Jeg kjenner at jeg blir litt snerpete i disse dager. Hvor mye av (leggene og) lårene til folk skal man trenge å forholde seg til på jobb? Et par av mennene på kontoret går i shorts som rekker til midt på låret. Ingen av kvinnene går i noe som er tilnærmelsesvis så kort med bare ben under.
Jeg blir frustrert av meg selv både fordi jeg tenker tanker som at det er mer ok for de med bra utseende enn for de som ikke ser så bra ut, hvilket naturligvis er en absurd tanke, og fordi jeg synes det er mer ok for de som jobber i hallen ("arbeidsgutta") enn for de som er på kontoret. De i hallen har forøvrig stort sett arbeidsshort som rekker til knærne og det er jo "mer anstendig". Men et par her inne på kontoret har virkelig shorts som er like korte som et kort miniskjørt som jeg aldri ville gått med uten en heldekkende strømpebukse under (på jobb).
Snerpete? Jeg vet ikke. Jeg har bare ikke lyst til å måtte forholde meg til hverken flotte eller mindre flotte nakne mannelår på jobb. Edit: eller kvinnelår
Hva synes dere andre - er det greit for deg og er det askeptabelt på jobben din å vise frem halve lårlengden naken, kvinner eller menn?
Det kommer an på jobben, tenker jeg.
Jeg reagerer ikke på om barnehageansatte går i shorts så lenge den ikke er av den kort-korte typen, men som lærer kunne jeg aldri fått meg til å gå i shorts på jobb. Jeg kan gå i miniskjørt til midt på lårene med tett strømpebukse under, men ikke bare lår. Til vanlig synes jeg at rett over kneet er OK, men for mye lår og kløft passer seg ikke alle steder.
Mine mannlige kollegaer går i jeansshorts til rett over kneet, men ikke vise-baller-shorts.
Hadde jeg hatt bra bein, så hadde jeg gått med shorts hele tiden. Bortsett ved kundebesøk og mer formelle settinger.
Nå er min sommeroutfit maxikjoler.
Jeg er så snerpete at jeg synes samme regler for tildekking gjelder for menn som for kvinner. Jeg ønsker ikke å se mer av mannebein eller -mage enn av kvinnebein eller kvinnemage, og jeg blir småsur av menn som sprader rundt offentlig i kort shorts og/eller med bar overkropp.
Synes det er helt greit med shorts og skjørt som ihvertfall dekker til nedpå lårene, men ville nok hevet øyebrynene dersom shorts eller miniskjørt knapt dekket rompa. Jeg jobber på kontor, men med minimalt med kundebesøk inne i lokalene, dog samarbeidspartnere etc er på besøk, så en viss stil må man ha.
Ja, sånn circa, men jeg hever ikke øyebrynet hvis turister en varm sommerdag har svinget fra brygga oppom byen i shorts og bikini for å kjøpe seg en is.
Jeg er velsignet lite snerpete og ville aldri lagt merke til om noen hadde synlige lår. Og så HATER jeg at vi har klesregler på en jobb der de fleste bare sitter på kontoret likevel. Her er det egentlig ikke lov med shorts eller korte skjørt, men det er ikke så mange som bryr seg heldigvis. De som skal treffe kunder er da virkelig oppegående nok til å kle seg anstendig. Og det finnes ingen reell sanksjonsmulighet heller.
(Grunnen til at shorts (og sandaler/åpne sko) ble svartelistet var at "vi skal ikke se ut som vi skal på stranda når vi skal på jobb". Som om jeg bruker de fine, høyhælte skinnsandalene mine på stranda. :himle: )
OK. Jeg ser at det kan være lokale variasjoner på slikt. Det viktigste er jo at man er sikker på at man har skjønt de lokale kodene og forholder seg til dem. (Ikke gå i bikini på spansk kjøpesenter eller slike andre sjarmerende skandinaviske tradisjoner, for eksempel …)
Jeg bor også i en sånn by, og har enkelte ganger sett folk i bikini i matbutikken. Og massevis av menn i bar overkropp både her og der. Det syns jeg ikke er noe særlig. Ellers så syns jeg det skal mye til før shorts eller skjørt er problematisk, med mindre man har en jobb med spesielle krav til antrekk/kundekontakt/whatever.
Om sommeren går jeg ofte i skjørt og kjoler som går sånn kanskje 10 cm over kneet, bare bein, og det gjorde jeg på jobb også. Har ikke tenkt på at det kunne være støtende.
På min jobb tenker eg at knekort er kort nok. Ikkje at eg har sett nokon med noko kortere enn capri her. Det er mykje kunder og potensielle kunder som surrer rundt kontordørene mine, så det er ein stilletiande avtale at ein kler seg med tanke på at ein aldri veit kven ein snubler over.
Jeg har vokst opp med foreldre som begge kommer fra sånne steder, og ble oppdratt med strengt påbud om temmelig dekkende påkledning på offentlig sted om sommeren, og da spesielt på ferie i disse områdene. Ellers kunne man bli tatt for å være badegjest. :skremt:
ikke her heller, bortsett fra en som har shorts fra 1. mai til 31. august av prinsipp (dog bunad ved bestemte tilfeller i mai, og antakelig dress i evt bryllup) Men det er knelengde på dem, så vi plages ikke av lår, og bare kommenterer litt når det er sånn rundt 5 grader at.... vel.... det er ikke bare kalenderen som betyr noe...
Jeg synes korte shorts eller miniskjørt eller magetopp eller bar overkropp ser teit ut på jobb. Jeg blir ikke støtt og snerpesnurper ikke, men synes bare det ser lite faglig/profesjonellt ut.
Jeg jobber i barnehage og går ikke på jobb i noe kortere enn knebukser og t-skjorte. Er man på jobb så er man på jobb. Man skal kunne møte de som er naturlig å møte i jobben uten å komme i ukomfortable situasjoner. Barnehageansatte i korte shortser og bikini synes jeg Ikke passer seg. Er ikke alle som er enig med meg desverre. Synes en viss påkledning burde gjelde alle yrker. Noe kortere enn kne kan nok passe noen steder men kommer ikke på noe akkurat nå.
I barnehage syns jeg kortere shorts enn til kneet er helt innafor. Ikke superkorte, men midt på låret må da være nok? ER det shorts hvis de går til kneet? Knelange bukser bruker jeg ikke.
Mange av mine mannlige kollegaer har gått i shorts til ca kneet nå på slutten av skoleåret. Det funker for meg. Men jeg har et par snasne kvinnlige kollegaer som kanskje kunne tatt på seg litt lengre skjørt. Om ikke annet for elevene sin skyld.
Helt kort shorts/skjørt synes jeg ikke man bør gå med på jobb. Selvsagt kommer det an på type jobb. Ikke alle jobber hvor det passer seg å gå i shorts i det hele tatt tenker jeg.
Finnes ikke snerpete og blir overhode ikke støtt av å se hud. Men så har jeg aldri jobbet noe sted hvor folk kler seg uanstendig heller.
Har forøvrig en mor som får hetta av utringningen om jeg har det. kløft er visst fy. Jeg må innrømme at jeg gir beng i det siden jeg hater topper med rund hals.
Jeg kommer også fra en sånn by og er enig i at det ikke er noe særlig med bikini og bar overkropp i butikker.
Jeg synes det er helt ok på brygga, men synes man kan hive på seg litt mer om man skal vandre på byen eller gå på kafé eller i butikker.
Jeg jobbet med banktjenester i den lille byen en gang for mange mange år siden og det hendte en gang i blant at menn kom inn kun iført badebukse og slippers. Det synes jeg de andre som stod i kø skulle vært spart for.
Jeg er visst også lite snerpete. Jeg kan styre meg for shortser som såvidt dekker rumpeballene, og også for bare mager (mest fordi jeg blir misunnelig), men ellers kan folk gjøre som de vil. Jeg tror aldri jeg har sett en mann med shorts her jeg jobber. :gruble: Damene går med shorts, da. Og skjørt, sikkert med bare ben. Vi har ikke kleskode utover "bruk sunn fornuft". De som møter kunder går i dress/pent antrekk. Det greier de fleste å finne ut av helt på egenhånd.
Jeg liker ikke bare mager, nettinghelsetrøyer på menn og så korte shorts at rumpeballene synes. Men jeg kan fint vise litt lår, og gjør heller ingenting av at andre gjør det. I dag f.eks har jeg en vid, luftig olakjole som rekker til midt på låret omtrent, bare ben, og med en cardigan til. Jeg kunne hatt en tights under selvsagt, men da føler jeg meg mye mer "stuttjukk" og slik som i dag så er det rent for varmt. Det er fullsommer og jeg kan ikke forstå hvorfor det ikke skulle være greit å kle seg sommerlig? Jeg jobber mye på kontor i et team på 10 ansatte hvor vi alle er veldig tette og gode venner, så her er det stor takhøyde og mye shorts, kjoler og sandaler i sommerhalvåret og ingen kleskodex overhode. Det eneste vi prøver å unngå er veldig røde plagg og/eller logoer mm. med dødningehoder, våpen etc.
Bikini i butikk eller på restaurant er jo helt :skremt:!
Men seriøst, shorts til knærne? Er det noen damer under 70 som går med det? Jeg får assosiasjoner til sånne halvlange bukser som oldemødre (nei, ikke bestemødre) går med.
Da hadde jeg heller valgt langbukser, selv om det ble for varmt, eller et skjørt som gikk til knærne og oppfylte tekkelighetskravene. Jeg har virkelig aldri tenkt på at LÅRENE er noe en ikke må vise noe som helst av om sommeren.
Enig med Filifjonka. Jeg trodde jeg var anstendig nok, har ikke slått meg at folk kan bli støtt. Altså, det handler jo om tid og sted, men når det er 28 varmegrader og man kun ser kollegaer, så har jeg ikke tenkt over at de blir støtt av lårenen mine. Men jeg går ikke med kort skjørt og kløft samtidig altså. Ikke med bar mage heller.
Ikke jeg heller. Men kun litt av lårene er jeg overrasket over at noen kan snerpe over. Kløft trives jeg virkelig ikke med, og syns fort det kan bli litt too much på andre også.
Det tenker jeg og, dvs. jeg har aldri tenkt at litt lår og hud er så støtende. Jeg går enten i shorts som gjerne rekker midt på låret (og av og til også kortere, men da hjemme/på fritiden), eller jeg bruker en helt vanlig bukse som jeg på varme dager evt. bretter opp et par ganger så den rekker litt opp på leggen.
Veldig uvant for meg å tenke anstendighet i forhold til jobb, alle her er dydig kledd - ikke noe pålegg, vi bare er slik. Litt trauste og så stoler vi rimelig lite på været - tror endelig jeg har blitt inkorporert trønder! (Godt vær? Ja, DET blir ikke å vare, her gjelder det å komme seg ut!) Var litt mer spenstig tidligere, men da var det mer skjørt på menn som var issuet (de var rimelig lange, så det var ikke anstendigheten som var temaet).
Tror ikke det vil være shortslengden i seg selv jeg ville ha reagert på? Resten av klærne, hvilken jobb man hadde, hvor varmt det var, stofftype, vidde etc er faktorer som ville ha spilt en rolle for hvordan jeg hadde vurdert klærne.
Men akkurat det viser jo at folk er forskjellige, og at det den ene synes er "too much" ikke er det for den andre. Og omvendt. Noe synes halve manne- eller kvinnelår er for mye, noen synes kløft er for mye. Skal man ta hensyn til alle eller ingen eller bare noen?
Ja, som i helt røde gensere, t-shirts osv. Det er en farge som ikke nødvendigvis symboliserer noe positivt. Jobber innen psykiatri, og etter at kolleger flere ganger ha fått tilsnakk pga. plagg i den fargen av pasienter opp gjennom, har vi besluttet at det er en farge vi forsøker å unngå i jobbsammenheng.
Vi har problemer med ventilasjonsanlegget på jobb og det har vært godt over 30 grader mange dager i flere uker nå (bygget har glasstak, så det blir som et drivhus og uten fungerende ventilasjon blir det ekstremt varmt). Jeg kjenner at alle hemninger har måttet fare nå. Så jeg har til og med sittet i singlet på jobb. Og da er det lite jeg tenker på med kollegenes påkledning også.
Vi får ventilasjon i disse dager, kanskje ser jeg annerledes på saken når det er mulig å kle seg mer anstendig.
Jeg syns vel folk må vurdere det selv, og at vi ikke trenger så mye tildekkingskrav. Selv om jeg ikke digger så veldig å se andres kløft, så er det ikke på det nivået at jeg må tas hensyn til. :knegg:
BAR MAGE på jobb? Seriøst? Det er vel ingen som går med det? Jeg hadde gått rett i bakken av overraskelse dersom jeg hadde møtt på et voksent menneske i en jobbsituasjon som valgte å gå med bar mage. Det samme gjelder for helsetrøye eller bar overkropp på mannfolk.
Ellers så syns jeg som hovedregel at skjørt og shorts (på jobb, uavhengig av yrke og kjønn) ikke bør være kortere enn 10 cm opp på låret. Kløft på jobb er generelt litt tækky.
Men: det går ann å vise litt kløft hvis skjørtet ikke er kjempekort. Også går det ann å ha et litt kortere skjørt hvis man ikke viser hele puppestellet samtidig. Her blir det litt summen av antrekket, jobbsituasjon og hvordan man ter seg (sitter på stolen foreks) som blir avgjørende for om jeg reagerer eller ikke. Det gjelder begge kjønn, altså.
Nei, ikke sant. Min personlige verden går ikke under av et par lår eller en halv pupp liksom. :knegg:
Jeg syns generelt folk tåler ekstremt lite, og burde holde meg langt vekke fra denne typen tråder for å beholde troen på menneskehetens iboende raushet. :stikker:
Enig. :knegg:
Snerpe, hønemor og sjuske brukes ofte på samme måten.
Jeg viser ofte kløft. Jeg er rund i ansiktet og velger derfor alltid v-hals på alle plagg. Noe som resulterer i at litt kløft vises.
Når det gjelder hvor mye lår som vises, så synes jeg også nærheten til andre i jobben spiller inn. Elevene mine sitter ofte med pulten og har med stående ved siden av dem, jeg er derfom veldig nær og i lårhøyde. Dette er nok grunnen til at jeg synes det er ubehagelig å være for lårkort på jobben.
På jobb synes jeg man skal slippe å forholde seg til for mye hud- kommer jo selvfølgelig ann på jobben.
Men korte shortser med bare lår på mann/kvinne synes jeg generelt ikke har noe inn på et kontor å gjøre. De fleste bygg vil jeg tro har god ventilasjon og ikke blir så alt for varme-så da bør man kle seg etter "dresskodene" også på varme dager.
Utejobber stiller jeg meg noe annelredes, men ser heller ikke har at en kort shorts gjør "bedre nytte" i varmen enn en som går ned mor knærne.
Jeg vil bare moderere oldemoruttalelsen min, jeg ble litt revet med av det jeg oppfattet som veldig streng tildekkingspolitikk. Jeg mener selvfølgelig ikke at det er noe i veien med bukser som går til knærne, og da jeg var i byen nettopp så jeg folk i alle aldre som hadde det. For min egen del er jeg ikke glad i det, fordi det fremhever fotballeggene mine på en uheldig måte, og jeg har ikke tenkt på det som shorts. Det var egentlig bare for å hevde min rett til å vise noen centimeter med lår (så lenge jeg ikke skal besøke katolske kirker osv) at jeg tok litt hardt i. :sorry:
Nå kom jeg til å tenke på en samtale jeg hadde med en dame som er noen år eldre enn meg, mener hun nettopp har passert 50. Hun fortalte om hvordan hun som litt oppi tenårene (som jo må ha vært på starten av 80-tallet) alltid gikk toppløs på stranda. Man var jo nesten utskudd om man ikke solte seg toppløs på 80-tallet (jeg følte det hvertfall noen ganger sånn for jeg hadde komplekser for puppene mine da).
Uansett, hun hadde vært ute og vindsurfet, i bare truse/bikinitruse, og så hadde det skjedd noe med brettet, slik at hun måtte gå hjem noen kilometer langs veien, kun iført truse. Og der og da så var det helt naturlig. Jeg vet ikke alle følte et sånn (inkl meg på 80-tallet), men for noen var det faktisk den naturligste tingen. Og det er egentlig litt rart å tenke på at det var sånn for over 30 år siden.
Nei, noen hadde nok litt andre naturlighetsgrenser da også. Men jeg husker faktisk en gang at jeg så en dame som gikk ut av en flott båt i Pollen, på kveldstid i en fancy kjole som faktisk viste hele den ene puppen! Ikke noe dagligdagssyn, men det viser jo at det var andre tider på 80-tallet.
Jeg synes det er helt merkelig å si at man ønsker å slippe å forholde seg til mannelår på jobben.... folk må da få gå kledd som de vil. :confused: Så lenge det ikke er en dresskode som man må forholde seg til på jobben synes jeg det blir veldig rart å blande seg i andres klesvalg.
Det var nok ikke dagligdags med toppløse på gata eller i byen. Og hun jeg snakket med som måtte gå hjem toppløs siden hun hadde mistet/ødelagt surfebrettet sitt hadde nok ikke for vane å gå gatelangs toppløs. Men hun følte seg ikke ille til mote der hun gikk, og det hadde nok ikke kun med at hun kanskje var mer "frigjort" enn gjennomsnittet. Det var nok heller at det var en helt annen mentalitet på 80-tallet enn vi har nå. Akkurat som at det har blitt uvanlig å dusje naken i dusjen i svømmehallen.
Tja, du syns vel også at grensa går et sted, helst før naken eller toppløs vil jeg tro?
Folk har ulike bluferdighetsgrenser og det er noe med å bli eksponert for andres hud og svette, tett på, hele dagen, gjerne med felles bruk av stoler og kantine, som gjør at jeg syns det er greit at de største hudoverflatene er tildekket. Overkropp, øvre del av lår, for eksempel.
Det handler vel kanskje mer om det er flere som reagere/ tenker som HI om denne saken, kontra det at de ikke får lov til å gå sånn.
Hadde noen gått sånn på min jobb hadde jeg tenkt mitt- uten at jeg nødvendigvis hadde gjort noe med det ;)
Hos oss er jo mange uniformert, men brannkonstablene har shorts. Dog går det til knærne, og er ikke usømmelige korte. :knegg:
Som personalrådgiver ønsker jeg vel å kle meg «anstendig», og har aldri heftig utrigning eller korte skjørt/kjoler. Jeg føler meg ikke profesjonellt kledd da, og jeg representerer jo jobben eksternt også.
Bikini synes ikke jeg heller er greit, med mindre man har ungene med på stranda eller i bassenget. Men at man ikke skal kunne gå med shorts og en anstendig singlett i barnehagen, det synes jeg er litt merkelig.
Vel, jeg bestreber meg egentlig på å ikke "tenke mitt" om andre. Det er for meg en del av det å være et raust medmenneske og ikke en dømmende motstander til andre. Jeg synes det er viktig å ikke henge seg opp i og bry seg så fælt om andre. Spesielt hvordan andre kler seg og ser ut.
Eg ønske framstå profesjonell og seriøs i min jobb. Med kort skjørt og utringning meine eg at eg ikkje framstille med sjølv profesjonelt. Min arbeidsplass er svært mannsdominert og det er stadig vekk hentydning til verbal, seksuell tilnærming. Eg har ingen interesse av å fyre opp under dette og syns det er viktig å kle seg skikkelig.
Man kan jo dra diskusjonen ut over det, men jeg gjør meg ofte instinktivt opp en mening om det visuelle rundt meg.
Om jeg liker den buksa, eller ikke. Den sofaen. Varmt eller kaldt ute.
Dette betyr ikke at jeg bruker mye energi på den meningen jeg har gjort meg opp. Så det er det jeg mener meg å tenke mitt.
Det å kle seg "rikig" for anledning/sømmelig, eller hva jeg skal kalle det, sier noe om dømmekraften og tenkesettet til vedkommende- for meg. På godt og vondt.
Jeg hadde feks ikke valgt en type med punkersveis og ring i nesa som min advokat:digger:
Men heller han med dress og et nøytralt ytre.
Hvorfor...?? Instinkt
jajaja....punker har sikkert kunnet rocke i retten også, men jeg håper at poenget mitt kom frem.;)
Og personlig så kan folk så gå i hva de vil. Jeg bryr meg ikke.
Men de som jobber for meg må kle seg etter det som forventes av våre kunder. Da er de ikke private- de er på jobb.
Jeg tenker stadig vekk mitt om mye, og synes det er bedre å tenke det enn å si det. Alt som er annerledes enn meg tenker jeg mitt om, uten at det trenger være dømmende tanker. Av og til er det innvendig himling (som når jeg synes andre er veldig prippen eller overbeskyttende), av og til avsky (som når noen kommer med en rasistisk vitser), men aller mest undring over hvor forskjellige vi kan være.
Jeg har møtt på jobb i en stygg onepiece, blomster i håret og med lilla crocs. Jeg har også gått i trenings-bh i arbeidstiden. Det er ikke noe jeg kan i alle settinger, men i akkurat de settingene var det helt innafor.
Det er nettopp det jeg ville frem til, alle ser ut til å jobbe på kontor. Mens jeg slet meg opp på en fjelltopp i 25 varmegrader for å så bære mange store batterier. Så jeg var varm og svett så det var den mest naturlige ting i verden å hive av seg.
Jeg jobber et sted hvor det er av litt betydning å ikke vise altfor mye hud i møte med folk, det handler både om respekt, unngå distraksjoner, og å vise at man tar jobben på alvor signalisert gjennom respekt for kleskoder. Men jeg har knall-korallrøde negler i dag, da. :filer:
Andre arbeidssteder (innenfor kontor- og service-jobber) kan jeg godt se for meg at folk kan gå i korte shorts (dog ikke hot-pants, der går grensen selv for meg).
Men man har jo en grense et sted, eller ville du synes det var ok å måtte forholde deg til hvilke kroppsdeler som helst uten klær på jobb? Mager? Romper?
Som man sa etter Paris Hilton og Britney Spears steg ut av limoen: Når du kan se keisersnittarret så er skjørtet for kort til at du kan gå truseløs. :nemlig:
Jeg ser selvfølgelig at i noen jobber, som f.eks. Kaninas, er det et poeng å ikke vise så mye bar hud. Men jeg tenker at hvis noen snerper over 10 cm lår på folk i en uformell kontorjobb der de stort sett sitter for seg selv ved pc hele dagen, eller i barnehage, så er det deres problem.
Jeg er enig med cumulus. Og dessuten tror jeg at jeg kan konkludere med at det enten ikke interesserer meg eller at jeg ikke legger så mye merke til hva andre går i. Ikke fordi jeg alltid er like fordomsfri, selv om jeg etterstreber å være det i størst mulig grad. Men fordi jeg ikke kommer på det. Det plager meg ikke. Jeg kan nesten ikke komme på noe som hadde plaget meg. Jeg tror jeg kunne jobbet sammen med en naken person. Akkurat det hadde jeg nok lagt merke til, men det hadde nok vært mulig for meg å se forbi det dersom jeg måtte. Jeg driter i hvordan andre kler seg. Noen ganger ser jeg på dem og tenker at andre klær hadde kledd dem bedre, men det er sjelden, og det betyr ingenting for meg og måten jeg forholder meg til dem på.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
