eks hva man egentlig må, bør og til slutt ender opp med, eller skyldfølelse og pliktfølelse og slikt, og hvordan gjøre det beste utav det man har, og hva er egentlig Målet, og kan man ikke være glad uansett, etter litt mer "motvind" enn jeg egentlig setter pris på.

Men jeg ser absolutt at dette kan ha noe for seg altså, for å sette litt fokus på hvordan man har det og hvordan man egentlig tar det (eller omvendt) :nemlig:

Harriet Vane sa for 10år siden:

Stor forskjell på optimalt og perfeksjonistisk, definitivt.

Jeg ser ingenting galt med å ønske å ha et godt liv som man vil ha mest mulig ut av.

Alfa sa for 10år siden:

:nemlig:

Det er viktig å skilje mellom å jobbe mot eigne mål og å jobbe mot andre sine mål.

Poenget med det å prøve det "ekstreme" i ei periode er jo at ein samstundes får prøvd ut om ein er villig til å yte det som trengs for å komme dit ein (trur ein) vil, og at ein dermed får rydda litt i forholdet mellom mål og innsats på ulike felt.

Tussa sa for 10år siden:

Artikkel om perfeksjonismen i Hegnar.

www.hegnar.no/kvinner/artikkel503856.ece

Harriet Vane sa for 10år siden:

Det var gresselig trist lesning, Tussa, og overhodet ikke det jeg tenker på.

Tussa sa for 10år siden:

Nemlig. Og det er vel ikkje dette EBL heller snakke om. Men som tråden her har nevnt så er det mange kanalar vi blir utsatt for hylet om perfeksjonisme. Og for dei som går i denne mentale fella er det ok lesning.

Cumulus sa for 10år siden:

Kan jeg som syk ha utbytte av den? Jeg kan ikke trene hver dag, men må la kroppen bestemme når den klarer det. Jeg kan ikke stå opp for tidlig heller, av samme grunn. Jeg spiser ikke sukker, svin, hvete og gjær. Hva annet kan man trene på?

Sol sa for 10år siden:

Ja, Cumulus, du kan ha masse utbytte av å lese den. Jeg vil anbefale å lese den for å forstå hvorfor. :knegg: