Vi har to conurer, TARDIS og Legolas, og de er biologiske søsken, tvillinger-ish, fra samme kull med egg, de er nå fem måneder gamle, født i romjulen, og er foreldrematet, men har blitt ganske så tamme etterhvert. Kommer ikke på kommando enda, men de kommer når de vil.
De er egentlig kliss like, men vi ser forskjell siden TARDIS har ring, men Legolas ikke rakk å få ring på seg fordi han var litt pjusk i starten, og så har Legolas en rød fjær på brystet inni alt det grønne. Nesten som om han har hjertet utenpå kroppen.
I skrivende stund har jeg tre plaster på fingrene :knegg:
Så flotte! Vi har ikke men vurderte det når vi var i USA. Der var det en kjempeflott fuglebutikk som også fødte opp fugler. De som jobbet der var utrolig entusiastiske og engasjerte og de jobbet masse med fuglene for å få de håndtamme.
Historien var, jeg fikk en undulat og en nymfe av en venninne som skulle gi de vekk. Det var starten på fuglegalskapen her i huset. Så kjøpte vi en liten albinoundulat som skulle holde undulaten med selskap, og det gikk jo fint.
Helt til nymfeparakitten vår, lille gode Mulle, døde brått.
Her er Rango (blå) og Ronja, og Mulle.
(oppdretteren som solgte oss conurene tok undulatene våre til seg, for hun var på jakt etter undulater til avl, og siden de ikke var noe særlig tamme, så kom de ikke til å sørge over mangelen på menneskekontakt heller regner vi med)
