Kjøpte hus for en stund siden, og det kryr av maur her.De bor i bakken.
Har prøvd forskjellige råd, tips og vink, men de blir hvertfall ikke borte.KOm hjem fra jobb her om dagen, og det myldret av maur inne, på gulv, bord og sofa.
Da måtte jeg kjøpe gift og legge ut foran dørene, har tidligere prøvd med kanel og gjær, men det virker ikke i lengden.
Hvis det er sånne små sukkermaur så har det hjulpet veldig her med sånne grønne bokser med gift inni. Man knekker av forseglingene og setter boksen der de kommer inn. Det er også mer barnevennlig enn løs gift, selv om det er vel ikke noe for barn å holde på med det heller. Vi kjøpte boksene på Plantasjen.
Vi kjøpte en bolig hvor maurene veltet ut av vegger, bak lister og gjennom sprekker. Det var helt pyton. Vi fant ut at de stortrivdes under hellene utenfor huset. Da vi fjernet hellene og byttet sanden med steinmel (bygget terrasse oppå), forsvant de. Det er vel bortimot fire år siden, og vi har ikke sett en eneste maur inne siden.
Oi, vi har steinheller rett utenfor verandadøren..
Men vi har små "tuer" i bakken over alt i hele hagen. Har gått med spade, gravd opp og helt nedi maurgift, men det ser ut som om de bare flytter seg 10-15 cm lengre bort og bare fortsetter å bo der.
Da vi bodde i sokkelleilighet for noen år siden fikk vi maur innvasjon.
Det måtte komme et firma og sprøyte. "Sprøytemannen" fortalte det at maurene trivdes veldig i isoporplater som hus ofte er bygget på. Der bor de og kommer opp og inn i huset når de finner det for godt.
Det er noe skikkelig dritt, men vi ble kvitt de ihvertfall.
De boksene Maximillia nevner er helt geniale! Vi var veldig plaget av sukkermaur som kom inn, helt til jeg putta en boks under sofaen i stua og en boks under oppvaskmaskina på kjøkkenet - altså slik at gutta ikke kommer til dem, selv om det ikke skal la seg gjøre at ungene får noe ut av dem.
En ukes tid etter har vi knapt en maur inne. :lykkelig:
Du kan jo prøve å snakke til de, ja, be de om å være så snille å dra sin kos liksom....:nemlig:
Neida...Tull på meg. :flau:
Det er bare det at jeg tilfeldigvis så en av de første episodene av "Six feet under" i går kveld. Hun vegetardama som Nate fikk barn med, lå faktisk på alle fire og forsøkte å snakke maurene som innvaderte huset hennes, til fornuft. Hun ba de pent om å dra. :knegg:
Jeg husker i min barndom at vi var på hytta. Min mor tok ei diger maurtur i en sekk, rodde ut med båten og hev dem på vannet. I dagene etter kom de svømmende tilbake, klamrende til deler av tua. En måned etterpå var tua nesten like stor igjen.
:hehehe: Det forundrar meg ikkje, for å seie det sånn! Etter 10 års kamp mot alle maurtuene i hagen (under heller, mosedottar, i blomsterbed....) er eg storleg imponert over overlevelsesevna dei viser. Utan at eg har tenkt å gje meg av den grunn!
Plaget med maur her også.
Vi ringte et firma for å bli kvitt de.
De sprayer gift langs grunnmuren + at det legges ut gift inne som de tar med seg til tua. Dette har fungert godt hos oss. Det myldret her, men nå er det redusert til noen få. Det er ca 8 uker siden de var og sprayet første gang og de var her igjen denne uka. :ja:
Jeg må bare presisere at de boksene vi brukte fungerte fint på en mindre mengde maur som kom spaserende inn utenfra... Jeg vet jo ikke om det er nok til å utrydde en stor koloni. Lykke til, ihvertfall. :)
Det beste er å skaffe seg hytte et sted hvor mauren er litt mer sjelden. Det storkoser vi oss med. Så vi flyttet like gjerne til hytta for et år og skal snart tilbake til bylivet igjen.
:) Stakkars oss
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.