:sparke: Vi skal ikke ha hund. Neida. Men OM vi skulle, hva skulle vi hatt?
Spec:
Ikke for stor.
Ikke røyte.
Morsom, ikke pinglete.
Tåle å gå en ordentlig tur, men ikke være en hund som krever en lang skogstur hver dag.
Jeg liker veldig godt dachser og kule cocker spanieler, Hiawata liker Chihuahuaer ( :what: )!
Jeg ha vokst opp med fuglehunder og gjeterhunder. Jeg vet veldig godt begrensningene våre, og hva vi kan tilby. OM vi skulle ha en hund, noe vi ikke skal, så måtte den vært morsom, tøff, tåle å være alene om dagen, tåle andre hunder (som den er nødt til å være på ferie med når vi reiser ut i verden), ikke røyte (masse), ikke kreve enormt pellsstell, ikke lukte og ikke se teit ut. Det må være en byhund. Det skulle vært en bruks- og selskapshund, aldri på utstilling.
Egentlig kunne jeg tenkt meg en omplasseringshund, men det er ofte store hunder, kamphunder, eller de liker ikke barn. Ikke at det betyr noe, siden vi ikke skal ha hund. :niks:
Bullteriere ser ut som marsipangriser! Jeg liker de godt, men de er litt for store og tunge for oss. Og jeg tror jeg vil at de skal ha litt mer hår. Whippet er for tynn. Er ikke schnausere store?
Portugisisk vannhund er jo stor og krever mye pelsstell.
Cocker spaniel røyter mye.
Schnauzere er i tre størrelser. Det er også pudler. Fire, faktisk. Men jeg tør aldri nevne puddel, for det florerer av fordommer. Jeg kan sende bilde av vår nedklippede puddel. Den ser ut som en retriever, som safran sier. Den røyter ikke og lukter ikke.
Men jeg synes ingen hunder bør være alene 8 timer hver dag.
Jeg har kjent en veldig kul kongepuddel, men det er altfor stort for oss. Minipudlene jeg har kjent har ikke vært særlig kule, men det er kanskje fordi de er eid av gamle, nevrotiske damer. Jeg tror ikke jeg vil ha noe så lite som en minipuddel.
Jeg vet ikke helt hva du sikter til med mini, men det finnes toy, dverg og mellom utenom stor. Den eneste forskjellen på dem er størrelsen, så det at du har kjent kul storpuddel og ikke kul mindre puddel er helt tilfeldig. Og en hund bøorcslltid hva du gjør den til.
Ingenting er jo høyere enn en dachs. :knegg: Jeg vet selvfølgelig veldig godt at en hund er hva man gjør den til (som sagt, jeg ha vokst opp med fire hunder), hvertfall til en viss grad, men det er ikke til å komme fra at man har visse favoritter, rasevise, og det er selvsagt farget at hva slags hunder man har kjent før, og hva slags personlighet de har.
Utover favorittene mine, som jeg har nevnt, er jeg ute etter kjennskap til raser som kan passe en byfamilie som ønsker en hund med lite fuzz, som ikke tar superstor plass, hvor rasen ikke er kjent for å være nevrotisk, være barnevennlig, må tåle å gå tur (altså ikke en mops eller eller en bulldog), men ikke blir rastløsom man ikke kommer seg ut på en tremilstur med apportering hver dag. I teorien.
Også vil jeg (ikke) ha en rase som det har blitt avlet fram problemer på, på grunn av estetikk. Ikke øreprobler, øyeproblemer, pusteproblemer og so on.
Ja, pudler kan liksom gjøres både intelligente og fjollete utseendemessig, alt etter hva man foretrekker. :knegg: Hvis man har mye tid mellom hendene, kan man forsøke seg på noe slikt som dette:
Men om man er så uheldig at man får hund likevel kan jeg anbefale Havaneser: røyter ikke, allergivennlig. Liker turer, men trenger ikke lange om man ikke vil. Godt lynne, sies å være smarte og lettrent. Jeg er glad i skilsmissehunden min selv om jeg hatet den intenst i begynnelsen. :maleficent:
:digger: Den brukte jeg for å finne frem til min hund på nå 6 måneder. Hun er en Irsk Terrier, og den perfekte hunden for meg og min familie. Hun har for øvrig alt det som du beskriver, i tillegg til at hun ikke er så bjeffete.
Litt av grunnen til at jeg også tenker på hund er fordi jeg tror Hiawata ville hatt glede av det. Han er en litt forsiktig fyr som egentlig har vært litt redd dyr, men han har blitt rørende glad i sin onkels hund. Det er ekstremt rørende å se på forholdet dem i mellom. Han er jo enebarn og en hund kunne vært koselig. Vi som familie har også fått en hel annen livstil enn før, med mer friluftsliv. Nå er Hiawata ferdig med SFO, og det kunne vært hyggelig å komme hjem til en hund.
Og før dere sier noe: hunden hadde selvsagt vært vår, ikke barnets, og vi hadde tatt ansvar for dens ve og vel.
Her er vår pomeranian:) tøff som fy, er med på joggeturer/fjellturer uten problemer, krever litt pelsstell, men ikke mye:) Og knøttliten! Er nå 2.5 år og 1.3kg tror jeg,
Hjerteknuseren som valp:)
Ville ha anbefalt Dvergschnauzer (har en selv) eller Havaneser. Skal man ha schnauzer og ikke vil gå for Riesen, så ville jeg ha valgt dverg. Størst og minst er veldig lik i lynne og oppførsel, mellom kan ofte være mer stri og litt dårlig humør. Havaneserene er jo nydelig både av utseende og lynne. Jeg kjenner en god del som har denne rasen. Men ingenting slår dvergschnauzer :hjerter: Liten kropp som tror den er stor, selskapssyk, sosial og bittelitt sta :D
Ja, det er vel ikke til å komme bort i fra at det er større sjans for det med en schnauser, enn en havaneser. Vi kjenner noen utrolig kule bulldoger, men det er uaktuelt. De kan jo ikke være med på tur og har det vondt. :trist:
Dachs er verken kul eller morsom, bare slitsom. :sparke: Dessuten røyter de, masse.
Men unger elsker de da, av en eller annen grunn jeg ikke skjønner.
Vi passer en mange uker hvert år, men det er aldri en rase jeg selv ville valgt.
Jeg tenker dere (ikke) skulle hatt en slags terrier, hvis dere (ikke) gidder legge godt arbeid i den når den er valp. Eller (ikke) puddel.
Dachs :elsker: Dyret mitt er verdens roligste og kuleste dachs. Han liker å pynte senga si med sure sokker, er lettrent og har bare utestemme så det er godt han er stille inne.
Cavalier King Charles Spaniel røyter altså. Fuglehunder har en tendes til å bjeffe endel og det er vel slitsomt.
Dacs er veldig strie og må ha en som den forholder seg til, har jeg skjønt. De skal vel nappes. Det hadde jeg aldri klart, tror jeg. auu.
Portgisisk vannhund blir jo ganske stor/høy. Men den røyter ikke da.
Vi har En Tibetansk hund. På størrelse med Bichon Frisee/Havanis.
Veier 6 kg og slipper ikke et hår. Absolutt ingen røyting. Heldigvis.
Han er ufattelig snill og barna på skolen digger han. Svært barnevennlig. Og han ser jo ut som en liten bamse/valp hele livet.
Han er utrolig lettlært. Svært rolig og bjeffer aldri.
Trro det ligger til rasen for en jeg jobbet sammen med tidligere hadde sånn og den var med på jobben og lå helt rolig på plassen sin. Det er også en i nabolaget her og den er like rolig.
Den er ikke noe pen med lang pels som du ser når du søker den opp. Vi klipper vår og holder den kort.
Det er jo litt pelsstell og han må/bør klippes hver 4.måned. Min har veldig myk pels så det tover seg ikke så mye, mest ved ørene og ved båndet og noe oppå potene men det klipper jeg bort. Gikk til hundefrisør de første 2 årene men har kjøpt klipper og klipper selv nå.
Haha, min lille tass spiser 70g tørrfòr pr dag så det tipper ikke akkurat matbudsjettet vårt. :p Men om du velger en sjefer så....
Vi kjøper kun for i Dyrebutikk. Blir rundt 350,- for 3 måneder sånn ca.
Pluss litt go`biter. Og boksemat innimellom.
De må jo forsikres. Hundeforsikring. Vi betaler litt under 700,- i måneden for han.
Årlig legesjekk. Han var akkurat hos dyrlegen med full sjekk og da ble klørne klippet og napping av hår i ører, pluss tannsjekk + sprøyte og da betalte jeg rett under 1000,-
700 pr mnd?! :sjokk: Vi har betalt en eller annen plass mellom 350-450 pr mnd. Husker ikke helt, vi droppet livsforsikringen for et par år siden og nå har vi ikke fornyet forsikringen (gammel hund).
Dvergschnauzer tror jeg du (ikke) må ha. :hjerter:
Da tror jeg at jeg også må melde meg på en playdate. Har hatt flere Riesen og schnauzere er fantastiske hunder.
Har hatt tre stykker, en av de bjeffet litt for mye, de to andre så og si ingenting. De har et høyt vokterinstinkt, og er nok kjent for litt bjeffing ja.
Vår "prater" til gjester når vi får besøk og bjeffer til når det ringer på døra. Vi kan takke oss selv, vi gjorde ikke god nok innsats da han startet med det.
Jeg tenker at det du (ikke) skal ha er en kortklipt cavalier.
Den har cavalierens gode egenskaper, men er i tillegg en søt og morsom hund.
Lite pelsstell, utover å klippe 2-3 ganger i året. Og cavalieren er en stor hund, i liten innpakning og du kan forme den til å bli det du vil ha selv. Vår er en hund som elsker tur, sykling, skigåing og sofakos. Jeg har knapt hørt han bjeffe, og han elsker alle.
Nyklipt, og den hvite skyggen til venstre er halen :lol:
Så lenge man klipper dem, ser de ut som settervalper hele livet :hjerter:
Akkurat dette er grunnen til at vi kjøpte oss hund!
Og vesla har det så godt med henne. De er beste venner, noen som møter vesla når hun kommer hjem fra skolen. Samtidig som vesla har vokst seg litt tøffere i løpet av de 6 mnd fra vi fikk henne hjem. De øver sammen, leker sammen, koser seg sammen og har en helt spesiell kemi. :hjerter:
Vi har en Bolonka, liten rase med fantastisk lynne og smart er hun. Røyter ikke og er allergivennlig.
Hunder kan også oppdras. Det er viktig å tidlig (som i ung alder på valpen) å slå ned på bjeffing hvis man ønsker en hund som ikke bjeffer. All bjeffing blir man ikke kvitt, men å bjeffe på naboen i trappa kan man unngå.
Ja, beagle er fine! De er litt sånne no fuzz, utseendemessig.
Høvdingen nekter for at vi skal ha hund, til tross for at han har vokst opp med en schnauzer. Og han har gode argumenter, altså. Men rett etterpå foreslo han Jack Russel. :knegg:
Pappa har dvergSchnauzer og det er en kjempeflott hund. Den bjeffer veldig lite (men de har nok jobbet med det). Vi har hatt Havanais og det var en flott hund. Nå har vi (Russkaya Tsvetnaya) Bolonka og er ekstremt fornøyd med ham. Ingen av disse tre røyter, men alle må kappes/klippes 2-4 ganger per år. Alle klarer mye mosjon eller litt mindre. Dere får gjerne komme og hilse på vår hund, men den vi har er liten for rasen, han veier under 3 kg. Hvor stor hund ønsker dere, sånn ca i cm?
En eller annen terrier (som schnauzeren) tror jeg også kan være greit, men de kan være litt striere i humøret og krever til tider en fast hånd i oppdragelsen (har jeg skjønt)
Første perioden med valp og flere hundekurs er intens, men morsom. Det tar ganske lang tid før du kan la dem være hjemme alene hele dagen (dette vet jo du som har hatt hund, men det er lett å fortrenge). Herremannen, som også er enebarn (eller storebrødrene hans bor ikke hjemme lenger) og hunden vår har et veldig veldig tett bånd. Masse kjærlighet, selskap og kos. Herremannen var med på hundekursene.
De er deilige og festlige, men røyter vel mye? Venninna mi har en sånn, og den røyter så mye at jeg har aldri sett på maken. Og de hårene går ikke av i vaskemaskinen, engang! Og så snorker og sikler de, myye. Om det ikke er stor forskjell på dem da, jeg har har ikke så mye erfaring med hunder i det hele tatt.
Du kan si mye om svigermor, men hun hadde verdens kuleste Felix. Han var dvergschnauzer, luktet ikke, bjeffet ikke - men var seff altfor tykk og bortskjemt.
Jeg testet ut en sånn egenskapsavkryssing på Canis.no der man kan velge rase. Jeg hadde samme kriterier som deg. Blid, ikkerøytende, ikke ekstremt turkrevende, men takler og liker tur, barnevennlig og lett å trene. Ikke for stor, ikke veskehund. Ikke ihjelavlet.
Det ble svensk-dansk gårdshund.
Slår et slag for omplassering, jeg. Det er så mange gode søtnoser som trenger en godt, nytt, trygt hjem :hjerter: Liker du FOD gården på FB, Tallulah? Der dukker det så mange nydelig hunder til omplassering opp, og flere av de jeg har sett kan godt gå sammen med barn. De vil uansett ikke risikere å gi det til noen som må gi den tilbake. De er strenge på at man fyller kriteriene.
Det er ikke ofte det er små eller mellomstore hunder der. Det er mye store hunder, og hunder som har hatt det ganske fælt. Det krever noe helt annet enn vi kan tilby, rett og slett. :nikker:
Jeg har liten hund som bør omplasseres, men han passer ikke kriteriene dine. Røyter en god del, gneldrer fælt og så tror jeg ikke han ville trives i en bygård, sjøl om han er rolig inne og fint kan ligge og sove hele dagen. Sheltie, for øvrig.
Mellompuddel, ville jeg ha valgt. Kjent for å være sunne, og veldig ok å omgås. (Altså, strengt tatt vil jeg som vanlig anbefale hund med fjernkontroll og batteri, men folk får for all del gjøre sine egne feil. :knegg:)
Beagle ville jeg nå ikke ha hatt, og i alle fall ikke i by. De er jo små okser, og trenger en god del mosjon for å ha det bra.
Agria satt opp forsikringssummen det siste året og endret prissystemet. Der må man nå velge dekning og størrelse på egenandel (både den faste og bevegelige). Bedre dekning, høyere pris. I tillegg er min snart 10 år (og derfor har vi nå droppet videre forsikring), det ble såpass dyrt at det skal store utgifter til før det lønner seg. Da han var yngre og systemet til Agria var anderledes tror jeg vi betalte 1500-2000 i året for selve veterinærforsikringen. Husker ikke hva livsforsikringen kostet.
Pr i dag er det ingen av hundene på FOD-gården som passer for oss. Enten er de ikke vant til å være alene, liker ikke barn, eller de er digre. Masse schäfere der. Det er nok endel hunder som har blitt eid av narkomane også. Men om det skulle dukke opp noe der, ville det selvsagt bli prioritert.
Har sjekket litt på Finn også, men der er det mye rart, virker det som. Veldig dårlige omtaler av hundene, og relativt dyrt, selv for eldre gatemikser.
En i familien har to Parson Russel. De er veldig godt oppdratt og to utrolig kjekke hunder! Passe store, lærevillige og intelligente.
Mellomsøster var livredd hunder etter noen utrivelige opplevelser med naboens Bichon Frise, men etter å ha vært sammen disse to fantastiske terrierne er hun ikke redd hunder lenger. :)
Vi stiller selvfølgelig som hundepassere når som helst, forresten! :jupp: Så det er bare å fortsette å planlegge ferier uten å måtte styre med hundehotell.
Jeg er helt overbevist om at Hiawatha kommer til å elske å ha en hundekompis, og ikke minst at det er en heldig hund som får Hiawatha som bestevenn. :hjerter:
Du har jo allerede funnet ut hvilken hund du (ikke) skal ha! Da jeg var 8 fikk vi en dachs og hun var verdens fineste hund, kul og kosete og tøffeste hunden i gata, på avstand i alle fall.... Anbefaler dachser, de røyter, men det er det verdt.
Vi skal få låne en hund noen helger i ny og ne utover høsten, kanskje det gjør at Høvdingen blir mer vennlig innstilt (eller at idéen blekner hos meg. :knegg: ).
Nå må jeg lese mer om dachser, schnauzere og pudler.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
